Kategori: Camping / Reise

I går kveld da vi satt og prata på terrassen til Nina og Jonny hendte det noe rart. Vi satt jo og skravla og skålte til langt på kveld, bare i godt strøk og ingen var fulle. Noen kom og noen gikk underveis, og stemningen var på topp hele tiden. Men da mørket begynte å senke seg merka vi noe rart. Et stearinlys sto plutselig å brant på et lite bord for seg selv. 

Annonsørinnhold

Morsdagsgave: Med disse treffer du blink hos mamma

Ingen av dem som var der hadde tent det, og ingen hadde sett noen gjøre det. Hvordan kan et stearinlys bare plutselig begynne å brenne? 

Vi satt jo ei stund og funderte på dette, for alle mente det var litt rart selvsagt. Det begynte liksom bare å lyse bak potteplanten på det lille bordet, og ingen skjønte hvorfor. Men men, etter en stund tenkte vi ikke mer på det, og festlighetene fortsatte. Vi fortsatte jo egentlig ikke så lenge, både muttern og fattern, og Doc og meg var i seng i god tid før midnatt. 

Dagen derpå pakka vi sakene og takka for oss, og alt i 12 tida var vi avgårde på hjemreisa. Da kom jo dette tema opp igjen, eg sa det var litt rart det med lyset fordi verken Doc eller eg tror jo på overnaturlige ting. Det Doc da kom frem til var at ingen hadde blåst ut dette lyset kvelden før, så det kubbelyset sto faktisk bare fortsatt og brant fra kvelden før. Ser man det ja, det finnes en naturlig forklaring på det meste vet du.

Insta

Facebook 

Snap: 

Eg kom plutselig på at vi har glemt å fortelle dere om en snodig ting! Nå er jo vi to beintøffe mennesker som ikke er redd for noen ting, ja bortsett fra alt som faktisk er farlig da. Som Doc sin frykt for slanger, Grandiosa og spagetti a la capri, og Dask sin frykt for edderkopper, maur og tomme colaflasker. Så de ytterst få gangene vi faktisk er redd eller bekymra for noe, det glemmer vi jo å skrive om. 

Annonsørinnhold

NÅ: 25% på bestselgende parfyme og deodoranter

I helga var en sånn gang. Vi var jo, som mange har fått med seg, på campingtur i skauen. Ei campingvogn er ganske lytt, så alle lyder høres godt, enkelte lyder blir til og med forsterka. Regn for eksempel, det høres mye verre ut i vogna enn i huset, men det er vi jo for så vidt vant til tross denne tørre sommeren. Det er generelt mange rare lyder man kan høre når man camper i skauen, men det er sjelden noe heft for oss to tøffinger. 

Det var natt og vi sov egentlig ganske tungt, både Doc, meg og Tassen. Tassen lå på pleddet sitt på gulvet. Ca ved 2-3 tiden våkna eg av regnet, faktisk for første gang, for regnet har aldri vært noe plage. Vel, bortsett fra da det regna rett gjennom taket på den andre vogna vår da. Men eg lå altså våken og hørte regnet trampe på taket, en behagelig lyd i grunn. Doc lå og halvsov og Tassen snorka. 

Plutselig buldra det skikkelig, et rart hult brøl rett utafor. Eg måtte faktisk spørre Doc hva det var, og han svarte torden. I mitt hode hørtes det overhode ikke ut som torden, og eg ble med ett bekymra for om et eventuelt synkehull hadde slukt Forden. Fikk ikke ro på meg før eg titta ut og så den sto der. Klar for å duppe av litt igjen, da blinka det så hele vogna var lysehvit innvendig, etterfulgt av svak torden. 

Det kom noen fler svake lyn, men etter det siste lynet tordna det så jæklig at hele vogna rista skikkelig! Tassen gjorde ett bøks fra gulvet og opp til Doc sin hodepute, og der ble han, livredd stakkar. Da var ikke eg noe høy i hatten selv, og sa fra til Doc med skjelvende stemme at nå trivdes ikke eg heller. Doc som for øvrig var opptatt av å trøste Tassen, ga vel mer eller mindre blanke i at eg også var pissredd. 

