Fjas i fjellet

Skulle vi ha skrevet noen ord om dagen i dag da? Det sies at ingen vet hva dagen bringer før sola har gått ned, og det er så sant på mange måter. Det er også litt av grunnen til at innleggene kommer så seint ut på bloggen, da får vi med alt som kan passe å dele her. Selv om vi nå har late dager «litt utenfor verden» har vi da gjort litt, og ikke minst kosa oss veldig.

Tassen prøvde febrilsk å stoppe denne dritfarlige greia som dingla fra trærne!

Etter at Doc og Tassen var ute på morgentur lagde de eggerøre og flesk, dvs, Doc lagde mat mens Tassen villig rydda gulvet for det Doc «mista» ned. Frokosten fikk sige ei lita stund før vi alle gikk ut. Med lommene fylt med godbiter ville vi prøve å gå tur, Doc og Tassen i god form, og undertegnede noe skeptisk. Siden eg er oppdratt med at frisk luft og ulendt terreng er medisin mot alt ble eg med uten å protestere. Omtrent samme parkas som min finner du forresten HER.

Dette var IKKE greit ifølge Tassen!

Ble ikke lange turen, men det ga faktisk mersmak. Vi fant også ei huske på veien, eller disse, som vi sier hjemme på ville Vestlandet, og det ble dermed litt lek og fjas med den. Her var det Tassen som viste skepsis, ikke kul om han skulle disse nei!

Tilbake på hytta ble eg liggende på sofaen med spøtet mitt, Doc lagde middag, og Tassen rydda gulv. Vi nøt indrefilet av svin med skysaus, rotfruktgrateng, og fløtestuing med kantareller, flesk, paprika og purreløk, og desserten ble faktisk å bytte vannpumpe på kjøkkenkrana. Det var Doc som fiksa, og undertegnede som tørka vann underveis. Resten av kvelden ble tilbrakt fremfor TV med frukt og sjokolade. Helt herlig!

 

Snap / Insta

Her driter vi i verden!

Da eg sto opp i morges var ikke trappene like grei som vanlig, heldigvis var det på nederste trinnet at knærne svikta. Når først leddene skulle verke, så er det jo litt artig at de like gjerne kan svikte også, så da eg nærmest datt ned på dass var det klart. Det ble paralgin forte i stedet for jobb. Videre forflytta eg meg inn på sofaen litt mens eg sendte mld til sjefen, og deretter forflytta eg meg til dusjen hvor eg satt på en krakk og lot varmtvannet renne.

Doc kom med den geniale ideen at vi trenger å koble av litt, dra bort et sted hvor vi kan stenge verden ute, få frisk luft og bare slappe av. Det fantes ikke argumenter i mot dette, så vi raska sammen noen varme klær, bikkja, litt mat, og planet fullt av ved, og dro på hytta. Veien opp var lang og trøttsom, beina verker av å sitte i bil, og det ble raskt stua nedpå en ny paralgin.

Et perfekt sted for å drite litt i verden!

Eg tar sånt så sjelden at eg ble jo nærmest rusa av dette, men heller svimmel enn vondt. Og jaggu var det greit at eg var litt susete, for da eg prøvde å kjøpe DENNE fikk eg ikke gjennom betalingen fordi eg satt med et gammelt kort fra før vi bytta bank. Kjolen er fin den, men den får pent vente til en bedre måned – og uten trekantdrops!

Da vi kom frem var det egentlig bare å få inn mat og det vi hadde med, og fyre opp. Var litt skralt med 12 grader inne. Ellers har Doc montert ny TV-antenne mens eg og Tassen har tusla litt rundt utenfor, og resten av kvelden ble tilbrakt på sofaen. Har prøvd meg på både pølse, eple, chips og sjokolade, men dette blir ikke den helga hvor eg går opp i vekt!

 

Snap / Insta

Høstglamping!

Tro meg, det gjorde godt å møte denne gjengen i helga altså. Det er så mye kjærlighet og glede i disse folkene, og ikke minst latter. Dette trengte vi absolutt! Fredagen dro vi over grensa for å være der i helga, og etter et lite stopp på bolaget parkerte vi på Västra Ämtervik Camping i Sunne. Her var det alt mye folk, både bobiler, vogner og busser, samt noen innlosjerte i hovedhuset. Det var duka for høstglamping.

Tre glade jordbærpiker!

