Vi er i gang!!! Jepp, da har ferien starta! Det må vel være ny rekord, eg slutte på jobb kl 10.45, og kl 11.30 var vi avgårde! Siden eg dusja i morges var det bare å bytte klær, en dæsj med DENNE favoritten som er på tilbud, vanne jordbær, og rett i bilen. Dæven dette blir bra, tre uker i den lille skinnende grønne rullestove, måtte disse dagene IKKE gå fort, for dette skal nytes. Vi lever uten tvil for sommeren!
Vel vel, du lurer kanskje på hvor vi starter ferien? Nå er vi invitert på redneckfest, hvor flere fra første sesongen også er i helga, så det blir meget spennende og moro etter gammelt! Det er faktisk 10 årsjubileum, altså fare for at det blir både livlig og artig. Søk opp Midtsommerblot på Flismoen på Facebook for å lese om arrangementet.
Da sier vi god helg og god sommer, så snakkes vi her når eg ikke er for opptatt med å være sosial, eller evt når eg er i form, for denne helga er det ikke iste i glasset. I alle fall ikke aleine.
Sa eg skulle blogge mindre, men nå kommer jaggu dagens andre innlegg gitt. Ja, eg var med på en artig utfordring her på blogg i sta, bare for moro skyld, og for å bidra til mer farger i klesveien. Fikk du ikke det med deg? Om du er nysgjerrig kan du se det HER.Jobben gikk tåelig greit i dag da, bortsett fra betonggulvet som kan minne om glødende kull og rustne knivblad gjennom verneskoa.
Regnet ga seg i går og gjorde plass for å slippe sommeren tilbake, så i dag var det rake vegen hjem fra jobb. Tid for siste innspurt i sola før ferien, nå skulle dette baconet brunes! Alt var ferdig pakka i går, så det var ikke noe som hasta å gjøre, bare å plassere seg i vater og nyte. Gud som eg elsker sommer! Og forresten så ble det DENNE lakken på negla, for den som lurte.
Nå gleder eg meg så sjukt mye til ferie at det ikke kan beskrives! Det blir en god miks av festligheter, festival, og rein skjær avslapping, og det beste med alt er at vi skal være i bobil i tre uker. Til og med Tassen gleder seg, enda han ikke helt vet hva han går til. Han må nemlig på kennel når vi er på festival. Ellers kan det bli noen opphold på bloggen, men eg oppdaterer så fort eg kan, og følg med på snap og insta! Måtte de fire timene på jobb i morgen gå fort!!!
I går sovna eg visst fra både blogg og sosiale media, greit utslått. Det hender at eg blir helt vrak noen timer etter medisinering, så i går kveld sovna eg på sofaen i 18 tida, våkna for å legge meg rundt 22, og sov videre til klokka ringte kl 6 i morges. Så om noen lurte, ja, man detter helt i do av å sove så mye, og dagen i dag har vært passe sløv. Hjelper ikke at det er lommert heller. Godt det nærmer seg ferie nå, så vi kan stikke av.
Så, til denne ferien som varer i tre uker i liten bobil med personbilvekt, hva pakker man egentlig med? Jo, en haug med tynne, lette sommerkjoler, og litt ull i tilfelle kjølige kvelder. Av undertøy ble det et par BH’er og utelukkende stringtruser da de sikkert veier mindre enn disse firkanta bestemortrusene mine, selv om de begynner å bli tynn og utvaska. Og så ellers litt vaskekluter og håndklær må med.
Men så har eg nå et dilemma. Selv om eg har gått ned nesten tre kg nå, må vi fortsatt tenke vekt. Hvilken neglelakk skal eg ta med? DENNE er min ultimate sommerfavoritt, den går til det meste og er fresh. Men eg har også blitt glad i DENNE, selv om den ikke passer til like mye. Hvilken ville du valgt? Jada, alle gram teller!
