hits

Brå slutt på moroa!

Lenge nå har eg levd ganske så fritt og avslappende, alt eg har måttet tenke på er jobben. Hus og hjem har på mystisk vis holdt seg reint og ryddig helt automatisk, og eg har fælt sjeldent måttet lage mat. Bikkja har til og med kommet seg på do flere ganger for dagen, og eg har bare gått små rusleturer med han for moro skyld. Denne moroa har nå fått en brå slutt. 

Doc har altså begynt i ny jobb i dag, fulltidsstilling. Han er servicemann for Parkett Partner, hvilket betyr at han ikke går hjemme lenger. I dag når eg kom fra jobb i 15 tiden, sto det ikke klart noe gourmet på duk og dekka bord. Ingen klær har blitt vaska, og bikkja masa fælt om dotur. 

Nå må eg altså opp av sofaen og bidra på lik linje med Doc for å holde huset levelig, for så lenge vi begge er i jobb må vi dele på alt hjemme. Det er jo for så vidt rettferdig nok det, men tenk så mye sofatid eg nå må ofre for at han skal få lov å være med og bidra økonomisk. 

Eg måtte faktisk rydde kjøkkenet, tømme oppvaskmaskina, og gå ut med søppel for å i hele tatt kunne lage meg mat. Kjøttkaker i lompe ble det, for eg er verken oppfinnsom eller kompis med kjøkkenet. I tillegg måtte eg fyre i peisen, helt på egenhånd. Nei livet kommer til å bli hardt fremover nå, men til gjengjeld får eg en mer lykkelig Doc og vi får bedre økonomi. Er vel verdt å ofre litt for det?

Tassen holder utkikk etter matfar

 

Fikk da fyr til slutt

Tok gull på redneck kjelke!

Som lovd skal eg fortelle litt om gårsdagens akedag, og kjelka som Doc og Jonny lagde. De to gutta har faktisk gjort en eksepsjonell jobb med kjelka, kreativiteten sprudler like mye som folkelivet i går. Vi ble som nevnt i går invitert på akedag i Kjennbakken på Lørenskog, da for voksne. Vi skjønte jo fort at det kanskje ville være noen kreative sjeler der, og da er det moro å komme med en helt spesiell kreasjon. 

Eg og Nina overraska gutta med å være duskedamer, hun hadde laga dusker og eg hadde ordna t-skjorter med skriften "Redneck sleigh cheerleaders". Vi reiste bort i bakken i tretida, og da var det allerede yrende folkeliv der. Vi hadde langbord, bål, suppestasjon, og skikkelig do. Flere hadde med noe å ake på, mye rart å varme seg på, ja noen hadde til og med terrassevarmer og gassflaske. Alle var klare for å ha det gøy!

Doc og Jonny måtte drikke seg opp litt før jomfruturen på kjelka, men da dem nærma seg klare, skynta eg og Nina oss med å finne frem utstyret vårt. Vi gjorde oss klare og stilte oss pent i bakken mens gutta dro opp kjelka. Her skulle det heies ja! Forventningene var store når gutta satte utfor, ville kjelka holde, og ville dem komme helskinnet ned? Snurr film og se selv!

 


 

Etterpå ble det medaljeutdeling til beste akelag. Der kom vi jaggu på første plass, så nå kan vi si vi har vunnet gull i sport! Det er ikke alle som kan skryte på seg. Og vi kosa oss og prata og lo, og det ble flere akerunder og mye moro. Ut på kvelden ble vi invitert med på etterpålag. Da tok Nina ansvar og gjemte kjelka fremfor et tre langs veien, vi fikk den jo ikke med i taxien akkurat. På etterpålaget fikk gutta seg en time i jacuzzi, mens vi damene satt inne og skravla. Dagen var rett og slett fullkommen. Her får dere et bildedryss fra gårsdagen.

 

 

 

 

 

 

 

Lek for voksne!

Opp og hopp godtfolk! Enten du vil eller ei, er det vinter. Nå har vi hatt nesten en meter høy snø i noen mnd, nesten ikke en morgen uten å måtte koste bilen frem fra nattens nysnø. Man kan bli så frustrert man bare vil, men det hjelper ikke for noe. Så hvorfor ikke bare gjøre det beste utav det?

Vi er jaggu invitert på akedag med aldersgrense, eller i alle fall for voksne, i dag. Det er tid for å herje og leke i snøen igjen, være barn igjen. Med riktige mål i koppen er det fare vi blir mer som småbarn, men gjør det noe da? 

Dette har vi gleda oss skikkelig til, det kan man tydelig se i garasjen. Der står nemlig en slede som Doc og kompisen Jonny har laga, mer redneck slede finnes ikke. Uten å røpe helt hvordan den ser ut enda, kan eg si den er nøye sammensatt med både julelys, ølholdere og sirener. Alt ved den er 100% gjenbruk, så MDG hadde vært grønne av misunnelse om dem hadde sett den. 

Dette kommer garantert til å bli en latterfull dag, med både knall og fall, og ablegøyer. Eg og Nina har også kokt hodene sammen, uten å si for mye om det. Så nå er vi klare for gøy hele dagen, og det kommer nok referat og bilder av både kjelker og eventuelle skader i morra, stay tuned godtfolks. God helg!

 

MER AV NORSKE REDNECKS?

Pressebilde fra sesong 2

 

Vi har fått mange spørsmål om det blir mer redneck TV, folk vil tydeligvis ha mer. Det har til nå gått to sesonger av Norske Rednecks på TV MAX, og det ser ut til å ha har truffet mange seere. Det handler om det enkle liv på bygda, hvordan vi gjør det beste ut av det vi har. 

Eg har sett at flere poster at sesong 3 er like rundt hjørne, men det er faktisk feil. Det blir ikke noe sesong 3 nå dessverre. Derimot kommer en ny serie, Redneck Camping. Her vil dere se en del av de samme folkene fra Norske Rednecks. 

