Vi har jobba på egenhånd!

Om man absolutt må trekke frem noe positivt ved denne pandemien er alt vi får gjort hjemme når det ikke skjer en dritt andre steder. Er snart ferdig med neste års ved alt. Det vurderes til og med å felle fler trær, eller det vil si, Doc har vel egentlig planlagt det alt og da dilter denne dragen lydig etter vettu.

Vi gjør vanligvis mesteparten av hogsten sammen, men det er faktisk begrensa hvor mye vi orker av hverandres tryner. Joda, vi er glad i hverandre og alt det der, men vi ser jo bare hverandre utenom jobben, det er da vi må gjøre noen drastiske grep for å ikke klikke på hverandre.

Ja dette er da altså eneste bilde eg har rukket å ta i dag, og det er av stilongsen til Doc etter vask! Ikke tenk på sveisen min, pynter meg ikke for husarbeid. Og ja, vi har camo tapet…

Mens han har drevet ute har eg dermed hatt en gylden mulighet til å skinne litt for meg selv inne. Det ble flere maskiner med klær, støvsugd hele huset, bytta på senga, og gjort det litt triveligere på soverommet. Da eg var ferdig med støvsugeren kom forresten Doc plutselig inn, full av spon og rusk fra veden, for å lage seg mat. Er ikke det typisk, så vet ikke eg!

Trua han med at eg aldri mer gidder støvsuge om det skulle være forgjeves, og fikk da trumfa gjennom at han måtte ta av seg klærne på badet før han gikk inn. Han var nok enig, måtte bare få tenkt seg om.

Dagens belønning ble en velsmakende luksusmiddag bestående av villsvinburgere med blomkålris og maiskolber. Kombinasjonen som muligens kan høres noe fjern ut, var derimot fortreffelig, og ble komplementert av sjokolade og et lite glass vin til dessert. Altså en helt utmerket lørdag.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Bloggen utgikk pga «reise»

Det fine med helg er at man slapper så fryktelig av at man glemmer viktige ting, som f.eks glemte vi å blogge i går. Flere enn oss som bare faller sammen som en potetsekk på sofaen etter jobb hver fredag? Det er lett for, og derfor hadde Doc andre planer i går. Det vil si, mye av de samme planene eg egentlig hadde for dagen i dag.

Du husker kanskje fra onsdagens innlegg at eg var på polet og kjøpte litt vin? Det var for å ha en slags datekveld i dag da, med ost, kjeks og vin. En slags mental reise til Italia. Man må ikke glemme å kose seg litt, og er det vin som får deg til å le, så drikk litt vin da. Bare ikke overdriv i disse tider.

Igjen brukes et arkivfoto da det ikke ble tatt bilder i går, men dog passende til tema datekveld.

Det var nettopp disse to vinflaskene Doc spretta i går, så eg trenger virkelig denne HER! Dagens plan falt jo da litt i dass, men vi hadde det fryktelig moro i går da! Vi prata om mye rart, faktisk helt andre ting enn middag og konsistens på Tassens ekskrementer. Det ble litt mer som en mental reise på danskebåten. Faktisk så ble vi brisen ganske så fort siden vi drikker så sjeldent nå, da var det nok like greit at vi ikke blogga i går!

Men tilbake til i dag da, vi har fortsatt ost og kjeks stående, men bare ei halv flaske vin igjen. Derfor vurderes det en aldri så liten polferd her, munnbind og håndsprit er klart, og lommebok er sjekka. Vi får se hva det blir til. Om polferden skulle utgå har vi en whiskey stående, så vi kan alltids ta en mental reise til Irland og drikke kaffe med krem og brunsukker. En liten reise skal vi få til uansett, om det så bare blir å bytte krok i sofaen. Det handler om å nyte det man kan!

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Dette gjorde dagen min!!!

Ja nå skulle vi bli sååå flinke og bare handle én dag i uka, vi skulle unngå folk og eventuelle møter med ukontrollerte hostekuler og nysing fra fremmede. Etter mandagens storhandel oppdaga vi til vår store forskrekkelse at vi slettes ikke er så dreven på dette med ukeshandel. Mens eg var strengt opptatt med å holde avstand og puste rolig for å unngå hyperventilering i munnbindet, glemte eg til begges forargelse flere varer. Doc var derfor innom butikken i går, han måtte nemlig ha brød og iste. Og da klarte han selvsagt å glemme frukt. Det fikk bare gå.

Er ikke bare bare å bli andpusten i munnbind!

I dag fikk eg den lyse ideen at vi fortjener litt vin i helga, ekstra viktig å unne seg noe godt nå. Siden vi er sånne som tar den helt ut på fest, blir det ikke til at vi drikker noe særlig ellers. Og når man vanligvis ikke drikker, nei da har man svært lite behov for et barskap med bredt sortiment, så her var det ingen fermenterte druer å spore. Det bød dermed på enda en tur på handling.