Ellers går det i mat og fluider. Vi har hamstra i Sverige, også der tenkt på vekt. Kartonger med vin veier mindre enn flasker, og jo sterkere brennevinet er, jo færre flasker. Og da skulle vel alt være klart for ferie om bare få dager. Hvor vi skal? Til Skjåk så klart, countryen der er den beste! Og sånn ellers kommer vi til å la yr bestemme vår vei, vi blir å se der det er sol! Sier ikke god ferie før fredag, for eg satser på det blir flere innlegg før det.
Som mange sikkert skjønte dro vi hjem i går. Nå var aldri planen å bli lenge borte, vi ville bare lufte oss og sjekke ut Ullared nå før høysesong, for eg ville se det uten å måtte gå i kø. Eg hadde nesten ikke noe vondt når vi var borte, bare nesa og magen som fortsatt var mygla, men så fort vi kom hjem kom også de 90 år gamle hoftene og knærne tilbake. Jaggu godt det blir mye tur i sommer!
Vel vel, eg har fulgt legenes råd slavisk om å slappe av, ikke gjort annet enn å ligge i en hagestol og bare est ut i bredden. Eg vet det kan være farlig å sole meg, men eg føler meg så fresh med litt farge. Derfor tenkte eg å komme med noen gode råd til hvordan få jevn og fin farge på en tryggest mulig måte.
Hver morgen starter med en dusj, og ca en gang i uka hele sommeren skrubber eg meg i dusjen, da får eg bort gamle hudceller sånn at ny farge varer lenger. Det enkleste er å bruke de HER når eg såper meg inn. Etter dusjen smører eg hele kroppen i DENNE solkremen. Men vær obs på hvilken hudtype du har, og velg en høyere solfaktor om det trengs. Gjenta solkremen en gang i timen kl 10-15, for det er da sola er på sitt sterkeste.
På nesa og ørene har eg DENNE, skal ærlig innrømme at eg ofte glemmer den, og leppene smøres ofte med DENNE. Så er det bare å nyte sola. Husk å ha noe vann tilgjengelig, og pass på å ikke bli for varm, du vil ikke ha solstikk. Ikke alltid eg dusjer etterpå, for pigmentene jobber fortsatt mange timer etter soling. Men eg smører meg med DENNE på kvelden, den gir god fukt, bevarer fargen, og lindrer om du evt skulle bli brent.
Dette er produkter eg har brukt i alle år, de er gode for min ømfintlige hud, blir ikke klissete og ekkel, så eg kan virkelig gå god for de. Ja, og så lukter de så godt også, ikke minst! Kos dere i sola, og beskytt gjerne øynene også, solbriller er et must selv om eg ser ut som en panda etterpå!
Da vi satt i går morges og gleda oss til ferien kom Doc med den geniale ideen at vi kunne jo dra på en helgetur. Eg er sykemeldt med beskjed om å slappe av, og hvor slapper man egentlig bedre av enn i bobil? Vi kasta oss rundt og lempa klær og bikkje i bilen og var brått på tur. Første stopp var på bensinstasjon hvor stopperen på pumpa ikke funka, og en illsint Doc kom full i diesel inn igjen i bilen; «Vi skal hjem nå!»
Jepp, vi dro hjem så han fikk skifta, sendte Mail til stasjonen, og var igjen klare til å legge fra. Vi kjørte til Sverige, spontantur til Ullared. Etter å ha sett det på TV og hørt utallige lovord om dette shoppingsenteret var nok forventningene litt i overkant, så akkurat det kan eg skylde meg selv noe. Med mindre man elsker å trakke rundt reol etter reol i håp om å finne et brukandes plagg til under Cubus-pris, så er ikke dette stedet for deg. Det var nemlig ikke så billig, og kvaliteten så som så.
