Med hjerte i høygir!

Denne helga har vi altså vært gjennom tradisjonell julefrokost, moussaka, klippfisk og kvalkjøtt. Det har ellers aldri vært tomt for sjokolade og godteri i skålene, så vi lider på ingen måte noe nød. Er som å være på luksushotell hvor vi bare sitter rolig og får alt servert, så på mine siste tre arbeidsdager før juleferien skal eg ha streng diett. Skal i alle fall prøve. Det vil si mindre chips. Eller kanskje vi tar det over nyttår, vi får se.

Ja, det er den genseren eg måtte rekke opp igjen, nå har Tonje kommet mye lenger på samme genser!

Det har regna mesteparten av tida her, men desto triveligere er det å sitte inne og kose oss med søtt og salt. Da har vi også hatt tid til å få oss en ny interesse. Eller, vet nå ikke om det bare er midlertidig da, men da mamma skulle se semifinalen i håndball VM ble vi revet med, så til de grader! Tonje, Doc og undertegnede har aldri vært særlig interessert, men det ble vi da. Norge og Danmark var så jevn at vi alle satt og skreik med høy puls, mens Tassen sto med store øyne.

Det har også blitt strikka mye, det vil si, Tonje har strikka mye, og eg har strikka litt. Men det skal nevnes at det gikk hardt ut over pinnene da vår nye hobby skulle gjentas i dag. Det var håndballfinale, og Norge dreit seg ut gang på gang. Da var det bare å bite tenna sammen og la spøtet gå i høygir mens Norge til slutt endte med et noe bittert sølv. Nå er det kvelden her, så skal vi snappe mye fra veien hjem i morgen, for der er vi litt spent på vær og vind. Vi må i alle fall komme oss avgårde før fuglene fiser!

Snap / Insta

Førjulsferien så langt

Den observante snapfølger har nok nå fått med seg at vi er på reis. I går morges pakka vi bilen, og da vi var klar for avreise på slaget ni måtte eg unngå ytterdøra og bare dreie rett inn til høyre på dass. Avreise ble dermed forsinka med 13 min pga crohns. Turen gikk via Jessheim for å hente Tonje, før vi deretter svinga vestover, vi skulle hjem til min familie på førjulsferie. Det gikk stort sett greit, litt is i veien og snøfokk på Hemsedalsfjellet, men ikke verre enn at vi kom greit fra det.

Joda, vi koser oss vi, med strikking og godt i glass! Er jo ferie!

Etter mange stopp, en Tass som nekta å drite i brøytekant, og ei datter som var mindre begeistra for antall tunneler, kom vi frem til duk og dekka bord på Radøy. Det sto moussaka på menyen, og Tonje hadde vegansk taco, så vi alle fikk noe godt vi ville ha. Utover kvelden i går ble det skravlings og snacks, før kvelden innhenta oss.

Dagen i dag starta med julekoldtbord, og deretter rett i sofaen hvor dagens planer ble diskutert. Vi ville egentlig inn til Bergen på Farmers market og pepperkakebyen, men da vi brukte så lang tid på å bestemme oss endte det på at eg og Tonje tok en sightseeng på Radøy. Hun fikk se vår kirke fra USA og Prærielandsbyen, og litt ellers rundtom. Kanskje ikke helt det samme som Bergen, men jaggu har vi kultur her også! Hva morgendagen bringer har vi til gode å finne ut.

Snap / Insta

Feiring og gressenke!

Det var dags for å dra fra hytta, så vi tok en rask sjau med rydding og rengjøring først, og så til det som alltid er like spennende; dassen! På hytta har vi separasjonsdass, hvilket vil si at den er todelt. Et høl til nr 1 og en pose til nr 2, for å si det pænt. Derav Doc’s seperasjonsangst, for det er nemlig hans jobb å ta denne posen ut i utedassen, noe han sjelden gleder seg til. Uheldigvis var eg uoppmerksom i gjerningsøyeblikket og fikk dessverre ikke foreviggjort dette på film i dag. Men du kan forestille det det selv.

Ikke akkurat veldig begeistra for kamera han der..

Turen hjem gikk greit unna foruten et stopp i Brumunddal for en Essoburger. Denne var av ypperste klasse, og har holdt meg mett siden. Hjemme var det tid for feiring, det var bursdag i hus, selveste Tassen er blitt 8 år! Jada, det er «bare» en hund for deg, men for oss er det skyggen vår, kosebamsen vår, selskap, en å prate med, en som alltid er glad for å se oss, ja, rett og slett barnet vårt. Er klart vi feirer han!

Ok, hvis eg får godbiter underveis!!

