Doc & Dask

Typisk Doc&Dask23.11.2022

Ingen god morgen!

Rart det der hvor dautrøtt eg er hver eneste morgen. Uansett hva eg prøver på, så kommer eg aldri til å bli et A-menneske. Du vet de som skryter over hvor tidlig de står opp, av at de er på jobb før alle andre, de som ler av oss B-mennesker og sier ting som «næmmen har du endelig stått opp fra de døde?» eller kaller oss tornerose. Og noen av de mener til og med at de er bedre siden de er lys våken før fuglene fiser. Men selv slokner de før Kveldsnytt.

Neida, eg skal ikke svartmale alle A-mennesker, men de som liker å fortelle alle hvor tidlig de står opp, de er faktisk litt slitsomme til tider. Vi B-mennesker sover ikke noe mer, vi jobber ikke noe mindre, det er nok like ofte motsatt. Vi får bare ikke sove om kvelden, sover dårlig gjennom natta, og når vi endelig når RAM-søvn ringer den forbanna vekkerklokka og ødelegger hele dagen. Da trengs godt med DENNE.

Vel vel, det er der kaffen kommer inn i bilde. I en lengre periode har ikke den gjort jobben sin, men nå i det siste har den riktig nok begynt så smått å virke. Også i dag gikk det strålende på jobben, nesten så eg skulle hatt kappe, for eg jobba som en helt. Fortsetter det sånn bør eg snart klare 100% jobb igjen, men tør ikke forhaste meg. Legene sier eg lett kan gå på en ny smell om eg går for fort frem.

Hjemme venta strikketøyet, men først en tur med Tassen. Der er det også forbedringer, vi har gått litt lengre turer denne uka, til fordel for både bikkjas og undertegnedes BMI. Nå har eg kommet så langt på kjolen at eg imponerer meg selv her, har begynt på første arm! Ting ser så sjukt innvikla ut i oppskrifta, kan jo ikke alle uttrykkene, men da er det mld til muttern og strikkevenner, og hvis ikke de svarer utålmodige meg raskt nok finnes svar på YouTube.

0 kommentarer

Helse, Typisk Doc&Dask22.11.2022

Går rette veien!!

Er sikker på at det å stå opp i morges var sammenlignbart med å bestige Mount Everest, det var for meg mission impossible. Men som Tom Cruise fiksa eg det etter en hard fight, og kom meg på jobb i god tid. Så fort eg fikk i meg dagens kvote med kaffe ble eg uovervinnelig, motivasjon og pågangslyst på topp, ja, eg virka faktisk hele dagen.

Da eg kom hjem dreiv Doc som vanlig i garasjen. Han har vært så flink og tålmodig med denne Rolls’n vår, og nå har han til og med fått start på den. Du hendelse for en fremgang! Selv har eg i flere dager forsøkt å gå lange turer med Tassen, men med den sterke sure vinden som har vært, renner tårer og snørr så det svir i trynet.

Ser du godt etter legger du kanskje merke til Tassen som går i ett med jorde.

I dag hang vimpelen snorrett langs den modifiserte lyktestolpen vår og eg så mitt snitt i å trimme både Tassen og meg selv. Først kryssa vi et jorde for å få litt ulendt terreng i disse mygla hoftene, og kom inn på en annen vei. Tassen var den som først ville snu, så da gikk vi andre veien. Mens eg var i god driv var det Tassen som ble sliten, og da han prøvde å snu igjen for fjerde gang ga eg opp og vi gikk hjem.

Det ble da en god halvtime i det minste, og matlysten steig. Vi gjorde det enkelt, eg rota ihop noe grøntfôr som holdt på å bli gåent, hvitløk, litt pølser, makaroni og Toro kjøttdeigsaus. Fantastisk godt, og deretter slokna eg på sofaen hvor eg ble i dyp søvn i to timer. Sliten, men vel verdt det.

Formen min føles bra for tida. Det å snu tankesettet hjelper også på kronisk syke. Eg har både crohns og hjertefeil, begge kjører meg hardt til tider. Har smerter, utmattelse, et løpsk harehjerte og long covid, men å unngå å tenke på det (ja, det er jævlig vanskelig), og fokusere på alt det positive rundt meg, det funker faktisk, enten man tror det eller ei. Ja, så har eg mye utfordringer, men eg har også et fantastisk liv eg nekter å la gå til spille! Cheer up og kjør på!

