Camping / Reise

Camping / Reise17.11.2020

Våte sommerminner!

Når man nærmest sitter tvunget inne nå og ser hvor grått og regntungt det er ute, da dukka det brått opp et lite, men artig sommerminne. Vi kjøpte en posemarkise som Doc glad og fornøyd monterte før ferien, da 90% av vårt sosiale turliv foregår utendørs. Denne markisen ble behørlig montert helt i vater og stram som en nyfyllt botoxleppe, så ferielivet kunne ikke startet bedre.

Flott markise da, og praktisk ikke minst!

Første stopp var i Seljord hvor vi møtte Karina, Ståle og miniJacken deres. Etter hvert som regnet kom sigende rigget vi til med mat og drikke til kveldens sosiale happening, men Tassen krever sitt nå og da så båndet hans ble forenkelhets skyld hengt i frontlista på markisen.

Doc fant etterhvert ut at å vatre markisen kanskje ikke var det lureste, for etterhvert så det ut som en 30 år gammel salrygget fjording som hadde gått hele livet i motbakke. Han bestemte seg dermed for å justere vinkelen slik at alt vannet rant ut på samme side. På grunn av begrensede justeringsmuligheter på stengene valgte gutten å SENKE stangen på høyre side, og fikk dermed en drøyt 20 liters iskald regndusj til alle gjesters store glede og trampeklapp. Doc så ut som en druknet katt, og raste inn i vogna for å skifte. Det gikk med noen sånne HER den helga.

Alt her ser vi at markisa henger litt pga vann, og dette var før bikkjebåndet ble hengt opp.

Så skulle Tassen ha kveldens siste luftetur, og Doc tok tak i båndet som hang i markisen, og på nytt sprutet vannet over både han og hagemøbler. Dagen etter gikk Doc i store ringer rundt markisen, men det gjorde ikke eg som hadde glemt det hele. Eg tok jo tak i båndet, som Doc selvsagt ikke hadde flyttet, og DER kom Vøringsfossen på nytt. Der sto eg, sjokkert med sveisen til Kurt Cobain og en overivrig Tassen klar for tur.

Sånn bortsett fra ufrivillig dusjing hadde vi det riktig koselig da.

Så langt stor underholdning for våre gjester, og denne underholdningen nådde nye høyder da Karina litt senere gjorde nyaktig det samme, med samme fantastiske resultat, til hennes bedre halvdels krampe latter. Kort fortalt; vi lærte mye om regn og vinkel på markise den helga, og magemusklene fikk sin del trim.

For ryddighetens skyld vil eg takke Ståle for dette minnet, følg gjerne hans blogg HER!

0 kommentarer

Camping / Reise, Festligheter14.11.2020

Bloggen utgikk pga «reise»

Det fine med helg er at man slapper så fryktelig av at man glemmer viktige ting, som f.eks glemte vi å blogge i går. Flere enn oss som bare faller sammen som en potetsekk på sofaen etter jobb hver fredag? Det er lett for, og derfor hadde Doc andre planer i går. Det vil si, mye av de samme planene eg egentlig hadde for dagen i dag.

Du husker kanskje fra onsdagens innlegg at eg var på polet og kjøpte litt vin? Det var for å ha en slags datekveld i dag da, med ost, kjeks og vin. En slags mental reise til Italia. Man må ikke glemme å kose seg litt, og er det vin som får deg til å le, så drikk litt vin da. Bare ikke overdriv i disse tider.

Igjen brukes et arkivfoto da det ikke ble tatt bilder i går, men dog passende til tema datekveld.

Det var nettopp disse to vinflaskene Doc spretta i går, så eg trenger virkelig denne HER! Dagens plan falt jo da litt i dass, men vi hadde det fryktelig moro i går da! Vi prata om mye rart, faktisk helt andre ting enn middag og konsistens på Tassens ekskrementer. Det ble litt mer som en mental reise på danskebåten. Faktisk så ble vi brisen ganske så fort siden vi drikker så sjeldent nå, da var det nok like greit at vi ikke blogga i går!

Men tilbake til i dag da, vi har fortsatt ost og kjeks stående, men bare ei halv flaske vin igjen. Derfor vurderes det en aldri så liten polferd her, munnbind og håndsprit er klart, og lommebok er sjekka. Vi får se hva det blir til. Om polferden skulle utgå har vi en whiskey stående, så vi kan alltids ta en mental reise til Irland og drikke kaffe med krem og brunsukker. En liten reise skal vi få til uansett, om det så bare blir å bytte krok i sofaen. Det handler om å nyte det man kan!

