PÅ BEDRINGENS VEI?

Fredag måtte eg dra tidlig fra jobben etter hoste og oppkast, og feber som kom snikende. Lå på sofaen med ullpledd og så på fb at venner var på Hilljacks konsert. Skulle så gjerne ha vært med der selv, men hadde ikke mulighet. Doc lå ved siden av meg og hosta opp lungene sine.

Lørdags morgen var eg oppe i 7 tida, men la meg igjen fordi eg ikke hadde fått noe søvn. Du vet den følelsen når feberen styrer både temperatur og væskebalanse, du svetter til du blir søkk våt, og når du letter på dyna fryser du de neste 20 min før du svetter en ny dam på lakenet. Sånn gikk jo natta til lørdagen. Så eg gjorde et nytt forsøk på å stå opp i 11 tida. Klarte å balansere meg ned på do og videre inn i stua (iført rosa morgenkåpe), der sofa og ullpledd venta høflig.

Med termometer på over 39 grader følte eg at mitt siste vers var lest opp, dette måtte da være verre enn mannesyken. Ble liggende urørlig på sofaen i mange timer, mens Doc hadde fått dobbel dose energi og isolerte saloon i hagen. Han ble nok litt ivrig, for da han kom inn ut på ettermiddagen var hosten hans tilbake.

Først rundt kl 16-17 turte eg å teste fenomenet mat, det ble ikke vellykka, så eg gjorde et forsøk på en sigarett. En med smak av bjørnebær og mentol, nei det funka like dårlig som mat. Ble liggende på sofaen og synes synd på meg selv, og det ble kanskje for mye for Doc. Hans måte å vise sympati på var å få tak i Paracet så eg ikke skulle klage så mye. Siden han tidligere i uka hadde spist opp de vi hadde, stakk han bort til naboen og fikk tak i noen til meg.

Etter noen smertestillende drops kom eg litt til hektene, feberen gikk litt ned, og vi så cowboyfilm på Netflix. Så var det senga igjen. Nei dagen har ikke gått så fort som det kan se ut til, men det er bare ikke noe mer fornuftig å skrive om. Vel, en eller anna gang i løpet av dagen tok eg en dusj, for etter dropsen fra naboen oppdaga eg at håret mitt var reint men flokete. Det må ha hendt når temperaturen bikka 39,5, da eg var mest i svime og ikke kunne håndtere en hårbørste.

Nå er søndagen her, og formen har kommet seg litt. Det ble jo en nobligan til kvelds, så eg lurer på om eg har sovet like urolig som Doc gjør på nobligan.. Fortsatt litt for høyt på termometeret, og verk i kroppen, men bedre enn i går. Satser på at eg nærmer meg frisk og kan være menneske igjen snart. Er jo bare hosten igjen hos både Doc og meg nå, og stølheten av hosten er vel det verste…