Største forskjell mellom ny og gammel serie er antall episoder, nå er det 32 episoder som skal gå mandag til torsdag på MAX fra og med 26.02.18. Det vil også være en førpremiere på første episoden på TV Norge fredag 23.02.18 kl 21.30. Om bare ei uke ja, vil du gå glipp av dette?

Eg - En drapsmaskin?

Står til med folket? Nå er det snart helg, og da skjer det mye gøy. Vi skal faktisk ut å ake, og gubben og en kompis har laga seg kjelke selv. Lover tilbakemelding fra akedag og kjelke i løpet av helga, for den kjelken er virkelig noe eget. 

Men over til det eg skulle skrive om i dag, nemlig planter. Hvordan holder folk liv i dem? Vi har nå flere planter stående, men bare en lever, den elefantfoten vi fikk av svigers for ikke lenge siden. En orkidé står uten blomst, men eg har hørt de kan komme nye knopper, så den lar eg bare stå. Nekter å tro eg har drept den enda.

Har også en helt nydelig bukett med solsikker, som har stått nå i tre år faktisk. I plast vel å merke. Den kjøpte eg på eBay før bryllupet, bare for å se om det så ekte nok ut til å bli brudebukett. For å si det sånn, det ble ekte blomster i buketten. Skulle jo være stilfullt selv om det var redneck/cowboy tema. 

Så til favoritten vår, ja vi har nemlig en favorittplante. Denne fikk vi som vert og vertinnegave fra ei venninne på Halloweenfesten i fjor, en fest som ble et etagilde i flere dager, med masse venner på besøk. Det var nok akkurat derfor vi fikk denne planten, nettopp fordi eg elsker å spise mat, og Doc elsker å lage mat. Fordi det er en chiliplante, med habanero chili. 

Denne har blitt brukt i mange gode middager, og så fort vi har plukka av en chili har det begynt å gro ut en ny. Så ja, man kan si god mat vokser på trer, i alle fall godt tilbehør. Men nå har det seg slik at denne planten har daua. Har eg virkelig drept favoritten? For all del, eg har drept utallige planter oppigjennom årene, men denne? Nå er det full førstehjelp på gang her, eg har klipt av alt som var tørt og råttent i håp om at den kommer seg. Noen som vet om det faktisk er mulig å redde en sånn chiliplante? Eller vil eg forbli en plantedreper?

 

Mitt første geriljabroderi er ferdig!

Har nesten helt glemt det! Eg er jo ferdig med mitt første geriljabroderi, og eg har lovd venner og lesere å legge ut ferdig produkt. Eg starta på det fredag, og ble ferdig i går, har bare drevet med det på ettermiddagene. Kanskje ikke noe å skryte av for de fleste, men eg er likevel stolt. Ja på tross av noen feilsting her og der da. 

Motivet var jo vår "nye" vogn, ei Knaus Sunwind 530 fra 1985, ja den er like gammel som undertegnede. Mønsteret lagde eg på øyemål fra stuevinduet, så det er kanskje ikke helt 100%, men mer enn godt nok til å være mitt aller første geriljabroderi. Faktisk mitt første broderi i heletatt. Om du ikke vet hva et geriljabroderi er, kan det forklares så enkelt at det er broderier med morsom eller sarkastisk tekst. Det gjør håndarbeid litt mer morsomt, prøv selv da.

 

 

Gidde å feire valentine?

I dag er den store dagen! Dagen da alle skal vise kjærlighet, alt skal være hjerter og romantikk. Folk går berserk og kjøper gaver og kort, det oser av lykke bak kassene på butikker rundtom i verden. Gode middager, stearinlys og vin. 

Mange er veldig opptatt av at akkurat denne dagen skal være perfekt, alt skal klaffe, og det skal se ut som et glansbilde. Men hvordan er de 364 andre dagene i året? Når man feirer denne dagen så hardt, er det for å kompensere for tapt romantikk resten av året? 

En fin liten gest burde vel holde lenge, for man er jo tross alt glad i hverandre hele året. Eller? Vi har ikke gjort noe stort ut av denne dagen. Doc posta et fint bilde på min fb vegg, og eg kjøpte en rull med Lovehearts til han på vei hjem fra jobben. Mer enn dette er ikke nødvendig for oss, for vi er jo akkurat de samme menneskene hele året, vi har de samme følelsene hele året. Bare bursdager og jul blir feira litt ekstra. 

Man skulle kanskje tro at vi som Rednecks digger amerikanske tradisjoner, men nå er ikke vi amerikanske, men Norske Rednecks. Vi gjør ikke noe stort ut av ingenting, vi gjør heller litt ut av alt. 

Men eg lurer jo litt på hvordan dere lesere feirer valentinedagen, og hva mener dere om denne tradisjonen egentlig?

En helt vanlig ettermiddag i sofaen her

 

 

#valentine #valentinesday #valentinedagen #feire #romantikk #kjærlighet #rednecks #norskerednecks

Helsikens innbruddsalarm!!

For noen år siden hadde vi innbrudd i garasjen, dem tok en del verktøy, men ikke nok med det. Eg holdt på å flytte inn til Doc akkurat da, og hadde noen flytteesker stående der. Ene esken inneholdt arvegods med juleduker og diverse, dette fant vi strødd over plenklipperen som lakk olje. Altså alle dukene var ødelagt, fordi kjeltringene hadde brukt eska til å bære ut verktøyet. 

Vi bestemte oss da for å få innbruddsalarm. Det kom en kæll innom med et overkommelig tilbud, så vi signerte i god tro. Noen dager seinere kom det en annen kæll på besøk, med masse utstyr han installerte. Kjempegreier, nå følte vi oss trygg. Og ei stund seinere overtok vi jo Tassen, som også er en velfungerende alarm. 