0 kommentarer

Camping / Reise24.10.202024.10.2020

Bursdagstur

Da er vi endelig på tur igjen, og det gledes! Ikke bare skal vi kose oss, vi skal til og med ha det litt moro også! Joda, det er bare ei natt, men tur er tur, og det er aldri feil. I dag har selveste, godeste, og ikke minst beste bamseklemmeren Rype bursdag, og da er ikke vi seine om å ta en mikrofeiring i beste smittevernsånd.

Det blir en liten gjeng bare, og feiringen finner sted utendørs med god mat og bålkos. Nå som vi er direkte utsulta på en god fest kommer dette til å bli ett av høstens høydepunkter. Vi hadde også med en skikkelig flott og artig gave til Rype, et flaskestativ som Doc har laga og Tena mann i tilfelle han drikker opp flaska!

Vi har fått servert and og ribbe som har lagt i smokeren i mange timer, sammen med mye godt tilbehør. Og ikke minst kom bakeren med verdens beste og brownies. Nå gjenstår bare resten av feiringa, så vi får prates i morgen! Så skal vi prøve å holde dere oppdatert på snap og insta!

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

2 kommentarer

Camping / Reise, Festligheter23.10.2020

Nå igjen?!

Siden eg denne uka er tilbake i 100% på jobb igjen, var det litt ekstra godt å ta helg i dag. Har gleda meg i hele dag til å komme hjem og slenge ræva på sofaen, for det er jaggu meg fortjent. Grunnen til at energien min er tilbake er to ting; ny dose medisin sist uke, og eg har begynt å ta Sanasol. Tro det eller ei, men den virker.

Nok om det. På vei hjem satt eg i Forden og funderte på hva denne helga ville bringe. Vi savner jo å kunne samle hele gjengen for en dram, eller å reise utenlands, som sikkert hele resten av landet savner. Vel, noen fortsetter nok som før, ellers hadde vi vel ikke hatt så mye smitte. Men uansett, det har vært et ganske så livløst halvår bortsett fra camping i sommerferien.

Velkommen til Bingobanden camping, åpen i tide og utide!

Da eg kjørte inn på tunet her var det plutselig ikke plass til å parkere Forden der eg pleier parkere den. Der sto det nemlig en bobil, og da eg gikk inn var det ei heller plass til å parkere meg selv langflat på sofaen, for der satt det gjester. Muttern og fattern var altså på plass igjen. Greit, eg kan ofre liggestillingen min i dag for foreldrene mine, de hadde tross alt med potetgull og sjokolade. Og ja, så er det jo selvsagt koselig at de bare dukker opp her i ny og ne.

Morgendagen byr til og med på enda mer spenning, da skal vi på vift igjen. Det blir om mulig sesongens siste lufting av vogna, egentlig en litt vemodig tanke, men desto mer moro skal det bli! I morgen forteller vi hvor turen går, og hva vi skal gjøre der!

4 kommentarer

Camping / Reise28.09.2020

Lite smittevern på vei hjem!

Siden dette bare var en mikroferie måtte vi kjøre hjem igjen i dag, for i morgen er det jobb igjen. Vi drøyde en god stund før vi kjørte, og kom oss ikke avgårde før i 12 tida, og alt på Trengereid var det bom stopp. Der var det veiarbeid, så vi måtte vente på ledebil. Vet jo hvordan veien er til Voss, alltid noe som må fikses på. Videre var det ikke så verst.

Mellom Voss og Granvin begynte Doc å bli trøtt, så da fikk eg kjøre litt. Nå var det bom stopp i Måbødalen også, og her måtte vi stå lenge. Da endelig ledebilen kom måtte den følge oss helt opp til Vøringsfossen, men vi så ikke noe veiarbeid eller annet spesielt på hele strekninga. Doc mener de kanskje driver opplæring i trafikkdirigering og å kjøre ledebil, men det var nå uansett en meget merkelig måte å gjøre det på.

