hits

BÅDE FORDEN OG VI KOSA OSS!

Da er vi omsider på vei hjem etter ei meget trivelig helg på Vestlandet. Vi er godt slitne selv om vi faktisk har fått tid til å slappe av en del. Nå har vi valgt å ta turen via Hol, fordi vi er regelrett dritt lei både Hemsedal og Hardangervidda. Doc har ikke prøvd ut denne veien, så han er foreløpig veldig fascinert av smale veier og tunneler med 90 graders sving. Og jaggu snødde det trollkjerringer oppå toppen, godt vi ikke hadde satt på sommerdekk enda. 

Denne helga har vi som vanlig tatt oss tid til å hilse på ei barndomsvenninne, Veronica, det er sånt som må prioriteres. Vi har jo tross alt hengt i lag siden vi fikk våre første par boots før barneskolen. Veronica er vel eneste venninna mi som aldri har lagt seg opp i stilen min med boots og sånn, det viser bare et vennskap verdt å ta vare på. Mann og barn var også hjemme, dem dreiv å snekra litt.

Ellers møtte vi på mora til Veronica på butikken, da ble det selvsagt skravling der også. Har jo mer eller mindre rent ned dørene deres fra eg var liten, foreldra til Veronica har vel vært reserveforeldre for meg til tider også. Og så kom en lærer fra barneskolen forbi, da måtte vi jo hilse på der også, veldig koselig. Når Doc lurte på om eg hadde vært en ramp, kunne han da svare at eg hadde vært den fineste eleven han hadde hatt. Hjelpsom, rettferdig, og i mot mobbing, det var hyggelige skussmål fra en tidligere lærer.

Det ble også tid til å la Forden smake på noe annet enn bare asfalt. Det skal vel egentlig ikke mye til, for asfalten på Radøy er til å le av. Vi fant et sted med noen gamle tømmerstokker, men kjørte ikke langt inn, bilen er fortsatt litt for ny til å ta sjanser. Du kan jo se bildene derfra da.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

UFLAKS I DUSJEN - DOC SIN FEIL!

Nå er vi jo, som dere sikkert har skjønt, på Radøy en tur. I dag er det 40 årslag i familien, og da er det jo klart at vi stiller opp. Rund dag for en som faktisk er både kompis og familie, da er det ikke tvil om hvor du finner oss. 

Vi reiste over torsdagen og var fremme omtrent samtidig som flyet til en vennegjeng landa, altså det skulle være flere mennesker på tunet i helga. Det betyr at alle soverom og gjesterom er fylt opp av feststemte folk, hvilket fører oss videre mot poenget i dette innlegget. 

Doc og meg ble da plassert i bobilen til mamma og pappa, noe som betyr høy standard og luksus med eget do og kjøleskap. Selv om vi egentlig har vårt eget lille «hus» får vi tekstmelding av pappa hver morgen, «nå står frokosten på bordet». Vi slipper å tenke på mat, for det ordnes automatisk. 

Men så i dag, da det skal være lag og huset er fullt, blir det litt å organisere med tanke på alle som skal dusje. Noen dusjer i kjelleren, noen oppe, mens Doc og meg i bobilen. Det er jo for så vidt helt greit, men av erfaring fylte pappa litt mer vann på bobilen. Sist vi lånte den og skulle dusje der, gikk vi tom for vann før eg hadde fått ut balsamen. Det ble jo så klart en liten scene da eg føyk illsint i bare håndkle over gårdsplassen og inn i dusjen inne. 

Vel vel, Doc dusja først, kjapt og greit egentlig. Etter litt mer vannfylling skulle eg til pers. Spylte håret fort i frykt for å gå tom, sjamponerte det godt før eg lynraskt spylte ut igjen. Så var det balsam og såpe, det gikk også greit, men når eg da skulle spyle ut dette igjen, det var da problemet oppstod. Nok vann var det, i rikelige mengder, men eg hadde vært litt for ivrig. Hadde ikke venta lenge nok etter Doc var ferdig, så det slo plutselig over på iskaldt vann. Fikk med nød og neppe spylt av det som var, og da var det helt greit av varmen sto på fullt i resten av vogna, så eg fikk fort varmen i meg etterpå. Heldigvis. 

 

JACKS LOKKA BØNDER TIL BYN!

Omsider kom vi oss da til Vestlandet, tross feber og ukjent antall dostopp, for det er 40 årslag i familien i helga. Turen gikk over Hardangervidda, og det gikk egentlig ganske greit. Vi kom hjem til hjemmelaga pizza, og flere venner og bekjente dukka opp etterhvert. 

I dag starta dagen med store ferske egg til frokost, så vi ble godt mette. Og etterpå gikk turen innover til de eldste i familien, det er jo alltid både viktig og koselig når man er i vest. Man skal respektere dem man slekter på, dem som har gjort oss til slik vi er. 

Vi tok også turen innom byn når vi først var i farta, selv bygdetullinger kan bli frista av storbyen. Det er jo faktisk litt spennende i byn nå på denne tida, folk sitter over alt og gliser med utepils og venner. Vi fant til og med en hattebutikk som BARE selger Stetson hatter, da måtte jo Doc og pappa kjøpe seg hver sin Stetson sixpence. 

 

Og så er det jo en helt spesiell pub i Bergen, drevet av vår gode kamerat Frode Hellebø. Han vet nøyaktig hvordan han skal drive pub, eneste som klarer å dra oss til byn. Han driver nemlig Jacks Country Saloon, eneste i Norge som får bruke Jack Daniels logo. Da måtte vi jo innom her og smake på Frodens spesialitet, Tennessee Coffee. Til den tok vi hver vår skikkelige bacon cheese burger, helt forbannet nydelig. Froden vet hva det vil si å være gjestfri, og han passer på at absolutt alle har det bra. 

Ja vi kan trygt anbefale alle å ta turen på Jacks, om du er cowboy eller ikke, alle er velkommen, og alle passer inn. Og følger du med fremover kommer det til å skje mye der i sommer, det kan vi garantere. I mellomtida kan du jo sjekke bloggen til FRODEN, han skriver litt med jevne mellomrom han også. 

 

 

 

 

DOC OG DASK I KRIG!!

I snart to uker har vi nå vært syk, med noe som kan minne om influensa. Feberen har hoppa opp og ned hver dag, og vi hoster til vi gulper. Kjempedeilig, ikke sant? Vi har begge gått i jobb selv om vi har vært dårlige, fordi vi har klart det. Men i går stoppa det. Eg klarte ikke å komme meg på jobb, og Doc måtte reise hjem fra jobb. Vi skjønner jo det at å presse seg selv gjør oss ikke frisk så fort, tvert imot har det egentlig bare blitt verre. 

Kamferdropsene Doc kjøpte til meg i forrige uke (fordi han trodde eg var i overgangsalderen), har han snart spist opp selv. Prince mild er bytta ut med mentol sigaretter, og vi spiser Doc om kapp - ja halslinsene.

Ja vi har det riktig så fælt. Derfor tok eg turen til legen i går, og utrolig nok tok det bare halvanne time inkludert blodprøver på laboratorie. Men det kunne da konstateres en eller annen form for influensa, pluss en betennelse i luftveiene. 