Vi ble raskt vant til å slå på alarmen hver gang vi forlot huset, og hver gang vi gikk og la oss. Og vi ble like fort vant til å slå av alarmen når vi kom hjem, og når vi sto opp. Dette funka over all forventning. Vi kunne føle oss trygge igjen. 

Men så en sommer når vi var på ferie fikk eg tlf fra Sektor, alarmen var slått av på mystisk vis. Det viste seg å være Doc som hadde dratt ut kontaktene for å unngå trøbbel ved eventuelle lynnedslag. Alarmen har batteri til å fungere i to døgn bare, så da måtte vi få noen til å låse seg inn og ordne med det. Vi fortsatte ferien. 

Nå i det siste er det noe annet snodig som har begynt å skje, både Doc og meg må ha fått Alzheimer light eller noe sånt. Om morgenen har vi nemlig begynt å glemme denne alarmen, og vandrer rundt i huset til den hersens boksen hyler som besatt. Så når den ene står opp, våkner garantert den andre. Og vaktene hos Sektor må virkelig ha fått inntrykk av at vi er skikkelig svimete.

 

FOLK ER GÆRNE NÅR DET GJELDER OL!!

Nå har vi gått inn i en tid med mye kjedelig TV, det er bare sport og repriser på flere kanaler. Hører at folk er gærne nok til å ta ut ferie, for å sitte i en sofa døgnet rundt og se på noen som leker i snøen i Korea. På et sted som høres ut som noe du finner på Toys'R'us, Pyeongchang. Det er jo helt sjukt hele opplegget.

Vi vet at dette "bare" varer i noen uker, men noen uker er lang tid for en med bachelor i sofasliting. Nå må vi holde ut mens halve verdens befolkning skal se OL i "bare" tre uker. Ikke liker vi å sporte selv, enda mindre å se andre sporte. Så nå har vi bladd opp Netflix her, der finnes det mye annet mer spennende å se på. 

I stedet for å sitte som noen amøber paralysert av vinterleker på TV, sitter vi heller som noen amøber og glaner totalt avhengig på Homeland. På noen dager har vi jobba oss frem til sesong 3, og det blir jo bare mer og mer spennende. Når rulleteksten kommer og du vet der finnes flere episoder, er det vanskelig å ikke klikke "neste". 

Nå er det faktisk så gale at eg har funnet frem en snusboks for å slippe å ta røykepauser, og eg har lært å brodere mer eller mindre i blinde for å kunne multitaske. Så da kan vi vel spørre oss, folk som sitter dag ut og dag inn og glaner på ski og skøyter, er dem egentlig mer gal enn oss? 

Ha en fin dag, om du ser på OL eller annet!

 

TV kjøkken med Dask; Fastelavensboller høykarbo

Dask gjør ting hun overhode ikke kan! Om bollene ble godkjent kommer frem i slutten av videoen. Snurr film og se hvordan amatører baker fra bunnen.

Damene i mitt liv

I dag er det morsdag, en fin dag for alle å hedre våre flotte mødre. Min mor eg nok den beste av alle, hun har en helt spesiell godhet i seg, er tålmodig som få, veldig rettferdig, og er et omsorgsmenneske eg ikke har sett maken til. Eller jo, min mormor er også like full i omsorg, selv om hun har begynt å glemme litt. Eg vil derfor dele et dikt eg har skrevet til mamma og mormor, nettopp fordi det er to viktige personer i mitt liv, og som eg er utrolig glad i. Diktet er skrevet på nynorsk.

 

Alderdom

Eg vil så veldig gjerne 

Hugsa jo i det fjerne

Veit kven du er

Ser at du sitt her

Me har jo hatt mykje i lag

Men kva, eg veit ikkje det slag

Det kjem eg no ikkje på

Det går liksom litt i stå

Kan du gje meg et hint?

Å veta hadde våre fint

Du er jo familien min

Kanskje eg er mor din?

Kjenner du meg att?

Då må du ta mitt ratt

Tenk alt eg lærte deg

No må du ta hand om meg

Å gløyma alt ein har nært

Nei, demens er ikkje noko kjært

 

Eg vil også gratulere min farmor med dagen, ei fantastisk sterk og flott dame på 101 år! Hun har aldri sagt nei til noe, var med på kjelke om vinteren og ga fart på husken om sommeren. Ei god dame med varmt hjerte, verdt å se opp til. Hun har absolutt vært med på å forme meg til den eg er i dag.

Veldig glad i dere alle, gratulerer så mye med morsdagen <3

- Dask 

 

Min flotte mor og meg, for en del år siden

For mange baller?

Siste året nå har eg vært opptatt av å ha noe tidsfordriv, noe å drive med, fordi eg er livredd for å kjede meg. Nå skal det nevnes at det er ikke mye kjedelig å være gift med Doc, for det skjer jo alltid mye rart. Men innimellom kommer de rastløse stundene når man bare sitter og glaner på TV program etter TV program, uten å i heletatt huske at man har sett det i ettertid. 

Nå er det snart et år siden vi starta denne bloggen, og ja vi har begge vært aktive her, selv om eg tar meg av mesteparten av skrivinga. Men for meg tar det ca 5 min å skrive et innlegg, som oftest i løpet av en sigarett på trappa, eller mens eg sitter på do. Da har eg liksom litt mye tid igjen av dagen. 

I fjor begynte eg og naboen så smått på poledance. Vi tok noen kurs, og eg kjøpte stang for egentrening. Dette gikk greit en stund, eg ble til og med litt flink. Men så kom denne crohns'n og ødela litt for meg, eg skal ikke trene for tungt lenger, og ikke stresse og sånn. Så den stanga står der den, med klestørken. 

