Doc & Dask

Typisk Doc&Dask04.01.2023

Kaos og kamp!

Våkna hardt og brutalt av alarmen kl 5.45, titta ut vinduet, satte slumring til 6.05 og la hodet pent og pyntelig ned på puten igjen. På andre slumring ga Doc demonstrerende uttrykk for misnøye, så da måtte eg bite det i meg og la naglebet’n (neglesprett) ta meg. Det blåste gjennom alle lag med klær da eg gikk ut for å starte Sub’en, så mens den sto og tinte satt eg på varmekablene på do og unngikk frostskader.

Veien til jobb var egentlig helt ok, veiene var tåelig greit måkt, men eg holdt meg i høyre fil for sikkerhets skyld. Jobben gikk sin gang, eg var ganske uthvilt for en gangs skyld. Det funka faktisk å legge meg uten Candy Crush i går. Veien hjem fra jobb var verre, mye verre. Det snødde vannrett, var greit med snøfonner, og polert ellers. Rett borti veien her passerte eg en brøytebil på halv åtte i grøfta, og var meget lykkelig over å snart være hjemme. (Han fikk hjelp, så eg trengte ikke stoppe)

Ruskevær er god nok unnskyldning til å være inne, det finnes faktisk for dårlig vær til de beste klær.

Der dreiv Doc og ordna langtidsstekt ribbe, som om ikke vi har fått i oss nok feit mat i jula. Men denne gang med et lettere tilbehør av potetbåter og grønnsaker. Eneste strek i margen var at i kveld skulle vi på kino, har avtale med Johnny, så her måtte det iverksettes tiltak. Rask i vendingen som Doc er satte vi opp tempen pikkande lite granne, og ribba var klar i god til. Vi rakk å både spise og gå tur med Tassen før kinodaten, det vil si, Doc spiste bare tilbehør, han mener hardnakka at ribba lukta surt. Eg merka ikke noe galt.

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Filmen vi så var Kampen om Narvik. Vi som skulle kutte ut snop hadde med oss rikelig og satt klare for kamp. Her ble vi regelrett like skuffa som snøen i dag, for hva så vi egentlig på? Minna ikke mye om kampen i alle fall, handla mer om kjærlighetshistorien mellom karakterene Ingrid og Gunnar. Vi fikk se bruddstykker av starten på selve kampen, men der stoppa det. Da var filmen ferdig. Filmen hadde sikkert vært grei med en annen tittel, men da hadde den nok ikke solgt like bra. Veien til og fra kino var det mest spennende med filmen.

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask03.01.202303.01.2023

Har innsett min avhengighet

Andre arbeidsdag og eg er alt utkjørt, dog noe selvforskyldt. Doc sovna litt på sofaen i går, og siden han nekter for at han snorker skulle eg benytte meg av den ypperlige sjansen til å filme han. Tja, for å si det sånn, eg våkna en halvtime seinere med tlf i hånda og snusen fortsatt i kjeften, hadde slokna selv. Det resulterte da selvsagt i at eg ikke fikk sove på kvelden, og dro da (som vanlig) frem tlf for å spille Candy Crush.

Det er min akilleshæl. Får eg ikke sove spiller eg meg i søvn, og det har skjedd så mange ganger nå at eg ikke husker hvordan eg sovner uten. Dette går ikke lenger, eg har innsett min avhengighet og bestemte meg brått og brutalt for å slette alle Candy Crush spillene eg har på tlf. Nå lurer eg bare på hvordan eg skal få sove i kveld, mens eg sitter her og vurderer å bestille DENNE. (Har prøvd diverse, og trenger ikke tips fra andre enn fastlegen som vet hva eg tåler)

Sitter her på dasslokket, trøtt som et uvær, spent på natta!

Vel vel, litt om dagen i dag da, for denne tirsdagen var blåere enn mandagen gitt. Starta med at det slo gnister fra Forden da den sto på tining, som om eg ikke var mygla nok i morges, så en kan trygt si at uflaksen følger oss inn i nytt år. Det ble Subaru, og eg kom på jobb nesten i tide, men det hjalp ikke stort. Der kunne eg ikke begynne å jobbe riktig enda likevel, for der lå det lapp på pc’en min at etikettprinteren ikke virka.

