Ny dag, nye opplevelser!

Denne ferien driver bare å topper seg selv for hver dag her, siste døgnet har vi tilbragt rundt Haugesund. Vi parkerte i går hos selveste Waylon Jenssen, og ble tatt i mot med åpne armer. Topp gjestfrihet der altså, vi fikk både strøm, vann og wifi, litt luxus må vi unne oss selv på camping.

Gamle smelteverket på Visnes

Vi ble jo sittende i vinterhagen deres og skravla gikk på oss alle. Tommy (Waylon) spilte litt for oss, og vi ble like imponerte som sist. Doc ble først sliten, ja faktisk bare sliten, så han tok kveld først. Vi andre ble sittende litt lenger, en kamerat av de var også på besøk, så vi hadde det riktig så livat.

Frihetsgudinna på Visnes

I dag kjørte vi ut på Karmøy og besøkte Mary-Ann og Magne, noen herlige gode venner av oss. Trivelig å se hvor de bor også, og vi fikk hilse på gutta deres. De viste oss rundt på Visnes, et litt forblåst sted hvor det har vært smelteverk og nå museum. Det første vi så var en liten utgave av frihetsgudinna, fordi den i NY er laga av kobber som er henta ut på Visnes. Artig å se litt historie på vår vei.

Kaffe, kakao og svele med Anette og Svein Olav på ferga

Etter omvisning ble de med til et senter hvor vi fikk bonkra litt, og så vi spiste vi pizza før vi takka farvel. Da var det tilbake til Tommy og Ann og hente vogna, for så å fortsette ferden. Vi skulle rekke ei ferge, for der var Anette og Svein Olav. Han jobber der, og hun er med sånn at de kan reise rett på ferie i morgen.

Svipptur du liksom…

Det var veldig hyggelig å ta ei natt hos Barbro og Dag, og enda hyggeligere at de orka å høre stemmen min etter litt mye vin. Ja det ble så klart skravling til langt på kvelden, og Berit hadde jo kommet innom med jordbær til oss. Finnes det noe bedre enn jordbær og fløte i sola på Sørlandet?

Da veien vår videre skulle starte ble vi enige om en svipptur ut på Lindesnes fyr bare for å titte. Joda svipptur og svipptur fru Blom… Altså det sto faktisk 27 min fra Kristiansand til fyret, men absolutt alle minuttene hadde over dobbel varighet, for vi brukte minst en time. Smale og svingete veier, hvor ikke en eneste Tesla holdt sida si. De tror jo vi har ei lita poletta bak, og klarer ikke se at vogna er breidere enn bilen.

Vakkert, men forblåst

Vel fremme tok vi noen fine bilder, men vi ble ikke så lenge, for her blåste det så kraftig at til og med Doc må bruke balsam for å børste det lille han har av hår. Tassen likte heller ikke vinden noe særlig, men han kan krysse av på bucketlista at han har besja på Lindesnes fyr. (Ja vi plukka så klart opp)

Det er vakkert med åpent hav

Ferden gikk videre, nå via Lyngdal, og på enda smalere og mer svingete veier. Her var det nesten så det gikk gale et par ganger, og i ene svingen var det så smalt at en Tesla faktisk frivillig la seg i grøfta for å slippe oss forbi. Det var så sjokkerende at bilisten bak Teslaen vinka og gliste.

Vel vel, vi kom oss omsider oppover Vestlandet, kjørt to undervannstunneler, har fått tatt ei ferge, og til og med kjørt over ei av bruene hvor det velta campingvogn for noen uker siden. Nå har vi parkert hos Ann og Tommy utenfor Haugesund, så nå skal det slappes av. Jaggu får vi se mye i ferien, det er faktisk helt greit å ta ferien i Norge folkens.

Ukjent farvann og full ommøblering!

I dag sto vi opp til et nydelig vær. Etter at Doc har påpekt at det lysner i to døgn nå var det vel på tide at han fikk rett. Etter å ha funnet ut at eg bruker to tiere på en dusj, og at Doc bruker en, var det frokostbuffet under markisa. Neste plan for dagen var å sule opp, pakke ned, takke pent, og dra videre.

Doc beskuer utsikt på vår ferd

Nå skulle vi videre, og vi var på ukjent farvann. Med vogn breid som hentesveisen til Trump, og lang som et ondt år, skulle det vise seg å bli utfordrende. Veiene var smal, bratt og veldig svingete, men Doc kjører som en prest, så dette var ikke største problemet. Vi hadde til og med sånn HER, for å slippe for mange stopp.

