Ble ekstra langt hjem!

Så lang tid kan eg ikke huske at vi har brukt over fjellet noen gang, men nå er vi endelig på sofaen. Nå er vi slitne både sjåfør og passasjerer, men det var litt koselig å komme hjem til snø. Skal nevnes at det har vært snø stort sett fra Måbødalen og hit, og mye skikkelig vinterstemning. Og fine vinterveier uten salt, ikke minst!

Joda, vi var ganske lei av å sitte i bilen etterhvert…

Vi hadde en liten pitstop i Flå, hvor eg sånn egentlig bare skulle pisse. Det var selvsagt en renholder som vaska damedoen, så eg måtte gå i andre enden av senteret. Greit nok, eg fikk gjort mitt, men da måtte eg forbi polet. Ble så overraska av at det var åpent, så eg måtte nett innom og ha noe sprettkork til nyttårsaften.

Ut i bilen igjen ble vi enige om drive thru på McDonald’s. Det var da det begynte vettu, for det gikk ikke lange tida etter vi hadde spist at magene våre buldra om kapp, og mageknipen kom sigende.

Skikkelig fint vinterføre, med gran i veien og greier…

Dette gikk forholdsvis greit ei stund. Men da vi kom til Roa kom vi på at vi måtte ta gamleveien over Åsen, hvilket tar en del lenger tid. Vi kjørte på, lite trafikk og fin vintervei. Men vi skulle ikke kjøre lange stykket før det var bom stopp. Ei gran hadde lagt seg over hele veien, og flere så falleferdige ut, snøtunge og slitne. Nå begynte det nesten å bli kritisk for fordøyelsen. Etter en halvtime kom vi oss omsider videre, og ferden hjem gikk tåelig greit.

Vi parkerte litt før åtte i kveld, og den våkne leser kan sikkert huske fra forrige innlegg at vi kjørte ca 9.30 i dag tidlig. Vi har altså brukt over ti timer på en tur som vanligvis tar i overkant av sju timer. Fikk rydda inn raskt, og Doc løp først på dass, så var det min tur, og til sist gikk eg ut med Tassen så han også fikk gjort sitt. Nå har skuldrene senka seg!

Siste julegave og uvær på vidda!

Nå er vi omsider på returen fra ville Vestlandet hvor det har vært ei heidundrende julefeiring tross korona. Fikk hilst på nesten hele familien, spist (egentlig litt for mye) god mat, og slappa godt av. Tassen har også storkosa seg, han er så sliten at han ligger rett ut i buret, ja utenom når vindusviskeren bak går, den skal han ta.

Som seg hør og bør hver gang eg stikker snuten min innom Radøy må det også prioriteres litt venninnetid. Eg og Veronica ble kjent med hverandre i barnehagen, men det var ikke før på barneskolen at vi ble bestiser. Det vil si, det gikk nesten sport i det å veksle mellom å være uvenner og bestevenner, men er ikke det sånn unger er da?

Godt fornøyd med julegaven fra Veronica!

Vi har uansett på ett eller annet vis klart å holde kontakten, selv om vi begge kanskje er litt dårlig på nettopp det å holde kontakten. Vi vet begge to at om det går tid er det ikke fordi vi er uvenner, men fordi vi er nok begge litt lat. Skulle det være noe er vi der for hverandre, så det funker på vår måte.

I går fikk eg tatt en tur bort til Veronica og jentene. De holdt på med Lego som jentene hadde fått til jul, og eg må ærlig innrømme av at eg ble i ekstase da eg fikk lov å hjelpe de med bygging. Så fine ting fantes ikke i Lego da eg og Veronica var små, så eg var veldig fascinert over den rosa frisørsalongen og vaffelbutikken.

Vakkert? Det ble bra da!

I mens eg bygde Lego fiksa Veronica håret mitt, for det var årets julepresang fra hun og jentene. Skal ikke legge skjul på at det er jo praktisk med ei venninne i frisøryrket, samt har barn som liker Lego. Men eg som ikke hadde tenkt på gaver overførte panisk litt penger så de kan finne på noe sammen en dag, og det var visst innafor.