Dette i tillegg til crohns, som er betennelse i fordøyelsessystemet, skaper jo full krig i kroppen. Virusene og de forskjellige bakteriene driver og sloss om hvem som var her først, og hvem som skal få bli. Mens eg selv ikke får ha et ord med i laget. Samtidig som kroppen ikke klarer å ta opp næring, da blir man godt sliten.

Doc sliter jo også med magen til vanlig, for han har ikke galleblære, av og til lurer eg på om han mangler lukkemuskel også. Når han da blir syk i kroppen, blir jo alt mye verre, han er jo mann. Han blir alltid mye verre enn meg, selv når eg har mye høyere feber. Når da eg sitter på do med mine problemer, og Doc kommer løpende og hamrer på døra, da kan du tenke deg krigen er i gang!

HADDE DET BARE VÆRT DICKPIC....!!

Føler det er på tide med et innlegg om alt det rare vi får tilsendt igjen nå, det er jaggu mange som ikke tenker seg om når dem sender noe ut til fremmede. Meldinger og snap av kaliber som egentlig ikke tåler dagslys florerer rundt om, og eg er garantert ikke eneste som får det. For all del, det aller meste eg får tilsendt på sosiale medier er superhyggelig, men innimellom lurer eg på hvor menneskeheten vil ende. Vi går rett på sak. 

Første eksempelet her er egentlig ganske mild, ikke noe å bli irritert av i utgangspunktet. Men får du dette spørsmål ofte nok kan det bli plagsomt. Svaret? Nei, eg sender ikke mine single venninner over til fremmede som spør ut av set blå, beklager. 

Noe annet som kan bli ubehagelig er å få alt for mange emojis med hjerter, greit ikke alle prøver seg på noe, men det blir bare too much. 

 

Så finnes der jo også mange som bare leser ETT ord uansett om det er en kort status eller et helt blogginnlegg. Tar for gitt at «sånn er det». Da må gjerne ting forklares med teskje. Innlegget om silikon som vedkommende her ikke gadd lese finner du //HER//

 

Folk som tror dem automatisk hadde hatt sjans om eg var singel. Ja det er nok av dem, og her er noen eksempler på det.

Noen er bare desperate og prøver alt dem kan, det er heller ikke noe hiss kan man si. Ton ned litt, vær ydmyk. Dessuten finnes det egne nettsider for sånt. 

 

 

Mens enkelte er skikkelig direkte, skyr ingen ting. At noen faktisk tror dette er opphissende, er for meg både forunderlig og skremmende. Hva tenker slike på? Det går forresten under paragrafen blotting og er straffbart. 

Andre ting eg får tilbud om har enda høyere strafferammer, det er ytterst kriminelt, og totalt uinteressant for meg. Har screenshot av profilen til vedkommende som sendte meg mld under her, så eg tar saken videre om nødvendig. 

Men likevel, det aller verste eg får på innboks i sosiale media er ikke kropp eller drugs, nei det er alle disse advarslene som folk sender hele tida. 30-50 sånne daglig, da blir man lei. Får du en sånn en, IKKE videresend, det er bare tull!

DETTER TREET ELLER DOC FØRST?

Da var treet tatt gitt, og det er straks klart for å bygge scene til hagefesten!

En gammel, en for salg og en ny...

Nå har våren kommet over oss her, det minker på snøen, og det går an å drive ute igjen. Fugene kvitrer, og Tassen har gravd frem alle lekene som forsvant i fjor. Sneipene etter fem mnd med en meter snø, begynner å dukke opp. 

Doc har plutselig fått opp energinivået sitt, og da må han drive med noe hele tida. Selv blir eg stressa fordi mitt energinivå er så mye lavere, at eg sitter rolig i dag. Men eg har hjulpet han litt da, vi har taua hjem Patrioten. 

Før påske eksploderte clutchen på denne, som om ikke det var nok at den sto til sammen 7 mnd i fjor, eller at vi brukte over 60 høvdinger på reparasjoner i fjor. Da parkerte vi den og kjøpte ny bil. Men nå vurderer vi å selge den, kanskje fikse den først, eller plukke den i deler og selge, for alt er jo nytt nå. Skulle du ha lyst på en Patriot, eller deler, kom med bud!

Ellers har vi jo fortsatt en evig trofast (bank i bordet) cherokee, gammel røver fra 90 tallet. Denne har i dag fått vårstell av energiklumpen Doc, altså sommerdekk og Dab radio. Da er mye gjort, og bilen blir kjekkere å kjøre både på asfalt og i grøft. Nybilen får ikke på sommerskoene før i neste uke, fordi den i helga skal brukes over fjellet, men den klarer vel å vente. 

Praktisk info om den som er for salg:

Vår 07 mod Jeep Patriot selges høystbydende over 20 000,-

Bilen har nylig fått nye hjullager bak, ny turbo, travers, bærebru, ny elektronikk med startsperre og frem til starter, bremser er bytter og bremseskiver foran samt det meste i forstilling, bilen er påkostet ca 60000,- det siste året og den er EU OK frem til 2019. Ett par feil er det jo lekker servo olje og clutchen må byttes. Bilen har ca 311000 km på teller?n. Bra sommer- og vinterdekk.

Video fra helgas galskap

Takket være Lise og Kent kan dere få se mer av galskapen i helga! Her er aketuren i sakte film + mye mer av helgas galskap.

AKETUR ENDTE I VANNET!

Festen fortsatte i går, med samlingspunkt på fellesterrassen mellom rommet vårt og rommet til Rita og Jarle. Det er vel sånt som skjer når baren åpner før frokosten er over, dem la lista høyt der. Det var sol og herlig temperatur, skyhøy stemning, og store forventninger til dagens aktiviteter. 

Første aktivitet vi skulle få prøve oss i var Beerpong. Der settes det opp lange bord med 10 kopper på hver side, hvor to lag skal kaste pingpongballer opp i motstandernes kopper. Vanligvis er det øl i koppene, og motstanderen må drikke koppen som ballen havner i. Men sikkert for å unngå rølp, ble ølet bytta med vann. 16 lag var påmeldte, og spenningen var til å ta og føle på. 

Første runden vant vi faktisk, og gleden var stor. Vel inne i kvartfinalen steig spenningen, for det var bare tre kopper igjen på hver side lenge. Det er neimen ikke enkelt å treffe oppi de koppene, men da motstanderen vår traff med begge ballene i ene koppen vår, røk jaggu tre kopper, og vi tapte. 

I neste aktivitet skulle vi kle oss ut litt, vi hadde med oransje fangedrakter, så vi skifta klær og gjorde oss klare. Det var den gode gamle Ta Sjansen dem hadde laga til, vi skulle ake rett ut i et basseng, for så å komme oss over på andre sida og ringe i ei bjelle. Det ble tatt tid fra hoppet ved bassenget, til alle på laget hadde ringt i bjella. Mange lag hadde meldt seg på, til og med Arly Karlsen & Sons var spreke nok til å bli med. 