Glad og fornøyd uvitende om hva vi hadde i vente

Litt lenger opp på noe vi tror kalles Telemarkveien skulle det bli verre. Her var det så dårlig vei at eg som er godt sjøvant nærmest ble sjøsjuk. Det rista og humpa så fælt at til og med Tassen ble urolig, og vi frykta at vogna skulle bli ommøblert.

Jada, her kan alt skje

Etterhvert ble veien noe bedre, og vi stoppa for å sjekke ståa. Og ganske så riktig var vogna ommøblert, eller modernisert om du vil. Vi hadde fått åpen løsning mellom kjøkken og bad, dodøra har falt av, og kjøleskapet mangla noen hyller. Doc rydda det som var, slang dodøra på senga, og vi fortsatte.

Her vettu, her er det utelukkende trivsel!

Nå som vi har parkert har Doc fått montert døra igjen, og vi har fått en enorm velkomst av tante plugg og onkel jokk, ja altså Barbro og Dag på det glade Sørland. Eg skjenka meg noe eg var sikker på skulle være vann, i et glass med stett, og tror du ikke det ble til vin innen eg rakk å smake? Det må være fordi vi har kryssa bibelbeltet.

Her er det strålende sol, og mora til Dag kom med masse jordbær, så nå er det virkelig ekte sommer. Vi njuter!

Her landa vi i helga!

Da er vi i gang med vår andre ferie, og som forventet, dette er bare helt nydelig! Camping i Norge er jo noe av det jeveste en kan drive med om sommeren. Vi reiste etter planlagt reiserute, litt sørover. En hyggelig mann kontakta oss på fb og sa han kunne holde av plass til oss på Telnessjøen Camping, så vi kjørte dit. Her møtte vi også to av Hilljacksene Karina, Ståle og miniJacken deres.

Her var det trivelig gitt

Etter vi omsider fikk ned støttebein og fikk på plass møbler, var det fôringstid. Vi var på ferie med denne gjengen for noen år siden, og de hadde ikke glemt matvanene våre. Her var det bare å finne frem både grillrester og ny grill mat, masse fløte og litt grønt. Vi leker ikke ferie altså, her skal det koses på høyt plan. Før mat skulle Doc ta en tur med Tassen. Turbåndet pleier å henge i ei stang på markisen, så når Doc tok tak i dette fikk han en dusj med regnvann fra markisa.

Etter maten ble vi sittende i lystigere og lystigere lag, og han som hadde invitert oss slo seg ned hos oss. At det regna var det ingen som la merke til, for vi har markise og godt humør uansett.

I dag tok Karina og Tassen en liten tur, da hun kom tilbake kunne hun meddele at Tassen hadde rulla seg på en dau fisk på stien. Deilig. Og da hun skulle henge opp båndet igjen, fikk hun den samme dusjen som Doc tidligere hadde fått. Doc gjorde et tappert, men mislykka forsøk på å få bort fiskelukta.

Havfruen! Eller rettere sagt ferskvannsfruen…

Litt etterpå stakk gutta på fisketur. De trengte vel å lufte seg litt, selv om det hølja ned. Vi damene og Tassen satt igjen her. Lettere rastløs gikk vi oss en god tur, vi fant masse fine stier. Tassen markerte det som var, selv om han sikkert gikk tom tidlig. Karina kunne der peike hvor Tassen hadde rulla seg på den daue fisken.

Da vi kom tilbake var det min tur til å henge opp båndet og få en dusj. En skulle tro at vi alle nå hadde lært, men vi venter i spenning på hvem neste blir. Ellers fikk eg vaska Tassen litt mer, kjørte på med våtservietter og børsta han skikkelig, så nå lukter han mer Pampers enn fisk heldigvis.

Snadder!

Gutta kom hjem med fem små ørret som Karina delte opp, det ble et heftig måltid med litt fisk og masse pølser. Det vil si, miniJacken og eg spiste fisk, de andre holdt seg til pølser. Og nå sitter vi egentlig bare og slapper av og fordøyet dette herremåltidet.

Vi dro til Australia!


