Eg kjørte fra politiet!

Nå har vi blogga i snart 6 år, og denne bloggen har vi hatt i litt over 3 år, HER er faktisk vårt første innlegg på denne bloggen. Når man har holdt på så lenge, er det ikke alltid like lett å huske hva vi har fortalt om og ikke. Men i gårsdagens innlegg lovde eg et eget innlegg om hvorfor eg ble kalla Speedy Gonzales i russetida, og det får du her.

Siste året mitt på videregående, i 2004, kjørte eg en (nesten) strøken hvit 87 mod Volvo 240 GLE. Den gikk ganske greit, og eg brukte faktisk sånne HER når eg kjørte, så sant det var strøm nok til å starte da. Noen døpte den «startkabelen» fordi eg titt og ofte var innom lærerværelset for å låne nettopp startkabler. Dynamoen var vel egentlig det eneste som svikta, bilen var ellers meget bra.

Klarte faktisk å rote frem et gammelt bilde av 240’en, var jaggu god bil det

Da eg alltid har vært et B-menneske rakk eg jo sjelden skolebussen, så lønn og stipend gikk ofte med til drivstoff. Bilen brukte jo 1,2 liter på mila, og det på fin kjøring, så budsjettet var stramt. Likevel ble det da til at eg tok «goførtien» til skolen nesten hver dag. Det gikk jo stort sett greit det, og av og til hadde eg passasjerer som også hadde mistet bussen. Eg bodde på Radøy, og skolen var på Austrheim, ca 15 minutters kjøring. Volvoen rakk å bli godt kjent i bygda, alle visste hvem som kjørte den hvite 240’en som mangla ei pyntelist. 

Så var det en morgen eg var litt ekstra seint ute, og la meg bittelitt over grensa. Havna jo selvsagt fort bak ei sinke som lå i 70 i 80 sona, men kom liksom ikke forbi. Bilen fremfor kjente eg for så vidt igjen, det var jo gamle sivilbilen til lensmannen i bygda. Visste jo at den nylig var solgt, det var sånt som ungdommen fikk med seg raskt. Da var det jo ingen fare. 

Da eg nærma meg brua fra Radøy til Austrheim gjorde eg meg klar, for midt oppå brua der er det nemlig god sikt flere km fremover. Det var klart. Eg gira ned og brente forbi den nylig solgte sivilbilen, og ga gass videre. Kunne jo ikke komme for seint til skolen vettu! Noen km lenger frem, det var da eg oppdaga det i bakspeilet. Føreren av den andre bilen var pokker meg lensmannen, og han holdt jo nesten følge med meg. 

Lite skjønte eg, og trodde det med salg av sivilbilen bare var et rykte satt ut for å ta flere på veien, og bremsa dermed ned i tillatt hastighet. Da eg kom til krysset ved skolen, sto kollegaen av lensmannen, med blålys og det hele og vinka meg inn. Der sto eg med halen mellom beina, mens alle skolebussene, lærerne og elever ellers passerte med store øyner. 


Fikk beskjed om å komme innom lensmannskontoret i storefri, for de ville jo ikke la dette gå ut over skolen. Lydig som eg var, stilte eg opp, kanskje ikke så høy i russehatten. Lensmannen var først og fremst imponert over hvor bra 240’en min gikk, før han gikk over til å prate om straff. «Eg lå i 140 og du dro i fra. Men vi må trekke fra noen km på margin. Nei skit og, vi skriver 90, så slipper du prikk, nyt russetida, og hils far din!» Og med det ble mitt russenavn Speedy Gonzales enstemmig avgjort av all medruss.

 

 

TikTok / Insta / Snap

Frekke jenter på nattbussen

Kom på en historie her en dag, som eg har litt lyst å fortelle dere. Det er maaange år siden, så eg hadde nesten glemt at det i hele tatt hadde skjedd. Saken er at da eg kom til å tenke på det for noen dager siden ble eg faktisk litt stolt over meg selv. Tror eg var rundt 20 år da dette skjedde, så det er altså 15 (FEMTEN?? Helsiken eg er gammel!) år siden.

Selv om eg bodde på Radøy på den tida reiste vi jo til Bergen for å gå på pub, det var ca en times kjøring en vei. Nattbussen gikk halvveis hjem igjen, men vi hadde alltid sjåfør resten av veien. Det fine med å dra helt til Bergen på pub er at nachspielet er unnagjort på vei hjem igjen. Meget praktisk sånn sett.

