Bare tre igjen nå!!

Som nevnt i går er det fryktelig god tid til å gjøre alle sånne kjedelige ting man vanligvis hater, men som man nå gleder seg til nettopp fordi vi har for mye av denne gode tida. Vi kjørte i oss noen sånne HER i dag og fortsatte på vedstablinga. Doc kjørte shuttle med to trillebårer, mens eg stabla fortløpende. Da eg sto der og stabla fikk vi brått flashback til gamledager, for dette er jo litt som Tetris. Det skal stables så tett som mulig og samtidig veltesikkert.

Sola skinte, snørra rant, og svanene på jorde kakla verre enn en syklubb på speed, så her var alle vårtegn på plass. Var veldig fint å jobbe ute, men etterhvert begynte eg å bli sliten og sulten. Har man møtt en drage før, vet man at det er en dårlig kombinasjon.

Se på denne fjøsnissen da, ivrig i tjeneste, det skal han ha!

Lite visste vi at det skulle bli så forbanna mye ved at dette kom til å gå utover middagstida. Det begynte å bli tungt, så eg spurte Doc hvor mye det var igjen. – Joa, sikkert ikke mer enn seks trillebårer igjen. Da var det plass til ei rad til med ved på pallene, og ei rad tar ca 16 trillebårer med ved.

På neste runde sier han at det er nok bare tre vendinger med trillebår igjen. Dum som eg var, tok eg dette for god fisk, og satte opp tempoet mens eg drømte meg bort om wiener i lompe, som Doc hadde lovd til middag.

Etter de tre trillebårene som Doc hadde lovd var igjen var femte stabel halv, og Doc kunne nå fortelle at det kanskje var fem-seks vendinger igjen. Det var da det gikk opp for meg, enten er ikke Doc til å stole på i hele tatt, eller så har han ikke snev av øyemål.

Dette var før dragen i meg kom frem, men begynte vel på dette tidspunktet å bli vill i blikket.

Det verste var at han fortsatte å komme med falske lovnader helt til vi var ferdige. Da hadde han kommet med til sammen 18 trillebårer siden første gang han sa det skulle være ca seks igjen.

Det ble alt i alt rundt sju-åtte kubikk med tett stabla ved, og da vi endelig kunne gølve noen perfekt trekte wiener med lompe presterte han å si at vi skal felle flere trær i vår. Takk for meg og ryggen, nå tar dragen noen velfortjente flak med chips mens eg reflekterer over påliteligheten til Doc om ved!

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Kunne ikke si nei til dette!

Det har gått unna i hele dag, foruten at eg var litt slapp og sliten en liten stund på jobb da. Gleda meg til å komme hjem, for Doc skulle lage god middag, men da eg kom hjem var strømmen gått. Nei det var ikke nødvendig å leite etter den, for den kom raskt tilbake. Middagen bestod av indrefilet av svin, potetbåter som Doc selv har krydra og bakt, og en himmelsk soppstuing. Mens Doc tok en is til dessert, tok eg en SÅNN HER, helt topp.

Ja det er sånt som kan skje om man går feil vei med bikkja…

Stup mett la eg meg på sofaen for å prøve å utsette tur med Tassen bittelitt, men dyret var nokså masete. Det var graving på skulder med labben, og en uendelig piping. Da var det egentlig bare å rusle, men hvilken vei? Det er alltid et dilemma, så eg pleier dilte etter Tassen. Han går oftest mot gamleskolen for å se etter gamlenabo’n Linda og hunden Enya.

Da vi nærma oss gamleskolen begynte Tassen å dra noe kraftig, det skulle ikke mange meterne lenger bort før eg skjønte hvorfor. Der var Linda og Enya, hun er faktisk kjæresten til Tassen, da kan man ikke si nei vettu. Klart Tassen måtte få snuse litt rompe. Nå var Linda kjapp i vendingen, de holdt nemlig på med dugnad og trengte hjelp.

Enya ville være med å posere, og jaggu klarer hun det bedre enn undertegnede!

Da var det bare å la Tassen og Enya snuse seg lei på hverandre, gå hjem og bytte bikkja med spade og trillebår, og vandre tilbake. Siden det skal lages en bedre og større parkeringsplass på skolen, var det alt en liten gjeng godt i gang da eg kom tilbake. Dermed var det bare å sette i gang. Noen rulla ut duk, mens eg og et par andre spadde sand i trillebår for å tippe det på kantene av duken sånn at den ikke blåser bort.

Ferdig og klart for noen lass fra tippbil!

Må helt ærlig komme med en tilståelse her; da Linda spurte om eg ville hjelpe hadde eg mest lyst til å si nei, for eg er mye sliten om dagene. Men så føler eg også det er teit å si nei siden Linda alltid stiller opp for andre, samt at det er koselig å bidra litt i lokalmiljøet. Det viste seg å ikke være så tungt energimessig, og når eg ser litt positivt på saken, var det en sosial og nyttig treningsøkt. Dette var jo egentlig bare helt toppers!

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top