Siden så mange spør hvorfor eg faster i dag bestemte eg meg for et ekstra innlegg som bare forklarer det. Lover å holde det kort og uten avsporinger.
Dette er det eg får av næring i dag. Smaker ikke ille, men blir fort sulten igjen!
Eg har crohns, en autoimmun sykdom som gir kroniske betennelser i fordøyelsen, altså fra munn til fisering for å si det rett ut. Betennelsen kommer og går, og flytter stadig på seg. Alt dette gjør at hele kroppen jobber på høygir med immunforsvaret konstant, hvilket gjør meg mye sliten. Betennelse gjør også at tarmen ikke alltid tar opp riktig næring, så ledd og muskler verker i tide og utide.
De som vet, de vet! Ikke mitt favorittlegemiddel!
Eg lever vanligvis helt greit med dette, men da eg fikk korona i sommer ble eg verre, og har enda ikke kommet meg helt tilbake dit eg vil være. Korona kan nemlig angripe autoimmune sykdommer, og da vil det ta tid å bli kvitt det igjen. Dermed skal eg inn på Ahus i morgen og ta både koloskopi og gastroskopi for å se om noe kan gjøres, eventuelt endringer i medisin kan hjelpe.
Så til dere som sier eg er fin som eg er, og ikke trenger slanke meg; eg vet det! Eg gidder bare ikke være trøtt og ha vondt! Faster fordi eg må det før undersøkelsen.
Så var vi der igjen, ved kveldens ende, etter en dag like lite produktiv som Stortinget i en økonomikrise. Det vil si, vi kan ha gjort mer enn de akkurat i dag. Da eg sto opp var det noe merkelig her, Doc hadde forlatt rede for å undersøkes mer. Siden Tassen ikke hadde kommet opp til meg regna eg med han fortsatt lå i buret sitt, og at eg måtte ut på tur med en gang. Men da eg kom ned sto han bare ved trappa og titta dumt på meg.
Jøss, det var nytt, har aldri skjedd før at han har venta på meg nede. Min første tanke var at han må ha skada seg. Skal nevnes at han trakka på ei veps eller bie forrige uke og har halta vekselsvis på begge frambeina i påvente av medlidenhet siden, men dette hadde gått litt langt. Etter grundige undersøkelser fantes der intet tegn til feil på bikkja, han sier raskt fra om eg treffer et ømt punkt. Da får vi se an morgendagen.
Egentlig for fint vær til å være inne, men ting må gjøres.
Mens Doc var borte tok eg en rask dusj og spiste frokost, joda noe så enkelt som nudler. Tassen fikk selvsagt smake en utkrydra nuddel hvilket på ingen måte falt i smak. Deretter rydda vi kjøkken og oppvask, hvor Tassen gladelig «skylte» tallerkener. Vi oppdaga ei lita bananflue som virra rundt hodene våre og starta jakta på kjernen. Det viste seg å komme fra bosset, så eg gikk ut med det. Men fluene ble ikke borte, nei, da var det bare å vaske dunken også da. Joda, da fordufta de.
Omsider kom Doc hjem, og etter å ha spist både pølser til lunsj og restegryte til middag satte vi oss ut litt. Leieboeren ringte plutselig bare for å skravle, skjønte raskt at hun var på roadtrip. To ting røpte henne, skuringa fra handsfree’en og det at hun stort sett bare ringer folk når hun er på roadtrip. Jaja, trivelig det. Eg gikk litt unna for å få fred fra Doc sitt støy på TikTok, og satte meg på en benk langs garasjen.
Humla med mugg, Mugghild ble forresten flytta til ripsbuskene i dag.
Eg satt der fredelig og prata om ei humle med mugg, og ei anna eg redda fra drukningsdøden i ei vannskål. Brått hørtes rumling fra buskene, gikk varmt gjennom kroppen! Tror du ikke Doc hadde lurt seg etter for å skremme meg? Og han fikk det på teip! Det ligger ute på TikTok, men eg tror eg har blitt shadow banna, altså at TikTok skjuler videoene mine. Om noen har TikTok, kan dere gå inn på @docogdask og like eller kommentere videoen av at han skremmer meg? Da ser eg om eg er shadow banna.
Etter tredje natta med så og si ingen søvn forsov eg meg med vilje i dag. Det vil si, eg sendte mld til sjefen og forklarte saken før eg snudde meg, slapp en sur en, og sovna til duren av naboens biler som sto på tomgang. Reiste på jobb etter et par timers søvn, og fikk legetime like etter lunsjen.
Bare meg som titta på klokka da eg omsider sto opp i dag!
Eg har en dyktig fastlege som bryr seg om pasientene sine, han tar meg seriøst og lytter når eg forklarer. Eg ble undersøkt så nøye som en allmennlege kan undersøke, og han hadde noen anelser på hva det kunne være. Deretter henviste han meg til en spesialist som kan finne ut om det stemmer, eller hva annet det eventuelt kan være.
For selve nattesøvnen vet eg om mange av hjelpemidlene som finnes, for øresus er jo ikke akkurat et ukjent eller nytt fenomen for meg. Eg spurte han hvilke han anbefalte, og fikk da til svar at det bør eg vente med til vi finner riktig årsak. Noen hjelpemidler kan til og med forverre øresusen, så årsak er viktigst her. Eg fikk derimot tilbud om sovetabletter, men takka pent nei fordi eg ikke er fan av å ta piller mot alt mulig.
Vi ble enige om at eg ikke skulle prøve noe før spesialisten har sett på saken, så eg fikk heller en 50% sykemelding. Da slipper eg i det minste å stresse med å stå opp før fuglene fiser for så å dra på jobb, og kanskje det da roer seg litt midlertidig når eg jobber halve dager. Eg har alt fått innkalling til spesialist på fredag, så da finner vi kanskje en løsning fort. Eg er jo ikke syk, bare fryktelig trøtt siden susingen holder meg våken.
Hverdag nr 2. Ja, dette får bli et kort innlegg, for her er det ikke så mye spennende å melde om. Eg dro på jobb som vanlig, litt forsinka, med undikken på vrangen, og treigere enn et påkjørt dovendyr. Selv med kaffe og en sånn HER var det lite fokus å hente, enda det pleier være bankers. Eg var så ukonsentrert at på et tidspunkt skjønte eg ikke forskjell på vannflaska og kaffekoppen min, og det gikk ikke opp for meg før eg fikk brainfreeze av kaffen.
Godt å sove, men eg hadde viktigere ting å gjøre!
Vel vel, etter lunsj ble ikke akkurat formen bedre, heller tvert imot. Da var det ikke hverdagen som holdt strupetak på energien min, og nei, det er ikke korona heller, det er nemlig tid for medisin igjen i morgen. Ja, den vanlige eg får intravenøst hver sjette uke, Infleximab, sånn biologisk medisin. Eg pleier jo bli et ordentlig surrehue de siste dagene, så det må være eneste logiske forklaring på dagsformen.
Etter jobben hadde eg planer om å fråtse i god mat, for Doc må faste pga en undersøkelse. Hver gang eg har fasta har jo han kost seg, og til og med da han har kjørt meg til sånne kontroller har han spist pølse i bilen mens eg har sittet utsultet og tigga som ei mager bikkje. Dette skulle være min sjanse til litt søt hevn. Men neida, denne tøtta slokna tvert på sofaen, og sov i mange timer. Joda, eg fikk dytta nedpå noen frikadellekaker og nudler, men det gjorde liksom ikke helt den planlagte nytten.