For noen uker siden kjøpte vi "ny" campingvogn, ei flott vogn på min alder, altså veteran. Fargene var så som så, og vi starta på oppussing. Har malt veggene innvendig, og skal farge gardinene. Har bare ikke helt kommet lenger enda. 

Og nå har eg jaggu begynt å brodere også. Det er faktisk ganske så avslappende og givende å drive med, og så blir motivet akkurat så morsom som du selv lager det. Det eg driver med heter jo geriljabroderi nettopp pga de morsomme resultatene. 

Da har vi altså blogg, stang, oppussing i vogn, og brodering. Det er nesten så eg ikke har tid til alt nå, skal farge gardiner, men må bare skrive ferdig bloggen så eg kan brodere litt mer først. Stanga får seg en runde når hofter og rygg blir enig. Så her er det nok å henge fingrene i.

 

Hva er dine hobbyer? 

Min nye geriljahobby

Vi er mange som bruker for mye tid på mobilen, sitter med nesa dytta nedi skjermen døgnet rundt og får nakkeskader. Eg har tenkt at dette må eg gjøre noe med før eg blir firkantet i øynene. Nei firkanta øyne er ikke en myte, for eg begynner snart å nærme meg her.

Når det går så langt er det mange grep man kan ta. Du kan for eksempel begynne å røyke rulletobakk, for da må du bruke noen sekunder på å rulle den røyken. Om du driver med oppussing er det lite tid til mobilen. Å pusse sølvtøy er også noe som holder hendene opptatt, eller eventuelt å lakke neglene med billig langtidstørkende neglelakk. 

Nei, ikke noe av det frista meg akkurat nå, så hva gjorde eg? Jo eg var innom en hobbybutikk i dag og handla inn aida stoff, nål og tråd, pluss litt annet dill dall. Så nå har eg laga meg et mønster på ruteark, og sitter faktisk å broderer bilde av campingvogna vår. Det skal også være en tekst på dette broderiet, om mulig en morsom eller sarkastisk tekst, har ikke helt bestemt meg enda. 

Broderier med morsomme og sarkastiske motiv og tekster har et artig navn, nemlig geriljabroderi. Dette er noe som fascinerte meg såpass at eg nå prøver meg litt på det, og det er (tro det eller ei) ganske så givende. Så nå fremover kan våre familier og venner kanskje vente seg broderier i bursdags- og julegaver. Vi tales, eg har mange sting å sy her!

#brodering #broderi #håndarbeid 

Snakk om overraskelse da!

I dag har eg virkelig hatt dagen, eller døgnet kanskje. Vanligvis er det Doc som holder meg våken, men i natt var det eg som vrei meg og peip av smerte, eg som holdt gubben våken, eg som hadde en kranglete rygg. Ble ikke mange timene på øyet, så det at eg så ut som et takras når eg reiste på jobb fikk så være. 

På jobben var eg like sliten, og hadde like vond rygg, men eg fikk unna en god del med hjelp av snille kolleger. De fire timene på jobb i dag hadde føltes som 12 timer, hadde det ikke vært for colaautomaten. 

Vel hjemme hadde gubben henta det gamle radiokabinettet, men ikke fått det inn. Eg måtte skuffe han med min vonde rygg, kunne ikke hjelpe å bære det. Da var Doc så grei at han lagde middag til oss mens eg slappa av, fiskepinner med poteter og raspa gulrøtter ble dagens. 

Midt i middagen hørte vi plutselig et kjent "Hallo" fra gangen, og Tassen klikka hysterisk. Det var pokker meg "tante" Barbro og "onkel" Dag fra Kristiansand som plutselig stakk innom! Hun hadde vært på Gardermoen med jobben noen dager, og Dag kom og henta henne. Da var det jo superkoselig at dem stakk innom her, og så beleilig at Dag kunne hjelpe Doc med kabinettet før det begynte å snø da. 

Tante og onkel måtte videre, har jo lang reisevei. Men det var uansett superkoselig at dem stakk innom sånn plutselig, det er jo mennesker av hjerteformet gull. Nå er vi tilbake i sofaen med en episode Homeland, og en dose potetgull.

 

 

 

 

#overraskelse #tante #onkel #radiokabinett #platespiller #ryggsmerte #besøk  

Kasta ut av gubben!

Da eg kom hjem fra jobben i dag var eg passe sliten, eg hadde sett for meg sofasliting og et par episoder av Homeland. Fikk varma meg litt reinskav etter i går, ja vi måtte jo feire samenes dag i går, og satte meg i sofaen og spiste. Men der fikk eg neiggu ikke sitte lenge. Doc hadde andre planer. 

Han skulle egentlig legge nytt gulv i stua i morgen, men kom på at det ville bli tungt å flytte sofa og møbler aleine. Da ble eg jo kasta beint ut av den gode sittestillingen, og i tillegg måtte eg hjelpe han å flytte den hersens sofaen. Så nå har eg ikke noe sted å slappe av, og TV ble slått av til fordel for at det nye musikkanlegget skulle spille country. 

Heldigvis har Doc gått med på å kvitte seg med gamle barskapet. Ikke det at eg ikke vil ha barskap, men dette hadde ingen dører, så alt støver jo bare ned. Tro det eller ei. Eg meldte meg frivillig til å tømme det, så hadde eg da noe å gjøre på når eg ikke har sofa og TV tilgjengelig. Et radiokabinett fra 1954 erstatter barskapet, og det blir bedre plass. 

Nå nærmer det seg ferdig gulv her, Doc er jaggu effektiv han. Men så skal det listes, vaskes og ryddes etterpå. Gud hvor eg savner sofaen nå! Eg får vel gå og hjelpe han, så kanskje sofaen blir tilgjengelig snart. Ferdigbilde blir lagt ut på vår fb side Doc og Dask etterpå. Vi tales!