Eg så jo for meg at hele vogna skulle ta fyr og at vi skulle brenne inne. Akkurat som i drømmen eg har hatt gjennom hele oppveksten, nettopp å brenne inne. Og det at Doc bare trøsta Tassen og ikke meg, gjorde ikke saken noe bedre. Det tok en times tid før eg turde legge meg til å sove igjen. Er eg da bare ei stor pingle? Eller er det normalt at voksne synes kraftig torden er skummelt?

Etter frokosten i går kjørte vi avgårde for å kjøpe fiskekort, måtte selvsagt ha hver vårt kort, begge var gira på å fiske. Tilbake ved vogna kasta vi endelig uti, tenkte at her måtte det være håp. Men tida gikk, og vi var sultne. Den grillribba Doc hadde kjøpt med, begynte å friste fælt. Doc kokkelerte og diska opp med mat i vogna, men den ribba var nok sur. Dermed ble det potetmos med ketsjup på meg, mens Doc faktisk fikk en liten ørret. 

Etter middag ville Doc igjen se om han fant The perfect spot, hvor han og noen kamerater tidligere har fått mye fisk. Det fant vi jo ikke, men i motsetning fant Doc et nydelig sted, ifølge han selv. Han tok med stengene og utstyr og gikk ned mot elva, mens eg og Tassen skulle komme etter. 

Det var bare en ting som sto mellom oss og elva. Maurtua fra Helvete! Ja den var svær, og mauren var svær, og de kravla over alt. Oppover hele meg og Tassen, og det var ikke bare snakk om 6-7 maur, nei det var flere hundre maur, så vi satte oss i bilen mens Doc fiska ferdig der. Omsider kom han opp til bilen, og lurte noe fælt på hvorfor eg satt der. Da eg forklarte det fant vi et nytt sted, og her var det faktisk fint, men ingen napp. 

Tilbake ved vogna kasta vi uti på nytt, kvelden var ung, og vi ville ikke gi opp. Doc gikk og vasa rundt for å prøve flere steder, mens eg sto rolig med stanga mi. Da nappa det! Eg som ikke har fått ferskvannsfisk på kroken før ble jo helt forstyrra, fisken var livlig, og eg skreik; EG HAR NAPP, EG HAR NAPP, EG HAR NAPP!!! Doc kom løpende i håp om at det var en ørret på størrelse med underbuksa til Kongen av Queens, men da eg endelig fikk sveiva den inn viste det seg å være en harr på knappe 20 cm. 

Håpet sank da vi kasta den ut igjen, til og med fisken narra oss. La seg på rygg og spilte dau, men svømte avsted når vi skulle ta den opp igjen. Det ble ikke mer fisk på kroken den kvelden, så vi satte oss i vogna med chips og dipp, og en runde idiot med kortstokken. Og her er det vel særdeles viktig å påpeke at eg, Dask, vant.

Her er noen bilder fra stedene vi har vært på, har lekt meg litt med redigering

Når man er trøtt og sliten er det ofte bare en ting som funker, å reise ut i naturen og drite i verden. Vi har jo tre terapeuter da, hytta på fjellet, fast camping ved sjøen, og kjørevogna som stort sett dilter etter oss når den får lov. Doc har vondt i ribbeinet og er sliten, og eg er utslått av crohns, så her måtte noe gjøres. 

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

(Er ikke dette terapi for sjela, så vet ikke eg)

Vi hekta på kjørevogna og lot den villig dilte etter oss, med første stopp Jessheim. Eg måtte bare kjøpe ny tlf fordi min har blitt så treig, nesten to år gammel, så da er det greit. Hadde lest meg opp på både abonnement og tlf, så det var bare å gå inn og si hva eg skulle ha, tok bare 5 min. 

Godt fornøyd med kjøpet putla vi oss videre, med Knausen på slep. Doc med vondt ribbein og meg med konstant mageknip, akkurat dette hadde ikke vært noe bedre på hjemme sofaen enn i bil og campingvogn. Og omsider fant vi frem til der Doc og en kamerat hadde vært å fiska for mange år siden. Doc rigga vogna på plass, mens eg bare styrte vateret, grei fordeling. 