Det var mørkt da vi kom, og regnet spruta, så vi gikk ned til hovedhuset hvor det var god stemning. Der har de et stort festlokale med langbord, sofakroker, scene og bar. Her satt folk litt spredd, så eg og ei venninne plasserte oss i en sofa sammen, og etterhvert kom flere og satte seg. Og så mingla vi jo selvsagt litt, mange å hilse på. Det ble også karaoke på scenen, i denne gjengen er det uten tvil mange talenter.

Boblefrokosten eg forsov meg til i fjor fikk vi endelig tatt!

Sto opp lørdag til egg og bacon a la Doc, før vi satte oss bort til noen andre. Her ble vi faktisk hele dagen før vi gikk ned til hovedhuset på kvelden. Været var bra og latteren satt løst. Er det én erfaring vi tar med videre må det være å aldri legge en ulåst tlf innen Kristian sin rekkevidde, han har tydeligvis vært innpå både min og Doc sin fb! Fikk oss en god latter da vi oppdaga det!

I dag ble det faktisk burger til frokost, Doc var ikke så gira på egg og bacon, og stekte heller burger. Godt det og. Etterpå ble det som søndager flest på sånne turer, litt rydding, skravling og mye klemming. På turen hjem stoppa vi og handla litt i Charlottenberg, og etterpå tok vi middagen på kinarestauranten i Kongsvinger, da sammen med en del av de som var på høstglampingen. Alt i alt, ei fantastisk helg!

 

Snap / Insta

Bare å innse det!

Etter jobben i dag var eg innom legekontoret for en rask kontroll disse krokete føttene mine. Nå har eg gått med såler noen uker, og det er faktisk mye bedring å spore. Dritten nå er at det har skjedd så mye i sommer at crohnsen er helt på bærtur, og eg er utslitt. Med fire glass blod mindre, noen rykende ferske resepter og fortsatt 50% dro eg hjem igjen.

Siden vi trenger å le litt nå bestemte vi oss for å ta en tur til Sverige og møte en god gjeng, og få opp humøret. Tror vi trenger det begge to. Vet ikke hvor mye eg får oppdatert her på bloggen, men skal prøve å dele litt på snap innimellom. Ellers kan eg meddele at nå har sommerkjolene måtte vike til fordel for ull og parkas, for nå er sommeren over for alvor! Bare å innse at det blir et halvt år med ull.

Dette antrekket funker fortsatt da!

En etter en dro eg frem de gamle favorittene, og kan vel konkludere med at de fleste kjolene har gjort sin nytte. Nuppete og fæle, så da eg bare har igjen to stk som tåler dagslys lurte eg meg inn på nett og snoka litt. Der fant eg to kjoler som lokka greit, så det ser ut til å bli shopping på neste lønn. DENNE var veldig fin, og så blir ikke Tassepelsen synlig! Og DENNE som er ordentlig fresh i fargen. Skikkelig fine!

Vel vel, vi stoppa på Sanngrund og spiste en bedre middag mens vi velta på vårt reisefølge, Monika og Kristian. Nå som de er her tar vi helg med god samvittighet. Vi krysser snart grensa til det store utland, og da blir vi travelt opptatt med å være sosiale. Kos dere og god helg!

 

Snap / Insta

Lang vei hjem

Ikke den beste søvnen i natt akkurat, men det var likevel godt å stå opp og ta en dusj. Mamma og pappa hadde frokosten klar da eg var ferdig, så vi spiste godt og prata ei lita stund. Det var tid for å dra fra Radøy tilbake til Kløfta, så etter en god klemmerunde var vi på vei, selv om eg helst skulle vært der ei stund til. Det har vært både tøffe og fine dager heime på Radøy.

Sliten alt etter første timen i bil.

Første stykket gikk greit, vi stoppa på Hylkje for å tømme dass og fylle diesel. Viere gikk turen mot Voss, og alt der begynte eg å bli sulten. Vi hadde egentlig ikke bestemt oss for hvilket fjell vi skulle krysse, så Doc svingte bare til venstre. Da var vidda utelukka, og vi satt igjen med Hol, Hemsedal og Filefjell. I Aurland klarte ikke eg mer, måtte ha vomfyll, så vi stoppa på Sogneporten og kjøpte lapskaus.

Joda, god den, men stiv pris. Og flatbrødene måtte spises uten smør, for det var så hardt at vi knuste første flatbrød i forsøket. Hvorfor skjønner ingen etesteder at meierismør må stå i romtemperatur? Mett i magen fortsatte vi mot Hol. Det er bittelitt kortere, og såpass dårlig vei at vi nesten er aleine der. Akkurat som vi liker det. Er jaggu godt vi har flere fjell å velge i, for Gud hvor lei man blir av samme veien etter 14 år på Østlandet.