 

 

Dårlig med plass i sofaen her

 

Bare litt støv i barskapet

 

Snart ferdig!

 

 

#oppussing #gulv #laminat #interiør #rot #rydde #vaske 

Mulig å glemme Taxfree'n på Kielferga?

Nå begynner formen å komme seg litt igjen etter Country Cruiset som var i helga, så da kan vi jo fortelle hvor moro vi hadde det. Vi reiste en hel gjeng på lørdagen med skyhøye forventninger, klare for god musikk og alt som hører med. Vi reiste med Forente Rednecks Norge, og mange flere venner. I baren på terminalen starta alt Doc med hyss. Han klarte å lure mange tomflasker i kofferten til Ronny, uten at han så noe, så vi var jo litt spente på om han merka noe. 

Vel om bord var det en kjapp røyk før vi gikk opp på lugaren med bagasjen, derfra hadde vi jo grei utsikt over Monkey bar, ellers var det vel minste lugaren på hele båten. Møtte igjen folket på Monkey og avtalte å gå opp på panorama bar på dekk 15, for der Skulle Steff Nevers være. Der oppe tok vi rimelig stor plass, og bartenderne synes nok vi var toppers, for dem tapte ikke akkurat penger på oss. Ronny var forøvrig litt forundra over å ha funnet 18 tomflasker i kofferten, og lurte på om Doc hadde noe med det å gjøre. 

Når Steff kom gående med gitaren på ryggen, gikk han målbevisst mot bordene vi hadde. Han hilste og glisa før han dro i gang gitaren, og stemninga fikk rakettfart. Dette var jaggu livlig, dere kan se full video av en sang //HER//

Ellers var jo Doc fast bestemt på å få med seg Get Rhythm, for den gjengen er helt rå, vi har aldri sett bedre Johnny Cash cover. Men Doc var jo litt sliten, etter å ha rocka litt vel på dansefot og drammearm, så han fikk vi lurt i seng halvanne time før konserten! Gutten var jo like flytende som vannet båten gikk i. Vi andre kosa oss litt ekstra for han da, det ble sang og dans, og litt Tequila Sunrise. 

Søndag var vi faktisk greit opplagt, fikk med oss frokosten faktisk, og slappa av litt. I stedet for å gå i land, plasserte vi oss oppe på panorama bar, det var eneste sted å få øl kl 10. Her ble vi noen timer, så det måtte en hvil til før fortsettelsen. 

Til middagen kl 18 var det på med kjole og dress, for vi leker jo ikke Cowboy heller da. Vi spiste sammen med mamma, pappa, Kari og Torfinn, dem hadde også pynta seg. Vi spiste oss god og mett på sjømat og hvitvin her, før vi vandra videre til Monkeys. Der ble vi ikke så lenge, for vi skulle få med oss Steff Nevers i Showlounge. Doc og meg var jo så klart de første på dansegulvet, og sikkert de som forbrente flest kalorier den kvelden! En heidundrende konsert av en artist i verdensklasse, dette var gøy!

Når vi så skulle legge oss etter konsertene fant vi ut at eneste sted å røyke uten å blåse bort, var på nattklubben. Det var veldig lurt å gå dit. Når muttern ringte kl 9.30 mandags morgen og ba oss stå opp for å gå i land, trodde vi det var tull. Vi hadde jo tenkt å gå i taxfree'n før vi kom i land. Så den som gikk i land med to sigaretter og null brennevin etter en tur til Kiel, var Doc og meg.

 

Og jaggu møtte vi på Harald Thune også, dyktig artist og radiovert på P10Country. Fikk selvsagt lagt inn ønske om mere Steff og Hilljacks på radio! 

 

Forresten; skulle noen ha bilder av meg og Doc med kjolen og dressen hadde det vært fint om dere kunne sende det til meg på innboksen på fb.

 

#countrycruise #kielferga #colorline #steffnevers #getrhythm #musikk #fest #venner #rednecks #norskerednecks #forenterednecks #båt #sjø #kiel #haraldthune #

Når du kjenner artisten!

Da er formen på plass igjen etter Country Cruise, og vi har kosa oss maksimalt. Lørdag kom jaggu Steff Nevers opp i baren på 15. dekk og sto ved bordet vårt og spilte en god stund. Her er min favorittsang og litt av livet rundt. Det kommer mer fra turen seinere!

4 VOKSNE - ETT BAD...

Nå nærmer vi oss klare for avreise her, etter to timers tett skjema med morgenrutiner. Nå har mamma og pappa bodd på gjesterommet i to dager, for dem skal være med på Kielferga. Dem kommer alltid noen dager for tidlig når vi skal noe, for det er så trivelig å tilbringe tid sammen. 

Men dette kan by på noen utfordringer her. Både Doc og eg har lett for å bli lei i magen, han uten galleblære og eg med crohns. Vi sliter nok når vi bare er to, den ene står som regel og banker på døra når den andre sitter på do. Så med to til i hus har det vært litt travle tider på badet. 

Vi har vært flinke å tilpasse oss hverandre, men i dag holdt eg på å gå på en smell. Trodde eg gikk klar uten tøysemage i dag, da eg ga klarsignal til fatteren som ville i dusjen. I det han vrei om nøkkelen begynte magen min å jobbe. Når eg hørte dusjen gikk på, begynte mageknipen. Selv om det ikke er lurt, tok eg en røyk bare for å slå ihjel tida. Magen ble verre. 

Så etter ei lita stund, ja 10 min føles som halvanne time når magen bestemmer, ble det endelig ledig. Eksplosjon! - Folk som sier at å pisse når du er skikkelig pissetrengt er det beste, har nok ikke opplevd å endelig gå på do når du har crohns, for det er definitivt bedre! Vi tales på båten, nå reiser vi!

