Finner vi sola tro?

Trodde det hadde skjedd lite i går, men der ble eg godt lurt gitt, for i dag har det jaggu skjedd enda mindre! Likevel har eg jo litt på hjerte da vettu, er nå liksom bare anlagt sånn. Etter en god eggefrokost var det på tide med en dusj, og deretter klesvask. Ikke store greiene, men ryddig å ta det fortløpende når man ikke har store plassen til skittentøykurv i bobilen. Det var da eg merka at neglene trengte oppussing, for lakken fra forrige uke begynte å svikte.

En som driter passelig tynt i hele Hans’n!

Vel, det fikk være nå, eg måtte ut til Hans en tur med Tassen. Det ruska godt i hetta på regnkåpa, så eg måtte snøre den så godt at eg ikke så annet enn Tassen og grøftekanten, men det gikk utrolig nok bra. Har jo blitt mer ull og innesitting, enn bikini og soling i år! Etterpå havna eg i den velkjente sofaen til muttern og fattern frem til middag, hvilket bestod av litt rester, noen wienerpølser og litt ordentlig servelat fra Bønes. Aldeles fortreffelig.

Følte meg fresh nå gitt, hadde vært freshere med vær til annet enn ull!

Så er det vel intet mer å melde om før siste tur med Tassen, like forblåst fortsatt. Men da Doc hadde fått Tassen i seng var det tid for egenpleie. Fikk prøve en ny lakk av mamma, DENNE ble dritfin på, så den må eg investere i selv også. Og midt under beste lakketid kom ene søstra med kake og greier, så det ble fråtsing også i kveld. Den badevekta skal jaggu få litt å stri med når vi kommer hjem! Men før det skal vi se om vi finner sola et sted, kanskje vi må nordover. Vi får vente og se hva som skjer, og hvor vi kommer frem…

 

Snap / Insta

Tatt på senga av Hans!

Følte ikke for å skrive blogg i går fordi vi ikke hadde gjort stort annet enn å sitte på ræva hele dagen, men da eg la meg i går kom eg på at vi faktisk hadde gjort en del. Ja, det var ca så dautrøtt eg var, at halve dagen var glemt. Jaja, da tar vi det nå da. Vi anså oss jo naturligvis for trygge med tanke på dette uværet som skulle lyde navnet Hans, for vi er langt utenfor både rødt, oransje og gult område, ikke fått et eneste nødvarsel, så vi tok livet med knusende ro.

På formiddagen var det så høststemning at eneste som frista var å fylle garderoben med varmere klær, og DENNE var bare så utrolig nydelig. Tenker den kan passe til mye av min stil! Litt seinere gikk vi bort til ene søstra mi hvor vi ble sittende ei god stund og skravle. Alltid mye å ta igjen når vi ankommer ville Vestlandet, skikkelig trivelig. Etterpå stakk kara innover mot sivilisasjonen på shopping, ja, du vet, mannfolk er minst like glad i det som oss, de går bare på andre butikker.

Okkuperte sofaen hos muttern og fattern!

Muttern og undertegnede ble igjen hjemme, vi gjorde litt sånn kvinnfolkarbeid. Hun dreiv på inne i huset, mens eg rydda og støvsugde bobilen, og kasta søppel og sånn.  Ellers har vi sittet og slappa av med strikketøy og nyhetskanalen, for det begynte å bli litt mer spennende enn vi hadde lyst til dette her. Kamera hjemme viste plen under vann, og nyhetene viste flom.

Etter noen timer kom Doc og pappa hjem med handleposer fra Biltema og Felleskjøpet, da vet man at de har kosa seg. Og da var det på tide å forberede middagen. Siden lyren eg fikk i går var i minste laget tok mamma opp litt torsk også, og vips så hadde vi masse god stekt fisk med kålstuing og poteter til. Smakte fortreffelig! Og Doc overraska alle med jordbær og fløte til dessert, så da var kvelden fullkommen.