Siden vi ikke hadde leverpostei måtte det improviseres, så eg fant noen pølsebiter, litt indrefilet, ost og godbiter, som eg limte sammen til ei slags kake med hjelp av majones, kaller det kjøttkake! Før du nå klikker på meg for å gi sånt til ei bikkje, dette er på ingen måte hverdagskost, det er EN dag i året. Kaka falt i smak hos jubilanten uten at han helt skjønte anledningen, men vi skjønte det. Og etterpå ble det spa-dag hvor Tassen ble pen i pels og på tenner, uten at det var noe favorittaktivitet.

Doc har drevet litt på ute i bobilen, han skal være borte et par dager og ville dra i rein bobil. Forståelig nok det. Men han som ikke skulle se farmen i år, det var han som dro i ettermiddag så han rakk finne parkering og strøm før farmen starta i kveld. Sånn har det blitt vettu, når overvekta av underholdning på lineær TV er repriser og reklame, så klamrer man seg fast i det som er ferskt samme hvor elendig det måtte være. Er det det man kaller gressenke kanskje, når gubben drar bort aleine? 

 

Snap / Insta

Fjas i fjellet

Skulle vi ha skrevet noen ord om dagen i dag da? Det sies at ingen vet hva dagen bringer før sola har gått ned, og det er så sant på mange måter. Det er også litt av grunnen til at innleggene kommer så seint ut på bloggen, da får vi med alt som kan passe å dele her. Selv om vi nå har late dager «litt utenfor verden» har vi da gjort litt, og ikke minst kosa oss veldig.

Tassen prøvde febrilsk å stoppe denne dritfarlige greia som dingla fra trærne!

Etter at Doc og Tassen var ute på morgentur lagde de eggerøre og flesk, dvs, Doc lagde mat mens Tassen villig rydda gulvet for det Doc «mista» ned. Frokosten fikk sige ei lita stund før vi alle gikk ut. Med lommene fylt med godbiter ville vi prøve å gå tur, Doc og Tassen i god form, og undertegnede noe skeptisk. Siden eg er oppdratt med at frisk luft og ulendt terreng er medisin mot alt ble eg med uten å protestere. Omtrent samme parkas som min finner du forresten HER.

Dette var IKKE greit ifølge Tassen!

Ble ikke lange turen, men det ga faktisk mersmak. Vi fant også ei huske på veien, eller disse, som vi sier hjemme på ville Vestlandet, og det ble dermed litt lek og fjas med den. Her var det Tassen som viste skepsis, ikke kul om han skulle disse nei!

Tilbake på hytta ble eg liggende på sofaen med spøtet mitt, Doc lagde middag, og Tassen rydda gulv. Vi nøt indrefilet av svin med skysaus, rotfruktgrateng, og fløtestuing med kantareller, flesk, paprika og purreløk, og desserten ble faktisk å bytte vannpumpe på kjøkkenkrana. Det var Doc som fiksa, og undertegnede som tørka vann underveis. Resten av kvelden ble tilbrakt fremfor TV med frukt og sjokolade. Helt herlig!

 

Snap / Insta

Her driter vi i verden!

Da eg sto opp i morges var ikke trappene like grei som vanlig, heldigvis var det på nederste trinnet at knærne svikta. Når først leddene skulle verke, så er det jo litt artig at de like gjerne kan svikte også, så da eg nærmest datt ned på dass var det klart. Det ble paralgin forte i stedet for jobb. Videre forflytta eg meg inn på sofaen litt mens eg sendte mld til sjefen, og deretter forflytta eg meg til dusjen hvor eg satt på en krakk og lot varmtvannet renne.

Doc kom med den geniale ideen at vi trenger å koble av litt, dra bort et sted hvor vi kan stenge verden ute, få frisk luft og bare slappe av. Det fantes ikke argumenter i mot dette, så vi raska sammen noen varme klær, bikkja, litt mat, og planet fullt av ved, og dro på hytta. Veien opp var lang og trøttsom, beina verker av å sitte i bil, og det ble raskt stua nedpå en ny paralgin.

Et perfekt sted for å drite litt i verden!

Eg tar sånt så sjelden at eg ble jo nærmest rusa av dette, men heller svimmel enn vondt. Og jaggu var det greit at eg var litt susete, for da eg prøvde å kjøpe DENNE fikk eg ikke gjennom betalingen fordi eg satt med et gammelt kort fra før vi bytta bank. Kjolen er fin den, men den får pent vente til en bedre måned – og uten trekantdrops!

Da vi kom frem var det egentlig bare å få inn mat og det vi hadde med, og fyre opp. Var litt skralt med 12 grader inne. Ellers har Doc montert ny TV-antenne mens eg og Tassen har tusla litt rundt utenfor, og resten av kvelden ble tilbrakt på sofaen. Har prøvd meg på både pølse, eple, chips og sjokolade, men dette blir ikke den helga hvor eg går opp i vekt!

 

Snap / Insta

Høstglamping!