2 kommentarer

Rååsaa21.11.2022

«Nyskapende», en evig runddans?

Sjekka VG da eg kom hjem fra jobben i dag, er liksom fast rutine. Kjekt å holde meg oppdatert på verdensbilde med alt som skjer nå, ja, selv om det er mest negativt prioriterer eg å følge litt med. Men det som fanga oppmerksomheten min mest innpå der i dag var nå den «nye» moten, siste skrik liksom. DETTE! Sett det før? Bare at det igjen er overprisa, glorete, og kan ikke brukes til sitt formål; på hest. HER i en billigere utgave.

Boots er i utgangspunktet arbeidssko, så nå venter eg bare på at synlighetsklær også skal bli «inn».

Kan ikke fatte hvor lite nyskapende disse motefolka har blitt, kom med noe nytt liksom. Cowboy boots er ikke mote, men en livsstil, eller kanskje aller mest en del av et beintøft yrke som svært få av disse moteløvene hadde takla. Dessuten fascinerer det meg at all mote mellom 60 og 90 tallet bare har gått i loop siden år 2000. Intet nytt, alt er gjort før. Så mye som moten har forandra seg for hvert hundre år, så står de nå fast i en slags simulasjon som aldri slutter.

Mine favorittsko da eg var fem år, det syns at de er godt brukt, og siden har eg stort sett gått i boots.

Nei, eg er nok ikke den som bryr meg mest om mote, eg har gått i boots siden eg var fem år. Har de enda, str 29. Selv da moteløvene mente det var harry og latterlig teit gikk eg med boots, men da i kvalitet. Nå skal disse moteløvene ikle seg de ultrateite fottøyene igjen fordi det er mote.

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

På den tida eg har brukt boots har det nå vært mote hele tre ganger, det tilsvarer at denne loopen går over 15 år. Da er snart slengbukser inn igjen også vettu, samme gjelder ihjelnappa øyenbryn og ikke glem bukser så lav i livet at nupper på nybarbert høne vises. Etterhvert dabber det av, går over i bohem, tilbake i åletrange jeans med høyt liv, før det brått har gått 15 år og noen «nytenkende» sjeler tror de har funnet opp hjulet nok en gang der de går på catwalken med nettopp boots.

4 kommentarer

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Typisk Doc&Dask20.11.2022

Vi er på helt samme nivå!

Sov som en hare i natt, det vil si ca fem minutt i slengen. Var nok mer våken enn i dyp søvn, og sto dermed opp med en form som minna om skipet de fant på bunn av Mjøsa før helga. Da var det godt vi hadde minimalt med planer i dag. Nede sto Doc over grytene som vanlig, dagens frokost ble omelett med bacon. Vakkert.

Ferden gikk direkte inn på den velkjente sofaen, hvor eg kom på at eg skulle hatt ei ny sånn HER. Burde kanskje gjort noe fornuftig, men ga blanke. Verken hode eller kropp gadd å virke i formiddag, så eg satt der med strikketøyet i fanget, mens eg titta dødt mot skjermen på veggen. Aner ikke hva som gikk på titteboksen, men eg stirra likevel.

Sittet med dette i hele dag, men ikke kommet stort lenger, hehe!

Da Doc gikk ut i garasjen spurte han pent om han skulle sette på ei maskin med klær. Joda, det kan du sikkert, svarte eg, men i hode kverna det fælt for hvordan eg skulle lure meg unna når det to timer seinere måtte henges opp. Det fikk være enn så lenge, eg tok heller noen omganger på kjolen og kobla helt ut.

Omsider kom Doc inn igjen, og da var vi på helt samme nivå. Begge var slappere enn dau sild, hoder som dunka i takt med klokka, og hjernetåke. Ingen huska klesvasken før langt ut i en serie vi streama, så da måtte vi pause så eg kunne henge det opp. Etterhvert ble gårsdagens juleskinke varma opp uten at det ga mer energi. Dermed har vi lagt på sofaen i hele ettermiddag og ikke gjort annet enn å dytte i oss mengder av godteri.

