Klar for tur!!

Mandag igjen, men eg ønsker den hjertelig velkommen. For hver mandag som kommer nå er vi nærmere vårværet, og det merkes kraftig på humøret og pågangsmotet. Jobben gikk som en lek, kaffen var god, tida fløy, og før eg visste ordet av det var eg på vei hjem. I bilen blir eg ofte fascinert over andres kjørestil. Her i område kunne de spart seg for fartsskilt, alle kjører i 70 uansett om det er 50 eller 80 sone. Hjem kom eg omsider uansett.

Doc var litt ivrig på middagen i dag, han har nemlig fått seg ei sånn fancy burgerpresse, så da gjetter du kanskje hva vi dytta i kjeftamentet i dag. Burgerne fikk perfekt form, var greie å steike, og lå vakkert i brødet. Den pressa kan anbefales, ikke var den dyr heller. Du finner den HER om det er av interesse.

Bare å presse til det tyter ut, da er den kompakt! Litt som meg, her tyter det ut over bukselinningen…

Som det gamle ekteparet vi er, satt vi i sofaen og stirra tomt mot den store skjermen på veggen. Da vi snakka om hvor fint vær det var, og at vi gleda oss til tur i helga gikk det brått opp for oss, og vi utbrøt nærmest i kor «skulle vi gjort klar bilen eller?». Og sånn ble det. Doc før og eg etter, marsjerte vi ut via sola og inn i bobilen. Her fordeler vi jobben etter kjønn, ja så gammeldagse er vi.

Så klar for tur!!

Doc som har mer interesse av det tekniske sjekka at alt virka, fylte vann og sånn. Undertegnede tok av sengklærne og vaska hele bilen innvendig. Hadde glemt hvor trangt det var å vaske badet, men det kan jo for såvidt ha blitt trangere i vinter da, vi eter godt, skal vite. Ei liste over ting som må fornyes ble lagd, samt ei liste over hva vi må huske å ta med. Deretter gikk ferden inn igjen hvor vi fant frem det vi skal ha med. Nå begynner det endelig å skje noe her!

 

Snap/insta

Traumatisk sykkeltur!

Da vi satt og så på Young Sheldon på HBO i går kom vi inn på 90 tallet, og hva vi gjorde da. Eg nevnte at eg fikk en fancy voksensykkel med 18 gir og greier på den tida, tror det var til 10 årsdag eller kanskje før det. Doc synes det var hysterisk morsomt, for han hadde selv hatt flere biler da. Artig for han å mobbe alderen min, men det er han som er gubbe. Men denne sykkelen har mye historie. Først og fremst brukte eg den til og fra barneskolen, men også til taxi, eller taksy som skiltet sa.

Dette var vel omtrent på den tida Doc tok lappen!

En del år seinere, vinteren etter min egen konfirmasjon, da skulle sykkelen for alvor settes på prøve. Eg var nå «voksen nok» til å få gå på dans, alkoholfri ungdomsdans da vel å merke, men det ble lurt inn snabelstoff, så vi var en gjeng som altså hadde fått prøvd oss på fylla noen ganger. Nå skulle eg ta ei venninne med på en hjemmefest, og vi tok syklene fatt da foreldre var bortreist.

I manko på bilde av riktig sykkel, her er en eg hadde noen år tidligere, bare for illustrasjon.

Dette gikk fint helt til vi skulle hjem igjen. På et tidspunkt der hadde eg så god fart at eg glemte å trø, sovna på sykkelen og traff fjellveggen med hode først. Venninna mi fikk liv i meg og surra en jakke rundt skallen min, lite skjønte eg hva som hadde skjedd, og prøvde å sykle videre. Fremhjulet mitt hadde fått en støyt og vingla litt, men det skulle eg fikse – i fart. Tok sats og sparka til, og med ett gjorde eg en salto og deisa på rygg i asfalten.

Veien hjem ble lang og tung, men på sett og vis klarte vi det. Da mamma og pappa kom hjem serverte vi en historie om at eg falt da eg sykla ned etter avisa, og de fikk meg til legevakten i all hast. Ingen alvorlige skader, men et hull som måtte limes i hode, og lettere hjernerystelse. Eg fikk aldri ny sykkel etter dette, men arret etter den natta kjenner eg den dag i dag. Moral? Det er ikke så lurt å sykle i fylla…

 

Snap/insta

Vårsyssel i regnværet

Ah for en deilig dag å våkne til. Tassen hadde bare stilt og rolig lagt seg på puten til Doc, han skjønte nok at mor trengte noen minutter til. Fra bak gardinene hørtes dråper som traff vannbrettet, og vitna om plussgrader og regn i luften. Snøen som fortsatte sin vårlige nedsmelting. Frokosten ble hotdog, bare fordi det er så forbasket enkelt! Doc hadde ting å gjøre, og forsvant ut døra ikke lenge etter frokosten.