Ellers ble det en pitstop på Geilo, vi måtte ha mat. Der ble det pizza i dag gitt, og vi må ærlig si det var litt rart å spise på Peppes. Foruten en antibac ved inngangen var det lite smittevern å se, litt som i gamledager kan du si. Liten avstand mellom bordene, og det eneste bordet som sto litt for seg selv var merka med «ikke i bruk». Ikke alle bordene ble vaska mellom gjestene, og de bordene som ble vaska ble bare dratt over med ei sur fille. De tok gladelig bilder med gjestenes tlf og jobba videre med andre gjester uten å vaske eller sprite hendene. Dette må være eneste gang eg har sett Doc sprite hendene når han forlater et sted, og så har vi denne HER i bilen.

Etter å ha fylt drivstoff gikk neste etappe til Flå, her måtte Tassen på do. Det passa egentlig veldig fint, for vi var tomme for drikke. Mens eg gikk med Tassen gikk Doc inn og kjøpte brus, og vi kunne fortsette videre. Nå er det heldigvis ikke lenge igjen før vi er hjemme, og det blir nok helt greit.

2 kommentarer

Camping / Reise25.09.2020

Ferie igjen!

Da var altså tida inne for å bruke opp de siste feriedagene mine. Doc har fler igjen, men i dag og mandag ryker mine siste to på en roadtrip. Du vet du begynner å bli gammel når du trenger to fridager for å ta ei helg på Vestlandet. Vi skal nemlig hjem til seters for å spise på oss litt spekk til vinteren. Muttern og fattern har invitert familien på krabbelag i morgen, og da selvsagt fårikål i kveld.

Tanken min var å kjøre grytidlig, for det tar jo ca en arbeidsdag å kjøre over denne haugen, men i går sa Doc han ville våkne ordentlig før vi kjører. Greit nok. Vi tok ut kl 11 i dag, og alt på Kløfta var første stopp. Forden var tørst. Og neste stopp var like etter Maura, da maste Tassen veldig på å tisse. Bensinstasjonen like etter Jevnaker ble vårt tredje stopp, Doc måtte ha mat, og Tassen måtte drite. Dette så ut til å kunne bli en lang tur.

Vel vel, neste etappe viste seg å bli noe lenger. Vi ble vitne til mye stygg kjøring da fire biler i rekka plutselig la seg ut samtidig rett før en sving, bare flaks det ikke ble avisoverskrifter av dette stuntet. Ellers har vi lagt bak flere sinker, farten varierte lenge mellom 50 og 90 i 80 sona. Over Hardangervidda gikk det radigt, og foruten telehiv var det ingen hindringer å melde om, bortsett fra et tissestopp for Tassen vel og merke.

Voss ble siste stopp før endt parkering. Det vil si, på Kiwi like før Voss for å være nøyaktig. Vi måtte ha påfyll av snacks og tørsteslukkere. Herfra gikk det rimelig problemfritt videre, og da vi parkerte på tunet hjemme ble vi møtt av en herlig odør av våte ullsokker. Fårikålen var klar til inntak!

0 kommentarer

Camping / Reise23.08.2020

Dette glemmer vi ikke!

Dagen i dag var litt som de to forrige søndagene. Vi sto opp og rydda og vaska etter oss på hytta, det var igjen tid for hjemreise. Forskjellen var at det sto to bobiler med folk utenfor, og i hytta var vi ikke aleine, svigermor og svoger var jo der. Oppgaver ble fordelt, og ryddingen gikk fort unna, og alle skreiv noen ord i hytteboka.

Neida, var ikke så verst på toppen, bare veldig kaldt

Denne helga blir nok ikke glemt med det første, det har vært topp hele veien. Og de ti min humøret mitt ikke var helt på topp, sto vi på en topp, i sludd på Høgtind. Ellers har det aldri skjedd før at vi har hatt livemusikk av store artister på hytta, men i går fikk vi det. Karina og Ståle dro frem sangstemme og gitar og holdt en liten intimkonsert for oss, det var helt nydelig! Passa forresten perfekt til desserten, som besto av Irish coffee.

Vi har også ledd utrolig mye denne helga. I dag var det f.eks ingen som hadde en god hårdag, vi skulle vel hatt sånn HER hele gjengen, men svigermor får nok prisen for dagens mest omtalte sveis. Da verken radio eller nett funka fikk hun skylden for at «antenna» i bakhode tok inn Taiwan og overstyrte det meste av signaler.

Middagen i går gikk over to omganger. Etter topptur og fisketur steikte Karina pølser til alle, og litt seinere lagde muttern fiskesuppe. Vi har også dytta i oss mer enn nok chips og annet snacks, så vi har absolutt ikke lidd noe nød. Når man har gått i fjellet, eller fiska som kara gjorde, skal man jo faktisk ha restitusjon.