Nå måtte vi bare ha litt ferie her, så vi stakk en aldri så liten tur til Australia i dag. Når sant skal nevnes, vi har et lite stykke Australia like i nærheten her. Jim Stirling som mange kjenner fra countryfestivaler, hvor han har salgsboden med den store vindmølla, bor like i nærheten her. Og han lurte på om vi ville ha akkurat den vindmølla, klart vi takka ja!

To glade karer i et lite stykke Australia

Så vi kobla på hengeren og dro bort til han i dag, både for å hente vindmølla, og for å slå av en prat. Det er alltid like trivelig å besøke Jim, han er en sprudlende mann med mye positiv energi og en god dose kreativitet.

Flott butikk

Han kunne stolt vise oss hvordan han har organisert butikken sin, og den har blitt veldig fin med mye håndlagde varer i skinn. Her kjøpte Doc et pent belte, da han skulle betale spurte han om Jim han hadde vipps. «Yea, I’ve got whips!” svarte Jim mens han lo godt og fant en bunt med pisker han har laga! Om du er i område anbefaler vi å kontakte Jim så dere kan sjekke ut butikken, og gjerne handle litt. Mer info på hans nettside HER.

Yea I’ve got whips!

Ellers viste han oss rundt på gården, er jo alltid noe nytt mellom hver gang vi er der. Vi fikk være med å mate fuglene, hvilket Doc synes var meget spennende, han ble som et lite barn. Vi fikk også hilse på påfuglen som ga oss ei fjør, skikkelig flott og fascinerende skapning.

Doc var veldig fascinert

Videre gikk vi inn i et annet bygg, hvor han viste oss verkstedet og et basseng. Her har han bygd et motstrømsbasseng, et lite basseng med vannstrøm som man kan svømme i. Genialt rett og slett.


Jim Sterling er det man kan kalle en ekte Redneck. Mannen oser av kreativitet og god varm humor, og gården bærer jo litt preg av at han elsker ordspill. En skigard av gamle ski, en levegg med tegninger av folk som ler, og mye mer. En snill mann som bare vil alle godt, både mennesker og dyr.

Er da lys i tunnelen..

I morgen er det jobb igjen, og det er ikke til å stikke under en stol at eg gruer meg. Nå har vi hatt over ei uke med late dager i campingvogna, og vi har kosa oss hele tida. Har ikke stått opp før kl 8 en eneste morgen, da er det tungt å plutselig skulle dra på jobb i morgen tidlig. Godt en har noen sånne HER stående i verste fall!

Ferien starta bra på Gløyp i Kinsarvik!

Ferien kort oppsummert; første natt var på Kinsarvik Camping hvor vi nøt kveldssola til ei luksus spekefjøl og noen lokale cider på Gløyp spiseri. Videre gikk ferden gjennom Hardanger, via Odda, videre til min familie på Radøy. Derfra ble det båttur og bading, sightseeing på Fedje, en dag i Bergen, tur i skauen ut til «gamle trakter», fikk besøkt bestemor, hilste på barndomsvenninna mi, pluss mye mer. Det var bare fine dager fra ende til annen.

Et skjær i sjøen trenger ikke være en negativ ting!
Prøvde meg på sånn «instaperfekt vs virkelighet», ga fort opp og holder meg til det ekte!

På turen hjem stoppa vi på Hardangervidda, sov på en rasteplass der,  enkelt med rullestove. Våkna til tett snø og kjørte til Nesbyen hvor vi tilbrakte ei natt med venner før vi i går kjørte hjem i et nydelig vær. Jaggu er det store kontraster her i landet! Null grader og snø en dag, shorts og singlet neste dag.

Doc fikk kjørt mye ferge, men så ikke Kjellen, og fikk bare ei svele!

Nå er vi veldig glad for at vi kjørte hjem i går, for da rakk vi å slå plenen. Her vi bor er det jo ikke så farlig med hagearbeid på søndager, vi hadde jo egentlig planer om å ta det i dag. Det hadde nok ikke gått, for her har det vært et skikkelig møkkavær, det har bøtta ned i hele dag. Nå først begynner det å lysne litt, men på denne tida er det uansett håpløst å slå plen for nå er myggen på vakt.

Siste feriebilde; har blitt bra frodig på ei uke!

Vel vel, Doc har fri i morgen, så han gruer seg nok ikke like mye som meg. Han og Tassen kan kose seg og slappe av mens eg stikker på jobb, og så er det jo ikke mer enn to uker til neste ferie uansett, det blir ny runde med vogna. Det gleder vi begge oss til!