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask20.11.2022

Shopping og diverse

I dag sov eg så langt ut på morgenkvisten at den kvisten begynte å knirke. Tassen satt pent og tålmodig ved senga og venta, men da Doc begynte å grisselere på kjøkkenet var løpet kjørt. Bare å stå opp når Tassen skal ha rester til frokost, og i dag ble det fleskepannekaker, så eg kan forstå iveren hans. Pannekakene var gode, flesket også.

Litt kjedelig var det å bare ha vann og Pepsi Max, Doc skulle hatt tak i et par ting som han hadde glemt å kjøpe i går, og det minka på Tassemat. Doc selv skulle bruke dagen ute i garasjen, så eg hadde ikke store valget. Heiv meg i dusjen så eg ikke skulle skremme bort de andre på butikken. Da eg skulle kjøre satt en dritetrengt Tass og blokkerte døra. Det ble tur med Tassen, så var eg klar.

Fotobomberen her er en meget oppmerksomhetssyk type ja.

Kom brått på hvorfor eg vanligvis holder meg unna lokaler med lokkende vinduer og kassaapparat på lørdager, det var trakkende fullt. Etter å ha gått i kø innom flere butikker kunne eg fornøyd vende grillen hjemover. Doc var fornøyd, han fikk tørkerull i garasjen og rosenkål til juleskinka. Ja, det liker han, men ikke gulrot og brokkoli.

Mens han gjorde seg ferdig med bremserør og diverse i garasjen rydda eg oppvasken og herja litt med Tassen til han dunka nesa i en stol. Da ville ikke han mer, og la seg litt furt i buret. Eg fant spøtet og tok noen omganger på den vordende kjolen. Doc kom inn og ordna middagen, og siden har vi lagt på sofaen og kjørt i oss masse rart med mye sukker, ja, selv om vi egentlig var for mett for godteri. Herlig!

Maskorama ble også en suksess, for eg gjetta riktig på de siste tre! Pølsa røpte seg med skeivt smil og knekt tann i maska, Kvammen røpte seg ved å ofte sette seg på huk, og Bilal hørte man på stemmen fra første program. Det morsomste i år må være at eg klarte lure folk til å tro at Lothepus var ulven, og at det til og med ble nevnt på Maskorama-podden! Mens eg selv hadde Kvammen på ulven fra tredje episode.

2 kommentarer

Typisk Doc&Dask19.11.2022

Fredagen kom brått på

Fullstendig i svime, nærmest i koma må eg ha klart å karre meg opp av senga, via badet, og deretter på jobb i morges. Husker eg stempla inn, men ikke en dritt før det. La gå, eg var i alle fall ikke for sein, bare henta meg en kopp kaffe og begynte å jobbe. Noe startvansker var å spore, men da eg kom på at det var fredag gikk alt som smurt.

Bare meg, resten av isteen, og en rosa tråd som viser hvor langt oppe eg må øke masker på julekjolen eg strikker.

Doc ringte på et tidspunkt og etterlyste ei eventuell handleliste siden han skulle på butikken, men eg som minnes å ha sendt han den på sms ba han bare kjøpe mer julebrus. Siden eg kom hjem først vrengte eg av arbeidsklærne og lot DENNE omfavne meg, så benytta eg meg av tida til å rydde litt. Ja, det må gjøres før eg setter meg, og helst i fred, ellers kan det fort utebli. Da Doc kom hjem var det dermed god plass til posene på kjøkkenbenken.

Her var det jaggu mye godt! Alt på handlelista pluss litt til, til og med dobbelt av noe. Men den julebrusen uteble, sto ikke på lista. Nei nei, da fikk eg klare meg med en halv iste og vann i kveld da. Eg gadd vel ikke dra på butikken må vite, eg var oppbrukt på det tidspunktet. Med litt flaks dukka det plutselig opp både Pepsi Max og vin, så det gikk overraskende bra dette her.

Til middag skulle Doc lage pizza, og noen av de ingrediensene fascinerte stort. Det vil si, den bøtta med pizzakrydder (som vist på snap og instastory) var noe eget. Aldri sett ei så lita bøtte før, mindre enn et kjøkkenglass. Når man da er overtrøtt og sliten som en vridd vaskeklut, da blir sånt morsomt. Ja, eg sitter faktisk enda og ler av den, det er så i ustand eg er, begynner å bli god på å se det positive da!