Dette var ikke den turen, men fra et typisk vorspiel i bil på vei til by’n på ca samme tida

Det var ofte at det skjedde forskjellig på nattbussen da, mange fulle og slitne folk ender gjerne i munnhuggeri. Dette eg skal fortelle om nå var en sånn episode. Husker ikke helt hvem eg var ute med, men la oss kalle henne V (for venninne). Eg og V hadde ei flaske på innerlomma, og vi satt oss het bakerst. Godt i farta satt vi og sang og lo, hadde det skikkelig artig for oss selv der.

På setene ved bakdøra hørte vi plutselig høye stemmer. Vi skjønte at noe var på gang og ble nysgjerrige, så vi satte oss litt nærmere. Det gikk ikke lange tida før vi fikk med oss hovedproblemet i diskusjonen, noe som provoserte meg kraftig!

Der satt det nemlig to jenter og erta og mobba to mørkhuda jenter, nettopp for hudfargen. Det var ufattelig stygge ting som ble sagt, hvilket eg ikke vil gjenta nå. Dette var ordbruk vi overhode ikke var vant til, så til og med eg ble satt ut skikkelig. Men en ting er sikkert, eg klarte ikke å bare sitte å se på at dette skjedde.

Det første eg la merke til var at hun som var verst i kjeften var platinablond med en ca 10 cm langsvart ettervekst, og nei det var ikke mote, dette var mange år før frisørene begynte med hombresveis. Eg gikk bort til henne og sa rolig «Før du kritiserer andre for utseende og hudfarge, burde du kanskje fått fiksa den der etterveksten din. Du ser ikke ut som ei fruktkorg selv, og burde kanskje holde kjeft, for du driter deg skikkelig ut nå.»

Hele bussen klappa, mobberne ble stum, og de to mørkhuda jentene ga meg klem og takka meg. De jobba som renholdspersonell og var på vei hjem fra jobb, trøtte og slitne stakkars. Og de to frekke jentene? De bestilte taxi og gikk av på neste stopp!

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Utveksling i Østen!

Det startet den 4. januar. Jeg hadde pakket i bilen og startet den lange turen fra Radøy til Kløfta. For de av dere som har litt hukommelse, husker kanskje at det var mye uvær og stengte fjelloverganger over nyttår. Jeg valgte å dra fredagen, for å ha noen dager å komme meg på plass i min nye midlertidige bopel. Det var dumt. Hardangervidda var stengt, så jeg kjørte mot Hemsedal. På veien stoppet jeg flere ganger og sjekket forholdene på nettet. Det så greit ut. Kom så til Voss og der ser jeg at også Hemsedalsfjellet var stengt. Jaja. Filefjell var åpent for kolonnekjøring, så jeg kjørte videre.

Uvær og dårlig sikt

Etter en stund sjekket jeg igjen. Jepp! Som magefølelsen sa; Filefjell var også blitt stengt. Med min flaks (ja, enten har jeg veldig flaks, eller veldig uflaks), så var min eldste søster og familien på hyttetur i Myrkdalen akkurat den helga. Så da var valget enkelt, de fikk seg et uplanlagt besøk. Etter en god natt søvn i stuen, kom jeg meg tidlig østover og fikk være med en kolonne over fjellet. Litt utpå lørdagen var jeg på plass på Kløfta.

Det hele begynte egentlig på høsten i fjor, da jeg bestemte meg for å bli student. Ja, er 39 år og har endelig bestemt meg for en utdanning! Sa opp min faste jobb og tok en sjans. (Ja, jeg savner alle de fine kollegaene mine der!)

Heldigvis for meg, er Lillestrøm i nærheten av Doc og Dask. Når jeg fortalte at jeg måtte leie hos de, hadde de ikke så mye de skulle sagt. Og som sagt, så gjort!

Funnet meg godt til rette i «Østen»

Nå har snart to måneder gått, og i slutten av mai skal jeg litt videre på min ferd. Tanken var at jeg skulle hjem igjen for å ha praksisperioden der, men nå havner jeg på Jæren istedenfor. Sikkert fint der også.

På disse månedene har jeg rukket å bli kjent med mange herlige mennesker, både på skolen og i nærmiljøet rundt her. Jeg har lært meg hvor det lønner seg å kjøre feil, og hvor det er mindre praktisk.