#metoo ødelegger gentlemen!

Nå har vi nådd et punkt der mannfolk snart er redd sin egen skygge, i stedet for å være hyggelige gentlemen. Hvorfor? #metoo, og hvem har ansvaret? Både menn og kvinner. Rumpegrafsing og klåing på private steder er sjelden riktig, men hyggelig flørt burde vel være greit. Og ja, vi damer kan faktisk stoppe mye selv. 

Nei det er ikke vi kvinner som skal stå til ansvar i disse #metoo opplevelsene. Men! Nå er vi kvinnfolk så utrolig forskjellige, vi er umulig å lese for disse stakkars mannfolka. Noen tåler å bli strøket på armen, noen føler seg trakassert bare ved et blikk. Derfor må DU som er dame selv si fra hva som er greit og ikke, DU som kvinne må si fra selv før det går for langt. Det DU ikke tåler kan være helt normalt for andre kvinner, så ja det er DITT ansvar som KVINNE å si hva akkurat DU ikke liker.

Vil du som kvinne fortsatt ha muligheten til å kunne oppleve en hyggelig gest av et ekte mannfolk, må vi stoppe uønska hendelser der og da, og ikke bare rope ut i ettertid. Vi vil vel ikke miste de få gentlemen vi har?

 

Her er gentleDoc'en min

Kjolen som røk i bryllup...

I høst var vi i bryllup til et vennepar, og planen var jo viktoriansk kjole og dress. Like før vielsen røk jo glidelåsen, og eg måtte tråle gjennom triaden for å finne ny kjole. Det gikk jo greit, vi rakk bryllupet, bare i en "kjedelig" vanlig kjole. 

I helga skal vi jo på country cruise, og da må antrekket så klart være på plass. Eg fikk litt panikk da eg kom på at kjolen ikke hadde glidelås, så tirsdag tok eg den med til Wenke's systue på Neskollen. Hun hadde det litt travelt, men lovde å fikse den innen fredag, altså i dag. 

I går morges alt fikk eg SMS fra henne, hun var ferdig med kjolen. Eg kjørte innom Neskollen etter jobb for å hente den. Hun kunne da vise meg en kjole som så ny ut, hun hadde fiksa både glidelåsen og litt søm bak i ryggen. Strålende fornøyd betalte eg den lille summen det kosta, og er nå klar for å pynte meg og matche Doc på cruise i helga! 

Siden kjolen gikk rett i kofferten har eg ikke noe bilde nå av hva Wenke har fiksa, men eg garanterer det blir tatt bilder i helga. 

Her ser dere kjolen før eg leverte den inn

Her er Wenkes systue, den kan eg absolutt anbefale

PERFEKT KRESJ PÅ E6 I DAG!

I dag mista eg jaggu bittelitt stolthet på vei til jobben. E6 var greit brøyta, og det gikk i fint driv i ca 70-80 oppover. Var mye trafikk og begge felt holdt omtrent samme hastighet, så eg holdt meg bare til høyre. Var dårlig sikt, og eg hadde jo god tid da. 

Så nærma eg meg avkjøringsrampen ved jobben, sakka ned litt bare for å få avstand til lastebilen fremfor, så eg skulle få bedre sikt. Blinka ut og svingte av. Der var det jo overhode ikke brøyta, 15 cm nysnø, og eg kom kjørende i ca 70. Rattet mista med ett funksjonen sin, hjulene valgte helt egne retninger, og bilen gjorde et byks. Fikk vel egentlig en perfekt breisladd og fin snurr før Cherokee'n planta trynet godt inn i brøytekanten. 

Der sto eg, på tvers på rampen, med ræva nesten ut i kjørefeltet på E6. Lastebiler og biler susa forbi i 70-80 km/t uten å vise noe hensyn. Men så kom det ei luke, eg fikk kasta bilen i revers og gravde meg ut av brøytekanten. Rakk akkurat å kjøre frem før neste bil baura seg forbi, og eg kunne kjøre videre til jobb som om ingen ting hadde hendt. 

Verken eg eller bilen tok skade, bare brøytekanten som nå henger igjen i nebbet på cherokee'n. Litt shaky skal nevnes at eg ble, selv om det bare var stoltheten min som fikk seg en trøkk. 

 

Hadde innbrudd av Jehovas!!

Ser i flere sosiale media at mange ikke liker pågående folk. Det gjelder alt fra fremmede småbarn, selgere, tiggere, til Jehovas vitner. Enkelte mødre som sitter på cafè med nesa i tlf, uten å vite hva barna driver med. Selgere og tiggere (dem som står på sentre og samler til gode formål), som ikke tar et nei for et nei. Og Jehovas vitner som ringer på samme huset hver gang dem er på vandring. 

Eg har en helt spesiell erfaring eg vil dele med dere, det hendte for ca 7-8 år siden da eg bodde i Maura. Vitnene til Jehova var ofte innom for å fortelle hvor eg hadde tatt feil vei i livet, noe rett hadde dem vel i og med at eg faktisk bodde i Maura. Men dem kom i tide og utide, hadde alltid mye på hjertet og masse brosjyrer å dele ut. 

En vinter ble trappa på fremsiden av huset fiksa, ny støp og skiferheller på. Dette kunne vi ikke gå på, så det ble sperra av med paller og presenning. Vi hadde ikke terrasse enda, så exen måtte hoppe en meter ned fra terrassedøra da han reiste på jobb. Eg jobba kvelden den dagen og valgte å bli liggende litt til.

Helt til eg hørte lyder nede i stua! Kledde på meg i en fei og løp ned trappa. Da eg kom inn i stua sto terrassedøra åpen, snudde meg og løp til ytterdøra. Utenfor fikk eg se to mennesker sette seg i en bil og kjøre av sted. Mann i brun dress og dame i fotsid kjole. Det var en meter snø utenfor, og det var tydelige fotspor rundt huset etter dem. Vått på stuegulvet, og brosjyrer fra disse vitnene på stuebordet. 