Etter å ha fått skravla fra oss et halvt år på etterskudd kjørte eg hjem til muttern og fattern og pakka, sånn at vi kunne kjøre grytidlig i dag. Vi kom oss avgårde rundt 9.30, og er nå på Hardangervidda. Her er det ordentlig vinter, muligheten for at det blir kolonne i dag er stor. Sikten var så som så midt oppå, mye snø og vind, men vi tar det pent og er snart nede igjen.

Lite sikt ja, men vi fikk da julesnøen!

Må si meg imponert over samarbeidet til bilistene over fjellet, nesten alle kjørte med varsellys og tok hensyn, var som en slags selvpålagt kolonne. Meget bra!

Luke 23; vi reiser med stil!

Da var dagen for å reise hjem til jul her! Eg som er 12 år i hode når det kommer til jul har selvsagt gleda meg til dette, og selv om ikke Doc har samme julestemninga sette også han pris på en tur vestover til min familie og mye god mat. Vi satte kursen vestover litt før kl 10 i morges, for Doc måtte innom senteret og bytte øreproppene mine, de valgte å ta kvelden i går ved å gå i smådeler.

En bedre lunsj!

Vel, vi kom oss raskt videre, og det har stort sett gått bra, og neste pitstop ble på Gol. Her kjøpte vi siste julegave, og tok en bedre lunsj før vi tøffa videre. Mye snø over Hardangervidda, men likevel fine kjøreforhold. Likevel så vi flere som trengte berging fra grøft og brøytekanter. Største utfordring var nok å beholde ro og besinnelse da rekka bak en Elbil begynte å bli lang. Han prøvde nok bare sårt å spare strøm, men da vi ble ganske mange biler i rekka bak fordi han lå i 40 begynte tålmodigheten å svinne hen.

Var jo helt nydelig vær oppover!

Heldigvis skjønte han etterhvert hva speilene på bilen skal brukes til, eller kanskje han bare ikke hadde strøm igjen, han svinga uansett av og snudde. Da var det ekte juleglede her i Subaruen, og vi kunne kjøre videre i litt mer optimalt tempo.

Ikke mange stoppene har det blitt, men vi merker jo at ikke alle er like vant til munnbind, følte eg ble sett på som pesten på Voss. Men det driter vi i, for vi gidder ikke ta noen sjanser. Neste stopp ble på Biltema i Åsane, for Doc fikk den glimrende ideen å dekke bilen med julelys siste par km hjem til muttern og fattern. Og siste stopp ble nesten hjemme for å montere disse lysene.


Altså vi så jo ut som et rullende juletre, rett og slett grusomt, men vel så morsomt!

Våte sommerminner!

Når man nærmest sitter tvunget inne nå og ser hvor grått og regntungt det er ute, da dukka det brått opp et lite, men artig sommerminne. Vi kjøpte en posemarkise som Doc glad og fornøyd monterte før ferien, da 90% av vårt sosiale turliv foregår utendørs. Denne markisen ble behørlig montert helt i vater og stram som en nyfyllt botoxleppe, så ferielivet kunne ikke startet bedre.

Flott markise da, og praktisk ikke minst!

Første stopp var i Seljord hvor vi møtte Karina, Ståle og miniJacken deres. Etter hvert som regnet kom sigende rigget vi til med mat og drikke til kveldens sosiale happening, men Tassen krever sitt nå og da så båndet hans ble forenkelhets skyld hengt i frontlista på markisen.


Doc fant etterhvert ut at å vatre markisen kanskje ikke var det lureste, for etterhvert så det ut som en 30 år gammel salrygget fjording som hadde gått hele livet i motbakke. Han bestemte seg dermed for å justere vinkelen slik at alt vannet rant ut på samme side. På grunn av begrensede justeringsmuligheter på stengene valgte gutten å SENKE stangen på høyre side, og fikk dermed en drøyt 20 liters iskald regndusj til alle gjesters store glede og trampeklapp. Doc så ut som en druknet katt, og raste inn i vogna for å skifte. Det gikk med noen sånne HER den helga.