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask17.11.2022

Dragetemmeren Doc!

Vi ble enige i går om å fokusere på det positive, så i dag har eg gjort alt i min makt for å ignorere teite, kjedelige og triste ting. Men utfordringene sto i kø. Da eg forsov meg i morges tenkte eg bare skitt og kanel, la gå, ingen skyter meg av den grunn. Sendte en kort og presis mld til en kollega så de ikke skulle tro eg var syk, kasta meg innom badet, tok raust av DENNE, og spant deretter avgårde. Rakk ikke oppdage snøen før eg parkerte på jobb.

Ja det var snø i morges, hele 3,5 mm sånn ca. Gleden var stor selv om både mann og undertegnede mer eller mindre hater alt med vinter. Dette regnet som kommer i form av lodden is skaper mye frustrasjon, frost i marg og bein, og ofte utfordringer på veien. Men ikke i dag! Min første tanke var at hvit bakke gjør elg synlig i mørket, eg så egentlig på det hele som noe magisk flott, litt sånn Disney-aktig.

Jobben gikk helt greit i dag, men eg hadde glemt å ta med vomfyll. Kunne helt klart ha kjøpt noe i kantina, men nå var det bare fire timer, og eg er i sparemodus. Eg fylte heller på med noen kaffekopper, eller det vil si innholdet i koppene da. Men da eg kom hjem derimot, da skreik alt i mellom bh og truse etter mat. Er noen timer fra eg kjørte litt før 7 til eg var hjemme litt før 12.

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Eg ble hangry av hele greia, du vet sånn gretten på grunn av sult. Heldigvis hadde Doc kommet meg i forkjøpet med medisterpølse på tining. Planen hans var å lage det til middag, men kjapp i vendingen som han er, så stekte han den til lunsj og serverte det med poteter, brun saus og ertestuing. Til kvelds lagde han ostesmørbrød, og tror du ikke han overraska med poptarts også? Sånn hverdagsromantikk kan få selv en drage til å logre! (Ja, han kaller meg dragen)

0 kommentarer

Meninger17.11.2022

Dårlige nyheter

En forrykende start på denne dagen. Humøret og motivasjonen var på høyde med Galdhøpiggen, kaffekoppen var som vannmagasinene, og eg var klar for å erobre verden. Gikk ikke lange tida før eg datt helt i do, det gikk over da eg stempla ut fra jobb. Dro en liten tur innom senteret, og litt rask vindusshopping ga meg lysten på å rane en bank, for sånn det er nå er det ikke mange kronene til sånt. Det var DENNE som frista mest i dag, skikkelig lekker da!

Min lykkepille med pels, i egen spotlight!

Raska med meg noen nødvendige apotekvarer, det mest prekære fra kolonialen, og kom meg ut i bilen igjen brennkvikt før eg rakk gå på en real smell. Disse tidene er bare så merkelige. I fjor på denne tida gikk eg runden og shoppa både julegaver og ting til oss selv uten å ofre lommeboka en tanke. Riktig nok med munnbind og antibac, men det funka.

Det var også helt surrealistisk, de to årene hvor minimal sosialisering skulle forekomme. Joda, vi fikk riktig nok lurt oss til små fester utendørs, og det ble en del turer med vogn og etter hvert bobil. Likevel, to år hvor alt var forandra, som har forandra oss kanskje for alltid. Og når det endelig roa seg nok ned til at vi kunne tilnærme oss en ny normal uten lockdown, nei da ble Putin for høy på pæra.

Som om ikke det er nok kan vi nærmest daglig lese om folk som går berserk med kniv og skytevåpen, mer og mer trafikkulykker hvor folk omkommer, nedleggelser av bedrifter, flere fattige, økning i nødhjelp. Ja disse tidene er så merkelig at eg setter mer pris på gladnyheter om influencere som kysser og milliardærarvinger som flytter, en krig og elendighet. Det er for mye dårlige nyheter. Kan vi bli enige i å fokusere litt mer på det positive?