Kort sagt, vi var ute etter to timer, og da hadde vi til og med spist på bistroen, og ja, vonde bein har nok ei tå med i spillet også. Tenker eg beholder DENNE bikinien litt til eg, litt dyrere enn de på Ullared, men holder meieriet på plass og finnes i mange farger. Campingen hadde kanskje vært fin om vi sto et annet sted, men på plass nr 11-32 var det trangt. Tror ikke engang det var fulle tre meter mellom, så det var ikke sånn ekstremt koselig å sitte ute heller. Nei, vi pakka i bilen og tuta videre.
Vi lar Ullared være for de som liker det, og så kan vi kose oss andre steder. Turen videre skulle bli mer spennende enn shoppingen, det var en del trafikk, ei bilulykke og noe veiarbeid. Men det som satte støkken i oss var den semitraileren som vingla over i vårt felt da vi lå side om side. Hadde ikke Doc stått på bremsa kunne det gått ille. Da vi etterpå kom oss forbi så vi at sjåføren hadde blikket dypt ned i en tlf! Kan ikke folk bare drite i tlf når de kjører?
Og det positive? Doc fikk svar fra stasjonen at de skulle fikse pumpa og erstatte sko og klær, hvilket var super service. Nå står vi på en fin rasteplass og spiller kort, har akkurat spist flesk i hotdogsbrød. Kos på tur a gitt!
Nå som eg likevel sitter her og blomstrer i passasjersete kan eg jo fortelle litt om denne artige helga, for den er absolutt verdt å skrive hjem om! Torsdagen landa vi, som nevnt, i Odda på Camp Lothepus. Der skulle Ronny, Svein, Tom og Inez også komme, men da det begynte å bli seint stoppa de på fjellet, og kom heller ned og møtte oss fredags formiddag. Derfra var det tut og kjør med tre flotte gamle bobiler, og den lekre ettroms’n til Marianne.
Turen gikk til Marås på Radøy, for her var det duket for kalas, Runegutten fylte 60 år, og det måtte selvsagt feires med stil. Vi rigga oss til og satte oss ut i sola med de andre som alt var der, nå var vi klar! Det ble naturligvis skåling og skravling ut over kvelden.
Lørdags morgen var eg oppe før fuglene feis. Du husker sikkert hvor sjukt eg dreit på draget med hårbleikingen i vinter? Jepp, nå skulle dette rottereiret ryddes av hårguruen min! Veronica henta meg, kjøpte frokost til meg, og plasserte meg i en stol i salongen. Fire timer, mye skravling og litt eting seinere var håret mitt skikkelig fint, om eg får si det selv. Eg kjører glatt 54 mil for å gå til en frisør eg er fornøyd med. Veronica på Knarvik frisør altså! Og for å beholde det litt sølvaktige skjæret kjøpte eg DENNE sjampoen etter Veronicas anbefaling!
En kompis kjørte meg tilbake til Marås etterpå, hvor folk satt ute i sola og kosa seg, da måtte jo eg og sette meg i sola. Selve kalaset starta litt over 18, og da gikk Rune en runde og presenterte gjestene. La oss si det sånn; hadde ikke Randi og Rune hatt bobil kunne det blitt tynt i lokalene, var nok en overvekt av bobilvenner der ja.
Etter en forbannet god gryterett skulle Doc opp på scenen, gjett om han grua seg! Han hadde nemlig skrevet en sang han skulle synge, samt en tale før gaven han skulle gi. Årlig får mamma og pappa en kalender med bare bilder av Doc, og det har Rune sagt han også ville ha, så jaggu pokker skulle han få det! Han overrakte også en gave fra mamma og pappa, ei T-skjorte med bilde av Rune og den flotte gamle Opelen.
Utover kvelden var det dans med Never Mind, og da fikk eg en dans med bursdagsgutten hvor pulsklokka ikke klarte å holde følge, og vi måtte ha pustepause. Det ble spretting av korker, og bobler gikk på høykant, juging og løsing av diverse verdensproblemer, men mest dans og latter.