Alt her ser vi at markisa henger litt pga vann, og dette var før bikkjebåndet ble hengt opp.

Så skulle Tassen ha kveldens siste luftetur, og Doc tok tak i båndet som hang i markisen, og på nytt sprutet vannet over både han og hagemøbler. Dagen etter gikk Doc i store ringer rundt markisen, men det gjorde ikke eg som hadde glemt det hele. Eg tok jo tak i båndet, som Doc selvsagt ikke hadde flyttet, og DER kom Vøringsfossen på nytt. Der sto eg, sjokkert med sveisen til Kurt Cobain og en overivrig Tassen klar for tur.

Sånn bortsett fra ufrivillig dusjing hadde vi det riktig koselig da.

Så langt stor underholdning for våre gjester, og denne underholdningen nådde nye høyder da Karina litt senere gjorde nyaktig det samme, med samme fantastiske resultat, til hennes bedre halvdels krampe latter. Kort fortalt; vi lærte mye om regn og vinkel på markise den helga, og magemusklene fikk sin del trim.

For ryddighetens skyld vil eg takke Ståle for dette minnet, følg gjerne hans blogg HER!

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Bloggen utgikk pga «reise»

Det fine med helg er at man slapper så fryktelig av at man glemmer viktige ting, som f.eks glemte vi å blogge i går. Flere enn oss som bare faller sammen som en potetsekk på sofaen etter jobb hver fredag? Det er lett for, og derfor hadde Doc andre planer i går. Det vil si, mye av de samme planene eg egentlig hadde for dagen i dag.

Du husker kanskje fra onsdagens innlegg at eg var på polet og kjøpte litt vin? Det var for å ha en slags datekveld i dag da, med ost, kjeks og vin. En slags mental reise til Italia. Man må ikke glemme å kose seg litt, og er det vin som får deg til å le, så drikk litt vin da. Bare ikke overdriv i disse tider.

Igjen brukes et arkivfoto da det ikke ble tatt bilder i går, men dog passende til tema datekveld.

Det var nettopp disse to vinflaskene Doc spretta i går, så eg trenger virkelig denne HER! Dagens plan falt jo da litt i dass, men vi hadde det fryktelig moro i går da! Vi prata om mye rart, faktisk helt andre ting enn middag og konsistens på Tassens ekskrementer. Det ble litt mer som en mental reise på danskebåten. Faktisk så ble vi brisen ganske så fort siden vi drikker så sjeldent nå, da var det nok like greit at vi ikke blogga i går!

Men tilbake til i dag da, vi har fortsatt ost og kjeks stående, men bare ei halv flaske vin igjen. Derfor vurderes det en aldri så liten polferd her, munnbind og håndsprit er klart, og lommebok er sjekka. Vi får se hva det blir til. Om polferden skulle utgå har vi en whiskey stående, så vi kan alltids ta en mental reise til Irland og drikke kaffe med krem og brunsukker. En liten reise skal vi få til uansett, om det så bare blir å bytte krok i sofaen. Det handler om å nyte det man kan!

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Bursdagstur

Da er vi endelig på tur igjen, og det gledes! Ikke bare skal vi kose oss, vi skal til og med ha det litt moro også! Joda, det er bare ei natt, men tur er tur, og det er aldri feil. I dag har selveste, godeste, og ikke minst beste bamseklemmeren Rype bursdag, og da er ikke vi seine om å ta en mikrofeiring i beste smittevernsånd.

Overrekking av gave

Det blir en liten gjeng bare, og feiringen finner sted utendørs med god mat og bålkos. Nå som vi er direkte utsulta på en god fest kommer dette til å bli ett av høstens høydepunkter. Vi hadde også med en skikkelig flott og artig gave til Rype, et flaskestativ som Doc har laga og Tena mann i tilfelle han drikker opp flaska!

Vi har fått servert and og ribbe som har lagt i smokeren i mange timer, sammen med mye godt tilbehør. Og ikke minst kom bakeren med verdens beste og brownies. Nå gjenstår bare resten av feiringa, så vi får prates i morgen! Så skal vi prøve å holde dere oppdatert på snap og insta!