Mitt søvnløse tryne kl 10.43 i dag.

Da vi la oss hadde det rukket å blåse godt opp her, og regnet piska oppetter bobilen. Det kom sånne kast at en skulle tro bobilen ville velte, og vi ble sleng fra side til side i senga enda støttebeina var nede. Var som å være i båt, egentlig litt behagelig. Bare synd det bråka så fælt, for noe søvn var ikke å spore. Det blåste fortsatt godt da vi sto opp, så noe hvile uteble, og vi så ut som vi var dratt gjennom ild og vann her.

 

Snap / Insta

Fiskere på flukt!

I morges var vi noe usikker på hva vi skulle finne på. Tanken var i utgangspunktet å stikke mot Bremanger for å fiske mer, men der var det meldt så sterk vind og mye nedbør de kommende dagene at de sikkert ikke leier ut båtene engang. Nei, vi måtte finne på noe annet om vi skulle få til noe trivelig. Drittvær over hele fjøla, og et enda mindre innbydende vær hjemme på Kløfta, her måtte vi bare flykte videre! Det var da muttern kom med det geniale forslaget å dra hjem til de på Radøy hvor det var meldt hakket bedre.

Endelig havna vi utpå – sjøen ja!

Vi la oss på hjul etter de for å finne sjø, båt og fiskestang, og etter et handlestopp, ei ferge vi akkurat ikke rakk så Tassen fikk drite, og noen mil på veien, ankom vi Radøy den grønne øya, eller øyne som vi sier. Det var siste mila som bød på dagens største utfordringer. Om du tror det er smalt i Hardanger har du ikke kjørt bil her ute før. Men heldigvis er ny vei på vei, blir nok enklere å farte her når den er ferdig til neste år.

En håpefull Doc speider etter napp i strømmene.

Vel hjemme hos mor og far spiste vi en lett lunsj før vi dro til havs. Det vil si, muttern og Tassen ble igjen hjemme mens vi andre testa fiskelykken. Den lot i midlertid vente på seg, vi fikk virkelig testa tålmodigheten i dag. For de lokale; strømmen under Straumebrune var mye sterkere enn vanlig, og det blåste litt, så vi dreiv så mye at eneste napp var bunnen av moder jord. Etter å ha dratt opp både tang, hverandres sluker, og til og med noe som så ut til å være ei grillpølse, begynte det å nøkke kraftig i stanga mi.

Får ikke sagt det nok, ingenting er penere enn sola som glitrer i havskorpa!

Eg hadde mitt livs kamp der eg sveiva og dro, mens både Doc og pappa lo og trodde eg var i bunn. Da eg holdt stanga rolig så de fikk se hvor det nøkka ble de jaggu like ivrige som meg! Fisken kom opp med sporen først, og ga oss alle et forundra blikk, ikke engang den eg fikk opp hadde bitt! Og da Doc dro frem håven glapp kroken, så han var snau med å hanke den inn, dog med litt flaks. Det ble en lyr på 1 kg, selv om ingen beit! Litt lite til middag, så i kveld spiste vi heller kvalbiff, og skal ha stekt lyr til lunsj i morgen!

 

Snap / Insta

Shit fiske og alt det der!

Siste turen med Tassen i går var ikke store stykket, men det tok knekken på føttene mine i går, og ga meg ei lang natt. Du hendelse så godt det var å sove lenge i dag da, det gjorde susen gitt! Da eg sto opp var frokosten klar til å fortæres, og deretter forflytta eg meg rett ut til gjengen. Doc og pappa hadde store planer om å fiske, hadde avtalt å leie en båt og greier, så de fant frem utstyret sitt i fullt iver, mens eg og mamma fant strikketøyet vårt.

Når Doc skal hente vester til begge!