Avslutter ferien med fyllesyke

Nå har vi omsider kommet hjem fra første del av ferien, det har virkelig vært noen fantastiske dager. Vi har fått gjort mye på kort tid, og jaggu kom eg meg til frisør også. Har bare stripa ettervekst og tatt tuppene, men det trengtes virkelig nå. I går tok vi bloggferie igjen, vi tok oss bare ikke tid til å skrive.

En nedsnødd Doc

Gårsdagen starta på en rasteplass på Hardangervidda, hvor det var null grader og snødde tett. Joda vi hadde to tonn vogn og sommerdekk, så her måtte Doc holde tunga rett i munnen og ta det pent. Det var litt ubehagelig å sitte på, selv om Doc påsto han hadde full kontroll. Vi kom da trygt ned fra fjellet.

Det ble en kjapp pitstop på Biltema på Gol, måtte ha noe småtteri til vogna og en burger. Biltemaburger kan forresten anbefales! Videre gitt turen til Nesbyen camping, her var Mette og gemalen, og mange flere med både van og pickup. En veldig koselig camping med god stemning, så vi diska opp med litt irish coffee. Det var jo ikke varmt ute, så litt varm drikke var på sin plass. Det ble lått og leven, og vi hadde det riktig så moro uten at det ble særlig seint.

Budeier på ville veier!

Og siden det ikke ble seint kunne vi ta fatt på siste etappen ut på formiddagen i dag, bare etter tømming av portapotti fordi begge var noe uggen i formen og måtte ha den klar. Turen hjem gikk radig, men da vi kom hjem kunne vi glemme å sette oss ned, for her har gresset fått gro i fred. Vi tømte vogna, satte på en klesvask og tok fatt på plen og kanter. Doc kjørte sitteklipper og eg gikk etter med kantklipper. Nå satser vi på å kunne slappe av ut kvelden, og gjerne feire 4.juli litt her!

Bikkjekald fornøyelse

Nå begynner første del av ferien å nærme seg slutten her, over helga er det jobb igjen. Derfor har vi så smått starta på returen. Men før vi hekta på var det som de fleste feriedager i vest, egg og bacon til frokost. Det var nydelig som vanlig, og etterpå en forfriskende dusj, tannpuss og sånn HER, (min personlige favoritt). Viktig å freshe seg før man kjører videre vettu.

Etter å ha takka for oss var vi klare for avreise. Vi var ikke kommet lenger enn ned veien fra huset, før vi skjønte at vi igjen var sultne, og vi planla stopp på Sletta alt. Der fikk vi i tillegg fylt opp tanken på bilen, ja selv om Doc valgte feil pumpe, så han måtte strekke slangen rundt for å kunne fylle.

Slangen rakk rundt pumpa.

Av varm mat hadde de raspeballer, men selv om det frista tok vi oss ikke tid til det. Vi kjøpte chips og eplemost, og rulla videre. Neste stopp ble Gabben i Alverstraumen, ca 20 min videre. Her fikk vi både rollerburger og boller, og Doc kjøpte seg en genial liten gassgrill.

Da kunne vi omsider sette fart østover. Vi valgte å kjøre rett til Voss, og videre derfra mot Hardangervidda. Det er faktisk mye raskere enn Hemsedal, men 145 kr i bompenger på brua. «Tenk å falle så høyt a gitt, tenk om plutselig alt raser..?» kom det fra Doc midt på brua, og eg holdt på å pisse på meg! Tenk om det hadde skjedd da?? Eg banka i bordet, ja i dashbordet.

Nydelig utsikt! Ser du Doc?

Brua holdt, og vi kom oss opp på vidda. Her har vi funnet en rasteplass for natta hvor trumaen får kjørt seg, for her oppe er det intet mer enn 3 grader. Det er bikkjekaldt, til og med Tassen liker seg best inne! Men vi har fin utsikt da, og vi fikk teste nye grillen, den kan tydeligvis brukes inne også. Etterpå kobla Doc opp TV så vi fikk underholdning, jo etter litt om og men, sleit med lyden. Doc og Tassen har tatt kveldsturen, og tror du ikke Tassen hoppa frivillig i elva da? Det må ha vært sjukt kaldt! Men nå er det pur avslapping på alle tre her.

Lettere frustrert over en dårlig kobling, men det ble lyd!

Bønder i byn!