Vi tok i dag farvel og klemma hverandre før avreise, og jada, samme kohort hele gjengen, så klem er innafor. Muttern og fattern snudde bobilen sin mot videre tur noen dager, og Karina, Ståle og miniJacken kjørte rett hjem. Vi andre avslutta helga med vår faste stopp på Cadillac Diner, for en prat med Trond og ei heftig kaloribombe, ja altså pannekaker med lønnesirup, sukker og bacon. Det smelter i nebbet! Med det ønsker vi alle ei god uke!

0 kommentarer

Camping / Reise22.08.202022.08.2020

Ut på tur aldri så lite sur!

Gårsdagen ble veldig koselig, vi ble først møtt med et nedblåst skilt hvor Doc hadde skrevet bobilparkering 400,- døgnet! Etterpå ble vi mett og god på rømmegrøt og spekemat som svigermor hadde lags. Det ble jo som normalt litt skravling og moro, og jaggu ble det litt seint på oss damene også.

Det var velkomsten, skulle ha stått ute, men det var blåst over ende

I dag hadde kara bestemt seg for å prøve fiskelykken. Doc, broren, fattern, Ståle og miniJacken var gira på ørret, så de reiste på formiddagen. Vi damene, og bikkjene for å ikke glemme de, satt igjen en stund og mota oss opp. Vi skulle gå tur i fjellet.

Vi pakka oss inn i gode klær, pakka noen sekker med mat og drikke, og kjørte et stykke til dit vi skulle gå fra. Svigermor peikte opp mot Høgtind og sa at der skulle vi gå. Muttern og Karina synes dette var storveis, svigermor har gått der flere ganger, mens eg var til dels skeptisk, men ved godt mot.

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Er jo pent på fjellet da, urørt vakker natur

Turen starta i greit vær, det skifta veldig mellom sol, vind og litt regn, men det var ikke noe heft. Dess høyere vi kom, dess kaldere ble vinden, men ingen problem enda. Vi holdt et jevnt tempo, men terrenget var ulendt og sleipt, så eg klarte å snuble skikkelig. Fikk en strekk i korsryggen da eg tok meg for, men var fast bestemt for å fortsette oppover.

Nærma oss toppen med stormskritt, og nå var det kaldt og tungt, og man kunne lene seg tilbake på den sterke vinden. Nå så vi en varde, og eg var helt bestemt på at eg skulle klare å gå opp til den, noe eg fiksa greit. Da vi sto der var eg så kald og sliten, gjennomvåt av regn, og vondt i lårene, og det eg minst ønska skjedde. Det begynte å sludde!

Her skulle vi liksom kose oss… Du ser det snør sidelengs fremfor jakken! (Og ja, Tassen drakk saft)

Altså, tur er nå greit nok det, men i dette været er det pokker ikke koselig. Eg nekter å tro på at noen virkelig synes dette er moro! Eg var så kald på hendene at eg ikke klarte å putte snus under leppa! Utrolig nok lo og smilte turfølget fortsatt, men de innrømte at været var guffent, så vi ble ikke så alt for lenge før vi gikk ned igjen.

Det gikk egentlig greit nedover, men noen pauser ble lagt inn, da ble det jo lått og leven over hvor sliten eg var, og hvor lite koselig eg synes sludd var i august. Svigermor klappa meg på skuldra og var enig i at eg nå fortjente potetgull, og da hun lovde meg et glass vin gikk det radig ned resten.

Tilbake på hytta var det bare å bytte klær, av med vått tøy og på med tørt. Og så kom svigermor med vin som lovd, vi fire damene delte ei flaske mens vi venta på kara. Etter dagens evaluering kom vi frem til at bortsett fra de 10 min på toppen med sidelengs sludd, hadde det vært en veldig koselig og moro dag. Og like etter kom kara tilbake med hele én ørret.

0 kommentarer

Camping / Reise21.08.202024.08.2020

Null prat og dobbel overraskelse!

Som vi skreiv i går kom mamma og pappa på besøk, for vi skulle opp på hytta til Doc. Eg hadde pakka alt klart i går kveld, sånn at eg skulle bruke minst mulig tid etter jobben. Alt var tilrettelagt og klart.

