Dagen starta som feriedager flest. Doc lufta Tassen, etterfulgt av at Tassen vekka meg med et ordentlig snutekyss. Når han vekker mor nytter det ikke å dytte han unna for å sove mer, nei, da skal det hoppes og herjes, dyna skal ristes, og nebbet går i ett bankende kjør. Han skal ha mor på føttene fortere enn egen skygge, for vi må ned og få i gang dagens første måltid så Tassemann kan tigge til seg smuler!
Formiddagen gikk med på å gjøre så lite som mulig på lengst mulig tid, så det var nummeret før den klesvasken måtte fått en ny runde før oppheng da eg omsider mota meg opp til å ta det. Og ut på ettermiddagen fikk vi en mld som gjorde oss begge litt rar i magen. Vi visste det ville komme, det var jo egentlig det vi håpa på, men likevel rørte det noe i oss.
I nesten to og et halvt år har vi kosa ræva av oss, hatt så enormt mye moro, og ikke minst skapt minner. Både morsomme, rare, irriterende, slitsomme, men også veldig fine minner. Vi har hatt oppturer og nedturer, sprengt turboslange og brent bremser, men også fisketurer og familieturer, festligheter og treff med venner. Men nå er en epoke over. Mld vi fikk var «om den ikke er solgt tar vi den, kan hente i dag».
Jepp, en fin familie var klar og ville kjøpe den skjønne grønne. De har i kveld vært her, vi har signert papirer, skrevet salgsmelding og ordna alt. Og ja, selvsagt skravla litt da, vi er da sosiale vesener. Må ærlig si eg fikk en liten klump i magen da de dro avgårde med The Griswolds, men samtidig er det en trygghet at akkurat de kjøpte den, for de kommer til å ta godt vare på bilen. De var nok minst like glad som det vi var den dagen vi signerte. Vi ønsker de lykke til med godbilen og håper de kommer til å kose seg minst like mye som vi har gjort med den!