I tillegg har jeg fått solgt min elskverdige Mini Countryman (for å kvitte meg med lånet), og kjøpt meg en ny (eldre) Volvo. Jeg var litt skeptisk da jeg skulle å se på denne bilen. Jeg dro sørover mot Oslo og avtalte å møte selgeren i en parkeringskjeller (?!). Jeg sendte snap til de nærmeste og fortalte hvor jeg var på forhånd, i tilfelle krig! Det viste seg å være en hyggelig herremann og en flott bil. Jeg kjøpte den!

En liten detalj jeg ikke hadde sjekket skikkelig, var den berømte registerreima. Helt riktig… denne skulle vert skiftet for lenge siden. Doc tipsa meg om en hyggelig gjeng på Borgen som sikkert kunne bytte den. Jeg ringte og fikk en meget god pris, og en eksemplarisk service. Berthelsen Bil & Karosseri AS heter det der, og en mer smilende gjeng skal du leite lenge etter. Så nå har jeg en strøken Volvo S40 fra 2007, men ny registerreim og vannpumpe!
(Nesten like god som denne HER)

Takk til Berthelsen Bil & Karosseri AS for god og rask hjelp!

Sånn utover at det har vert noen travle uker, koser jeg meg. Tassen har vendt seg til at flokken nå er på 3 stk tobeinte, og han maser like mye på meg som de to andre her i huset.

Jeg kommer tilbake med et innlegg litt seinere. Da skal jeg ta for meg hvordan det er å bo i samme hus som disse her, i detaljer!

– Klem fra leieboeren!

Vi glemte alkoholen i helga!

Sist helg var jo Doc på firmatur til Praha, og leieboeren hadde solgt en bil og kjøpt en annen. Derfor hadde eg og leieboeren planlagt en liten feiring, vi kjøpte oss hver vår Breezer og masse godteri som vi skulle kose oss med. Vi fikk også besøk av familie fra ville Vestlandet, så det ble både taco og hjemmelaga pizza disse dagene. Mye godt og god stemning altså.

Vi skulle jo ha de Breezerene til maten fredagen, men eg gikk mer eller mindre å venta på tlf fra Doc. Han ble jo innlagt torsdagen, og eg var jo litt urolig. Heldigvis ble han skrevet ut fredagen, men han var ikke akkurat i toppform. Selv om det ikke var en dritt eg kunne gjøre med saken, hadde eg bare ikke lyst på noe rusbrus da. Rart med det, hvordan litt bekymring kan styre en.

Lørdagen skulle vi prøve igjen med kald Breezer til maten, men det var liksom bedre med Pepsi max. Så skulle vi ha de til snacks og film, men leieboeren sovna og eg glemte det. Hadde jo kald og frisk Pepsi max til sjokoladen, så disse Breezerene ble stående igjen i kjøleskapet enda lenger.

Njuter lillelørdag!

Nei, vi har nok ikke noen karriere som alkoholikere når vi glemmer rusbrusen flere dager. Satt i sta og funderte på om eg har blitt gammel og gretten, når eg ikke gidder kose meg med rusbrus i helga uten at det er fest. Da slo tanken meg, det er jo lillelørdag i dag! Kanskje vi kan nyte de i kveld? Jepp, og sånn blir det! Doc har gått ut i jacuzzien, så nå sitter eg og leieboeren i sofaen og nyter hver vår Breezer fullt ut midt i uka. Skål for lillelørdag!

Eg vet om ei jente

Eg vet om ei jente på 6 år som var redd hun var tjukk fordi ei anna jente i barnehagen hadde så mye slankere hals. Hun begynte å spise mindre en periode, og likte plutselig ikke noe mat for en kort periode.

Eg vet om ei jente på 7 år som ble mobba fordi hun gikk med boots. Jenta brydde seg ikke så mye, for venninna hadde også boots. De hadde jo alt gått i boots i nesten to år.

Jente 4 år med briller

Eg vet om ei jente på 8 år som ble erta fordi hun hadde briller, men hun kunne ikke slutte å bruke briller for da ville hun ikke se noe. Hun har brukt briller siden hun var 4 år.

Eg vet om ei jente på 10 år som ble mobba fordi hun likte countrymusikk, det var jo bare gamlinger som hørte på det.

Eg vet om ei jente på 13 som gikk fra å være «brilleslange» til å bli «linselus» da hun endelig fikk prøve linser. Det hjalp ikke å bytte ut brillene.