Formen i går var så som så, men vi kjørte bare til Gol og ringte etter to kebab før vi la oss. Starta tidlig i morges og er akkurat parkert hjemme nå, med minnebanken proppa av artige og fine øyeblikk med en knusende god gjeng herlige mennesker.
Da blei det jaggu tilrettelegging på jobben i dag, eg fikk sitte og jobbe, bare fryd og gammen! Kanskje ikke min favorittoppgave, men det er da noe å gjøre så eg kommer meg opp og ut døra om morgenen. Siden eg jobber 50% var eg hjemme rundt 12, og da med et sett føtter i noe bedre stand. Men nå hadde eg bare tid og vei, så eg heiv meg gjennom dusjen, fata tak i noen filler, veske og strikketøy, og var klar for tur.
Disse fridagene skulle serve ett formål, nemlig en 60 årsdag på ville Vestlandet, kjolen eg skal gå med der er litt lik DENNE, kommer nok bilder på lørdag. For å slippe å sitte 8-9 timer i strekk i sete tok eg fri så vi kan overnatte på veien. Turen starta greit tross min uteblivende ernæring, kom brått på at eg ikke hadde spist noen ting i dag. Fant en mellombar og et eple i bilen, hvilket holdt til Nesbyen hvor det ble pølser og kvikklunsj. Da var vi good to go for neste etappe.
Foruten et dostopp for Tassen kjørte vi rake vegen til Odda, da noe bekymra ned Måbødalen. Det lukta så intenst stramt av brente bremser, det må ha vært et under at ikke lastebilen fremfor oss tok fyr, for det røyk også greit et par ganger. Odda er litt knutepunkt, vi er mange fra flere retninger, med samme målet i sikte. Marianne kom med ettroms’n i sta, og snart dukker to bobiler til opp.
Vi prøvde å sitte ute og strikke ei stund, men det trakk surt fra fjorden. Enda med lag på lag med ull og pledd ble det treg pinneføring, som Marianne så fint sa. Men skravla gikk like fullt, så vi satte oss likevel inn ei stund, fikk igjen følelsen i tær og fingre. Nå er det straks natta her, og når vi våkner er nok resten av gjengen på plass!
Herregud så fort sånne helger flyr avgårde, skulle ikke vært lov! Skulle jo tro at ei sånn langhelg varte litt lenger, men her fløy den unna mye fortere enn vanlig helg. Greit det, vi har ikke hatt ett kjedelig øyeblikk heller da. Kom hjem i vettug tid i sta, litt før 15 faktisk. Med en bobil overlasta med diverse fra Charlottenberg, og artige minner fra både Karlstad og Västre Ämtervik, rulla vi inn på tunet.
Det var bare å få varer, skittentøy og alt ellers i hus. Her måtte klær sorteres og vaskes, storpakker med kjøtt fordeles, og folk fôres. Mamma og pappa har vært med oss i over ei uke nå, så de ville hjem igjen. Dermed sveiva fattern i gang noen svenske korver i full fart til middag, så vi fikk et måltid til sammen. Deretter ble det en klemmerunde før de takka pent og dro mot ville Vestlandet.
Selv ble vi sittende i sola store deler av dagen, må liksom utnytte det nå som vi endelig har et snev av sommer. Og sommer ble det så til de grader, bokstavlig talt, for her måtte sommerkjolen vike for en lettere bekledning. Jaggu er det deilig! Du vet når man svetter så fælt at man må i skyggen av og til? Vi setter oss ikke i skyggen fordi vi misliker sola, men fordi vi har valget, fordi det endelig er så varmt at vi også koser oss i skyggen!