Doc var passe nervøs, for vi har ei kjelke som går meget bra. En halv skiboks med gamle treski skrudd på under. Eg tenkte ikke så mye over det, men da vi sto på toppen klar for action, kom angsten. Det var sinnsykt bratt! Men men, vi kunne jo ikke trekke oss, så vi satte utfor med beina nedi der det gikk fortest. Det gikk jo rimelig fort, og bare på et øyeblikk hang vi i lufta før vi traff vannet med bråstopp. Doc klatra på land og sprang rundt til bjella, mens eg kava meg frem i bassenget for å nå bjella. Vi kom gjennom uten noen skader, men det var kaldt nok da. 

Vi vant ikke den aktiviteten heller, men jaggu var det artig å prøve da. Og etterpå ble det flere konserter, dermed fikk vi forbrent noen kalorier på dansing. Mye bra musikk, og mye gøyale folk gjorde dette til ei super helg. Og ene puben hadde dem laga beachparty av, altså fylt den med sand, skrudd opp tempen og satt inn strandstoler. Nå har vi endelig kommet oss hjem, og er slitne som pokker. Tenker vi slapper av ut kvelden.

 

 

 

 

DASK TOK EN DOC!

Ja så havna vi på hotell da, nesten hele redneck gjengen. Vi er altså oppi en eller anna fjellheim i Hallingdal, for vi ble lova festligheter. Jaggu har lovnadene innfridd, for vi koser oss her. Hotell er jo aldri feil, og baren åpna like etter frokosten, så da er det pur lykke. 

I går kjørte vi like etter jobben, i retning Jevnaker. Vi skulle kjøre sammen med «mannen til mannen min» Kristian, og Monika. Dem kjørte fremst, og vi like etter, dem kunne veien. Eller GPS?n kunne veien da. Det gikk radigt unna, for Kristian var tørst. Helt greit, det var jo for så vidt vi også. 

Vel fremme fikk vi ordna oss et bra rom like ved Jarle og Rita, med felles terrasse. Kanskje ikke lurt, men moro, for her ble det jo samlingspunkt. Eg tror samtlige på hotellet her har vært gjennom rommet vårt for å komme til terrassen, er jo for så vidt hyggelig med besøk da.

Litt utpå efta i går sa eg til Doc, «nå er det min tur til å bli Doc-drita, for du er syk». Joda, han mente det var greit han, så lenge han har tilgang på øl er jo han lykkelig. Så eg drakk og kosa meg skikkelig, med masse venner og morsomme folk rundt oss. Det var live musikk og åpen bar så lenge eg husker. Sikkert litt lenger enn det også. 

I dag skjønte eg egentlig lite når eg våkna, hvor ble det av festen liksom? Doc bare glisa fornøyd, for han hadde klart å skjenke meg skikkelig i går. Det var visst morsomt for han, at han for en gangs skyld huska mer enn meg. Ja for Guds skyld, vanligvis er det jo omvendt, men la gå, vi koser ræva av oss her uansett vi. Snart skal vi teste akebakken her også, med isbad i enden. Håper bare den skiboksen vår flyter, og at Arly ikke blir forkjøla til konserten, for han skal jo sitte på!

 

EN DAG SOM RIKFOLK - Ny bil fører til så mangt

I går testa vi det å leve som rikinger, vi brukte penger så man skulle tro vi hadde alt for mye. Er moro å prøve det også, men vet nå ikke helt om alt dette er i vår trivselsone. Det vi har brukt penger på er vi jo fornøyd med, men veien dit er ikke alltid bare moro.

Det starta vel på jobben, da eg slo meg løs og kjøpte kake i lunsjen. Vanligvis er det jo bare salat, baguett eller suppe, så det var vel litt brutalt å slå til med den største sukkerbomba kantina hadde å by på. I tillegg smakte den ikke så altfor godt heller, men eg gjorde som rikfolk flest, bare kasta den i søpla. 

Etter jobb fikk eg haik til Lillestrøm av en kamerat, for eg skulle jo møte Doc på Røhneselmer. Vi henta endelig ut nybilen vår, og vi er nyforelska. Ja i bilen altså. Tenk å bare kunne gå inn til en merkeforhandler og bare plukke ut en drømmebil da! Men nå var servicen verdt nesten like mye som bilen der da, en skikkelig trivelig gjeng som kan faget sitt. Vi skreiv også navna våre på veggen der, en litt artig tradisjon hos Røhneselmer. 

Med ny bil i eie måtte vi jo ha nye klær også, da ble det shopping. Ja, faktisk så stakk vi innom senteret på Jessheim. Men eg kan ikke akkurat si det senteret er redneckvenlig, for det er umulig å føte seg på det gulvet i boots med lærsåle! Og vi måtte innom fem butikker før Doc fant bukse med bootcut. Selv fant eg to billige gensere, ene i camo, og nye Adidas sommersko. 

Men dette er ikke alt, for etter shoppinga måtte vi feire ny bil selvsagt, så da ble det middag ute. Den tok vi på Gamle Nabo på Jessheim, for der er vi alltid fornøyd. Doc valgte indrefilet med pasta, og eg tok pasta carbonara. Er ikke dyreste stedet å spise, og fantastisk godt, så det ble suksess. 

Ja sånn var det å være rikfolk for en dag. Tenker eg fortsetter med gamle vaner i kantina, og vi holder oss unna kjøpesenter ei stund fremover. Ellers er vi godt fornøyde begge to, og du skal ikke se bort i fra at vår neste bil også kommer fra Røhneselmer.

Bilder av nybilen, Ford Ranger Wildtrak 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

OPP EN BH STØRRELSE TIL!

Jepp, du leste riktig! Det er tredje gangen at eg nå må opp en str i BH etter at eg gifta meg med Doc. Egentlig er vel det helt greit, er bare så synd at resten av kroppen også øker på. Men det er vel sånn det er når man absolutt skal være lykkelig? Noe kan helt klart skyldes den himmelske matlaginga til Doc, når fløten legges som et belegg på indre organer, og det er alltid bacon mellom tenna, lider vi jo ikke noen nød. 

Vel, nå skal eg sette en stopper for denne økninga, ja uten å måtte skilles så klart. Helsa har begynt å skrike mer og mer også nå. Det betyr bare at eg må bevege meg litt mer, noe som ikke burde være største utfordringen da «alle» andre klarer det. Så nå setter eg meg to mål her, helt åpent så alle kan se det, for da legger eg litt ekstra press på meg selv. 

I sommer skal vi jo sykle Birken for Superselma, og målet mitt der er å fullføre. Tidligere har eg sagt at målet er å være med og gjøre et forsøk, men nå skal det trimmes her. Eg må bare bite de baconfylte tenna sammen og tråkke på, for dette er noe eg virkelig vil gjennomføre for Superselma, og ikke minst trenger eg å gjøre det for min egen del. 

I tillegg har eg ei stang som har vært litt ensom i det siste. Eg og naboen tok jo et poledance kurs i høst, og eg kjøpte meg stang for å kunne fortsette med egentrening. Hvordan det gikk? Den er i alle fall ikke utslitt. Tok en times trening på den i går da, bare for å sjekke hvordan eg lå an, og alt eg har lært sitter faktisk enda. I tillegg utfordra eg meg selv med litt nye triks, og kan stolt meddele at utviklingen slettes ikke var verst. Derfor har eg nå satt med det målet at i løpet av året skal eg kunne fremføre en egenkomponert dans på stanga!