Eg vet om ei jente på 14 år som har blitt erta for klesstilen og musikksmaken, det var for harry. Mange hadde noe å si på at hun ikke fulgte moten, hun valgte nemlig Levi’s og boots fremfor MissSixty og Buffalo.

En ting kan eg garantere, INGEN av disse jentene er oppdikta, for alle de ovennevnte er meg. Jenta på 6 år som var misunnelig på den slanke jenta hadde ikke sett på opererte bloggere. Hun reagerte bare av menneskelig natur på at noen var penere, for det er normalt av mennesker er forskjellige, og det er normalt at barn og unge vil bli penere, selv uten bloggere som forteller oss hvordan vi skal være.

Jente 7 år med dongeriskjorte og Levi’s bukse

Da eg gikk i boots i første klasse hadde eg alt gått i boots i to år, og eg likte det, eg synes det var tøft. Da eg var 7 år skjønte jo ikke eg poenget med å kle meg i noe annet bare fordi noen andre synes det var tøft. Når de andre elevene skjønte at eg ga blanke prøvde de en ny taktikk, da ble eg brilleslange. Dette var nok litt sårt, for briller var jo ikke et valg eg hadde, det var noe eg måtte ha.

Da eg var 10 år ble igjen noe nytt forsøkt, da var det musikksmaken min som skulle få gjennomgå. Da ga eg litt opp på en måte, eg tenkte det kunne være det samme. I en musikktime hvor vi skulle få spille våre favorittlåter fyrte eg på Carlene Carter for hele klassen, og de fleste skjønte fort at eg dreit i hva de sa.

Så kom tida da eg begynte på ungdomsskolen. Nå mente optiker at eg var gammel nok til å få prøve linser, og eg var hoppende glad, for da kunne ikke noen kalle meg brilleslange lenger! Vel, når eg stolt gikk på bussen til skolen den første morgenen med linser, da var det et dass som ropte «linselus» så hele bussen hørte det. Selv om linsene klødde litt, og stort sett bare var knotete å bruke, valgte eg å fortsette å gå med de i to år på trass, før eg gikk tilbake til briller.

I en alder av 14 år hadde eg altså blitt hakka på for det meste, men det var aldri mer en 4-5 personer som var opptatt av hva eg kledde meg i eller hørte på. Men nå begynte det altså igjen. Eg hadde fått ei MissSixty bukse av muttern til en bursdag eller jul eller noe sånt, og tenkte eg skulle teste dette motegreiene. Da var det ei som ropte ut (samme dass som kalla meg linselus tidligere), ja hun passa på å rope så eg skulle høre det; «Har dere sett den nye stygge buksa til MissSixty eller, den hadde eg aldri vist meg i blant folk!». Ja det var akkurat den buksa eg hadde.

Litt oppgitt valgte eg å gå tilbake til min favoritt Levi’s, og da det igjen var gale, da spurte eg muttern om eg kunne få litt mer westernklær. Eg hadde bestemt meg, eg var harry, men eg skulle eie det! Det endte med at eg arva et par boots av ene søstra mi og fikk ei beltespenne med traktor av fattern. Kledde meg opp i dette, Levi’s og rutete skjorte, og gikk rakrygga på skolen dagen etter. Når noen sa eg var harry ga eg de tommelen opp, eg var i det minste harry med stil! Etter det var det bare hun ene som fortsatte, hun skjønte dessverre ikke at hun bare dreit seg ut, men det skjønte eg.

Eg har alltid vært ei «farmers daughter“. Mine første boots fra eg var 5 år.

Saken er den at på denne tida fantes det ikke bloggere som fortalte hva vi skulle gå i. Eg var heller ikke noe «fattig» i klesveien, for eg ble til og med kalla bortskjemt når eg kom i Adidasklær i gymmen. Mobbere finner dessverre bare nye veier etterhvert som tidene forandrer seg, og det blir for dumt å skylde på alle andre hele tida.

Eg kan takke hele familien min for at eg ikke lot det gå inn på meg. De lærte meg å alltid være den eg selv var trygg på å være, og gjorde meg sterk nok til å ikke la noe gå inn på meg. Å stå for den eg eg. Eg selv har aldri sett på dette som mobbing, det var bare noen som prøvde å erte meg.

Da flyttelasset mitt tok fyr!

