Er visst ikke bare vanlige leger vi må besøke, og nei det var faktisk ikke Doc som var hos veterinær i går. Ikke meg heller for den del, eller det vil si, vi måtte jo være med da. Denne gangen var det Tassen sin tur, han skulle ha sin årlige kontroll. En hund får jo ikke sagt fra når det er noe, da er det lurt å følge opp litt selv. Dessuten har surrehuene av noen foreldre Tassen har sett feil i helseboka, trodde sist sprøyte var satt for litt over et år siden, men det var jaggu da neste sprøyte skulle vært satt.
Bilturen bort gikk jo greit, noe av det kjekkeste Tassen vet er å kjøre bil. Sier vi «bil» og åpner ytterdøra, løper han ut og sirkler rundt bilene våre helt til vi åpner bildøra. Vi må jo hjelpe han inn i buret da, for bilene våre er nok litt i høyeste laget for han. På veien sitter han og titter ut av buret, og følger nøye med, og så fort vi parkerer kommer det noen bjeff. Han må jo ut og markere nye steder.
På parkeringa til dyreklinikken fikk nok Tassen høy puls, han løfta ikke blikket ett sekund, og nesa gikk som en marekatt på speed. Her lukta det mye godt, har nok vært mange damer der gitt! Men vi måtte jo inn, og det var det like mye lukter, men litt rart egentlig, nesten skummelt. Og i det øyeblikket det kom en annen hund ut av et rom der, satte Tassen fart på nebbet, han bjeffa og logra med hele kroppen. Ville så gjerne hilse på og leke litt, men den andre hunden var nok ikke like ivrig. Vi fikk gå inn på et annet rom så Tassen kunne stresse ned litt.
Veterinæren kunne endelig undersøke Tassen, bare litt over ett år forsinka ifølge helseboka. Titta på tenner, inni ørene, klørne, og kjente på hele kroppen. Ja han sjekka Tassen ganske nøye før han kunne konstatere to ting, det meste var generelt meget bra, men Tassen er feit. Jaha ja, bikkja vår må på slankekur. Men igjen, så har vel ikke mor og far vondt av lengre turer selv, så det skal gå bra. Men nå er det helt totalforbud mot å gi Tassen noe annet enn hans faste hundemat, og hundegodbiter. Niks mer smake på alt vi spiser, null mer fett og saus, og absolutt ikke noe snacks, før bikkja har gått ned to kg.
Så var det vaksine da. Doc fikk æren av å holde Tassen, for eg måtte holde for ørene sånn i tilfelle. Bikkjeskrik er faktisk mye verre enn barnegråt! Doc fikk beskjed om å klø Tassen skikkelig bak ørene, så satte veterinæren vaksina lynraskt. Og Tassen? Han merka det ikke engang, ikke en lyd, ikke en rykning. Det er tøff hund det! Etterpå fikk vi med en pille som Tassen skal ta om noen dager, den holder flåtten unna i ca tre mnd. Kunne ikke få den med en gang da, for han kunne få reaksjoner av å ta vaksine og flåttpille samme dag.
Vi kan altså trygt konstatere at Tassen aka Quality Dude av Ostretunet er en meget tøff liten lubben hund, en skikkelig kvalitetsdude som nå er «fit for fight» til sommeren.
Synes det er vanskelig å henge med i svingene når det gjelder vaksine selv. Vi skal til veterinær med katt og kanin i morgen. Bare vaksine og kloklipp, men jeg er spent likevel. Haha, blir alltid helspent når jeg skal ha med dyrene til veterinæren. Er jo ikke noe hyggelig å være hos legen… <3
Dagsvermer.no: Ja, man vet jo aldri hva dem vil si og gjøre, men nå gikk det heldigvis veldig fint med Tassen i dag 😉
Hørtes ut som en fin tur sånn totalt sett :-)) Ludvik er også heldigvis veldig glad i å kjøre bil, og damene på veterinærkontoret er de beste damene, de har lommene fulle av snacks. He he. Den ene damen ender like gjerne på gulvet i all glede over å se henne. Da er det allright å gå til veterinær – vi skal dit om ikke lenge vi også. Ludvik er også feit, men det er medisinen sin skyld, han går fast på diettfor og får lite av det vi spiser, men det går nå greit det også – han får middag med noen godebiter når vi er halvveis i vår middag. De venner seg til mye disse vennene våre. Lykke til med dietten, håper han vil syns det er ok :-))
Jernbanefrua..: Litt kosemat i moderate mengder er ikke nødvendigvis feil 😉 Ludvik høres ut som en fin fyr 😉