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Normal slitasje, så fort IT-ansvarlig ordna det kunne eg begynne. Utfordringa nå var bare nå at eg hadde 2,5 timer igjen, hjernetåke deluxe, og mye å gjøre. Eg fikk i det minste ros av skrittelleren, og det er vel det viktigste. På vei hjem måtte eg atter en gang innom butikken, hadde glemt ting å lage lunsj av i går. Hjemme prøvde eg å fyre i peisen siden det bare var 11 grader, og tok en risikofylt tur på glattisen med Tassen, før eg datt ned i sofaen, hvor Doc nå også befinner seg i kveld.

2 kommentarer

Typisk Doc&Dask02.01.2023

Den steinharde hverdag!

Ett øyeblikk og to åndedrett etter var jula brått over. Hva skjedde der egentlig? Det var jo just midt i desember, og nå er vi alt på hverdag i nytt år og greier. Er merkelig det der hvor mye fortere tida går jo eldre en blir. Forskere har faktisk kommet frem til en konklusjon på akkurat dette. Når man er to år er ett år 50% av livet, når man er 50 år er ett år bare 2% av livet. 2% av livet går mye raskere enn halve livet, ganske logisk egentlig.

Vel vel, det var hardt å våkne tidlig igjen, hardt å starte bil kl 6, hardt å kjøre på jobb, men et riktig så trivelig møte med kaffeautomaten da. Og kollegene selvsagt. Eg er foreløpig 50% sykemeldt nå, men i løpet av januar blir det noen undersøkelser på Ahus, så eg regner med å være fullt tilbake innen få uker. I mellomtida tar eg disse HER for å gjøre utmattelsen mildere.

Tilbake på vannvogna, nå er det bare brus i helga. Full skjerpings! Lys og pynt får bli til den 13. dag jul.

Etter jobben måtte eg innom butikken, for det er visst hverdag i kjøleskapet også. Det fine med å handle rett over nyttår er at det meste fra høytiden er til halv pris, og man kan finne mange skatter. Jepp, nettopp det gjorde eg, fant mange skatter. Skulle ha fire ting, men det ble jaggu en stappfull pose til under 300 kr! Hjemme orka eg ikke ta av meg jakken riktig enda, det var bare 12 grader og tre vedkubber inne.

Fikk fart på ovnen og tok med vedkørja ut, men der ble det utfordrende gitt. Speilblank is dekka med tynt lag nysnø, perfekt for halvgamle lårhalser. Det var ingen elegant affære, men verre skulle det bli å ta med Tassen på tur. Det verste stykket var gårdsplassen her, eg gadd ikke gå med brodder hele turen for fem meter utenfor, og holdt dermed på å rive ned hele postkassestativet da Tassen dro på vei inn igjen. Siden har vi lagt på sofaen her både Doc, Tassen og meg.

0 kommentarer

Camping / Reise, Festligheter01.01.202301.01.2023

Til ettertanke

Doc mener nyttårsaften er for å reflektere, og kanskje han har rett i det, så eg tar den delen i dag siden vi brukte gårsdagen til å feire. Mye har skjedd de siste tre åra, mye vi aldri kunne forestille oss, ting vi bare ser på film. Ei influensa som var så smittsom at den spredde seg over hele verden selv når sesongvirusene nærmest ble utrydda av meteren og sprit. Heldigvis slapp det opp i 2022, og vi kunne endelig reise, dra på festival og ellers gjøre ting sammen igjen. Helt til Putin kødda det til.

Dette dreiv vi med i går da, pynta oss og spiste kalkun!

Russland har skapt mye usikkerhet ikke bare i Europa, men i hele verden. Ved å først strupe gassen til Europa, for så å gå til krig på meningsløst grunnlag mot Ukraina, har han sørga for økte strømpriser her fordi vi nå server Europa med varme. Greit å hjelpe, for plutselig er det kanskje vi som trenger hjelp selv. Men må det gå på bekostning av oss? Det forplanter seg i næringslivet, og vi har fått en inflasjon ingen i min generasjon har sett maken til.