Søndager er herlige om man ikke er fyllesjuk, og ikke tenker på at neste dag er mandag!

Tassen som er sykelig opphengt i Doc ble liggende i gangen og vente på far, og ble eg sittende litt for lenge og scrolle på TikTok. Nei, dette gikk ikke. Tok meg en rask dusj og kledde meg før eg tok bånd på Tassen og traska ut en tur. Ble ikke noe rusling på jorde i dag, den bløte snøen i skoene i går sitter litt for ferskt i minne, men en rolig halvlang snusetur hvor Tassen styrte løpet.

Litt jålete er eg jo…

Da vi gikk inn igjen tenkte eg det var på tide å gjøre noe med disse horrible vinterføttene, og satte i gang med vårstell. Her skulle det overhales ordentlig, og eg var nøye tross en noe motarbeidende fysikk. Deretter fant frem to neglelakker i nesten samme vårlige farge, DENNE til tærne, og DENNE til fingrene, faktisk eneste merke eg bruker. Fikk også spørsmål om tåseparatoren, HER finner du noen som sitter bra mellom tærne.

Ja, litt utenfor må påregnes med en fysikk som tilsier at man må ha rennefart for hvert strøk! 

Da Doc kom hjem stekte han kvalbiff. Trikset der er å ha masse piffikrydder på, steike det som en medium til godt stekt biff, og ha fløtepoteter og stekt sopp med purre til. Det er så godt det, og desserten ble kaka vi tok opp fra fryseren i går og glemte. Siden det ikke skjedde stort her i dag, har vi begynt å tenke på neste helg. Da skal bobilen luftes, og turen går vestover til Karmøy! Endelig skjer det ting, hvilket gir masse energi! Måtte denne uka gå fort!

 

Snap/insta

Dette måtte feires!!

Da Tassen vekka meg i morges var eg egentlig klar for å stå opp, men han rakk likevel å stikke tunga langt inn i nesa mi. Doc hadde omelett klar og vinduet vitna om sol som smelta snø. Dette ga meg en ordentlig boost, så nå skulle eg gjøre noe fornuftig. Eg satte meg ned med regnskapet, årsoppgjøret fra i fjor. Nå er ikke denne bloggen så stor at vi vurderer å flytte til Sveits akkurat, men det må gjøres. Eg er mattenerd, legger ting inn fortløpende, så det var ikke store jobben i dag. Når alt var sendt kom resultatet som et sjokk. Herreguuud! Er det sant?

Årets mest spennende gjøremål!

Doc sin ligning viste også sjokktall!! Eksakt sum nevnes ikke offentlig, men vi begynte raskt å planlegge hva den summen skal gå til. Vi tenkte på alt fra undersjøisk restaurant til USA, men nei, Doc hadde en mer fornuftig ide. I år blir det oppussing av både hus og garasje, og en litt over ok ferie! Så får vi se hva vi gjør med resten! Tok i alle fall opp kake fra fryseren, dette må feires!

Dette jorde skulle vi nå krysse, uvitende at vi begge ville bli våt langt opp på beina!

Til og med Tassen ble så ivrig at han måtte få seg en luftetur. Vi rusla ut på jorde, hvilket ikke var smart i blaut snø, men fikk da grei trim. Litt etter ble det en rask lunsj på nye pølsegrillen som eg henta på posten etter turen. Den er vårt smarteste tilskudd på kjøkkenet, og kommer til å få hedersplass i bobilen, for enklere blir det ikke! Link til den HER, du kommer garantert ikke til å angre. På 15 min har du perfekt grilla pølser med perfekt lunka brød.

Stolt gutt som fikk leke bensinstasjon med nye pølserulla!

Nå var vi i så godt humør at vi ikke klarte sitte stille! Vi dro faktisk på en liten shopping runde på Jessheim som det gamle ekteparet vi er, og deretter videre til svigers en tur. Der fikk eg forsyne meg av hennes gamle klær, sånn at eg har mange fine og artige antrekk til å kjøre Rolls Royce i. Og så ble vi servert taco, pizza og pølser, en fullverdig buffe vil eg påstå. Nå sitter vi hjemme i egen sofa igjen, med smågodt, chips og vin. Det spørs om vi får plass til kaka eg tok opp fra fryseren i sta da…

 

Snap/insta

Shopping og snøsjokk!