Ikke mye til sauehund denne masekoppen her gitt!

Her ble vi vitne til sauesanking også, du hendelse for en kontroll den bikkja hadde. Men da vet man det er høst, når dyra skal ned fra fjellet. Resten av turen hjem gikk egentlig greit, sånn bortsett fra at Tassen var møkk lei og masa fælt de siste to-tre timene. Ikke engang mat, drikke eller reven hans fikk roa han, før vi hadde parkert og han fant veien inn i sofaen. Der ble han til siste dotur og leggetid. Nå er det også leggetid for tobeinte, og det blir greit nå.

Snap / Insta

En tung, men også fin dag

Hadde satt vekkerklokka på i morges for å ha god tid, men våkna nesten en time før likevel. Var som om alt i meg var forberedt på dagen, vi visste hva den skulle bringe. Mens eg sto opp gikk Doc med Tassen, og etterpå fikk vi en god frokost inne hos mamma og pappa. Nå var det bare å gjøre oss klar, eneste eg hadde i fjeset var DENNE dagkremen, og vi kledde oss i de svarte penklærne.

Eg vil ikke skrive for mye her av hensyn og respekt for de nærmeste, men kan si så mye at vi har vært i en begravelse. Vi har tatt farvel med et utrolig fint og godt menneske, en person som vil bli dypt savna av mange. Samtidig som det er både ubegripelig og trist, så var det også en fin og verdig begravelse.

Eneste bilde eg har fra i dag er fra kveldsturen med Tassen.

Resten av dagen har blitt tilbrakt med nære og kjære, og vi har fått slappa av. Det er som Doc sier; man blir sliten av en sånn dag. Derfor har det vært veldig stille fra meg på sosiale media i dag. Har ikke hatt krefter til å poste. Nå er det natta her, men husk å ta vare på hverandre, man vet ikke hva morgendagen bringer.

 

Snap / Insta

Norske veier byr på spenning!

Tassen sov faktisk lenge i dag, helt til halv åtte. Da gjorde vi kort prosess, sto opp, spiste egg og kjørte avgårde. Tok ikke lange tida før vi havna bak en annen bobil, der sto det UK, og vi skjønte raskt at sjåføren ikke var helt vant til høyrekjøring. Det gikk i rykk og napp, like før han fikk parkeringsbot i hver sving, og i tunnelene lå han midt i veien og trodde nok høyst sannsynlig at han var fem meter høy.

Det beste med turen var nok å endelig parkere!

Enda mer spennende ble det da han skulle åle seg mellom en stor flokk kyr og sau i veien. Dette ble underholdningen vår et godt stykke til vi starta på nedstigningen. Fjord og fjell var nemlig også nytt for vedkommende, som ikke slapp bremsa ett sekund. Tror ikke vi hadde kommet halvveis ned mot Aurland før de svingte av, sikkert for å kjøle ned bremsene. Det vil eg tro de måtte, for så forsiktig Doc er med våre bremser i underbakke lukta det godt svidd da vi stoppa ved veiarbeid lenger nede.

Vel vel, det gikk ikke lange stykket før en polsk turistbuss svinga ut rett fremfor oss, men denne underholdningen ligna mer en skrekkfilm. Først lå den langt under fartsgrensa, og brått dro den på helt til vi havna bak en semitrailer. På de lange fine strekningene holdt den seg rolig, men så fort vi kom i en knapp høyresving fullstendig uten sikt, da la den seg ut og kjørte forbi. Doc kom med gloser som ikke stammer fra Odalen, mens undertegnede lukka øynene og skreik!

Elgsteik, sjølplukka kantareller i fløte, saus på krafta, og poteter og gulrøtter fra Karmøy! Ikke mye ultraprossesert mat her, Doc skulle vært kokk!

Med minne av buss og semi side om side i sving friskt i minne tok vi det ytterst pent. Kom noen få km lenger, og der sto jaggu bussen parkert på en bensinstasjon. Så viktig var det altså å komme forbi ja. Derfra og hjem gikk turen rolig. Hjemme på Radøy var ingen hjemme, så vi låste oss inn og lagde middag. Dvs Doc lagde middag. Elgsteik med sjølplukka kantareller og masse annet godt, så mamma og pappa kom til duk og dekka bord. Dagen ble fin tross merkelig og skummel underholdning.

 

Snap / Insta

Dobbel panikk i bilen!