For å leie båt må man selvsagt ha redningsvest, men rommet der vestene lå var stengt. Resepsjonen var også stengt, vi så en del biler ankomme for så å snu etter ei stund. Lurer egentlig hvor mye de tapte på å ikke åpne noe før 13.30 i dag, men omsider skulle Doc hente vester. Eg tenkte mitt, Doc elsker å tulle med alle, og eg var spent på hva han kom tilbake med. Joda, ganske så riktig kom han med en bitteliten barnevest til pappa, men i det minste riktig vektklasse!

Så vakkert er det bare på Vestlandet! Fotokred til Doc!

Gutta boys dro «til havs» på Jølstravatnet, med intet mindre enn tre trover og en haug med sluker og fluer. Nå skulle disse ekte mannfolka hente middag til konene som satt igjen på land og strikka. Vi kosa oss i sola vi, strikka så pinnene kvitra og chipsposen knasa. Tenkte vi måtte benytte oss av sjansen til å nyte det gode liv og delte ei flaske bobler mens vi venta på en real fiskemiddag. Vi led ikke noen nød der vi satt.

Etter langt om lenge og lenger enn langt fikk vi se en båt nærme seg, og da eg bytta solbrillene med briller fikk eg se en rød vest og en liten grønn vest i det fjerne. Nå var vi spente, for de hadde vært ute i flere timer. Da de etterhvert kom i land og tusla mot oss var det første Doc sa «Du skulle sett hvor svær den var den vi mista!». Det var da vi skjønte at her var det bare å finne frem indrefilet og fløtepoteter, noe fiskemiddag ble det i alle fall ikke, i følge kara var nemlig Jølstravatnet tomt for fisk.

Snap / Insta

Å vestland vestland!

Som du sikkert skjønte etter gårsdagens innlegg våkna vi på Filefjell i dag, til 21 grader og en lovende morgen. Fikk raskt på shorts og T-skjorte, og egget ble fortært på ei seng av rundstykke med overdrevne mengder majones og smør. Tusla ut for å kjenne på den varme tempen og fikk et lite sjokk, her var det aldeles ikke 21 grader, men nærmere 10. Sjekka måleren og fant sensoren i vinduskarmen, jepp, der hadde vi feilen. Hos mamma og pappa viste den 12.

Dette bilde kaller eg ettervekst på havet.

Vi la fra og farta videre, for Doc ville fiske. Stoppa ikke før Lærdal, nærmere bestemt Fodnes fergekai. Her ble det et temmelig kort stopp da ferjene er kjappe, og vi kom raskt på. Overfarten var fin og lugn, dog håret mitt fikk ikke beste forutsetning for å se bra ut da vi prøvde å ta et sånt litt kult bilde. Ellers ok, eg hadde i det minste DENNE på selv om det ikke kom frem på bilde…

Norge viser seg frem!

Neste stopp ble i Sogndal hvor vi handla litt, muttern fant seg et strikkeprosjekt, og undertegnede fikk tak i ny pinne til å fortsette et allerede eksisterende prosjekt. Vi farta videre og fant en flott camping ved Jølstervatnet, rigga oss til i sola og begynte på middagen. Før den rakk bli ferdig kom regnet. Ja, det er jo bare typisk, men vi har da markiser! Med litt feilstilling dryppa det rett ned i grillpølsene før vi fikk omstilt hellingen.

Isbre og greier, Jostedalsbreen. Doc sier den ikke har krympa etter hva han kan huske.

Etter et herlig måltid av koteletter, grillpølser, maiskolber, fløtepoteter, og et ukjent antall salater ble inntatt, fortsatte vi skravlingen, da iført overdrevet mengder ull. Norsk sommer og alt det der. Etter ei stund kom en lokal bekjent på besøk, Terje ville hilse på. Meget hyggelig, og skravlingen fortsatte helt til vi bestemte oss for å ta kveld. Så får vi se om morgendagen byr på ørret med bare det beste av tilbehør!