Det eg nå har å gjøre, er jo da å sykle som pokker, og svinge meg på stanga. Fra mandag av tenker eg at de dagene eg sykler under ei mil, skal eg ha en time på stanga. Dette gjelder selvsagt de dagene vi ikke er på treff og fest ja, altså ukedagene. Nå skal fett forbrennes, kunster læres, og helsa forbedres! Ønsk meg lykke til!

(Ønsk gjerne Doc lykke til også, for det er han som må leve med meg i denne perioden)

 

REDNECKTREFF - ET SIKKERT VÅRTEGN!

Tro det eller ei

Men nå er våren på vei!

Snøen smelter

Og syklistene frem velter

Med hjelmen på snei

-

Sola titter frem

Lyser opp hus og hjem

Utepilsen dukker opp

Varmer sjel og kropp

I hatt med stor brem

-

Lettkledde jenter så yr

Karer i full fyr

Frem med fiskestang

Kan sitte dagen lang

Blir det torsk eller lyr?

-

Festligheter øker på

Kalenderen går helt i stå

Rednecks møtes rundt bål

Med dram sang og skål

Hvordan skal dette gå?

-

Forente Rednecks er best

Om du vil ha en artig fest

Så bli nå med på laget

Hvor trivsel er hovedfaget

Her smiler vi alltid mest

Hos oss i Forente Rednecks Norge er det gratis å bli med, vi krever ikke medlemskap. Inngangspenger fra treff går til artister og vedlikehold av samlingssted, nettopp fordi alle som blir med skal få den samme morsomme opplevelsen som oss selv. Nå er det foreløpig lagt ut to treff i Sumpen i år, om du vil bli med er det bare å følge linkene under her. 

17.mai i Sumpen på Redneckvis

OL i Sumpen

BYGDEFOLK (REDNECKS) BARE FYLLA?

Får igjen en del spørsmål om dagen, om det å være bygdefolk (Redneck) er ett spill og om det bare er flatfyll og alkohol . Til det vil jeg si at nei det er det virkelig ikke. For min del består det av mye mye mer, joa syntes det kanskje er litt mere gøy med skaufester og hagefester en snittet, samt lage tullball og moro ut av ting som er ment for noe annet. 

Som kanskje mange har fått med seg så brenner jeg og Dask for Superselma, som vi gjør så godt vi kan å hjelpe barn som har det vondt.

Får også en del spørsmål om vi bare driver dank. Nei Vi jobber og sliter akkurat som de fleste av oss gjør, for å betale vår del til statskassa, noe som faktisk er viktig. 

Så dere som tror vi er noen alkoholiserte slubberter så er vi faktisk ikke det he he he he , men som sagt så er vi ekstra glad i å møtes over ett bål og litt ekstra mye i glasset nå og da akkurat som de fleste andre 😉😉😉😉🤠🤠🤠🤠

Det å være bygdefolk(Redneck) er så mye mye mere for Dask og meg enn det som blir vist på skjermen.

Doc

 

 

 

 

#redneck #norskerednecks #superselma

HELT GREIT MED LITT FEBER

Brøytekantene er borte, og det begynner så smått å våres her. I helga bestemte vi oss derfor for at denne uka skal syklene ut, frem fra den gjengrodde garasjehulen sin. Vi skulle kle oss i rosa trikot og sjekke hvordan vi lå an i løypa, bokstavelig talt. Siden vi begge skal sykle Birken i år, er det på tide å starte treninga nå. 

Det var bare en ting som satte en stopper for denne planen i går, formen var ikke på topp. Vanligvis kan man fungere noenlunde selv om man er litt slækk, så eg reiste på jobb en tur. Etter å ha stirra i en PC skjerm i to timer, med stigende feber og økende skallebank, dro eg hjem. Eg hadde i det minste prøvd. 

Med denne formen passa det jo å lage suppe til middag, og når det står 5 min koketid på posen - hva er vel bedre enn det? Tja, man kan vel aldri stole på Toro, for etter 15 min var fortsatt makaronien i tomatsuppa stein hard. Det ble en tålmodighetsprøve, men omsider kunne eg slurpe i meg ei brennheit suppe som satte spor i ganen. 

Doc derimot lå på sofaen og mente at eg måtte henge opp klær. Greit, eg gjorde det. Enten så trodde han ikke på at eg var syk, eller så ga han blaffen. Enkelte dager går det nemlig sport i latskap her i huset, selv om det heldigvis er svært sjelden. Men sånn bare for å bevise min sykdom, fikk eg leita frem det gamle trofaste termometeret vårt og putta det under armen. Etter endt piping viste det 38,8 grader celsius, da er man jo temmelig nær ei manneinfluensa. Så gårsdagens planlagte sykkeltur ble da bytta ut med halslinser, mentolrøyk, pledd og Paracet. Passa egentlig greit når det regna trollkjerringer.

I dag derimot har feberen sluppet taket alt, og sola skinner som bare det. Men fortsatt litt snufsete, hosten sitter i enda, og det blåser godt ute. Tenker vi venter et par dager til før sykkelen lures frem, men innen ei uke skal sykkel og Superselma sykkeldrakt ha blitt testa!

Vil du bli med å sykle Birken for å gi lysglimt til kreftsyke barn? Ta en titt //HER//

PÅ KLINEBENKEN

Doc har masa lenge om å gå på kino, og det er jo forståelig. Vi er nok ikke de hyppigeste kinogjengerne da vi trives godt i sofaen, hvor vi kan røyke eller pisse når det passer oss. Men nå har vi jo vært nysgjerrige på Norske Byggeklosser ei stund, så da måtte vi teste dette.

 

Doc fiksa billetter på mobilen, og der fikk vi til og med velge seter. Eneste som var sånn noen lunde midt på var på bakerste rad, og fremst da for dem som liker å ha nesa i sky. De bakerste setene var til og med tosetere, sikkert ment for unge nyforelska par, men de funka for oss også. 

Det var ikke noen på denne klinebenken som hadde tid til å kline på dagens kino, for Anne Marit Jacobsen gjorde sin rolle så bra at vi rakk ikke annet enn å le. Den dama fikser alle roller hun får, og må være noe av det beste Norge har å vise på lerretet. 

Filmen handler om paret Merete og Jens som bor hos mora til Jens (spilles av Anne Marit), som er noe aldrende, glemsk og vimsete. Merete arver huset etter sin filletante etter en sprengingsulykke, og de flytter inn i et oppussingsprosjekt. Den som gjør hele filmen verdt kinobillettene, er jo denne vimsete mora, som liker varme litt for godt. 

Det er en morsom og varm film, med noe moral innimellom, og mye man kan kjenne seg igjen i. Er forresten sikker på at manusforfatteren må være redneck, for den uflaksen Merete og Jens har med huset, minner om Doc og min sin uflaks med bil. Og sprengningsbasen minner skremmende mye om Daniel. En film eg lett kan anbefale andre å se også.

CAMP VILLMARK 2018

Ja da kom vi oss omsider på villmarksmessa, eller Camp Villmark 2018 som det heter. Det er sånn fin søndagssyssel, å gå rundt å kikke på leketøy for voksne. Vi kjørte innover ei stund før det åpna, for den køen Siv og Marius fortalte om i går var mer skremmende enn filmen villmark. Enda så tidlig vi var der, hadde det alt kommet mange biler på parkeringa. Inne måtte vi vente litt på å få slippe gjennom slusa og inn i hallene. 