0 kommentarer

Meninger15.11.202215.11.2022

Skremmende dobbeltmoral!

Da eg dro på jobb i morges lot eg blikket gli over pumpeprisen av rein automatikk. Husker ikke prisen nå, men det har blitt en vane å titte den veien når man passerer. Sånn har det blitt. Skjønner at prisene stiger fordi etterspørselen har blitt mye større i Europa på grunn av krigen, men de var uansett på vei oppover fordi maktene vil ha det til at vi skal bruke mindre olje.

Mange vil nå at vi skal slutte helt med olje. Regnskogen må også reddes. Generelt må vi kutte ned på forbruk av ressurser. Det minker også på plassen på jordens overflate. Det snakkes mye om klimaendringene, både om og hvordan de kan stoppes.

Dobbeltmoral er jo dobbelt så bra som moral!

Da eg titta på avisene i pausen på jobben fikk eg se at det jubles over en ny milepæl. Det at vi nå har passert 8 milliarder mennesker på kloden er ifølge FNs generalsekretær António Guterrés noe å feire. Høres ikke det ut som dobbeltmoral? Vi har dobla oss siden 1974, og FN mener det bare er toppers.

Joda, vi er riktig nok friskere nå, vi lever lenger, færre dør i krybbedød, hygiene har blitt bedre i mange land, fattigdom og sult går nedover, og mye mer positivt kan vi dra frem her. Det er lavest vekst i rike land, hvor det høyest forbruk, flott det. Likevel er det litt skremmende at det i dag jubles over at vi nå er enda flere som skal dele på de stadig innskrenkende ressursene. De ressursene vi fortsatt kan ta fra klarer ikke jorda fornye fort nok til oss alle.

Så saken er så enkel at hvis du faktisk vil redde planeten bør du ikke kjøpe noe som varer i mindre enn 20 år, det være seg f.eks klær, pynt, elektronikk og ellers alt utenom mat og drikke. Og du bør helst la vær å få barn.

3 kommentarer

Typisk Doc&Dask14.11.2022

Nestenulykke på vei til Ahus!

Morgenen starta med noe som alle med crohns eller ulcerøs colitt er godt kjent med, en prøve eg ikke gidder gå i detaljer med. Dermed ble arbeidsdagen forskjøvet noe, men ikke verre enn at det var overkommelig. Jobben var helt ok i dag, og etterpå gikk ferden videre til Ahus. Var ikke store greiene i dag, måtte bare avlevere prøven. Men på vei innover ble eg sittende med hjerte i halsen.

Joda, humøret var oppe fra morgen til kveld, tross dagens prøvelser!

En ting er nå den lille bilen fremfor meg, han brukte hele feltet, til og med litt av veiskuldra, og mye opp og ned i fart. Noen ganger kunne eg se tlf i hånda på sjåføren, hvilket forklarer kjørestilen. Bak meg hadde eg en som helst ville sitte på, lå og pressa hele veien. Men han ble borte da en lastebil la seg ut og nesten tok ræva på Forden, eg ga gass, og han bak måtte bremse. Greit å ha sånne HER i bilene om uhellet plutselig skulle oppstå!

Nesten halve bakerste rad var opptatt av taxier, pluss de som sto i kjørebana. At ingen gjør noe med det…?

Kom meg hel frem, men sleit med å finne parkering, for nå har taxiene begynt å stille seg på de oppmerka parkeringsplassene mens de venter på tur. Skjønner ikke at de får lov å holde på sånn. Men men, prøve avlevert, og snuten vendt hjem mot Doc som lagde flesk og duppe til middag. Glem diett, gi meg fett!

Så til dagens høydepunkt; vi har drevet og sett på Yellowstone, og etter lang venting skulle neste sesong starte i dag kl 18. Vi satt parat med seigmenn, spente som femåringer på julaften. Men du vet vår flaks, den lå ikke klar der selv om alle andre TV-leverandører hadde fått den ut. Telia skylte på SkyShowtime og SkyShowtime gadd ikke svare, men Telia skal ha det, de ordna faktisk opp til slutt. Tre timer seinere kunne vi endelig begynne å se!

0 kommentarer

Sammen kan vi klare alt