 

Snap / Insta

Tar det som en tur da!

Tilbake i sykemeldinga fikk eg ei god natts søvn, og kunne stå opp da eg selv følte for det, altså så langt ut på morgenkvisten at kvisten knakk. Krøp ikke frem fra dyna før klokka hadde bikka halv ti, men da var det bare å lure meg pent ned i dusjen og deretter få på noen filler før gjestene fikk ferten av meg. Frokosten bestod hovedsakelig av eggerøre, hvilket gjorde nytten før bilen måtte pakkes.

Trenger egentlig ikke allverden med klær, for vi skal bare slappe av, kanskje prøve å gå litt i naturen på mykt underlag, leie båt og fiske, og ellers sitte helt stille. Tok med DENNE til stillesittingen, kommer nok vel med! Nå er det utelukkende rekreasjon som er målet, Doc stiller opp som kokk og hjelpepleier, mens mamma og pappa gir den barnslige omsorgen alle «syke barn» lengter etter.

Er pent dette berget i nord da!

Noen stopp har det blitt på veien, ingen har det travelt, annet enn Tassen når han må drite da. På Kløfta måtte vi ha diesel, på Roa trengte vi brus og kjøresnacks, i Vestrumsbygda måtte Tassen på do, og på Fagernes hadde vi ærend. Eg kom på at det første på huskelista var glemt, en varm jakke, hvilket eg fant raskt, men Doc som skulle ha regnjakke kom ut med fiskesluker i stedet.

Ellers bonkra vi kjøleskapet før vi tuta avgårde. Nå var planen å stoppe rundt neset før tunnelen, men der var hele plassen gjort om så det ikke var koselig lenger. Nå var vi så sultne at det var nummeret før vi ble gretne, så vi feis opp tunnelen i full fart og stoppa ikke før vi fant en brukande plass å steike fire burgere. Etter inntatt mat var ikke sjåførene kjørbare, der ble det nemlig hver sin Cognac til dessert, og fruene skåla med en liten Tia før vi tok kvelden. Morgendagen har nye eventyr på lur, så nå er det natta fra Villa Lykkehjul.

 

Snap / Insta

Rart at det er over…

Litt av en sommer! Kort oppsummert har dette vært en bedriten sommer. Vårtegna kom ikke akkurat som perler på ei snor. Juni var flott, men et blaff i vinden, for juli var mer som perler for svin. Om to dager er det august, sommerens søndag. Hvor været vanligvis er så ustabilt at man bare er hjemme og glor på TV, sånn at høsten ender opp med å bli for lang. Ja, nå høres eg negativ ut, men sånn er det. Vi lever for sommeren, og i år varte den i tre uker i juni.

Vi var jo faktisk tre generasjoner på festival i Skjåk i år! Mamma, Tonje og meg!

Joda, vi har jo hatt det fint også, selvsagt har vi det. Ferien starta i den gode gamle bobilen. Vi dro først til Flismoen på midtsommerblot med Norsk Redneckforening, hvilket var storveis. Derifra gikk ferien videre hvor vi møtte en annen gjeng, kjørte land og strand, over fjell og krøtterstier, og fikk se mange fine steder både med og uten mygg. Etter noen suverene dager på Toftemo turiststasjon var det duka for årets happening, countryfestival i Skjåk.

Vakkert bilde av meg på vei opp på en stein på Omlidstranda, tatt av ei god tante. Helt normalt.

Det dårlige været starta i Skjåk, men la ingen demper på festen. Slitne som få dro vi derfra søndagen, og etter ei natt på veien endte vi opp hjemme. Clutchen på gamlebilen ville ikke like langt som oss, så vi smalt på stortromma og fikk tak i ny bil i all hast. Den bilen fikk oppleve harryhandel og Omlidstranda før vi oppdaga fukt, og dermed var vi i gang på finn.no igjen. Nå fikk vi også solgt den gamle, og det ble en enda nyere bil igjen. Karina og Ståle meldte seg frivillig for å bli med og hente den.

