Doc fikk endelig se det!

At Doc er fra Odalen er ingen hemmelighet, det forteller han ved hver eneste mulige anledning. Han er oppvokst ved sin mors barndomshjem, og nå bor vi i barndomshjemmet til hans far. Doc har lenge visst at han på farssiden stammer fra en gård i skogen bak oss, men ikke nøyaktig hvor.

Doc sitt første møte med oldefarens hjem

En dag ringte ei hyggelig dame til Doc. Hun og mannen er også fra område rundt her, og mannen hennes er barndomskamerat med Doc sin far. De visste jo litt mer om denne gården, og hun ville gjerne ta oss med inn i skogen og vise oss stedet. Dette er jo litt spesielt, at Doc i en alder av 47 år skulle for første gang besøke stedet faren stammer fra. 

Oldefaren

Med tursko på og Tassen i bånd kunne vi vandre innover. Vi hadde et kart, men visste jo ikke helt hvor dette var. Og hun som var med hadde jo ikke vært der på ca 30 år, så det ble litt sånn prøv og feile metoden. Vi møtte også noen jegere på veien, hyggelige karer som hadde los ute. Ellers var det ikke noen å se på stien. 

Vi gikk gjennom både tette skogområder og flere lysninger, og plutselig var vi kommet helt i enden på stien. Da slo eg på endomondo sånn at vi kunne se avstander og tiden vi brukte, på den måten kunne vi jo huske eksakt hvor stedet var når vi først fant det. På veien tilbake så det ut som det kunne være på den største lysningen vi hadde passert, der sto trærne som om det hadde stått et bygg i mellom. Nå var det jo ikke noe igjen av bygningene, men vi tok sjansen på at det var her. 

Her sto altså huset til Doc sin oldefar

På vei tilbake til bilen møtte vi igjen jegerne, og de kunne bekrefte at akkurat den lysningen faktisk var Grønlia hvor oldefaren til Doc bodde. Det var faktisk ikke mer enn 1 km fra bilen ca, men vi har gått over 3 km i skogen på leiting etter stedet da. Tassen var strålende fornøyd, og vi hadde fått både historie, frisk luft og litt mosjon. Doc er fast bestemt på å ta turen tilbake en dag med metalldetektor, det kan jo bli spennende å se om noe dukker opp da!