Nå var det ikke planen, men føttene mine har fått skille fra Birkenstock’ene i helga. Hadde tenkt å ikke få skille der i år, men så slo det meg i sta; skal eg hele tida drive å tenke på hvor stropper og sko er, sitte og myse mot sola uten solbriller, for å unngå skille? Nei. Dette er en brukskropp, da kan det se ut som den er i bruk! Og når man snakker om bruk, i morgen er det jobb igjen, så vi får tales. Ha ei fortreffelig uke!
Tror ikke det har skjedd siden eg starta min «bloggkarriere», men eg har tatt fri i to dager for å bare koble helt ut og slappe av. Det trengtes, og du som vi har kosa oss denne langhelga. Vi dro videre fra Karlstad til Västre Ämtervik på fredagen. Det var bare å pakke ned alt med veltefare, få seg en dusj, og kaste seg avgårde. Her var vi invitert til vårglamping, hvor vi skulle på camping med stil. Da passa det greit at eg hadde mange flasker med bobler på lur.
Her på Västre Ämtervik var en stor gjeng samla, så det var bare å rigge oss til og finne både campingstoler, solkrem og sommerklær. Været var på topp med blå himmel og god temperatur. Det ble naturligvis mye skåling, og latteren lå høyt i lufta, som seg hør og bør på vårglamping. Ut på ettermiddagen samla vi oss rundt et stort langbord hvor ei takrenne fylt med reker lå midt langs bordet, og alt tenkelig tilbehør plassert strategisk rundt så alle nådde alt.
Gårsdagen hadde enda bedre vær å by på, så her måtte bikinien frem. Har du ikke funnet årets bikinifavoritt enda kan DENNE anbefales, har grei støtte for både stort og smått meieri. Claes hadde med seg TV som han rigga til ute, for i går var det cupfinale mellom Brann og Lillestrøm, og dermed var det også duket for en liten lokal krig. Claes holder med Lillestrøm, mens vi var tre vestlendinger som jubla kanskje litt vel høyt da Brann la ballen i nettet to ganger. Etterpå spiste vi kvalbiff til middag før vi igjen var samla for mer gøy.
Var nok ikke så sein i seng i går, og det ble heller ikke konsumert de store mengdene, men du så koselig vi hadde det! Denne gjengen som var her i helga er virkelig fylt med glede og empati, er så gode alle sammen! Nå har vi omsider fått pakka ned bilen og begynt på hjemveien. Hatt oss en pitstop i Charlottenberg for å fylle kjøleskapet bare, og så bærer det rett hjem i sola. Hele denne langhelga, først med Karina, Ståle og William, og resten av helga med gjengen, det har vært vakkert.
Litt usikker på om eg skulle gidde å skrive noe her i kveld da tomlene er like forfrosne som to ferske lollipop i en kiosk i går. Det merkes at sommeren enda er noen uker unna, men vi liker å tro vi er vikinger, selv om noen av oss ligner mer på Hufsa. Dagen i dag har gått med til lett blanding av god gammeldags latskap i sola, gitarspill og sang av reisefølget, og trim for både eldre og yngre med frisbeegolf.
Har du ikke prøvd det bør du ta en testrunde. Om du ikke treffer kørja risikerer du i det minste god magetrim da noen gjerne bommer totalt, og tallerkenen havner en halvmeter fra føttene enda man tar i med alt man har å gi. I vårt tilfelle ble det samme vedkommende som seinere ligna Hufsa. La gå, at frisbee’n spretter fra tre til tre på selve himmelspretten tåler vi, så lenge det medfører ei latterkule.
Ellers ble det et alvorlig måltid med mye godt på grillen, og som seg hør og bør er det alltid fløte inkludert i middagen, denne gang i form av fløtegratinerte poteter. Det ble også kompensert litt med diverse salater, så vi kunne selv velge hvor sunn vi ville være. Etter maten stemte reisefølget i en vakker trall med gitarer og sang. Kan også meddele at eg har sittet litt for rolig i dag da bare ene sida av nesa er solbrent, men eg kliner DENNE på i kveld, så er det nok bedre i morgen alt!