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Nå igjen?!

Siden eg denne uka er tilbake i 100% på jobb igjen, var det litt ekstra godt å ta helg i dag. Har gleda meg i hele dag til å komme hjem og slenge ræva på sofaen, for det er jaggu meg fortjent. Grunnen til at energien min er tilbake er to ting; ny dose medisin sist uke, og eg har begynt å ta Sanasol. Tro det eller ei, men den virker.

Nok om det. På vei hjem satt eg i Forden og funderte på hva denne helga ville bringe. Vi savner jo å kunne samle hele gjengen for en dram, eller å reise utenlands, som sikkert hele resten av landet savner. Vel, noen fortsetter nok som før, ellers hadde vi vel ikke hatt så mye smitte. Men uansett, det har vært et ganske så livløst halvår bortsett fra camping i sommerferien.

Velkommen til Bingobanden camping, åpen i tide og utide!

Da eg kjørte inn på tunet her var det plutselig ikke plass til å parkere Forden der eg pleier parkere den. Der sto det nemlig en bobil, og da eg gikk inn var det ei heller plass til å parkere meg selv langflat på sofaen, for der satt det gjester. Muttern og fattern var altså på plass igjen. Greit, eg kan ofre liggestillingen min i dag for foreldrene mine, de hadde tross alt med potetgull og sjokolade. Og ja, så er det jo selvsagt koselig at de bare dukker opp her i ny og ne.

Morgendagen byr til og med på enda mer spenning, da skal vi på vift igjen. Det blir om mulig sesongens siste lufting av vogna, egentlig en litt vemodig tanke, men desto mer moro skal det bli! I morgen forteller vi hvor turen går, og hva vi skal gjøre der!

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Lite smittevern på vei hjem!

Siden dette bare var en mikroferie måtte vi kjøre hjem igjen i dag, for i morgen er det jobb igjen. Vi drøyde en god stund før vi kjørte, og kom oss ikke avgårde før i 12 tida, og alt på Trengereid var det bom stopp. Der var det veiarbeid, så vi måtte vente på ledebil. Vet jo hvordan veien er til Voss, alltid noe som må fikses på. Videre var det ikke så verst.

Doc var ikke så gira på køkjøring nei

Mellom Voss og Granvin begynte Doc å bli trøtt, så da fikk eg kjøre litt. Nå var det bom stopp i Måbødalen også, og her måtte vi stå lenge. Da endelig ledebilen kom måtte den følge oss helt opp til Vøringsfossen, men vi så ikke noe veiarbeid eller annet spesielt på hele strekninga. Doc mener de kanskje driver opplæring i trafikkdirigering og å kjøre ledebil, men det var nå uansett en meget merkelig måte å gjøre det på.

Ellers ble det en pitstop på Geilo, vi måtte ha mat. Der ble det pizza i dag gitt, og vi må ærlig si det var litt rart å spise på Peppes. Foruten en antibac ved inngangen var det lite smittevern å se, litt som i gamledager kan du si. Liten avstand mellom bordene, og det eneste bordet som sto litt for seg selv var merka med «ikke i bruk». Ikke alle bordene ble vaska mellom gjestene, og de bordene som ble vaska ble bare dratt over med ei sur fille. De tok gladelig bilder med gjestenes tlf og jobba videre med andre gjester uten å vaske eller sprite hendene. Dette må være eneste gang eg har sett Doc sprite hendene når han forlater et sted, og så har vi denne HER i bilen.

Etter å ha fylt drivstoff gikk neste etappe til Flå, her måtte Tassen på do. Det passa egentlig veldig fint, for vi var tomme for drikke. Mens eg gikk med Tassen gikk Doc inn og kjøpte brus, og vi kunne fortsette videre. Nå er det heldigvis ikke lenge igjen før vi er hjemme, og det blir nok helt greit.

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Ferie igjen!