(Tassen er selvsagt med, og to spinnere er eneste underholdning i vogna)

Så, når vi da var på plass, skulle eg åpne nye tlf min, en iPhone X, alltid moro med noe nytt da. Men dette skulle vise seg å være problematisk, for man trenger wifi for å føre over alt fra gammel iPhone. Doc prøvde å dele nett fra sin tlf, men det var visst ikke godt nok. Nei vel, da har eg ny tlf på søndag da, så slapp eg ta så fine naturbilder med ny tlf her vi er nå.

Men i natt, det var da vi oppdaga det. Doc lå våken og vred på seg, han verkte i ribbeinet. Først prøvde han å finne noe painkillers uten å vekke meg da, gutten er jo litt omtenksom. Men plutselig i full panikk; VI HAR KJØRT FRA TOALETTMAPPA MI! Sier han. Oy! Der ligger alle painkillers og ellers medisinen hans, så eg skjønner jo litt den panikken. 

Etter ei stund la han seg igjen da, mens Tassen jobba iherdig for å holde oss våkne. Han krabba oppå oss, rundt oss, mellom oss, men vi sovna til slutt alle tre. Om morgenen var det eneste eg kunne hjelpe med en syrepille fra mitt utvalg, men det var det hele. Så da kunne vi på sett og vis starte dagen, med egg og bacon som Doc laga. 

Da tenker eg, det at han glemte toalettmappa si, var det karma fordi han skremte meg? Men hvorfor skulle det da være vanskelig å koble min nye tlf mot den gamle? Hva har eg gjort galt?

I går kveld lå vi på sofaen og så på TV, ja noe som egentlig er ganske vanlig. Mens vi var passe sløve og slappa godt av, skreik plutselig Tassen ut for full hals i det han hoppa over oss og opp i vinduskarmen, du kan si vi skvatt til litt. Han bjeffa og var helt vill! Da eg titta ut så eg ikke noen kjeltringer, nei tvert i mot, det var ei poletta som kom ryggende inn på tunet. 

Søstera mi Monica og guttene hadde altså tatt turen østover på ferie, og dem ville campe hos oss i natt. Det var jo bare koselig, er ei stund siden eg så gutta boys sist da. Men det var jo også ei lita hake ved dette, i polettaen var det plass til to, og dem var tre. Hun hadde jo spurt etter gjesterommet om dem skulle komme på besøk da, men der var det litt mye rot nå. Det endte med at vi redde opp i vår campingvogn, så kunne eldstegutten på snart 17 sove der. Det var null problem selvsagt. 

Vi ble først sittende ute og prate litt, det var jo varmt og fint vær. Dem har også vært i syden i sommer, så vi måtte jo fortelle hverandre om turene våre. Hørtes ut som guttene hadde kosa seg skikkelig på ferie, og Monica hadde fått slappa av og nytt livet. Tenker dem hadde en litt roligere ferie enn det vi hadde. 

Etterhvert begynte det å regne, så vi satte oss inn og spilte noen runder med rykte går. Dere som ikke har prøvd det har gått glipp av noe, det kan bli skikkelig morsomt altså. Tegninger og gjetting, kan bli mye rart ut av det ja. Etter spill og latter innhenta kvelden oss, og det var tid for litt soving. Monica og yngstegutten på 11 i polettaen, og eldstegutten i knausen vår, mens eg og Doc la oss i vår seng. 

I dag tidlig måtte jo eg på jobb, og det var litt kjedelig å kjøre hjemmefra når vi fortsatt hadde gjester. Regner med gjengen har reist når eg kommer hjem fra jobb, men nå skal dem jo være på Østlandet ei stund. Hvem vet når dem plutselig står i hagen igjen?

Fredagen var formen så pass bra at vi tok oss en tur ned på campen igjen. Nå er det over to uker siden vi var her sist, så vi savna jo gjengen litt da. Her var det jo bare å slå opp parasollen, kle av seg, og få på solkremen igjen. Og vifta, den satte vi rett i mot oss. 

