I dag sto vi opp til et nydelig vær. Etter at Doc har påpekt at det lysner i to døgn nå var det vel på tide at han fikk rett. Etter å ha funnet ut at eg bruker to tiere på en dusj, og at Doc bruker en, var det frokostbuffet under markisa. Neste plan for dagen var å sule opp, pakke ned, takke pent, og dra videre.
Nå skulle vi videre, og vi var på ukjent farvann. Med vogn breid som hentesveisen til Trump, og lang som et ondt år, skulle det vise seg å bli utfordrende. Veiene var smal, bratt og veldig svingete, men Doc kjører som en prest, så dette var ikke største problemet. Vi hadde til og med sånn HER, for å slippe for mange stopp.
Litt lenger opp på noe vi tror kalles Telemarkveien skulle det bli verre. Her var det så dårlig vei at eg som er godt sjøvant nærmest ble sjøsjuk. Det rista og humpa så fælt at til og med Tassen ble urolig, og vi frykta at vogna skulle bli ommøblert.
Etterhvert ble veien noe bedre, og vi stoppa for å sjekke ståa. Og ganske så riktig var vogna ommøblert, eller modernisert om du vil. Vi hadde fått åpen løsning mellom kjøkken og bad, dodøra har falt av, og kjøleskapet mangla noen hyller. Doc rydda det som var, slang dodøra på senga, og vi fortsatte.
Nå som vi har parkert har Doc fått montert døra igjen, og vi har fått en enorm velkomst av tante plugg og onkel jokk, ja altså Barbro og Dag på det glade Sørland. Eg skjenka meg noe eg var sikker på skulle være vann, i et glass med stett, og tror du ikke det ble til vin innen eg rakk å smake? Det må være fordi vi har kryssa bibelbeltet.
Her er det strålende sol, og mora til Dag kom med masse jordbær, så nå er det virkelig ekte sommer. Vi njuter!
På tur og aldri sur. Vi mista hele lyskaster vår med lys og skilt og det hele, kjørte fra rundt en hang Hamar til Tønsberg uten lys og skilt på vigna