Du hendelse for en påske det har vært. Er sikker på at veldig mange andre også har hatt strålende vær og kosa seg mye, men vår påske har vært helt perfekt for oss. Vi dro ned torsdagen, til Marianne på Kviteseid, hvor vår påske skulle foregå. Her ble vi møtt av mange glade blidfiser som ikke hadde noen andre planer enn å ha det storveis sammen i noen dager.
Torsdagskvelden rusla vi ned på det lokale samfunnshuset bare for å regelrett tape i quis og søle litt bobler, men jaggu var det artig likevel. Det resulterte naturligvis i en lettere sløv fredagsmorgen, men det var bare å komme seg opp av senga, for da hadde Marianne planlagt en liten utflukt. I stedet for å bli sittende på terrassen hele påsken skulle vi nå ut i naturen, på en såkalla topptur.
Som nevnt fredag var den toppturen i korteste laget. Tror ikke vi gikk mer enn 50 meter, men der satt vi nå da, i snøhaugen med bål og greier i noen timer, og tjukt på med DENNE selvsagt. Da det var tid for middag trakk vi ned mot terrassen igjen. Her skulle nemlig et herremåltid bestående av spekemat, potetsalat, tyttebærrømme og eggerøre inntas. Vi gikk ikke sultne fra det bordet, for å si det sånn.
Så var det lørdagen da, noe sliten i stilen krøp vi ut av bobilene i tur og orden. Du vet, så mye moro, juging og løsning av verdensproblemer som det blir i godt lag, det tar jo litt på. Også lørdag ble det utflukt, dog en annen topp, ca dobbelt så langt som forrige. Du kan tenke deg det ble en strabasiøs ferd der vi prøvde å balansere i snø til livet, med diverse vi skulle unngå å søle ut på veien.
Så fantastisk å bare sitte i ei steinrøys og kjenne sola varme, med litt musikk på et anlegg, snacks og godt i glass. Ble til og med solbrent på nesa, men la gå, det er et godt vårtegn. Da vi trakk ned igjen på terrassen ble vi servert ei nydelig perfekt stekt ribbe med masse godt tilbehør, du verden som vi forspiste oss! Og utover kvelden fortsatte vi festen med musikk for enhver smak.
Litt tungt var det å stå opp og dra fra denne gullgode gjengen i dag, men det var også godt å komme hjem og tenke på hvor godt vi faktisk har det. Den gjengen er folk vi bare har adoptert litt sånn etterhvert, eg kaller de brødre, søstre, tanter og onkler, for selv om mange av oss er forskjellige har vi et felles mål; å leve livet, kose oss og ta vare på hverandre.