Tro meg, det gjorde godt å møte denne gjengen i helga altså. Det er så mye kjærlighet og glede i disse folkene, og ikke minst latter. Dette trengte vi absolutt! Fredagen dro vi over grensa for å være der i helga, og etter et lite stopp på bolaget parkerte vi på Västra Ämtervik Camping i Sunne. Her var det alt mye folk, både bobiler, vogner og busser, samt noen innlosjerte i hovedhuset. Det var duka for høstglamping.

Tre glade jordbærpiker!

Det var mørkt da vi kom, og regnet spruta, så vi gikk ned til hovedhuset hvor det var god stemning. Der har de et stort festlokale med langbord, sofakroker, scene og bar. Her satt folk litt spredd, så eg og ei venninne plasserte oss i en sofa sammen, og etterhvert kom flere og satte seg. Og så mingla vi jo selvsagt litt, mange å hilse på. Det ble også karaoke på scenen, i denne gjengen er det uten tvil mange talenter.

Boblefrokosten eg forsov meg til i fjor fikk vi endelig tatt!

Sto opp lørdag til egg og bacon a la Doc, før vi satte oss bort til noen andre. Her ble vi faktisk hele dagen før vi gikk ned til hovedhuset på kvelden. Været var bra og latteren satt løst. Er det én erfaring vi tar med videre må det være å aldri legge en ulåst tlf innen Kristian sin rekkevidde, han har tydeligvis vært innpå både min og Doc sin fb! Fikk oss en god latter da vi oppdaga det!

I dag ble det faktisk burger til frokost, Doc var ikke så gira på egg og bacon, og stekte heller burger. Godt det og. Etterpå ble det som søndager flest på sånne turer, litt rydding, skravling og mye klemming. På turen hjem stoppa vi og handla litt i Charlottenberg, og etterpå tok vi middagen på kinarestauranten i Kongsvinger, da sammen med en del av de som var på høstglampingen. Alt i alt, ei fantastisk helg!

 

Snap / Insta

Bare å innse det!

Etter jobben i dag var eg innom legekontoret for en rask kontroll disse krokete føttene mine. Nå har eg gått med såler noen uker, og det er faktisk mye bedring å spore. Dritten nå er at det har skjedd så mye i sommer at crohnsen er helt på bærtur, og eg er utslitt. Med fire glass blod mindre, noen rykende ferske resepter og fortsatt 50% dro eg hjem igjen.

Siden vi trenger å le litt nå bestemte vi oss for å ta en tur til Sverige og møte en god gjeng, og få opp humøret. Tror vi trenger det begge to. Vet ikke hvor mye eg får oppdatert her på bloggen, men skal prøve å dele litt på snap innimellom. Ellers kan eg meddele at nå har sommerkjolene måtte vike til fordel for ull og parkas, for nå er sommeren over for alvor! Bare å innse at det blir et halvt år med ull.

Dette antrekket funker fortsatt da!

En etter en dro eg frem de gamle favorittene, og kan vel konkludere med at de fleste kjolene har gjort sin nytte. Nuppete og fæle, så da eg bare har igjen to stk som tåler dagslys lurte eg meg inn på nett og snoka litt. Der fant eg to kjoler som lokka greit, så det ser ut til å bli shopping på neste lønn. DENNE var veldig fin, og så blir ikke Tassepelsen synlig! Og DENNE som er ordentlig fresh i fargen. Skikkelig fine!

Vel vel, vi stoppa på Sanngrund og spiste en bedre middag mens vi velta på vårt reisefølge, Monika og Kristian. Nå som de er her tar vi helg med god samvittighet. Vi krysser snart grensa til det store utland, og da blir vi travelt opptatt med å være sosiale. Kos dere og god helg!

 

Snap / Insta

Lang vei hjem

Ikke den beste søvnen i natt akkurat, men det var likevel godt å stå opp og ta en dusj. Mamma og pappa hadde frokosten klar da eg var ferdig, så vi spiste godt og prata ei lita stund. Det var tid for å dra fra Radøy tilbake til Kløfta, så etter en god klemmerunde var vi på vei, selv om eg helst skulle vært der ei stund til. Det har vært både tøffe og fine dager heime på Radøy.

Sliten alt etter første timen i bil.

Første stykket gikk greit, vi stoppa på Hylkje for å tømme dass og fylle diesel. Viere gikk turen mot Voss, og alt der begynte eg å bli sulten. Vi hadde egentlig ikke bestemt oss for hvilket fjell vi skulle krysse, så Doc svingte bare til venstre. Da var vidda utelukka, og vi satt igjen med Hol, Hemsedal og Filefjell. I Aurland klarte ikke eg mer, måtte ha vomfyll, så vi stoppa på Sogneporten og kjøpte lapskaus.