Selv om det har blåst godt har det vært en herlig dag, vi har vært på farten igjen. I dag gikk ferden til byn, ja altså Bergen, det er jo litt artig for oss bygdefølk å titte litt i sentrum. Det var blå himmel, og ikke veldig varmt, altså passende for litt brosteintrakking. Vi hadde håpa på å få hilse på kameraten vår Froden, han som driver Jacks Country saloon, men han er en travel mann, så det ble ikke tid.

Er det ikke obligatorisk å ta bilde ved farga bakgrunn?

Da gikk vi innom hattebutikken i Markeveien, det er vel alle sin favorittbutikk i Bergen, for der har de stort utvalg Stetson. Denne gang var det lite cowboyhatter, og det er nok fordi det er minimalt med countryfestivaler i sommer. Det ble derfor ikke med hjem noen nye favoritter i dag, og vi rusla videre i håp om å finne vomfyll.

Med fire like ubesluttsomme sjeler skulle ikke det bli bare bare. Målet var i utgangspunktet å spise på Jacks hos Froden, men den er stengt grunnet corona. Nabopuben The Wave var tjåka full av sultne og tørste gjester, så der var det heller ikke noe alternativ. Vi endte opp på Fridays med noen alt for store porsjoner. Noe var for godt stekt, noe var litt tørt, noe mangla tilbehøret, ellers var det vel helt greit. Her tilbød eg meg å kjøre hjem så fattern og Doc kunne ta ei øl til maten, og gleden blant gutta var da stor.

Bryggen er fin i sola

På vei tilbake til bilen ble vi litt frista til å sitte litt på Bryggen i finværet. Her ble eg også litt frista til annet enn brus, og muttern tok bilnøkkelen for videre ferdsel. Vi tok en irish i sola utenfor Madam Felle, hvor vi måtte laste ned en app for å bestille, hvilket fikk oss til å tenke litt.

Utsikt inn mot Zakken, båtfolket har det fint nå

Se for deg scenarioet pub til pub på Bryggen, og du må ha en app for hver pub. Når man da er på en liten snurr på Sjøboden, velger feil app, og bord 7 på Madam Felle får en ny runde, var det da så lurt med disse appene? Og da lurer eg, begynner vi å bli gamle når vi er skeptisk til dagens utvikling?

En som satte pris på å få flokken hjem

Vel vel, turen gikk i hui og hast videre til Åsane, hvor vi rakk polet med god margin, samt en aldri så liten irish til der. Og deretter videre hjem til Tassen og godstolen. Nå er det pur avslapping her etter enda en irish, og litt snacks.

God lillelørdag da!

Høg sjø og mer ferie

Sorry, men bloggen ble litt glemt i går, for det var full dag, og kvelden ble tilbragt hos ei venninne. Når eg ser barndomsvenninna mi bare noen få ganger i året, brukes ikke tida på å skrive, vi er for travle med å skravle om de rareste ting.

Dagen i går starta som de fleste feriedager her, egg til frokost inne hos muttern og fattern, før Doc og fattern skulle til Manger med søppel. Det var jo litt etter rekelaget vi hadde i helga, og ellers ting som hadde gjort jobben sin. De reiste for å levere dette på formiddagen, men var like fort tilbake. De åpna jo ikke før kl 13, så kara måtte bort igjen litt seinere.

Ferge er jo litt moro da
Muttern er også med ja

Etter de omsider fikk levert det reiste vi på en aldri så liten sightseeing, for det er så mye som har forandra seg. Turen gikk til nabokommunene Austrheim og Fedje, så Doc fikk testa enda ei ferge. Ingen Kjellen her heller, men skuffelsen svant hen da han endelig kunne konsumere ei svele med brunost. Da var Kjellen glemt. Det blåste godt utpå, nok til at ferga gynga greit. På Fedje var det meste som eg kunne huske det, idyllisk og vakkert.

Er vakkert på Fedje


Da eg stakk til Veronica, fant Doc ut at han ikke orka kjerringskravling, så han ble med fatteren på sjøen. Der oppdaga de fort at det egentlig var litt for mye vind, og alle inkludert Tassen ble våte av bølgeskvulp. Det ble ikke mer enn tre fisk, men de fikk i alle fall lufta seg godt. Og da eg kom hjem fra Veronica hadde alle lagt seg her, det ble visst litt seint, men absolutt verdt det!

Tassen på bøljan blå med vind i håret

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top