Dem var altså frekke nok til å jobbe seg gjennom en meter høy snø, for så å ta seg inn i et hus hvor eg lå og sov. Dem har gått rundt i stua og snoka, mens eg lå oppe og sov! Det ble ikke anmeldt fordi exen mente det ikke ville bli prioritert.

Eg skreiv Lucifer med rød tusj på brosjyrene, lagde det litt blodig, og klistra det opp i vinduene. Siden så eg ikke mer til dem før eg flytta, da var eg rask med å si fra at dem overhode ikke var invitert!

Bilde fra Jehovas brosjyre Hvordan oppnå varig fred og lykke

 

 

#jehovasvitner #pågående #innbrudd #frekk #religion 

 

SÅPASS KAN VI VEL RØPE

I går kjøpte eg silikon og maskeringstape med hjem fra jobben, og eg stakk innom byggmax og kjøpte maling og pensler. Det var mitt bidrag i vogna i går. Doc derimot har drevet og dulla med vogna bortimot hvert sekund han har vært hjemme. Silikonen han fikk i går er vel eneste silikon han får klå på, så det er vel derfor han gnir den utover alt hvor det trengs. 

I dag har formen min vært helt grei, magen har krangla svært lite, bare hoftene som ikke vil. Dermed har eg faktisk kunnet være med så smått innvendig i vogna. Doc har kobla litt lyd i dag, så det ble Alan Jackson til oppussinga. Eg har stort sett sittet på ræv og maskert og malt, helt OK faktisk, og selvsagt med masse pauser. Nå er vi i allefall i gang, men røper ikke noe mer enn bildene nederst enda. 

Ellers har eg fått levert inn kjolen hos systua på neskollen, glidelåsen røk jo rett før bryllup i høst. Det kan du lese om //HER//. Oppdatering kommer selvsagt bår kjolen er klar. Men, når vi ga oss med oppussinga i dag lagde eg, ja eg faktisk, middag, noe så enkelt som italiensk gryte. Det blir ikke ofte, for den var ikke god! Nå er det sofatid med Homeland på Netflix, vi tales ved!

NÅ KAN DU KJØPE REDNECKVOGNA VÅR!

1968 mod Bjølseth 360 selges høystbydende over 6000kr, budrunde stoppes fredag 02.02.18 kl 18!

BUD GIS I KOMMENTARFELT HER, HUSK FULLT NAVN OG/ELLER GYLDIG E-POSTADRESSE SÅ VI FÅR TAK I DEG!

Vogna er en antikvitet med mye sjarm. Alt på gass virker, og det er montert elektrisk vannkran. Noe fukt finnes venstre fremme og høyre bak, se nederste bilder. Utvendig er vogna motivfoliert, dette kan tas av om ønskelig. Soveplass til fire.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Se Doc på Gastroskopi!!

Doc måtte altså sjekke gapet sitt litt, da var det slange på meteren ned i gapet. For dere som husker innlegget vårt 16.11.17 da Doc lagde en scene på Fridays, så har dette sammenheng med det. Snurr film!

Doc & Dask

MERKA FOR LIVET

Hei igjen og god søndag! Har dere hatt ei fin helg hittil? Det har vi, denne helga har vært helt innafor. Fredagen starta med besøk av svigers, vafler og en 50 lapp på nabolaget. Lørdagen ble det plutselig ny veteranvogn på oss, og vi hadde avtale med noen venner å komme en tur på besøk, og samtidig få litt blekk på kroppen. Vi dro til Hurumlandet glad og fornøyd for å få nåler i huden, av "Trond Tattoo".

Doc, som er en skikkelig cowboy, ville skrive det på armen så ingen skal behøve å være i tvil om hva han er. Da det var klart at det skulle komme en tatovør til denne gjengen, begynte jo Doc å leite frem skrifttyper. Han var klar for å bli merka lenge før vi reiste nedover, så det var bare å sette i gang. I stedet for å skrive så mye, slenger vi med en haug med bilder av hvordan det ble.

 

 

 

Det skal visst være bra å spise litt innimellom, og da Blix'n er fra Årdal kunne dem servere hjortesteik og hjortekaker med masse godt tilbehør. Dama hans er steike god på matlaging! Dette var aldeles nydelig, særlig for Dask som er fra ville Vestlandet selv. Ja, måtte jo prøve litt da, selv om eg ikke skal spise sånt.

Så var det Dask sin tur. Eg har en kropp som tror den er litt eldre enn den egentlig er, med MC, muskelverk og leddproblemer. Samtidig er Garth Brooks den store helten innen musikk, ja selv om han holder seg innen alternativ country er han grunnen til at eg har hørt på country siden eg var 4 år. Hva er da bedre å tatovere på seg enn Garth's låttittel Much too Young to feel this damn old? Her hadde eg en plan på hvordan det skulle bli, men Trond hadde bedre ideer, da var det bare å høre på eksperten. Se bilder av hvordan dette ble, selv eg er strålende fornøyd.

Spontan campingshopping!

Det har vært en del småkrangling på morrakvisten tidligere hos oss, fordi i Bjølseth'n vår fra 1968 var det ikke eget do. Når den ene måtte på do, måtte den andre gå ut, for vi hadde jo bare tredd en portapotti nedi kjøkkenbenken. Fordelen var vel at man kunne sitte på do og spise frokost samtidig, uten at det så rart ut. En så kalla åpen kjøkken-dass løsning. 