Det var mange folk som kom inn samtidig, så de første bodene gikk vi rett forbi for å komme unna folkemengden. Første stedet vi stoppa på var Røhneselmer sin stand, det var jo de vi fikk billettene av. De har masse tøffe biler, både SUV og pickuper, og selv om vi akkurat har kjøpt bil hos dem, er det vel lov å titte. 

Videre så vi veldig mange stands med fiskeutstyr og telt, det var vel egentlig nesten litt for mye av det. Et hav av telt og fiskestenger. Teltduk er klamt, og vi har vel nok fiskeutstyr. Noe interessant var det jo, vi fant en stand med mange morsomme ATVer og leketøy på fire hjul da, der måtte jo Doc teste den største. 

Etter ei stund med trakking ble vi også sultne, og her var det mye mat å velge mellom. Det var boder med gjeddeburgere, lefser, honning, syltetøy, pølser, og mye mer. Alt med kortreiste ingredienser, og alt hjemmelaga. Men det var ikke her vi spiste, vi ble nemlig frista av lukta fra Jeger cafeen, der fikk vi kjøpt elgburgere med tyttebær og rømme. Beste burgeren du får her til lands! God og mett kunne vi ta en blås før vi vandra videre.

Det vi egentlig leita etter var det lite av, men vi fant en stand som hadde alt innen utendørs matlaging. Her var det mange typer røykere, utstyr til røyking, oppskrifter, ja alt man trenger. Her fikk vi mange fine tips vi skal prøve i UDS?n vår, og vi endte opp med å kjøpe spon. Her ble vi også invitert med på pølsemaking en dag, så det kan bli moro å lære.

 

Her er noen bilder fra messa

Hvem er barskest?

 

Leketøy!

 

 

Her kan man teste fluestang

Endelig en stand med utstyr til matlaging!

 

«ROLIG HELG» STARTA MED FEIRING

Signeringa av bil gikk fint for seg i går, og vi skal hente nybilen til uka, så vi reiste hjem i cherokee i går. Planen var å ha ei rolig helg, for fremover nå er det jo nok av festligheter på gang. Men det skulle vise seg å snu fort, for Nina og Johnny var klare for litt grilling i finværet. 

Grilling ja, hadde det nå enda bare vært det, men det ble ikke grilling engang. Vi freste noen Hawaii burgere på peisen i saloon, og dem hadde med en sekk med alt annet enn grillmat. Så vi ble jo sittende å kose oss med dessert i saloon da, altså flytende dessert. Det er jo for så vidt koselig det. 

Doc og Johnny kosa seg så fælt at dem til og med var inne og smugdrakk Jack i tillegg, ikke at eg skjønner poenget med smugdrikking da bordet i saloon alt var fylt med diverse godsaker på flasker og kartonger. Men det er vel bare sånn det er å være mann? Vi kosa oss uansett vi. Og plutselig kom Lise og Kent innom, dem var på returen fra Sverige og ville bare hilse på. Vi fikk nesten lurt Kent på flaska også, men dem måtte hjem, så vi ble enige om å ta det igjen en annen dag. 

Ellers kom det jo dinglende en artig gjeng fra Lena på Toten, morsomme folk det da, var med på både dram og litt shaking. Omsider kom også naboen vimsende, så saloon ble full av feststemte folk. Vi fikk jaggu feira bilkjøpet med stil gitt. Det ligger forresten mye bilder og videosnutter fra natten på snapstory nå, bare å legge til redneckdask om dere vil se.

 

I dag har formen vært noe mindre aktiv, vi er slitne. Siv og Marius tok turen for å høre om vi ble med på villmarksmessa, noe vi egentlig hadde planer om i utgangspunktet. Men formen gjorde at vi måtte vente litt. Da dem skulle kjøre lå fangeren att i snøhaugen her, så da var det frem med strips og gaffa, en redneck hjelper jo alltid en annen redneck. Men da Siv og Marius noe seinere kunne konstatere overdreven lang kø, ble vi enige om å utsette messa til i morgen. Så vi har lagt på sofaen og halvsovet resten av dagen, ja da ble det omsider rolig helg her.

 

VEIEN TIL NYE KÅNEBILN

Nå er det virkelig nok. Den nyeste Jeepen vår, en 07 mod Patriot, er ikke mye patriotisk ovenfor eierne sine akkurat. I fjor sto den 7 av 12 mnd, vi la ut til sammen 60 høvdinger på den. Hver gang noe ble fiksa, røyk noe annet. Nå har den gått ei stund, helt til clutchen eksploderte, så nå straffer vi den med å ta fra den skiltene!

Men vi kan ikke bare ha en bil heller, så da ble det vill biljakt på oss. Vi har i hele påsken lært oss utenatt det finn.no hadde å by på at SUV, og vi hadde bare fire kriterier. Bilen må være høy under, 4wd, kunne dra vogn, og da selvsagt ha plass til bikkjeburet. Av alt det nettet hadde å by på var det ikke mye i ønsket prisklasse, så vi tok en runde hos forhandlere. 

Først prøvde vi en Ford Kuga på Kløfta, helt grei bil, holder seg godt i pris, og det finnes ikke historikk på rust. Bilen var fin, men passasjersete kunne ikke reguleres noe særlig, og bilen hadde gått langt. Reiste derfor til Røhneselmer i Lillestrøm for å prøve en som hadde gått litt mindre, til omtrent samme pris. Den fikk vi låne fra onsdag til torsdag, og ble godt kjent med den. Men det føltes som man satt i nedoverbakke, uvant bil rett og slett, og eg følte meg liten på veien. 

Men når vi var der onsdagen, fikk vi se en annen bil vi også likte, så når vi leverte inn Kugaen torsdag, tok vi med den andre hjem på prøve til i dag. Vi må ærlig si vi har falt pladask for den! En 2015 modell Ford Ranger Wildtrack, som passer vårt bruk mye bedre enn en Kuga, og som er mye tøffere. Dette er jo drømmebil, og når tekstmeldinga kom i går med beskjed om at lån er innvilga, da stoppa jaggu Doc midt i veien for å gi meg et feirende kyss!

Etter å ha prata litt pris og utstyr, kunne vi raskt konstatere at vi får mye mer bil for pengene ved dette valget, og servicen hos Røhneselmer er det ingenting å si på. Dyktige og hyggelige mennesker som faktisk vil kundens beste, noe ikke alle forhandlere klarer. Etter jobb i dag skal vi derfor ned igjen til Lillestrøm og signere kontrakt, og så skal forhandler ha bilen noen dager. Dem skal montere alt utstyret vi har avtalt, ta noen flekker her og der, bytte bremser, og selvsagt ta full service, før vi henter den. Og siden det er Ranger nr 2 i denne husstanden, får den selvsagt navnet «Nye kånebil?n».

 

Inne hos Røhneselmer fikk vi også en opplevelse av muskelbil, snurr film og hør denne Shelby?n brumme! 670 hk!


Vi får forresten billetter til villmarksmessa med på kjøpet, så vi håper vi ser dere der i helga!

KAN IKKE SNAKKE NORSK I MITT EGET LAND!