Joda, god den, men stiv pris. Og flatbrødene måtte spises uten smør, for det var så hardt at vi knuste første flatbrød i forsøket. Hvorfor skjønner ingen etesteder at meierismør må stå i romtemperatur? Mett i magen fortsatte vi mot Hol. Det er bittelitt kortere, og såpass dårlig vei at vi nesten er aleine der. Akkurat som vi liker det. Er jaggu godt vi har flere fjell å velge i, for Gud hvor lei man blir av samme veien etter 14 år på Østlandet.

Ikke mye til sauehund denne masekoppen her gitt!

Her ble vi vitne til sauesanking også, du hendelse for en kontroll den bikkja hadde. Men da vet man det er høst, når dyra skal ned fra fjellet. Resten av turen hjem gikk egentlig greit, sånn bortsett fra at Tassen var møkk lei og masa fælt de siste to-tre timene. Ikke engang mat, drikke eller reven hans fikk roa han, før vi hadde parkert og han fant veien inn i sofaen. Der ble han til siste dotur og leggetid. Nå er det også leggetid for tobeinte, og det blir greit nå.

Snap / Insta

En tung, men også fin dag

Hadde satt vekkerklokka på i morges for å ha god tid, men våkna nesten en time før likevel. Var som om alt i meg var forberedt på dagen, vi visste hva den skulle bringe. Mens eg sto opp gikk Doc med Tassen, og etterpå fikk vi en god frokost inne hos mamma og pappa. Nå var det bare å gjøre oss klar, eneste eg hadde i fjeset var DENNE dagkremen, og vi kledde oss i de svarte penklærne.

Eg vil ikke skrive for mye her av hensyn og respekt for de nærmeste, men kan si så mye at vi har vært i en begravelse. Vi har tatt farvel med et utrolig fint og godt menneske, en person som vil bli dypt savna av mange. Samtidig som det er både ubegripelig og trist, så var det også en fin og verdig begravelse.

Eneste bilde eg har fra i dag er fra kveldsturen med Tassen.

Resten av dagen har blitt tilbrakt med nære og kjære, og vi har fått slappa av. Det er som Doc sier; man blir sliten av en sånn dag. Derfor har det vært veldig stille fra meg på sosiale media i dag. Har ikke hatt krefter til å poste. Nå er det natta her, men husk å ta vare på hverandre, man vet ikke hva morgendagen bringer.

 

Snap / Insta

Norske veier byr på spenning!

Tassen sov faktisk lenge i dag, helt til halv åtte. Da gjorde vi kort prosess, sto opp, spiste egg og kjørte avgårde. Tok ikke lange tida før vi havna bak en annen bobil, der sto det UK, og vi skjønte raskt at sjåføren ikke var helt vant til høyrekjøring. Det gikk i rykk og napp, like før han fikk parkeringsbot i hver sving, og i tunnelene lå han midt i veien og trodde nok høyst sannsynlig at han var fem meter høy.

Det beste med turen var nok å endelig parkere!

Enda mer spennende ble det da han skulle åle seg mellom en stor flokk kyr og sau i veien. Dette ble underholdningen vår et godt stykke til vi starta på nedstigningen. Fjord og fjell var nemlig også nytt for vedkommende, som ikke slapp bremsa ett sekund. Tror ikke vi hadde kommet halvveis ned mot Aurland før de svingte av, sikkert for å kjøle ned bremsene. Det vil eg tro de måtte, for så forsiktig Doc er med våre bremser i underbakke lukta det godt svidd da vi stoppa ved veiarbeid lenger nede.

Vel vel, det gikk ikke lange stykket før en polsk turistbuss svinga ut rett fremfor oss, men denne underholdningen ligna mer en skrekkfilm. Først lå den langt under fartsgrensa, og brått dro den på helt til vi havna bak en semitrailer. På de lange fine strekningene holdt den seg rolig, men så fort vi kom i en knapp høyresving fullstendig uten sikt, da la den seg ut og kjørte forbi. Doc kom med gloser som ikke stammer fra Odalen, mens undertegnede lukka øynene og skreik!

Elgsteik, sjølplukka kantareller i fløte, saus på krafta, og poteter og gulrøtter fra Karmøy! Ikke mye ultraprossesert mat her, Doc skulle vært kokk!

Med minne av buss og semi side om side i sving friskt i minne tok vi det ytterst pent. Kom noen få km lenger, og der sto jaggu bussen parkert på en bensinstasjon. Så viktig var det altså å komme forbi ja. Derfra og hjem gikk turen rolig. Hjemme på Radøy var ingen hjemme, så vi låste oss inn og lagde middag. Dvs Doc lagde middag. Elgsteik med sjølplukka kantareller og masse annet godt, så mamma og pappa kom til duk og dekka bord. Dagen ble fin tross merkelig og skummel underholdning.

 

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top