Eg har atter en gang innsett at det ikke blir noe lettere å stå opp etter ferier og sykefravær, så det var bare å bite tenna sammen og komme seg ut av den myke lune dyna. Nå har eg jobba tre halve dager (delvis sykemeldt ja), så det er på tide med helg igjen. Det vil si, vi planla sist uke å dra tilbake til familien på Vestlandet denne uka. Etter jobben dro eg derfor rett hjem for å gjøre meg klar.

Upåklagelig utsikt med både søppel og monstermaster, men det holder landet i gang da.

Doc var så godt som klar, men holdt fortsatt på med smått og stort, så eg så mitt snitt til å steike meg litt servelatpølse. Hadde ikke spist annet enn ei klementin på jobb, og sto nå i fare for å bli både stressa og forbanna om Doc skulle begynne å mase. Vi trenger ikke at eg er sulten og sur på tur! Opplagt og mett kom vi oss avgårde, og begge var forundra over at vi ikke hadde glemt noe, hvilket vi ofte gjør. Den gleden skulle bli kortvarig.

Bikkjemat og pledd! Utbrøt vi begge i kor, Tassen sitt pledd og maten sto igjen i gangen, og vi var alt ved Nesbyen. Pokker! I all hast googla eg åpningstidene til Felleskjøpet på Gol, og vi hadde bare tid og vei for å rekke det. Det ble noen forbikjøringer der det er doble felt ja, og vi var passe stressa da vi sto i kø ved veiarbeid. Doc sin mage begynte nå å romle så fælt at panikken grep oss begge da vi nærma oss Gol, men vi måtte rekke det!

Norge altså! Fotografen her var Doc!

Det kvein i dekka da Doc svinga inn på parkeringen, og rykka i beltet da han bråstoppa. Uten ett ord ga vi hverandre et raskt blikk før eg løp inn på Felleskjøpet, og Doc løp bak i bobilen på do. Vi rakk det jaggu begge to! Tassen fikk middagen sin og et nytt pledd å jukke på, og Doc hadde en ny giv for å kjøre videre. Omsider fant vi en fin plass ved ei elv, vi aner ikke om det er noe stedsnavn i hele tatt her, men fint var det, og her står vi til i morgen!

 

Snap / Insta

Vel hjemme

Det har vært ei lang og tung uke, men også med noen fine stunder innimellom. I dag bestemte vi oss for å dra hjem til Kløfta, men skal tilbake igjen til familien på Vestlandet til uka. Etter en god frokost med mamma og pappa, og epleslang hos søstera, satte vi kursen østover. Stille begge to, også Tassen. Han lå rolig i sofaen baki, noe han sjelden gjør. Han merker nok stemningen han også.

Litt usikre på hvilken vei vi skulle ta, men kjørte uansett mot Voss. Tanken på Aurland-Hol lå og lurte siden det var lenge siden sist vi kjørte der, men det ble til høyre mot vidda da vi kom til Voss. I Eidfjord begynte magene å romle, og Tassen romsterte litt, så det passa med et stopp der. Etter et godt måltid thaimat fra en food truck og tur med Tassen kjørte vi videre.

Litt godt å komme hjem til egen sofa også nå.

Foruten en tysk bobil som ikke klarte å bestemme seg for om de skulle svinge av eller ikke, eller om de skulle prøve å komme opp i fartsgrensa, så gikk turen ganske så bra. Et stopp på vekta på Gol for å strekke på beina, kan vel nevnes. Ca 8-9 timer etter vi forlot Radøy parkerte vi hjemme på Kløfta, det tar sin tid over «haugen», men det går greit når vi tar litt pauser underveis.

Ser at dette bare ble oppramsing i stedet for en interessant tekst, men det får så være. Vi er slitne, og nå skal vi få oss litt søvn. Var godt å ta kvelden i DETTE sengesettet nå. Så kan helga brukes på å hente oss inn litt igjen.

 

Snap / Insta

Litt pause fra blogg

Eg hadde ikke tenkt å nevne noe, men siden folk spør og lurer føler eg for å si noen ord. Mye har skjedd, og det har vært noen tøffe dager. Eg kommer ikke til å skrive noe om hva av respekt for de det gjelder, men kan si vi er på Vestlandet og det går greit med Doc og meg. De nærmeste vet hva det gjelder, og det holder. Akkurat nå har vi ikke overskudd til å oppdatere blogg og sosiale media hele tida, og ber om forståelse og respekt for det.

Hos familien.

 

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top