Har begynt å jobbe i byggebransjen igjen, noe som for meg byr på noen store og små utfordringer. Og man sliter faktisk med å lære nye ting. Er det virkelig sånn det skal være i mitt egent land ? 

De første ukene har jeg faktisk kun møtt på få arbeidere som snakker norsk, og i min verden er det å kunne kommunisere på arbeides plassen ett must både for trivsel, sikkerhet og for å unngå missforstålerlser som faktisk kan koste mye penger. Bare noe så enkelt som å spørre etter kontorer el dassen er jo så godt som umulig . 

Mener ikke at fremmedarbeideren er noe dårligere enn oss norske , men att Myndighetene og norske arbeidsgivere har satt Norge i en håpløs situasjon for de som ønsker å ta byggfag. Kan jo også være at jeg begynner å dra på åra også da, men å måtte bli stående og henge, og ikke få gjort jobben fordi ingen kan forklare hva el hvor jobben skal utføres, er jo helt bak mål. 

Er jo bare tragisk at man som norsk må måtte lære seg andres nasjoners språk for at arbeidsdagen skal gå sånn ca smertefritt, noe som er totalt uaktuelt for meg ihvertfall. Og når det i tillegg sitter så mange flinke norske unge som vil ut i arbeids livet , men som ikke kommer seg inn pga utenlandske arbeidere får meg til å tenke på hvordan fremtiden blir for de som vokser opp nå. 

Er vel bare å håpe att både arbeidsgivere og myndigheter får opp øya snart for dette er ikke holdbart. Så skjønner godt att nordmenn i byggebransjen mister motivasjonen og kanskje heller sykmelder seg . Arbeidssituasjon i Norge når det kommer til dette er bare trist og uholdbar så kjære myndighet gjør noe fort før dere sitter der og må innføre ett sidemål på skolen ingen vil ha . Skal man jobbe og bo i et annet land må man lære seg språket, det må da jammen være ett minste krav . 

 

- Doc

 

 

 

 

#byggebransjen #byggfag #språk #utfordring #fremmedarbeider #kommunikasjon

DA BLIR DET SILIKON PÅ DASK!!

Da var det den tida på året igjen, hvor nordmenn over hele vårt langstrakte land, sitter oppe til langt på natt, og febrilsk klikker oppdater for å komme gjennom køen på Skatteetatens nettsider. Folk er spente og nysgjerrige, for nå skal det avgjøres om det blir yacht, eller badeand på det norske folk. 

Selv sjekka eg i dag tidlig, for eg følger så lite med at eg visste ikke at skattemeldinga var klar før eg åpna fb i dag. Halvparten av postene der bestod jo av om folk fikk baksmell eller igjen på skatten. Da eg kom inn på skatteetaten selv så eg jo fort at sommeren i år blir bekymringsfri, der var det ingen røde tall, bare en smilende sum som lyste imot meg. 

Første tanken som slo meg var; ja nå skal Dask handle seg litt silikon ja!

Vel fremme på jobben var det inn på nettbutikken vår og titte, det finnes mange typer silikon skjønner du. Gubben har et ønske om at den skal være transparent, det er jo han som skal leke seg med dette, så da får vel han bestemme litt. Og så er det jo viktig at den tåler en del da, om den skal overleve vår livsstil. 

Etter å ha sett meg om litt, bestemte eg meg for å gå for 400 gram i hver. Ikke er det så dyrt heller, og med den summen skatteetaten kunne glede meg med, har eg råd til å spandere på familien min silikon også. Glad og fornøyd kunne eg da endelig bestille meg silikon, sånn at gubben kan få klemme dem utover og tette venstre hjørne fremme på nyvogna. Gammel vogn vettu, åra har satt sine spor.

 

 

#silikon #skatt #skatteetaten #penger #økonomi 

I TANGA OG SÅR PUNG PÅ TV

Hjelpes. I går la Dplay ut ukas episoder av Norske Rednecks, så da tok vi en titt gjennom for å se hva som kommer på TV. Vi har jo ikke sett noe av dette fra før, så vi er like spente som dere da vi ikke alltid er edru under innspilling. En ting er i alle fall sikkert, denne uka er både Doc og Dask flau!

Skjermdump fra Dplay

 

I løpet av denne uka får dere først se litt fra Fluberg villsvinfestival. Det er på samme stedet som eg og Doc var med på slakt, og det var der Doc havna i ambulanse på isfiske. Det vi får se på TV er at vår alles kjære lærling Kais skal bli ekte redneck, hvordan han fikser det må du nesten bare se selv. 

Ellers er det en del fra vår campingtur til Moelven, da hadde vi med oss en vennegjeng for å høre på Hilljacks. Det ble mye liv og lått der, og flere på campingen ble med på moroa. Det er nettopp her på Moelven vi blir flaue av oss selv. Noe av hva du får se er Doc og en kamerat som skal pynte seg litt, med veet hårfjerning. Det går ikke helt etter planen, og ender med blødende understell. 

Ellers får dere se Dask i bare stringtrusa, og det er et syn verdt medlemskap på treningssenter! Heldigvis har ikke Doc sagt noe på det, men eg tolka jo blikket og den nervøse latteren når han så det på skjermen. Vel vel, det er alltid noen som er verre tenker eg, så lenge livsgleden er med er alt godt. Eller?

Norske Rednecks ser dere på MAX hverdager 21.30

 

Etter å ha sett meg selv i trusa - salat og lettbrus!

 

Vi får også se verdens snilleste Rype denne uka!

VI TAR SJANSEN!!

Husker du Ta sjansen, som gikk på TV for mange år siden? Der folk bygde egne rare båter som dem satte utfor en bakke med vann i bunnen. Dem skulle flyte lengst mulig bortover på vannet, og ringe i ei bjelle, det raskeste laget vant. Nå er det tilbake, i form av selvvalgt fremkomstmiddel, og Doc&Dask skal selvsagt delta med hjemmelaga akebrett!

Hva VatsVegas selv skriver om Ta sjansen:

Ta sjansen er et konsept hvor man skal ta seg over et basseng laget utav snø og fylt opp med vann. Man setter utfor med ski, snowboard, kano,båt,akebrett, noe man lager selv eller en plastikksekk. 
Uansett så burde dere ikke gå glipp av årets TA SJANSEN

VatsVegas er et vinterarrangement på Skarslia Ski og Akesenter, like ovenfor Ål i Hallingdal. Her blir det mye variert live musikk, DJ og artige aktiviteter. En bar blir fylt med sand, slik at vi kan ha et skikkelig beachparty midt i et erkenorskt vinterland. NM i beerpong er også noe av hva du kan melde deg på, og selvsagt Ta sjansen, som vi har meldt oss på. Denne helga er for hele familien, så her er det faktisk ingen unnskyldning for å ikke bli med!

Har du det som skal til for å slå Doc&Dask i Ta sjansen? Da er det bare å melde seg på, eller kanskje du vil være publikum? Her blir det garantert mye latter og moro!

VatsVegas sin nettside

Her finner du arrangementet

Her er ett av banda vi gleder oss til å høre der:

 

 

NORGES TØFFESTE REDNECK!

Tradisjonen tro har vi vært på åpen gård hos Stirling Station også denne påsken. Det er nå tredje året vi besøker Edel og Jim, og alle dyrene deres i påsken, og det er like trivelig hver gang. Akkurat åpen gård er nok ment mest for unger, men det er like trivelig for oss å ta turen. 