Da var altså tida inne for å bruke opp de siste feriedagene mine. Doc har fler igjen, men i dag og mandag ryker mine siste to på en roadtrip. Du vet du begynner å bli gammel når du trenger to fridager for å ta ei helg på Vestlandet. Vi skal nemlig hjem til seters for å spise på oss litt spekk til vinteren. Muttern og fattern har invitert familien på krabbelag i morgen, og da selvsagt fårikål i kveld.

Tanken min var å kjøre grytidlig, for det tar jo ca en arbeidsdag å kjøre over denne haugen, men i går sa Doc han ville våkne ordentlig før vi kjører. Greit nok. Vi tok ut kl 11 i dag, og alt på Kløfta var første stopp. Forden var tørst. Og neste stopp var like etter Maura, da maste Tassen veldig på å tisse. Bensinstasjonen like etter Jevnaker ble vårt tredje stopp, Doc måtte ha mat, og Tassen måtte drite. Dette så ut til å kunne bli en lang tur.

Roadtrip!

Vel vel, neste etappe viste seg å bli noe lenger. Vi ble vitne til mye stygg kjøring da fire biler i rekka plutselig la seg ut samtidig rett før en sving, bare flaks det ikke ble avisoverskrifter av dette stuntet. Ellers har vi lagt bak flere sinker, farten varierte lenge mellom 50 og 90 i 80 sona. Over Hardangervidda gikk det radigt, og foruten telehiv var det ingen hindringer å melde om, bortsett fra et tissestopp for Tassen vel og merke.

Voss ble siste stopp før endt parkering. Det vil si, på Kiwi like før Voss for å være nøyaktig. Vi måtte ha påfyll av snacks og tørsteslukkere. Herfra gikk det rimelig problemfritt videre, og da vi parkerte på tunet hjemme ble vi møtt av en herlig odør av våte ullsokker. Fårikålen var klar til inntak!

Dette glemmer vi ikke!

Dagen i dag var litt som de to forrige søndagene. Vi sto opp og rydda og vaska etter oss på hytta, det var igjen tid for hjemreise. Forskjellen var at det sto to bobiler med folk utenfor, og i hytta var vi ikke aleine, svigermor og svoger var jo der. Oppgaver ble fordelt, og ryddingen gikk fort unna, og alle skreiv noen ord i hytteboka.

Neida, var ikke så verst på toppen, bare veldig kaldt

Denne helga blir nok ikke glemt med det første, det har vært topp hele veien. Og de ti min humøret mitt ikke var helt på topp, sto vi på en topp, i sludd på Høgtind. Ellers har det aldri skjedd før at vi har hatt livemusikk av store artister på hytta, men i går fikk vi det. Karina og Ståle dro frem sangstemme og gitar og holdt en liten intimkonsert for oss, det var helt nydelig! Passa forresten perfekt til desserten, som besto av Irish coffee.

Vi har også ledd utrolig mye denne helga. I dag var det f.eks ingen som hadde en god hårdag, vi skulle vel hatt sånn HER hele gjengen, men svigermor får nok prisen for dagens mest omtalte sveis. Da verken radio eller nett funka fikk hun skylden for at «antenna» i bakhode tok inn Taiwan og overstyrte det meste av signaler.

Middagen i går gikk over to omganger. Etter topptur og fisketur steikte Karina pølser til alle, og litt seinere lagde muttern fiskesuppe. Vi har også dytta i oss mer enn nok chips og annet snacks, så vi har absolutt ikke lidd noe nød. Når man har gått i fjellet, eller fiska som kara gjorde, skal man jo faktisk ha restitusjon.

Det er kohorten sin det!

Vi tok i dag farvel og klemma hverandre før avreise, og jada, samme kohort hele gjengen, så klem er innafor. Muttern og fattern snudde bobilen sin mot videre tur noen dager, og Karina, Ståle og miniJacken kjørte rett hjem. Vi andre avslutta helga med vår faste stopp på Cadillac Diner, for en prat med Trond og ei heftig kaloribombe, ja altså pannekaker med lønnesirup, sukker og bacon. Det smelter i nebbet! Med det ønsker vi alle ei god uke!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top