Da vi kom frem var halve rekka med fler på båttur, så vi bare sløva frem til dem var tilbake. Er jo herlig det også. Tassen lå i skyggen og ga mer eller mindre faen i verden, var nok litt varmt på han. For så vidt var det varmt på oss også, og Doc hadde vondt i ribbeinet. 

Litt seinere på ettermiddagen ble det grilling hos venner, ja alle regler ble fulgt ang grillingen. Sprettballen Doc har jo en tendens til å forsvinne, så han dukka opp når vi nærma oss ferdige, men ble til gjengjeld sittende rolig resten av kvelden. Han og Jonny har alltid mye å prate om uansett hvor og når, men det ble ikke så seint fredagen da. 

Klabb og Babb

I går kom Karina og Ståle, og minijacken William. Dem har litt ferie igjen, og vi inviterte dem til å ta første natta her. Vi tok et felles måltid med grillpølser og wienerpølser på dagtid, da også forsvant sprettballen Doc, og var ikke tilbake før vi var ferdige og alt var rydda. Han fant da wienerpølsene som var igjen. 

Det skulle være felles middag i går kveld hvor julemat sto på menyen, for vi skulle ha julibord. Alle som ville være med lagde den julematen dem selv ville spise, og så hørte vi på julemusikk og hadde det skikkelig trivelig. Det begynte jo å bøtte ned med regn når vi satt der, så da kom jo på en måte den norske julestemningen til rette.

Maten vi spiste var UDS grilla ribbe, som hadde lagt i 5-6 timer på 130-140 grader. Deler av svoren var perfekt, og kjøttet smelta på tunga. Mange hadde laga forskjellig tilbehør, så dette ble jo skikkelig godt selvsagt. Oppryddingen gikk ganske fort, faktisk så fort at Nina helte restene av rosenkålen i posen til Karina, som faktisk inneholdt helt andre ting enn søppel. Og mens noen ville fortsette festen, trakk eg og Doc oss tilbake med Karina og Ståle ei stund før vi tok natta. 

Slenger med Bildedryss, bildene er tatt av flere av de som var med i helga

​

​

Denne helga var vi tilbake på campen, og nå var søstera mi Monica med ned. Hun hadde jo med polettaen over fjellet, og fikk dermed plass på rekka vår. Ja det er jo ei livlig rekke med bare hyggelige folk, vi har mye moro sammen der. Denne helga skulle det til og med bli enda mer trivelig, for det var countryfest med live musikk.

Fredag tok vi det ganske pent, var nede på campen litt ut på ettermiddagen. Det ble noen cider og litt stemning nede på svaberget, for der forstyrrer vi ikke noen. Tassen synes det var helt topp at «tante» Monica var med, han fikk masse kos og oppmerksomhet, og da er jo han fornøyd. Ble ikke så seint heller faktisk. 

Lørdagen starta vi med friskt mot og badetøy på, planen var å gå ned til stranda, men det blåste så mye at parasollen vrengte seg. Vi droppa bading, gikk heller en litt lenger tur med Tassen så Monica i det minste fikk se stranda da. Det er jo virkelig ei perle der vi har campingen, og mange lurer på hvor det er. Vi velger selv å ikke skrive her hvor, nettopp fordi det er fristedet vårt. Her vil vi kunne nyte livet og slappe av i fred av og til. 

Litt ut på dagen ble det likevel god stemning på plattingen vår, og utenfor den også. Vi samla oss der ei stund før musikken skulle starte, og vi fikk besøk av flere venner. Smeen og frøkna var innom en tur, og Anne og Rype kom også på visitt. Dem hadde akkurat kjøpt seg ny sammenleggbar toseter som dem hadde med, men dem fikk ikke sitte mye der selv. Flere ville prøve den, og det endte med at Doc og Jonny okkuperte den. 

Musikken på festen var bra, mye god country som vi kunne danse både swing og linedance til. Nina kunne electric slade, og eg kunne Chattahoochee. Monica hang seg på der det passa. Ellers prøvde Nina og Monica å ha et aldri så lite linedancekurs fremfor scenen, men da ingen klarte å holde følge skjønte vi fort at det hele bare var tull, dem dansa jo ikke linedance i hele tatt! Ellers fant Doc en liten kompis som fort kan bli den nye Doc, en liten kar som sto og dansa på bordet. Riktig så sjarmerende, og til og med de samme moovsa som Doc (øverste bilde).

