I seng med Doc

Eg har tidligere testet femskift, fireskift og treskift, og nå de siste vel 6 åra jobbet toskift. Som skiftarbeider må eg faktisk krype under dyna til en sovende mann annen hver uke, det er eg inneforstått med og vant til. Men i det siste har gubben hatt litt tannverk, så i kveld tok han en drops med advarsler på. Dette skulle bli ei spennende natt.

Kom inn døra rundt kvart på tolv vel viten om smertestillende og det hele, etter god info på mld tidligere på kvelden. Ja eg får jo nattamelding hver gang han husker det, og da gjerne om det er noe annet å tilføye. Litt romlemantisk er han jo så klart, godeste Doc’en.

Black Week er i gang for fullt: Her er guiden over de beste salgene

I det eg låste meg inn og åpna døra hørte eg voldsom romstering i andre etasje, skulle tro jaktsesongen på Pokemon var i gang igjen. Derfor bestemte eg meg for å vente litt før eg gikk opp. Tok meg ei brødskive med noen halvtørre crabsticks som ikke engang bikkja gadd smake på, og leste litt aviser på nett. Men fortsatt var det rodeostemne i overetasjen. Bestemte meg rundt kl halv ett at eg bare skulle ta noen kjappe trekk under kjøkkenvifta, før eg gikk opp. Var jo trøtt som fy, trenger søvn av og til.

Lista meg stilt opp, for nå var det endelig et øyeblikks stillhet. Men det var bekmørkt, så eg skrudde på lyset på mobilen. Faktisk akkurat tids nok til å ikke løpe på undertøyskommoden, men akkurat for seint til å unngå teppekanten. Endte med at eg traff senga litt brått, med mobillyset rett på Doc. Han ble skremt og heiv etter pusten i det han snudde seg brått, så eg også skvatt til skikkelig – og så var sirkuset igang igjen.

Det er ikke bare bare å ligge ved siden av en sovende mann på nobligan. Stadige grynt etterfulgt av både judoslag og karatespark er noe av hva eg jobba med å holde meg unna her. Dyna lå ikke mye rolig, måtte rette på den hvert tredje minutt for å unngå noe som føltes som frostskader. Men etterhvert roa det seg litt.

Rundt kl halv to gikk gryntingen over til snøfting, og aktiviteten gikk over til prating. Det ble mye mumling og huff’ing, og de siste ordene han sa tydelig nok til å forstå var; “Ha’kke tenner je”, så gikk han over til dyp rolig søvn, og eg kunne senke garden. Men søvn? Fikk noe å tenke på, mannen har virkelig vondt når han drømmer om å være tannlaus.