Snakk om overraskelse da!

I dag har eg virkelig hatt dagen, eller døgnet kanskje. Vanligvis er det Doc som holder meg våken, men i natt var det eg som vrei meg og peip av smerte, eg som holdt gubben våken, eg som hadde en kranglete rygg. Ble ikke mange timene på øyet, så det at eg så ut som et takras når eg reiste på jobb fikk så være.

På jobben var eg like sliten, og hadde like vond rygg, men eg fikk unna en god del med hjelp av snille kolleger. De fire timene på jobb i dag hadde føltes som 12 timer, hadde det ikke vært for colaautomaten.

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Vel hjemme hadde gubben henta det gamle radiokabinettet, men ikke fått det inn. Eg måtte skuffe han med min vonde rygg, kunne ikke hjelpe å bære det. Da var Doc så grei at han lagde middag til oss mens eg slappa av, fiskepinner med poteter og raspa gulrøtter ble dagens.

Midt i middagen hørte vi plutselig et kjent “Hallo” fra gangen, og Tassen klikka hysterisk. Det var pokker meg “tante” Barbro og “onkel” Dag fra Kristiansand som plutselig stakk innom! Hun hadde vært på Gardermoen med jobben noen dager, og Dag kom og henta henne. Da var det jo superkoselig at dem stakk innom her, og så beleilig at Dag kunne hjelpe Doc med kabinettet før det begynte å snø da.

Tante og onkel måtte videre, har jo lang reisevei. Men det var uansett superkoselig at dem stakk innom sånn plutselig, det er jo mennesker av hjerteformet gull. Nå er vi tilbake i sofaen med en episode Homeland, og en dose potetgull.