Nå er det også skjenkestopp i det ganske land, og med mange desperate sjeler går det gjetord om helgens polkøer. Det gjelder derfor å være føre var når man skal på polferd i disse dager. Det skulle vise seg å være et smart trekk, for da eg entra polet i dag iført maske og sprit (som seg hør og bør) så eg bare to andre kunder. Det var riktig nok polet på Kløfta, ergo ikke det mest folksomme senteret, men det forundra meg litt likevel.

Da skulle alt være klart til helga!

Eg kunne helt trygt, uten bekymring for annet enn å ikke bli andpusten i maska, hente meg to flasker vin, for så å stille meg i kassakø. Ja køen bestod riktig nok av den ene personen som holdt på å betale, men med dagens avstand føles alle køer litt lenger. Få minutter seinere gikk båndet, og mine flasker snigla seg mot biperen. «Har du leg?» kom det fra ekspeditøren. Alt eg klarte å stotre frem var et sjokkert «hæ?!?» «Ja, jeg må nesten få se legitimasjon».


Skjelvende av lykke klarte eg etter litt om og men å fomle frem visakortet mitt, og kunne stolt vise ekspeditøren at eg har hatt lov å handle vin i 17 år. Vanskelig å se bak maska, men øynene hans smilte da han beklagde og sa «det er litt vanskelig å se alder bak ei maske». Akkurat det valgte eg å ikke høre, eller i det minste tenkte eg at eg er fryktelig ung i panna! Kunne ikke annet enn å takke pent for årets kompliment, mens eg putta flaskene i pose, for så å rusle videre til frukten vi hadde glemt siden mandag. Nå fortjente vi den likevel!

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Ukjent farvann og full ommøblering!

I dag sto vi opp til et nydelig vær. Etter at Doc har påpekt at det lysner i to døgn nå var det vel på tide at han fikk rett. Etter å ha funnet ut at eg bruker to tiere på en dusj, og at Doc bruker en, var det frokostbuffet under markisa. Neste plan for dagen var å sule opp, pakke ned, takke pent, og dra videre.

Doc beskuer utsikt på vår ferd

Nå skulle vi videre, og vi var på ukjent farvann. Med vogn breid som hentesveisen til Trump, og lang som et ondt år, skulle det vise seg å bli utfordrende. Veiene var smal, bratt og veldig svingete, men Doc kjører som en prest, så dette var ikke største problemet. Vi hadde til og med sånn HER, for å slippe for mange stopp.

Glad og fornøyd uvitende om hva vi hadde i vente

Litt lenger opp på noe vi tror kalles Telemarkveien skulle det bli verre. Her var det så dårlig vei at eg som er godt sjøvant nærmest ble sjøsjuk. Det rista og humpa så fælt at til og med Tassen ble urolig, og vi frykta at vogna skulle bli ommøblert.

Jada, her kan alt skje

Etterhvert ble veien noe bedre, og vi stoppa for å sjekke ståa. Og ganske så riktig var vogna ommøblert, eller modernisert om du vil. Vi hadde fått åpen løsning mellom kjøkken og bad, dodøra har falt av, og kjøleskapet mangla noen hyller. Doc rydda det som var, slang dodøra på senga, og vi fortsatte.

Her vettu, her er det utelukkende trivsel!

Nå som vi har parkert har Doc fått montert døra igjen, og vi har fått en enorm velkomst av tante plugg og onkel jokk, ja altså Barbro og Dag på det glade Sørland. Eg skjenka meg noe eg var sikker på skulle være vann, i et glass med stett, og tror du ikke det ble til vin innen eg rakk å smake? Det må være fordi vi har kryssa bibelbeltet.

Her er det strålende sol, og mora til Dag kom med masse jordbær, så nå er det virkelig ekte sommer. Vi njuter!

Frisørtime og fest


Blir bare en kort og litt forsinka oppdatering i kveld, for nå er det mange gjester og lystig lag. Tenkte bare å nevne en av de viktigste tingene å prioritere når eg er på Vestlandet. Her har eg jo ei barndomsvenninne som eg faktisk bare må hilse på når eg er hjemme, er vel eneste fra barneskolen eg fortsatt har kontakt med. Vi er på mange måter veldig forskjellige, men samtidig veldig like på noen områder. Og vi har alltid mye å prate om.

Det fine med Veronica er jo at hun er frisør, så da har vi jo en unnskyldning for å få litt tid sammen. Er ikke mange frisører som faktisk klarer å håndtere dette pistrete fakset mitt, men Veronica får det til, og i tillegg får eg vin underveis. Da bar jo turen over til henne i dag, og stakkars Doc måtte pine seg gjennom over to timer kaklende dameprat. Joda han tok seg jo en tur på butikken i sta, men kom til kort da han i kassa fikk beskjeden «nei her er det bare varetelling i dag». Håret mitt som inneholder masse skjulte rødpigmenter ble utrolig nok ikke gult, men eg har likevel skaffa meg min favoritt sølvshampo, denne HER. Nå er vi jo hjemme igjen, og her er det festligheter, og jaggu har Veronica tatt turen også!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top