Det er fortsatt alt for mye snø her, og i dag kom det pokker meg 20 cm til mens eg var på jobb, men nå er det i det minste helg og da kan eg døyve det hele med et glass som er fylt helt til randen med vin. Jobben gikk egentlig helt greit i dag, tross at vi bare var to personer på avdelingen. Nei, vi rakk ikke over alt vi ville, men vi ga rett og slett faen i å stresse. Etter jobben hadde eg store planer, hadde sagt fra til Doc at eg ikke kom rett hjem, og han hadde til og med sendt handleliste.

En ting er at eg må betale i dyre dommer for å se, men hva hjelper det om vinteren da? Enda en grunn til å ikke like vinter!

Likevel fikk eg en mld som overstyrte planene. Doc skreiv at potetene var kommet på kok, og at han var sulten. Første tanken min var at nå har den gubben fått demens, men etter kjapp hoderegning kom eg frem til at dagene må nok gå litt i surr for han. Utenfor jobben kosta eg snøen av bilen mens den gikk på tomgang. Vanligvis koster eg absolutt hele bilen, men da snøen var våt og tung orka eg ikke ta hele taket, det seiler vanligvis bak på planet når eg begynner å kjøre.

Fikk min nye iPhone 14 pro i posten i går fordi den gamle er blitt ustabil på batteriet, og måtte dermed innom på Jessheim for å få litt utstyr. På veien dit ble eg så forfjamsa av en fotgjenger som ombestemte seg i siste liten, han var på vei ut i fotgjengerfeltet ved ei rundkjøring, og eg bremsa rolig ned. Da han brått snudde og gikk tilbake flytta eg foten over på gasspedalen uten å få med meg bilen som kom fra venstre. Bråbrems!

Der vettu, der kom all snøen fra taket seilende galant nedover frontruta og endte som Jostedalsbreen på panseret. Eneste reaksjon eg klarte få frem var latterkrampe. Kan tenke deg de kara i den andre bilen fikk seg en god latter av denne gylne blondina som brått mista all sikt! Med viskerne på fullt og halen mellom beina kjørte eg bort og parkerte. Etter tlf var utstyrt etter beste HMS rusla eg videre og kjøpte tre av DENNE, sjekka nøye at det ikke var farge, nekter å gå på den smellen igjen.

Nå er håret godt kura, og skal kures noen ganger til, så kan det kanskje fikses i løpet av neste uke. Siste stopp ble på Kløfta for å sende inn min gamle tlf, og å fylle opp godteskuffa for helga. Diett er bare i ukedagene, alle vet vel at det man spiser i helga ikke teller. Vintervalkene blir snart til vårruller uansett. Etter middagen kom den berømte godteskåla frem (nå er det tilbud på skålene vi har HER), og da den ble satt ved siden av en trist og hengslete ildtopp skjønte eg at til og med eg nå må investere i plast. 

 

Nå er det pokker meg nok!!

Nå er eg så pokkers forbanna lei av dette helsikes været at eg vurderer å klimaflykte! Er minst like skuffa som snøen utafor her. Eg er ikke født bak ei låvedør, vet det er vanlig med litt snø i mars, men -20 grader hver morgen i over ei uke er neiggu ikke normalt så langt ut i mars, i alle fall ikke under global oppvarming. Kan man søke helsereise til Granka mot vinterdepresjon tro? Eg vil bare kunne ta på meg DISSE når eg går ut døra, i stedet for å måtte pakke meg inn som en inuitt.

Før elska eg vinter og snø, synes det var så koselig og moro. Men etter 14 vintre på Østlandet har det snudd gitt, nå hater eg snø og kulde så inderlig intenst! Når man er oppvokst med at 10-12 cm ligger max i to uker med 5-10 blå, er omveltningen til dette kuldehølet her i drøyeste laget.

Smiler bare fordi det har klikka for meg!

Det blir fort til at lite skjer. Ja, altså vi driter i å finne på noe, vi blir sittende som to pensjonister fremfor peisen og glane på TV. Det blir dårlig med juicy stoff til bloggen av det. Nei, rutina har nok tatt oss. Det trøtte trynet som veksler mellom jobb, butikken og godstolen, og Doc som er i overkant rastløs. Eg har blitt så lat at eg ikke engang orker å strikke, og da er det gale!

Gleden var dermed stor da yr kunne melde om mildvær fremover, lykken var til å ta og føle på i stua! Og Doc regner på hvor mange lønninger det er igjen til sommeren, sånn sett høres det ikke så ille ut da. Kanskje det til og med kan skje spennende ting fremover? Den som følger med får se, bobilen er i allefall klar for våren nå!