Jim er opprinnelig fra Australia, men har sitt flotte paradis på Haga sammen med Edel. Her har han laga en liten bit av Australia, med mange flotte og artige dyr på gården. Ponni og esler, en flokk med emuer, forskjellige typer høns, ender, påfugler, duer, og hunder er blant dyra som bor der, og man kan se på alle dyra at dem trives og har det topp. 

Det som de aller fleste kjenner Jim fra er nok alt han lager av skinn og selger på festivaler og andre treff rundt om, hatter, frakker, jakker og mye annet tøft. Det mest populære nå, er steampunk hattene, de er skikkelig tøffe og morsomme. Det står ikke på oppfinnsomheten til disse folkene her, og du kan også se en del artige ordspill rundt om på gården. Sykler i et tre - trehjulsykkel. Gjærde av gamle ski - skigard. En vegg med figurer som ler - levegg. Som ekte redneck lager han noe morsomt av gammelt skrot, istedet for å kaste ting.

I dag fikk barna også prøve å lage noe, ja eg og da for så vidt. Jim kutta opp bambuspinner, så putta vi lim i de sånn at eg og alle barna som var der kunne tre emufjær i de. Dette ble jo en artig pyntegjenstand da, og noen mente vi kunne bruke de til støvkost. Jim selv kalla det dusk eller septer, litt etter hvem som laga de. Min fikk navnet Dask Dusk. 

Ellers var det selvsagt litt show, Jim kjørte barna rundt i badekartoget og sang gøy på landet. Og han tok frem gitaren og sang flere låter, deriblant en nydelig selvskrevet sang til Edel. Dem lever jo etter ordtaket; «Drep aldri gutten i mannen, da får han et kjedelig liv». Hjertevarme morsomme og gjestfrie mennesker, alle burde hatt noen sånne i sin omgangskrets. 

Her er en haug med bilder fra dagens besøk:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

NOEN FÅR MAN IKKE ROST NOK!

Dette er ikke et annonseinnlegg, nå er det rett og slett bare en del mennesker som virkelig fortjener skryt, for denne påsken har vært helt fantastisk hittil. Vi er helt overveldet av å ha fått møtt så mange utrolig hyggelige mennesker, og den servicen som ytes enkelte steder. 

Det starta jo med pinnekjøtt med gode venner og familie sist helg, og flytende dessert da. Herlig at mine foreldre kommer så ofte over fjellet for å tilbringe tid med oss, og herlig å ha så gode venner som bare blir som familie. Mer om dette HER

Så etter noen dager på jobb reiste vi til Mesnali for å høre på Hilljacks, da slo mamma og pappa følge med oss. Det er ikke mange norske band som kan måle seg med Hilljacks, de er en egen klasse innen norske countryartister. Bandet er helt samkjørt, stiller på scenen i snekkerbukser og helsetrøye, og vokalist Karina har stemme som en engel. Denne gjengen vet å få folk på parketten, og du kan lese mer HER.

Videre gikk turen til Dokka, fordi vi ikke ville hjem. Dokka Camping er nemlig en helt spesiell campingplass. Fantastisk service, den beste biffen, mye aktiviteter for liten og stor, bare trivelige folk, og live musikk, er blant tingene som teller for oss når vi er på tur. Det at dem måka plass til oss når det egentlig ikke var ledig, gjør at vi føler oss ordentlig velkommen. Og aktiviteter som inkluderer alle som vil være med, er også et stort pluss, her var det både rebusløp og felles grilling.

I går var vi jo på biffhuset og spiste verdens møreste pepperbiff, og eg fikk nesten sjokk når Doc spiste opp alt! Vi får ikke rost kokkene nok, det var helt nydelig. Og etterpå spilte Heidi Briskodden opp til dans, og det så ut som de fleste på campen var utpå med rockefoten. Her var det en mild blanding av danseband og country, fin dansemusikk som gir god stemning. De ansatte her, både vakter og bartendere, var smilende og glade hele tida. Det er jo ekstra gøy å gå ut når man ser at de ansatte også koser seg. 

Da musikken var ferdig ble det en liten samling med artige folk i ei campingvogn lenger ned på område, her ble vi jo sittende til det ble lyst. Skikkelig trivelige folk, bare rein moro og sang og dans hele natta. Det er vel egentlig ikke rart vi er så slitne som vi er nå, og det var godt å komme hjem til sofaen nå. Vi valgte å reise hjem fordi i morgen skal vi på åpen gård på Stirling Station, noe som har blitt en påsketradisjon. Ta gjerne turen innom du også!

Trivsel i påskesola, med besøk av venner

 

Folk var raskt utpå gulvet på Lavvotunet

 

Heidi Briskodden

 

Og bartenderne var helt toppers!

 

 

SOL, BIFF OG PILS - CAMPING ER TINGEN!

I går ble det faktisk rolig, vi lå i vogna og slappa av hele dagen. Var bare ute for å røyke og lufte bikkja. Vi trengte tydeligvis litt hvile, for så bra stemning som Hilljacks lager kan slite ut en hverdagshelt. I dag derimot...

Vi har sittet ute i sola i hele dag og bare kosa oss, skikkelig vårvær og fin temperatur. Det ble jo ei og anna øl også. Og jaggu kom Linda og Jan innom en tur, dem hadde med amerikanske muffins, så da fikk vi i oss litt kalorier om ikke annet. Var skikkelig trivelig at dem tok turen, så fikk Tarja og Tassen snuse baken til hverandre mens vi fikk skravle litt. 

Dokka er et trivelig sted, passer fint for sånne bygdinger som oss. På campen har mange stoppa og slått av en prat, så her er det tydeligvis bare hyggelige folk. Camping er jo undervurdert, og campingfolk er en artig rase, de fleste er jo som oss da. 

Akkurat nå sitter vi utafor Biffhuset på Lavvotunet, stup mett begge to! Den biffen her er i verdensklasse, Hellstrøm kan bare legge seg. Doc har faktisk spist opp alt, inkludert grønnsakene, det er første gang! Vi har tatt noen Irish coffe til dessert, og Ole har tatt turen innom. Vi har også hørt rykter om live musikk i kveld, så nå takker vi for oss, for vi skal ha det moro!

God påske!

VI VÅKNA MED EN MANN PÅ SOFAEN

Herregud for en kveld det var i går! Nå har vi stor nok vogn til å kunne ha besøk, så vi satt i vogna vår ei stund. Mamma, pappa, Doc og meg, så kom Daniel, Elin og Ole Johan også en tur, og det var god plass til alle. Her hadde vi jo så klart vorspiel, for vi skulle på Hilljacks konsert. Dem leverte som alltid, det var livlig og god stemning. Eg klarte til og med å breke litt inn i micen selv, og Doc var en liten tur på scenen. 

I dag våkna vi derfor noe redusert, og skjønte lite når vi så en skapning på sofaen i vogna. Det var jo bare Daniel som ville sove varmt, han hadde først prøvd å sove i bilen vår. Men det er helt greit, nå har vi faktisk plass til overnattingsgjest i nyvogna. 