Jepp, jenter 12 år på leirskole! Da vi skulle hente ny bil – igjen.
Et litt bedre beskrivende bilde fra sørøstlandet kanskje.

Vi fant litt godvær på sørøstlandet, hvor vi tilbrakte noen gode dager sammen før vi skilte lag. Det ble ei natt på Sutøya som vi har stirra lengselsfullt etter i over åtte år på våre turer til ville Vestlandet, og derfra gjorde vi et byks opp til Trøndelag til gode venner. Her ble vi noen dager, og vi kosa oss maks! Men alt har en ende, og vi begynte på turen hjem igjen. Det ble bare ei natt på veien, hvor vi trossa både mygg og knott uten hell med fiskestanga.

Go’gjengen på etagilde! Trøndelag leverte, folket også!

Siden vi kom hjem har det vært surt og kaldt, og ned i 7 grader på kveld og morgen. Da er det bare å sove bort sumarnatta og krysse fingrene for bedre ferie neste år, for i morgen er det tilbake på jobb. Siste uka har eg vært sykemeldt, eg skal ikke belaste føttene pga betennelse i begge hælene, så eg må si meg spent på morgendagen. Skal bare jobbe 50% denne uka, så eg gjør uansett et ærlig forsøk. Selv en amputert ferie fortjener et «takk for laget», for når vi ser tilbake nå, så har vi virkelig kosa oss masse med mange gode mennesker!

 

Snap / Insta

Shitty mygg og skitt fiske!!

I natt ble det fricamping ved Drevsjø, et sted hvor stort sett bare mygg og knott ferdes. Eg har det sterkeste som er lov å selge i Norge mot disse svina, men endte likevel opp med utallige byller store som nektariner. Nei, eg trenger ikke x antall kjerringråd mot mygg, har i mitt 38 år lange allergiske liv rukket å teste det meste på markede og av kjerringråd, og vil nå bare uttrykke mitt intense hat mot disse flygende smådjevlene som stikker helt vilt!

Trivsel i Trysil!

I morges var det dermed bare å pakke og kjøre videre, for til og med Doc som aldri har vært plagd av mygg fikk nok. Turen gikk sørover, mens vi speida ivrig etter flere fiskesteder. Trysilelva så ok ut, lite mygg, godt parkering, og fine plasser å kaste fra. Litt småkaldt, men eg har ny jakke, DENNE var perfekt (min er grønn, skal se om eg finner riktig link når eg har bedre tid, nå må bloggen bare ut før eg sovner).

Eneste bakdel her var at det kosta 155 kr for ett fiskekort, og vi skulle jo fiske begge to. Til sammenligning kosta det 160 kr for to ved Drevsjø. Kort prosess, vi kjøpte ett kort på deling og kasta etter tur og orden. Sto bare i en liten time uansett, og vi hadde jo betalt for 24 timer. Null dårlig samvittighet der gitt.

Hjem kjære hjem! Bare gleder oss til helg og ny tur!

Da fisken bare hoppa galant forbi flua vår mens den gliste og viste fingeren, kjørte vi like greit videre. Ikke noe å stå der etter. Vi passerte både skikkelige regnbyger og tørr asfalt på veien før vi klarte å bestemme oss for neste stopp. Det endte med at vi dro hjem, via en svipptur innom svigers. Nå var vi slitne begge tre, ja, Tassen også tydeligvis. Makan til mas på han da. Vel, vi har litt smått å gjøre hjemme også, så det var nok ikke feil å dra hjem nå.

 

Snap / Insta

Typiske turister!