Etter dansen ville noen fortsette festen, men det gikk litt lang tid før folk var klare for å gå på svaberget. Eg fant ut at senga lokka mer og ville ligge meg, mens Doc ville ha meg med på svaberget. Etter noe diskusjon og bistand fra Jonny, fant vi omsider senga, mens noen andre tok seg av videre festing. Så dagen i dag har vært temmelig rolig for de fleste, og nå er det igjen litt sofatid før senga lokker.

Noen dager på campen gjorde virkelig godt, kjenner kroppen virkelig har godt av det. Vi har stort sett sittet rolig og slappa av hele tida, bare vandra noen turer med Tassen, og noen runder på sanitæranlegget så klart. Vi blir stadig bedre kjent med de andre på campen, det er mye hyggelige og hjelpsomme folk der. 

Annonsørinnhold

Morsdagsgave: Med disse treffer du blink hos mamma

I går var vi på jakt etter parasoll, og en levegg hadde jo vært greit. Da kom det en kar gående og sa han hadde funnet en parasoll som skulle kastes, og nabodama hadde en parasollfot ekstra. Da vi gikk litt lenger ned på campen for å hente parasollen hadde dem jaggu en levegg ekstra liggende, da var vi jo litt lenger på vei. 

Sånn ca tre minutter etter at parasoll og levegg var på plass på plattingen kom drittværet. Lyn og torden i det uendelige, og himmelen åpna seg skikkelig! Det ble små elver på hele plassen, og helt umulig å være ute. Da var det godt å ha fortelt og et tetta vogn, ja for den var ikke tett i utgangspunktet, mer om det HER.

Nina og Jonny kom inn til oss, og Doc laga gryterett til oss. Var faktisk godt med noe annet enn grillmat da, og alle spiste seg god og mett. Etterpå tok vi noen slag med yatzy igjen, det har blitt standard på camping, kan faktisk være ganske så moro så lenge Doc ikke vinner. Han er en dårlig vinner. I går vant han begge rundene, ene med 440 poeng, har til og med lagd t-skjorte med «yatzykongen» bare for å gni det inn. 

I dag reiste vi jo hjem litt tidlig fordi vi skulle få besøk av en med et stort kamera. Men da vi kom hjem sto det plutselig en Mini Cooper og ei Poletta på tunet, hvem andre enn søstera mi Monica kunne det være? Joda, Bingobanden camping er jo åpen i tide og utide, så hun satt og lurte på når sanitæranlegget åpna. Etter en dotur og en dusj var hun fornøyd da. Og da gjesten med kamera var fornøyd, satte vi snuten ned mot campen igjen. Monica ville jo se hvordan vi har fått det der, er så lettvint og greit når hun har senga si med. Så nå skal avslappende posisjon inntas igjen, kroppen trenger mer hvile.

Noen som har merka at vi ikke har blogga like mye i det siste? Er bare fordi eg har vært for sliten til å gidde å skrive, sorry, skal prøve å oppdatere litt. Har altså blitt sykemeldt igjen da. Har fått erfare hva som skjer med crohns når kroppen utsettes for stress, i kombinasjon med mye varme og endring i medisinering. Blir altså helt utkjørt, og smertene er tilbake, så eg har fått beskjed om å ta det rolig for å prøve å stabilisere magen igjen. 

Hjemme er det alltid mye å gjøre. Prøvde å sitte i sofaen, men det gikk ikke lenge før eg rørte på meg. Var det ikke eg selv som begynte å gjøre noe, kom Doc og ba meg gjøre alt mulig, og i tillegg hjelpe han med alt mulig rart. Han klarer jo heller ikke å slappe av, det er kul umulig for begge to så lenge vi er hjemme. 