Før første kaffepausen tikka det inn en mld, det var Ståle som lurte på når vi skulle kjøre i dag, og om vi skulle samkjøre. Synes jo det var litt snodig, men siden dette var før første kaffekopp var ikke hode mitt klart til å reagere, så eg svarte helt i ørska at vi kjørte ca kl 16. Tenkte ikke mer over det egentlig.

«Skjetungen» i baksetet! Vi er i skrivende stund på vei oppover!

Like før lunsj ringte svigermor. Hun lurte på om eg kunne kjøpe med egg. «Hæ?» spurte eg, for eg hadde ikke tenkt meg til Odalen i dag. Nei hun var ikke hjemme, hun hadde blitt med broren til Doc opp på hytta. Det var jo superkoselig! Jada, eg lovde å handle på veien, for hun disker nemlig opp med rømmegraut og spekemat til vi kommer opp.

Da eg kom hjem fra jobb kom det ny mld fra Ståle. Han, Karina og miniJacken deres var straks klare, og de spurte om ikke vi kunne komme opp til de så vi kunne kjøre sammen. Da begynte det å demre her, et minne om en mod fra i morges dukka opp. Hadde de planer om å bli med på hytta? Ja, de hadde prata med Doc, og avtalt dette. Det blir artig!

Ja du kan vel kalle dette dobbel overraskelse siden Doc glemte å fortelle meg at vi plutselig ble flere, men da blir vi i alle fall en fin gjeng på hytta i helga. Ikke mer enn ni personer, og til sammen fem av de fordelt i to bobiler. Men vi er uansett i samme kohort, som det så fint heter. Vi starta jo ferien i sommer sammen med Karina, Ståle og miniJacken, og resten av gjengen er familie, så vi ser ikke på dette som noe utfordring for korona.

0 kommentarer

Camping / Reise10.08.202010.08.2020

Fangst og ufangst

Det var den hytteturen i helga da, glemte visst å fortelle om resten som hendte. Ikke at det var så banebrytende, men er vel greit å få med. Det eg trodde var reaksjon på maur mellom beina viste seg forresten å være til sammen åtte myggstikk. Eg var jo så opphovna at selve stikkene ikke var synlige, derfor eg trodde det hadde vært maur.

Selv om eg gikk i ett med naturen fant myggen meg!

Nei altså det var jo ikke selveste midt mellom beina da, det var ved trusekanten på lårsidene. Fem på ene sida og tre på andre. Det så virkelig ut som eg hadde to håndballer mellom beina, og eg hadde store problemer med å gå. Lørdag måtte dermed Doc dra å fiske uten meg. Med håndballer mellom beina, noe som ligna ei ekstra lilletå, og ellers ca 38 stikk så ikke eg kosen i å sitte mer ute i skauen.

Eg hadde det helt topp på hytta eg, selv om det ble i varmeste laget. Turte ikke sette meg ut heller, og når eg skulle lufte Tassen var det på med full mundur, til og med jakke med hette. Var dum nok til å gå første turen i T-skjorte, men lærte fort. Det ble bare en halvtimes kappgang før eg måtte kapitulere, man kunne se svermen bak meg.

Hadde det ikke vært for myggen hadde dette blitt vakkert også for meg.

Doc derimot kunne melde om stor fiskelykke i trivelig lag med de lokale karene, han hadde det helt topp. Fikk både bilder og video, han var nok stolt. Og da han rusla tilbake ringte han meg for å si han var på vei, men så lenge snakker vi sjelden i tlf. Eg mistenker at han var litt skeptisk til å gå i skauen aleine, noe han selvsagt nekter for.

På hjemreisedagen i går var Doc hyggelig og tok oppvasken mens eg satt på dass, og etterpå tok han Tassen ut mens eg støvsugde. Det vi alltid gjør til sist er å tømme dassen. På hytta har vi separasjonsdo, hvilket betyr at den er todelt. Man tisser i et høl som fører rett ut, mens bommelom foregår i en sekk bak dette hølet.

Denne sekken er nok et av Doc’s største mareritt, men selv om eg tilbød meg å ta den var Doc sta og mente han skulle «klare det sjøl». Er det dette som er separasjonsangst? Eg ble stående i bakgrunnen og observere til dels ukjente lyder fra strupen hans i 10-12 minutters tid før vi endelig kunne kjøre hjem. Doc med sin fangst, og eg med denne ufangsten av myggstikk.

3 kommentarer