 

Snap/Insta

Blir da gjort litt her

Som vanlig sto eg opp og gikk rett ut i bare morgenkåpa, i -20 må bilen få seg en halvtime på tomgang før den kjøres. Ei billig morgenkåpe som er varm og lang nok til å starte bil i finner du HER. Ja, vi har hørt om webasto, har faktisk en i Forden, men den virker ikke, og ny er dyrt. Sånn, da var det utav verden, og ingen trenger si at vi bare må ha webasto. Morgenen gikk sin vante gang, og eg kom meg raskt avgårde til jobb mens eg drømte lengselsfullt etter sommer.

Et halvfalskt glis strategisk plassert i et heltrøtt morgentryne!

Mange spør om Doc for tida, og eg kan trygt meddele at han lever i beste velgående, dog noe rastløs. Mens eg er på jobb om dagene driver han å putler på her hjemme. Rolls’n har han fått i god stand, det gjenstår bare EU-kontroll og skilt der. Snøen måker han fortløpende, bobilen har fått en gjennomgang, og huset er klinisk reint her. Det hadde vært kult om noen har en jobb til han før han klikker, for det er ikke enkelt for mann i 50 årene å få jobb.

Merkelig det der egentlig, hvordan bedrifter helst ansetter unge folk. Min egen oppfatning og erfaring med kolleger er at voksne folk helst vil ha en trygg jobb de kan ha til de er klar for å heve pensjon i ny bobil, mens enkelte unge ser på jobb som en mellomlanding før neste jobb, eller noe sånt. Doc er i alle fall en pålitelig fyr, en bygdekar som kan mye, som har arbeidsmoral fra gamleskolen, og som VIL jobbe, ikke minst.

Vel, selv har eg brukt meg opp på jobb i dag, så da eg måtte bli med Doc og hente bobilen på verksted i sta var eg ikke akkurat overivrig. Den måtte bare bytte registerreim, og det gidder vi ikke ta på snøen her nei. Ellers har ettermiddagen vært god og lat, med inntak av kjøttkaker, og litt turer med Tassen. Det hører vel med til historien at crohns’n spilte meg et lite puss, for selv om Tassen ikke gjorde stort ute måtte eg rett på do etter noe som viste seg å være en dårlig kalkulert fjert. 

 

Snap/Insta

Verden raste litt…

Da kan vi vel si oss ferdig med denne bursdagsfeiringen, det var nå en helt vanlig dag da eg sto opp i morges. Eneste uvanlige er at det har ikke vært sånn kulde og snømengde i mars mnd siden i 2018, og ifølge Doc vil vi dermed få like varm sommer i år som i 2018. Eg velger å stole på han, da ble det ikke fullt så ille å måke snø av bilen i morges, når eg vet det blir bedre. Og når vi først er inne på det, DENNE får eg snart bruk for! Må bare bestille den først.

Veien til jobb var det verre med, E6 var helt dekka av is, men god som Forden er var det bare å suse avgårde i left lane. Eg var ved godt humør og pågangsmot da eg parkerte på jobb, formen var bedre enn i går, og eg var klar til dyst. På jobben holdt eg et jevnt driv, så timene frem til lunsj ble revet vekk i lysets hastighet. Det var da eg satt meg ned for å spise at eg datt helt i do, da først kjente eg utmattelsen.

De siste timene ble det noen pauser mens eg fantaserte om godstolen og beina høyt på en krakk, å du hendelse så godt det skulle bli! Bilen var heldigvis ikke så kald etter jobb, sola hadde varma den litt. Det var det plinget som kom da eg starta som kunne skremt fanden på flat mark. Vet du hvor grusomt det er å måtte stå oppreist på vonde bein ute i kulda når man er ihjeltrøtt? Nå måtte eg stoppe og fylle diesel på veien, hadde ikke noe valg. Og i tillegg meldte Doc manko på melk og tørkerull, så eg måtte handle.

Godstolen leverte tilslutt!

Det som er en bagatell for mange fikk nå min verden til å gå opp i røyk. I løpet av de fem minuttene fra jobb til bensinstasjon rakk eg revurdere både jobb, hus, heim og land til fordel for en ufør tilværelse på Granka. Kom heldigvis frem til at det er verdt å fryse fem min for å beholde godene og livet i Norge, dessuten hadde eg ikke takla å gå uten jobb. Det er vel ikke bare å knipse i fingrene for å bli ufør heller. Nei, da eg kom hjem til Doc med middag, og godstolen smilte til meg, da var alt om kald dieselfylling og vonde føtter glemt!

Snap/Insta

Doc lyste opp dagen!