Mamma og pappa lagde egg og bacon til frokost til oss, det er jo aldri feil da. Etter litt avslapping begynte vi å bli edru igjen, så da var de å pakke sammen, takke for laget med foreldra mine, og dra hver vår vei. Dem skulle begynne på returen mot ville vesten, og vi ville campe videre, noe som ikke var enkelt da de fleste plasser var full. 

Etter litt idekasting ble vi enige om å kjøre i retning Dokka, om den skulle være stengt kjenner vi nok folk i nærheten der til å kunne overnatte. Da vi kom frem var det riktignok ikke plass til drop in camping, men de var så hyggelig og vennlige at de tok traktoren og brøyta et lite høl til oss i snøen. Så da ble det Dokka Camping. Men her har det ikke skjedd noe spennende enda, for vi har bare slappa av og halvsovet. Trengte nok en dag på puten etter en heidundrende aften med Hilljacks på bygdafest. 

Her kommer Hilljacks egne bilder fra festen!

 

 

 

 

Hilljacks ønsker alle en riktig god påske

 

 

Her står vi nå da

VI DRIKKER FAKTISK MILJØAVGIFT

Vi kom frem til Mesnali i 15-16 tiden, rigga os fint til på hver vår side av en søppelkonteiner, vogna vår på ei side og bobilen til mamma og pappa på andre sida. Det var fint å sitte i sola, men vi måtte sitte som på film, alle på ei side, for at alle skulle få sol. Det var herlig, og vi fikk velta nedpå noen grillpølser, det skal ikke stå på grillmaten. 

Sola gikk fort ned, så vi flytta oss inn. Nå er det jo helt innafor at vi har investert i ny vogn, vi har faktisk plass til at vi kan sitte en liten gjeng her. Hilljacks har forresten ankommet, og fått inn utstyret, dem har til og med rukket å ha lydprøve. I og med at vi står i nærheten av lokalet hørte vi at dette blir bra i kveld. 

Etter to poser chips, tre ølpølser, ei elgpølse, og noen glasser med latter, begynner vi også å nærme oss festklare. Akkurat nå drikker vi noe grønt opplegg, usikker på hva det egentlig er, men vi har døpt det Miljøavgift! Nå skal vi kose oss, vi tales!

NÅ BLIR DET FEST, 4 ÅR SOM BLOGGERE!

I morgen har vi faktisk et litt snodig jubileum! Det er snodig fordi vi da endra litt på bloggen vår. Vi starta en blogg i 2014 som da het forenterednecks.blogg.no, der vi skreiv om hva Forente Rednecks Norge dreiv med. Det var jo stort sett treff blant Rednecks med live musikk, matlaging, vi besøkte andre rednecks, og vi hadde generelt en del moro å skrive om. 

Jubileet vi har i morgen er ikke for den bloggen, det er fordi da gikk vi over til denne bloggen, docogdask. Grunnen er at det ble litt mer innlegg om meg og Doc, og hverdagen vår. Det ble liksom litt for lite Forente Rednecks, så vi valgte å heller fortsette med vår egen blogg om oss. 

Men ingen grunn til bekymringer, vi skriver jo fortsatt om Forente Rednecks og det vi driver med der også. Det blir mange treff og sammenkomster med den gjengen i sommer, så det kan være lurt å følge den siden på fb. Link nederst i innlegget. 

Tilbake til jubileet vårt. Ja vi har altså blogget i fire år, men i morgen er det ett år siden første innlegg kom ut på docogdask bloggen! Vi feirer med en real bygdefest med Hilljacks på scenen i kveld! La oss ta en skål for bloggen, og ikke minst tar vi en skål for alle dere som følger oss og liker det vi driver med, det er dere lesere som er drivkraften til bloggen vår. En stor takk rettes til dere! 

Vårt første innlegg på denne bloggen

Forente Rednecks Norge på fb

Doc&Dask på fb

Bloggen vår

Følg oss gjerne på snap: Redneckdask

Instagram: Doc&Dask

MEDALJENS BAKSIDE....

På TV fremstilles det å være redneck som bare rein moro, alt er bare lek og fest hver dag hele livet. Sånn er ikke virkeligheten. Vi har det riktig nok moro ofte, og det er fordi vi er gode på å følge rådet til Per Fugelli, vi gir litt faen. Det handler ofte om prioriteringer, og vi prioriterer livskvalitet både for oss og andre. 

Da vi gifta oss valgte vi å ta bryllupsreisen i USA, og det ble en roadtrip i sørstatene i tre uker. Her møtte vi jo enormt mange forskjellige folk, vi ble kjent med en del mennesker, og fikk venner for livet. Denne turen valgte vi å ta på vår egen måte nettopp fordi vi ville se virkeligheten, baksida av medaljen, sannheten. Vi var også innom typiske perfekte turiststeder, så vi så kontrasten mellom Hilton hotell, gettoen, og de hardeste redneck strøkene. 

Første hotellet vi lå på i Tennessee var litt lugubert, folk så rart på oss, som om vi var rikinger eller noe sånt. Ene gangen vi sto ute og røyka, kom det to biler fra hver sin vei. De stoppa like over veien, han som kom ut av ene bilen hadde et maskingevær på hofta. Han fra andre bilen hadde med noe som han leverte til førstemann. Da fikk vi jo bekrefta at alt ikke bare er fryd og gammen, vi fikk kasta over oss baksida av medaljen første dag på turen, da vi hadde booka hotell midt i verste getto. På fjerde plass av verdens mest kriminelle strøk. 

I løpet av disse tre ukene møtte vi indianere, afrikanere, asiatere, irer og ellers folk fra flere verdensdeler, som selv identifiserte seg som Rednecks. I flere av statene vi besøkte handla det ikke om opprinnelse, der var folk fra bygda Rednecks. Enten de bodde i små hus, eller eide svære flotte rancher. Det som definerer en redneck der er om man klarer å holde seg på beina med det man har å leve av, og det å jobbe hardt uansett hvor mye eller lite man har igjen for det. Amerikanske Rednecks jobber, enten det er i kassa på Walmart, eller som eier av en ranch med kveg og olje. 

Men det er ikke alle på bygda i sørstatene som gidder å stå på for ei levelig inntekt. Dem som ikke gidder å bidra i samfunnet, dem som bare drikker og røyker bønner, dem som ender opp med å bo i trailerparks fordi dem har surra bort alt. De blir kalla trailertrash av Rednecks i USA. Forskjellen er altså at Rednecks er bygdefolk som står på og gjør noe med livet sitt, mens trailertrash er regelrett giddalause og driter i alt. (Bare for å poengtere, det gjelder ikke syke, veteraner, eller folk med skader, bare dem som ikke gidder)

Ja det var mye vi fikk se og lære på denne turen, og da vi kom hjem var vi helt sikre på at vi faktisk er Rednecks selv. Vi kjente oss igjen i de fleste andre Rednecks vi møtte, og vi jobber selv hardt for å kunne ha det moro og leve slik vi vil. Og vi jobber hardt for å få hagefesten til å gå rundt, slik at vi kan gi overskuddet til noen andre som virkelig trenger bittelitt moro, som lysglimt i hverdagen fra Superselma.

 

 

 

 

 

 

 

 

Les mer i arkivet » April 2018 » Mars 2018 » Februar 2018