Som nevnt i går er det fryktelig god tid til å gjøre alle sånne kjedelige ting man vanligvis hater, men som man nå gleder seg til nettopp fordi vi har for mye av denne gode tida. Vi kjørte i oss noen sånne HER i dag og fortsatte på vedstablinga. Doc kjørte shuttle med to trillebårer, mens eg stabla fortløpende. Da eg sto der og stabla fikk vi brått flashback til gamledager, for dette er jo litt som Tetris. Det skal stables så tett som mulig og samtidig veltesikkert.
Sola skinte, snørra rant, og svanene på jorde kakla verre enn en syklubb på speed, så her var alle vårtegn på plass. Var veldig fint å jobbe ute, men etterhvert begynte eg å bli sliten og sulten. Har man møtt en drage før, vet man at det er en dårlig kombinasjon.
Lite visste vi at det skulle bli så forbanna mye ved at dette kom til å gå utover middagstida. Det begynte å bli tungt, så eg spurte Doc hvor mye det var igjen. – Joa, sikkert ikke mer enn seks trillebårer igjen. Da var det plass til ei rad til med ved på pallene, og ei rad tar ca 16 trillebårer med ved.
På neste runde sier han at det er nok bare tre vendinger med trillebår igjen. Dum som eg var, tok eg dette for god fisk, og satte opp tempoet mens eg drømte meg bort om wiener i lompe, som Doc hadde lovd til middag.
Etter de tre trillebårene som Doc hadde lovd var igjen var femte stabel halv, og Doc kunne nå fortelle at det kanskje var fem-seks vendinger igjen. Det var da det gikk opp for meg, enten er ikke Doc til å stole på i hele tatt, eller så har han ikke snev av øyemål.
Det verste var at han fortsatte å komme med falske lovnader helt til vi var ferdige. Da hadde han kommet med til sammen 18 trillebårer siden første gang han sa det skulle være ca seks igjen.
Det ble alt i alt rundt sju-åtte kubikk med tett stabla ved, og da vi endelig kunne gølve noen perfekt trekte wiener med lompe presterte han å si at vi skal felle flere trær i vår. Takk for meg og ryggen, nå tar dragen noen velfortjente flak med chips mens eg reflekterer over påliteligheten til Doc om ved!