Tassen var som vanlig oppe før fuglene feis i morges, og etter tur med far fikk han mor ut fra dyna så vi rakk felles frokost. Fikk også omsider hilst på Førde Zoo, ja altså, en av kattene til Sonja og Bård har fått unger i bobilen i løpet av ferien, så det er nå seks katter og to bikkjer sammen med de i bilen. Herlig gjeng! Etter at eg løp gjennom dusjen hos Åse og Bob takka vi pent for oss, fikk noen gode klemmer, og putra avgårde på vår ferd videre.

Typisk turistbilde er obligatorisk her!

Neste stopp Trondheim. Siden vi likevel var i område var det på tide at eg fikk se Nidarosdomen da, og Doc viste meg villig veien. Tenk at en gjeng overivrige arbeidskarer bygde det der uten dagens maskiner, hvorfor klarer ikke noen å lage sånne mesterverk i dag med alt utstyret som nå finnes? Tenker arkitektene og arbeiderne fra 1070-1300 var hakket mer kreativ en mange i dag ja. Mektig og flott bygg i alle fall.

Denne kledde han, skulle hatt den i hagen vettu!

Ellers fant vi et forsvarsmuseum like ved, og her blomstra Doc litt mer opp. Dette var i hans gate, krig og sånn. Siden vi ikke så det nødvendig å betale for å gå inn i Nidarosdomen da eg mener guds hus skal være åpent for alle, betalte vi heller for å se gamle våpen og uniformer på museum. De hadde stor utstilling over tre etasjer, så dette var fascinerende og kan absolutt anbefales.

Denne veggen hadde vel egentlig også passa hos oss…

Da vi så oss fornøyd tura vi videre nedover, for nå ville Doc fiske, og undertegnede var enig. Fant et fint sted ved et vann hvor vi fricamper i natt, og så fort middagen var fortært og fiskekort var kjøpt, ble stengene svingt ivrig i tur og orden. Dårlig med napp i kveld, men til gjengjeld hadde vi bortimot et kg knott på hver av oss, inkludert Tassen. Det var ikke værende ute enda vi var dekka av myggspray av sterkeste sort, så vi gikk inn og tok tidlig kveld.

 

Snap / Insta

Lykkebobler og ro i sjela!

Ble ikke tid til blogg i går gitt, hadde det alt for moro! Gårsdagen starta med stor fellesfrokost med Åse, Bob, Sonja og Bård, hvor vi forspiste oss, etterfulgt av boblelunsj. Ja, det vil si, vi skulle virkelig kose oss og gjorde det med stil! Det kom flere folk på plattingen til Åse og Bob, og flere bobler ble spretta. Etterhvert dukka det opp chips og dip, så mat trengte vi ikke tenke på før litt seinere.

Go’gjengen på etagilde!

Middagen tok vi på Bakeriet pub og restaurant, hvor de hadde mye godt å velge i. På bordet vårt kom det fisk, biff og burger, ja, fisken var undertegnedes selvsagt. At det var store porsjoner var ingen hindring, vi kaster ikke mat, så etter at fem personer hadde hjulpet til var også Sonja sin tallerken tom.

Etter et par timer med eting og skravling gikk turen tilbake til Åse og Bobs terrasse hvor det ble bålkos og mer bobler. Flere naboer dukka også opp, så det ble riktig så livlig. Du hendelse som vi kosa oss, skravla og sang, og mer chips og dip ble fortært ut i de små nattetimer før senga i bobilen begynte å lokke.

Nesten så man kjenner havlufta gjennom bilde!

Som du sikkert skjønner ble dermed dagen i dag noe roligere. Vi har kosa oss med brus og iste, men skravla omtrent like mye da. Middagen ble burgere på grillen, med mye godt tilbehør. Etter maten tok Bob oss med på en liten kjøretur hvor vi fikk se den idylliske hytta deres ved fjorden, og Agdenes fyr. Og ut på kvelden kom det flere niser uti fjorden her. Finnes ikke noe vakrere enn sola som glitrer i havet på kvelden. For meg er jo dette en drømmeplass med så mye hav og fjord, og folka ikke minst!

 

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top