Du veit du er sliten når du våkner halv tre om natta med snusen fortsatt i nebbet og avtrykk av tlf på kinnet. Ja, der var eg, men etter å ha fjerna både snus og tlf snudde eg meg, slapp en fjert og sov videre. Fortsatt like gåen i grekeren da eg våkna i morges, og da eg skulle starte bilen måtte den kostes for snø. Ja, eg vet du har vindu, men dette er relevant for fortsettelsen. Den friske luften der ga meg en liten boost, så eg våkna mer og følte meg fresh da eg dro til jobb.

Her gikk det dog ikke lange tida før friskheten svant hen. Det er bursdagen min, og eg elsker bursdager, så eg nekta å ta i mot noe dårlig form. Dytta innpå disse HER og jobba som bare det, men her kom det grums og trengte seg på. Ble faktisk så dårlig at eg valgte å ta lunsj aleine da eg trengte fred. Alt tetta seg, hele trynet verkte, og snåtteduken (lommetørkle på fint) måtte sporadisk byttes ut. Til slutt var eg så uggen at eg dro 20 min før tida.

Feber under armen og tett i naien!

Turen hjem gikk på høgg og belegg da det nå var 15 cm dype hjulspor halve veien, eg tok en 360 (snurr ja) i en sving, og ellers måtte eg nesten i grøfta ved møte av en buss midt i veien. Men hjem kom eg, uten en skramme på verken meg eller bil. Der venta Doc med hjemmelagde burgere og potetbåter, og jaggu hadde han glemt at eg fikk vintersko i tidlig bursdagsgave, så det venta også en liten pakke til meg.

Synes den var kjempefin helt til den bad meg bevege meg i sta…!

Raskere enn lysets hastighet reiv eg opp fjorårets julepapir hvor det åpenbarte seg ei ny smartklokke! Den var kjempefin, passer helt perfekt, og er en toppers erstatter for min gamle svartlagte Fitbit. Med ullpledd og ny klokke satte eg meg godt tilrette i godstolen etter middag. Petroleumsdestillatene under armen indikerte feber, og smerten i trynet hinter om rusk i bihulene, men ser an morgendagen om det blir bedre. Happy birthday til meg da, godt vi feira i helga og at Doc har fiksa alt i dag!

 

Snap/Insta

Overraskelse!!

Også i morges gikk Tassen fullstendig berserk for å få undertegnede på føtter. Alle triks i boka ble flittig utprøvd. Da eg lå der uten dyne og med ene hånda som en tyggeleke i nebbet på Tassen var det ikke lenger mulig å gjennoppta roen. Slaget var tapt, men trøstepremien var nystekte pannekaker nede på kjøkkenet. Tror oppriktig eg hadde sulta ihjel uten Doc, eller i det minste hatt potensiale som modell for Victorias Secret.

Dagene rundt bursdag er minst like gode som selve bursdagen!

Spøk til side, Doc stakk ut en tur, ikke lange stubben da, bare bort i garasjen til naboen. Selv ble eg igjen hjemme for å våkne litt mer før eg tok sjansen på å vise meg utenfor døra, men det gikk ikke lange tida før Doc ringte og var selskapssjuk. Eg rakk stikke bort og hjelpe han ei lita stund før eg måtte hjem igjen, det var tid for Tassens andre tur. Her går vi på klokka, Tassen må på do i 13 tida, da er det ikke noen bønn.

I disse dager utgår all form for diett!

Etter en halvlang tur fant eg frem litt frukt og snacks som eg tenkte å ta med bort igjen til Doc. Skulle bare kjapt lense blæra før eg stakk bort, men da eg kom ut fra dassen sto svigers plutselig i gangen, og gjett hva de hadde med seg! Ei svær flott sjokoladekake! De hadde bestemt seg for å komme innom i dag for å gratulere meg med morgendagen, for i morgen er det meldt så mye snø at de ville slippe å kjøre da. Dette var jo helt topp, for da kunne eg ta frem Daimiskaka også. Det passa jo fint etter søt kake med enda søtere glasur.

Omsider kom Doc hjem også. Vi satt og skravla og kosa oss ei god stund før de returnerte hjem igjen, og da var det tid for middag her. Ingen av oss var ivrig på å lage noe, så Doc tok meg med ut på bursdagsmiddag på fancy restaurant. Jo, altså, det var riktig nok drive through på McDonald’s fordi det var smekk fullt og kø utenfor, men vet du hva? Eg er kjempefornøyd eg, for eg hadde ikke forventa noen ting! Både kaka fra svigers og burgeren fra Doc var ordentlig godt!

 

Snap/Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top