I dag skulle vi bare titte litt rundt og se om det var noe spennende på markede, og det fant vi. Reiste for å bare se på ei Knaus fra 85, som hadde både eget dorom og eget soverom. Denne var helt tett og uten fukt, akkurat passe str og vekt, og prisen passa til og med perfekt. "Tilfeldigvis" hadde eg kodebrikka i lomma, så vogna ble betalt og salgsmelding ble skrevet på stedet, og vi kunne ta vogna med hjem. 

Om det blir noe oppussing og fargeforandringer får vi se an etterhvert, campingfargene på 80 tallet var jo som de var. Brunt var tydeligvis inn. Uansett er dette en stor oppgradering fra gode gamle Bjølseth'n vår, så nå gleder vi oss bare til campingsesongen er i gang for fullt!

Her er noen bilder av vår "nye" 85 mod Knaus Sunwind 530

 

 

 

 

 

Nå ble det jaggu fullt på tunet her.

 

 

#campingvogn #shopping #knaus #brunt 

Fredagspils? Slår meg løs uten!

I dag var eg på jobb igjen, og det gikk jo helt greit ei stund, men kjenner eg blir fort sliten og vondten kommer sigende. Fikk i alle fall lagt en slagplan med sjefen for hvordan eg jobber fremover med denne crohns'n, så det ser bra ut. Det beste med jobben i dag var likevel å komme hjem til min kjære - sofaen. Ja og Doc og bikkja da. 

Svigers var innom med en blomst og vafler i sta, det var jo koselig. Dem hadde kjøpt en elefantfot som god bedringsgave. Tror dem har sett hvor dårlig eg er å behandle planter, siden dem har kjøpt en så lettstelt plante til meg. Veldig hyggelig uansett, og vaflene var gode med svigermors rørte syltetøy. Og jaggu ble det en 50 lapp på nabolaget, fredagen er bortimot komplett!

Nå ligger eg flat på sofaen, med Ullared på TV, og drøfter litt for meg selv hvorvidt eg skal gi blanke i dietten eller ikke. Fått i meg litt pålegg, halvanne vaffel, og tre gafler havregrøt i dag, så forsiktig og likevel magevondt og sliten. Hva er da verst? Litt magevondt og dautrøtt, eller mer energi og mer magevondt? Dilemma deluxe! Akkurat nå velger eg livskvalitet, nå skal vi meske oss med First Price vårruller og et (ja bare ett, tør ikke mer) bittelite glass hvitvin (hvit er ikke så gale faktisk)! 

God helg og skål fra Doc&Dask!

 

Så var det det å reise seg for å ta bilde til bloggen da, her er den artige elefantfoten. Kortet er bilde av utsikta fra hytta på Goppollen. 

Våre venner er på radio!

P10Country reklamerer med at man kan gå inn på nettsidene deres og ønske oss låter. Nå er vi en del folk som har gjort nettopp dette i lang tid, og det uten hell, for P10 skulle ikke spille norsk musikk. Dette synes eg er alt for dumt, for vi kjenner to norske band som er på nivå med de fleste artister i listene til P10. 

Etter ei stund hørte vi plutselig Steff Nevers på denne kanalen, og ble hoppende glad for at vår kompis endelig slo gjennom der. Da bestemte eg meg for å mase litt ekstra om Hilljacks også, for begge disse spilles i Nashville, og fortjener også tid på norsk radio. Ei stund pepra eg både fb sidene og innboksen til P10, eg tenkte det kanskje ble for mye.

Det ble ikke for mye, for i dag fikk eg mld fra P10 selv, radiovert Tony Ågotnes hadde bestemt seg for å spille Hilljacks. Og som om ikke det var nok, ringte han selv til Ståle (høvdingjack) og intervjuet han. Når dette kom på radioen ble jo da mitt navn nevnt, siden eg har masa så fælt, så kom intervjuet og låten "Where did country music go" (en av mine absolutte favoritter). 

Gikk du glipp av dette kan du høre det hele igjen kl 16.30 i dag! Har du Dab, P10 appen eller Internett? Tune in på P10COUNTRY litt før 16.30 og få med deg hele sendinga på nytt!

 

Min MC

Mange har fått med seg at eg var innom sykehuset i dag. Har jo vært inn og ut av Aleris ganske mye siste halvår, og siden det nå er endel som lurer på hva som skjer videre, skriver eg det like greit her. Eg har jo fått Morbus Crohns, altså kronisk betennelse i fordøyelsessystemet. 

Det som nå er oppdaga er at ca 15 cm av tarmen min er ødelagt, altså fortykket tarmvegg som skaper blokkering. Det vil si at når eg spiser stopper maten opp der, det går gjerne lenger tid før den passerer. Da hoper det seg opp og gir store smerter, smerter som kan minne om gallestein. Kroppen min klarer ikke ta opp riktig mengde næring, og dermed blir eg mer sliten enn normalt, og ledd og muskulatur verker også. 

Aleris har sendt saken videre til Ahus, og eg venter nå på innkalling der. Legene på Ahus må nå ta en konsultasjon på om det trengs operasjon for å få fjernet de 15 cm som er ødelagt, og videre hvilke medisiner eg skal starte på. Legen på Aleris ringte Ahus selv i dag for å få fortgang i saken. Grunnen til at Aleris ikke fortsetter behandlingen selv, er fordi det er dyrt, og denne behandlingen er det ikke sikkert forsikringa mi dekker. 

Det eg selv kan gjøre nå er å unngå melkeprodukter, rødt kjøtt, frukt og hvete. Og ja, Jack Daniels og rødvin kan eg bare glemme. Eg må ikke anstrenge kroppen med stress eller tung fysisk aktivitet, og ble frarådet all trening annet en spaserturer, svømming og lette sykkelturer. Så da er det vel bare å ta tida til hjelp og se hva som skjer, og så vet dere hvorfor eg er lat for tida. 

*inntar sofaen med god samvittighet*

 

Les mer i arkivet » Februar 2018 » Januar 2018 » Desember 2017