Om vi skal klare å senke skuldrene og faktisk ta det piano må vi reise bort, enten på hytta, eller på campen. På plassen vår på campen har vi fått det helt i stand både i vogn og i fortelt, mangler bare levegg og parasoll utenfor. Og gjerne noen flere stoler, for de knekker fortløpende her tydeligvis. Vi har to lenestoler, det holder jo til oss da.

Naboen som kom med to stoler i går, klarte å knekke den ene i dag. Det burde vært på film!

Derfor reiste vi ned hit, for å sitte stille og rett og slett drite i verden. Skuldrene er senket, og vi har sittet stille det meste av tida. Litt ute på plattingen, og litt inne i forteltet. I sta var Mette og Jack innom på visitt for å se hvordan det sto til med oss, var hyggelig med «sykebesøk». Da var vi faktisk å duppa oss på stranda, måtte kjøle oss ned da sola sto på som verst. Doc og Jack fikk også oppdrag å fikse bikinien til en nabo, dem klarte det til slutt da. (Øverste bilde) Ole Kristian titta også innom, han var på vei forbi, så det var jo også koselig.

Ellers hadde vi jo skillemåling her, mye rare skiller som dukker opp etter en sånn sommer ja. Doc med puppeskille, Jack med hvite sokker, og slippersa mine…

 Akkurat nå sitter eg i forteltet og ser ut på regnet som endelig kom, mens Tassen og Doc sløver. Fredag må vi hjem en tur, da får vi besøk av noen med kamera. Vi kan dessverre ikke utdype mer om det annet enn at vi er meget spente!

(Best buddies på dans på campen)

Det er ingen hemmelighet at crohns og varme ikke passer veldig godt sammen, så denne sommeren har eg vært mye sliten. Nå har mye av smertene begynt å komme tilbake også, i tillegg til at kroppen ikke klarer ta opp like mye næring fra maten eg spiser. Da er det bare en ting som hjelper, å slappe av. Bare det å tenke på husarbeid gir meg faktisk mageknip. 

Annonsørinnhold

Morsdagsgave: Med disse treffer du blink hos mamma

(Brukbar aircondition i forteltet) 

Men eg gidder jo ikke å la dette styre meg, eg vil jo kose meg som alle andre. Livsnyting er vel eneste faget eg har toppkarakter i, så da må man gjøre det beste ut av det. Campingen har blitt vårt fristed, der senker skuldrene seg automatisk, og der kan vi virkelig slappe av. Derfor kommer vi nok til å tilbringe mye tid her i sommer, og derfor var vi her i helgen. 

Vi har stort sett sittet i hver vår hagestol, og bare bevegd oss for å gå på do eller smøre på mer solkrem. Vi har vært storforbrukere av brus og snacks, og bare nytt livet fullt ut. Sløving på høyt nivå altså. 

(Tassen koser seg på camping) 

Fredagen var Tommy innom så vi kunne overrekke sjekken til Superselma fra hagefesten, mer om det HER. På kvelden satt vi hos Nina og Jonny og spilte yatsi faktisk, og det var utrolig moro. Sønnen til Nina mente vi var pensjonister hele gjengen, og det kan vel nesten stemme med at vi spiste surmelk og kavring etterpå. Litt seinere satt vi hos oss og løste verdensproblemer til klokka nærma seg ett. Forbipasserende stoppa innom fordi de hørte hvor gøy vi hadde det, men ikke alle trodde på det faktum at vi var helt edru alle fire!

Lørdagen kom Lene og Lars ned, de hadde med telt som de slo opp bak vogna vår. Livlige koselige folk. Det ble bading på stranda og mer yatsi, men lørdagen drakk vi bobler til yatsien, for det skulle være live musikk på campen. Mange hadde tatt turen opp til teltet for å høre musikk og svinge rockefoten, og stemningen var skyhøy, virkelig trivelig med variert musikk. 

I dag har eg sovet en del, for man blir jo så klart ekstra sliten av bobler og dans også. Men litt moro må man faktisk ha av og til, det blir i alle fall ikke bedre av å kjede seg eller sitte og synes synd på seg selv. Nå er vi hjemme igjen, og sofaen skal inntas ut kvelden med litt humor fra titteboksen. Vi tales ved!