Før eg flytta til Østlandet bodde eg mange forskjellige steder, eg klarte liksom aldri å slå meg helt til ro blant fjord og fjell, selv om det er hva eg savner mest her i øst. Eg prøvde både by og bygd, men intet var godt nok. Da det åpna seg en jobbmulighet i indre Sogn bestemte eg meg for å ta sjansen, så eg fikk leid meg et hus i Lærdal. Der rakk eg og hunden Gizmo å bo i ca et halvt år før eg gikk lei. Altså Lærdal er bare et veikryss, og den ene puben ble etterhvert stengt ned, det var ikke håp for en oversosial person som meg.

Om du har sett på Frikjent på TV2 husker du kanskje SolarTech? Vel, den fabrikken heter egentlig Norsun og var min arbeidsplass. Eg tok en prat med ledelsen der, og vi avtalte at eg kunne gå så fort eg klarte å løsrive meg fra leiekontrakten på huset. Det var jo hyggelig. Men da eg prata med husverten den torsdagen, ble vi enig om at hvis eg klarte å være ute innen førstkommende mandag skulle eg få tilbake depositumet. Da var det bare å engasjere hele familien i hasteflytting, og på Norsun hadde eg min siste dag.

På grunn av et innbrudd hvor PC og harddisk ble tatt i 2011, er dette eneste eksisterende bilde av meg fra min tid i Lærdal i 2008/2009

Eg reiste hjem den fredagen med det lille eg fikk plass til i min gamle S40, og ba pent om hjelp til resten. Søstra mi (som i dag er leieboer hos oss) fikk låne bil og henger av pappa, og lørdagen kjørte vi de fire timene det tok hjemmefra og opp til Lærdal. Pappa hadde en Nissan Terrano på den tida, så vi fikk plass til utrolig mye i bilen. Søstra mi fikk til og med brife med ryggeteknikken sin, som var noe klønete, og etterhvert fikk snudd både bil og henger. Møblene fikk plass på hengeren, men for å unngå å ødelegge de med stramme stropper plasserte vi dyner og puter innimellom der. Vi tok et overblikk og vaska ut huset, før vi vendte snuten nedover igjen.

Dette gikk jo vel og bra det, da vi kjørte inn i Lærdalstunnelen tente vi oss hver vår velfortjente røyk. Ja selv om vi hadde lovd å ikke røyke i bilen til pappa. Med musikken på fullt med Garth Brooks sin Standing outside the fire, kasta vi sneipene ut vinduet og grylte med for full hals! Søstrene sisters på roadtrip vettu. Lite skjønte vi da vi så det lyste opp bak oss. Med hjerte i halsen og økende panikk fikk vi stoppa ved det første blå lyset i tunnelen, og kasta oss ut av bilen! Det brant på hengeren! I mangel på en sånn HER, fata søstra mi tak i puten som var i full fyr, og fikk revet den av hengeren. Der lå det en svidd sneip. Ikke røyk i bil med åpen henger bak…

Resten av møblene så hel og fin ut, så vi kunne kjøre videre. Men om du så en halvveis oppbrent Høye dunpute i Lærdalstunnelen januar 2009, da var det nok min. Og toppen av kransekaka? Det depositumet har eg aldri sett noe til, så hele denne hasteflyttinga var forgjeves!

Dette visste du ikke om oss!

I dag har det ikke skjedd så mye egentlig. Foruten litt avslapping på sofaen har vi vært innom Nina og Jonny en tur. Siden vi ikke har noe spennende å fortelle om dagen i dag, skal dere få vite noen ting mange kanskje ikke hadde trodd om oss.

Dask har faktisk studert filosofi, logikk og vitenskap. Har alltid vært skoleflink med sekser i fag som 2MX (avansert matte) og biologi. Doc skulle egentlig bli kokk, men da han oppdaga at det enten ble mosemat på institusjoner, eller en arbeidstid da alle andre var på fest, slo han det fra seg.

Beklager dårlig kvalitet, gammelt foto, og sensur fordi eg aner ikke om gjengen vil på blogg. Bilde er fra vi tok gull i Lyngdal Cup

Både Doc og Dask har spilt fotball i mange år. Laget Dask spilte på har vunnet både seriene og mange cuper, samt kretsmesterskap. Doc ble tatt ut til kretslaget fordi han var så dyktig. Det hele endte for begge da fest og moro ble mer spennende enn fotball.

Vi er begge yngst i hver vår søskenflokk. Dask har to eldre søstre (men også noen fosterbrødre hvor to er yngre da) og Doc har en eldre bror, så vi er vel attpåklatter begge to, men det har jevna seg ut mer i voksen alder.

Noen har nok sett det, men de fleste vet nok ikke hvor lettrørt vi er. Vi ser ikke romantiske komedier fordi vi gråter av den minste ting. Eg har til og med grått av Telenorreklamen da «bestefar» forteller barnet hvordan det liksom ble født! På de siste hagefestene gråt vi utrolig mye, fordi det var så mange bidrag til Superselma.

Vi har begge hatt komplekser for diverse kroppsdeler. Eg er veldig plattfot, men fant fort ut at det var mindre synlig i boots og har mer eller mindre gått i boots siden. Eg hadde faktisk, i en alder av 8 år, planer om å operere meg like mye som Dolly Parton. Slo det fort fra meg, og ser jo nå på enkelte andre at det ikke ser bra ut med «plast» her og der. Altså vi klarte å vokse av oss kompleksene.

Kjørte i grøfta!

Har helt glemt å fortelle dere om hva som skjedde her om dagen! Det vil si, det som hendte nå var nok ikke så alvorlig, men eg fikk veldig flashback fra noe ekkelt, og litt rart, som skjedde vinteren 2006. Det skjer ofte at eg er langt utenfor de hvite stripene fordi det kommer en tulling midt i veien rundt en sving. Det går greit når det er en liten bil, men hva når det er en buss?

De aller fleste lastebilsjåfører holder sida bra, men eg møter oftere busser som ligger en god meter fra hvitstripa. Det skjedde igjen for noen dager siden. Hvor og når nevnes ikke, vi skal ikke henge ut noen. Men det var altså på en sidevei uten gul midtstripe, der kom det plutselig en buss greit over fartsgrensa, bokstavlig talt midt i veien i en sving. Det smalt greit i speilet mitt da eg tok brøytestikka som sto i grøfta der, for ja, eg måtte i grøfta.

Min gamle Kia. Beklager for dårlig bilde, det er fra 2006…

Heldigvis var det ikke noe dyp grøft, og eg har en bil som tåler litt grøft. Men eg fikk skikkelig flashback til en gang det ikke gikk like greit. Det var i 2006 da eg jobba på Rolls Royce Marine Foundry, altså et smelteverk i Åsane utenfor Bergen, at eg ikke var like heldig. Eg var på vei til kveldsvakt og hadde kjørt litt tidlig siden det var veldig glatt. Bilen eg kjørte var en liten Kia (jepp eg har hatt Kia, så var det sagt), veien besto av is og hardpakka snø, det var smalt (bare ett felt, må rygge når man møter bil) og svingete. Eg lå i 50-60 i 80 sona for å unngå de store risikoene.

Denne gang var det en lastebil som plutselig kom rundt en sving over en bakketopp. Han lå midt i veien i langt høyere fart enn meg. Tusen tanker gjennom hode mitt på ett sekund, før eg skjønte at eg hadde to valg. Grill eller grøft, var for glatt til å bremse. Eg vrengte bilen i grøfta for å unngå grillen på lastebilen, og det eneste eg så var lastebilen som bare fortsatte å kjøre i full breisladd videre. Han så meg i grøfta og valgte likevel å bare kjøre videre. Idiot. Vel vel, heldigvis kom det en hyggelig mann i en liten Micra og spurte om eg trengte hjelp. – Tja, klarer Micraen å dra meg opp da? spurte eg. Mannen lo, kledde av seg denne Micraen, og LØFTA fronten på Kiaen min opp på veien igjen, og eg kunne kjøre videre! Hell i uhellet. Han redda dagen min, men eg fikk aldri navnet.

Snap / Insta

 

Bitt i puppen – helt normalt

Det aller beste med helg, vet du hva det er? Å slippe å ha på vekkerklokka, å kunne sove så lenge man vil! Det kunne vi helt til vi fikk Tassen. Jepp, han driter i om det er helg eller hverdag, seinest kl 8 begynner han å mase. Da er han pissetrengt, sulten og tørst. I hverdagene er det jo greit, da er vi tidlig oppe uansett, det er verre i helgene.

Siden Doc begynner en time tidligere på jobb enn meg har det blitt mitt ansvar å ta morgenturen med Tassen i hverdagene. Dermed er det Doc som må stå opp med Tassen i helgene. Da er rutina at Doc fyller matskåla og slipper løs Tassen, for så å selv kle på seg. Så går de en liten tur hvor Tassen markerer alt som rekker over 14 cm, og slipper ei stinkbombe i grøfta. Etterpå belønnes turen med en godbit.

– Stå opp muttern!!


Likevel er ikke Tassen helt fornøyd. For han er ikke morgenen komplett før flokken er samla, så da kaver han seg opp de glatte skumle trappene for å vekke meg. Ja han vet nøyaktig hvor eg befinner meg. Målet hans er altså å få meg opp av senga og ned til Doc, sånn at Tassen får sin morgenstund med samla flokk. For å vekke meg har han sine egne metoder, han biter det første han ser som stikker ut fra dyna. Om det er ei nese, hånd, fot eller pupp, det er ikke så nøye så lenge eg våkner. Og ja, eg våkner! I dag var det en pupp som lå utenfor…

På dette tidspunktet har det begynt å lukte bacon nedefra, så da har man bare tid og vei før frokosten er klar. Tassen ser på mens vi spiser, så får han smake en baconbit når vi er ferdige, og etterpå er det tid for kos og kaos. Da ruller han og hopper og er helt tussete av lykke, flokken er klar for ny dag!

Snap / Insta

Sovna på sykkel i fart!

Reklame | Lerum julebrus

Alt dette maset om at jula kommer for tidlig altså, det er samme opplegget hvert år. Folk synes det er altfor tidlig jul i butikkene, men det er ofte de samme personene som klager over å ikke bli ferdig til jul, eller at de stresser vilt siste uka før jul. Eg for min del elsker at det kommer tidlig, fordi det er så mye godt å spise og drikke som man ikke får de resterende ni mnd. Noen varer blir eg tre år i hode av, som for eksempel Lerum sin julebrus. Ja eg vet alle har sine favoritter, men det er uansett noe helt eget med Lerum sin. Den er ikke bare den beste, eg har også både gode, rare og morsomme minner fra den, og minnene dukker opp hver høst da korken skrus av en nytappa flaske fra Sogndal.

Aldri for tidlig for julebrus!

Nå er det ikke første gang eg skriver om akkurat denne julebrusen, eg har tidligere fortalt om minner fra barndommen. Det finner du HER. Nå tenkte eg å fortelle en helt annen historie som eg har ledd mye av i ettertid, men overhode ikke kan anbefale andre å gjøre. Og nei, eg hadde ikke gjort det igjen!

Det er faktisk ca 20 år siden. Eg var 15 år og hadde besøk av ei venninne på 14, mamma og pappa var borte for helga, så vi var aleine. Hva kunne liksom gå galt? Fredagen var rolig, vi satt bare og så på TV og spiste godterier. Lørdagen ville vi finne på noe mer moro, og vi visste om en fest vi var invitert på i nabokommunen. Siden vi ikke fikk tak i sjåfør tok vi syklene fatt, det var jo bare 15 km da, ikke langt for unge spreke berter.

På festen var det ikke så mange, vi kjente godt de som var der, venner som var til å stole på. Vi fikk servert noen drinker som var drikkbare, men litt vel sterke. Det ble ikke så mange drinkene før vi ble ordentlig på en snurr, i alle fall eg. Må ærlig si at eg ikke husker så mye, men venninna mi har gjenfortalt etter beste evne. Da vi sykla hjem klarte eg å gjøre det store stuntet å sovne i fart på trøsykkel, og fôr rett i fjellveggen med hode først. Hun fikk surra jakken min rundt hode mitt så vi kunne fortsette.

Nå kan jula bare komme!

Fremhjulet mitt var blitt skeivt i møtet med fjellveggen, så fulle, smarte, 15 år gamle meg skulle prøve å sparke det på plass – i fart. Det ble en salto som gikk over i svalestup som resulterte i en real faceplant i asfalten. Dagen derpå bar det til legevakten siden såret fortsatt blødde. Resultatet var et hull i hode, som legen måtte lime. Vi spurte han som hadde festen hva vi fikk i glasset, han lo godt, det var noe så enkelt som hjemmebrent og Lerum julebrus! For å si det mildt, eg drakk ikke mer julebrus den jula. Heldigvis var alt glemt året etter da Lerumen på nytt prydet butikkhyllene, og det er fortsatt en favoritt. Ja altså uten hjemmebrent oppi. GOD FØRJULSTID!! Det er bare to måneder igjen…

Fikk ny levering i går!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top