Blant 80 000 mennesker havna vi helt inn til scenen takket være «leieboeren», drømmekonsert!

Men det har ikke bare vært negativt, vi har også mye å være takknemlig for. Selv om vi gjerne må prioritere mer enn før, så har vi mange fine opplevelser og minner fra året som gikk. Reiser vi har gjort, blant annet hvor eg fikk oppleve det eg har drømt om fra eg var sju år, konsert med Garth Brooks. Morsomme turer med bobilen, vi har faktisk hatt 67 netter i den i år, og den har nå virkelig vist seg å være til å stole på. At turboslangen satt litt løst i sommer er fiksa.

Det vi er aller mest takknemlig for er alle menneskene vi har i livene våre. De er fine, morsomme, gode humørspredere hele gjengen, både familie og venner. I tillegg har eg mange gode kolleger, og nå håper vi det ordner seg for Doc også på den fronten. Så da er vi spent på 2023, hva har du å by på? Håper det er bedre enn pandemi, krig og nedgangstider, at alle vi er glad i, og resten av verden, får det hakket bedre enn i fjor!

2 kommentarer

Camping / Reise, Festligheter31.12.2022

Nyttårshilsen til gamlelandet!

Det er aldri feil å våkne opp i bobilen, og kanskje enda bedre er det når man ikke har en masete Tass som må ut. Gårsdagen ble utrolig artig, det var liksom da vi skulle ta oss ut siden de fleste må hjem i morgen. Det var nissefest, og vi stilte i det vi hadde. Doc i en julegenser han har hatt i noen år, med sånne artige briller med glitter, gevir, rød nese og bjeller til, og undertegnede stilte selvsagt i den selvstrikka kjolen med matchende lue. Fikk forresten spørsmål om neglelakken min, eg har på DENNE nå.

Nissefest!! Neglelakken er sånn mørk lilla-burgunder, ser nesten svart ut i dette lyset.

Vi kom til duk og dekka bord, og ordentlig luksusmat etter min gane. Perfekt stekt indrefilet av okse, med nydelige fløtepoteter, brokkoli og soppsaus til. Igjen forspiste eg meg, men denne gang var eg ikke aleine om det. Alle likte maten, og vi skålte og klappa for kokka Marit, hun er ei toppers dame altså! Og etterpå forflytta vi oss litt rundt. Noen i baren og noen i sofaen, som seg hør og bør etter en god middag.

Da måltidet hadde fått seget ned et hakk ble det biljardturnering. Lo lett for meg sjøl og lovde å tape med et smil. Da min kamp var over var eg overlykkelig, eg hadde ikke vunnet, tvert i mot. Svein som ser enda dårligere enn meg knuste meg regelrett, men eg var strålende fornøyd med å ha klart å få ned to kuler. Turneringen fortsatte uten meg, og det endte med at Claes dro hjem hele seieren.

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ellers gikk det i lett skravling, bare avbrutt av tidvis skåling, og høy latter. Akkurat som det skal være. I dag er årets siste dag, og selv om vi skal kjøre i morgen tørster vi ikke av den grunn, vi har bare blitt enige om å gi oss litt tidligere. Nå har eg faktisk sminka meg litt igjen og skal inn igjen på festen. Dere får ha ei særdeles vakker feiring, så snakkes vi til neste år.

GODT NYTTÅR!

2 kommentarer

Camping / Reise30.12.2022

Feiring i det store utland!

Bloggen kommer litt tidlig i dag da vi stakk til det store utland for å være sosiale. Eg ba Doc vekke meg tidlig i dag så vi skulle rekke alt, og jaggu gjorde han det – ved å trykke nesa mi inn i fleisen. Kan ikke annet enn å være takknemlig, eg ga riktig kok ingen instrukser for hvordan han skulle vekke meg. Ble liggende akkurat lenge nok til at Tassen rakk hoppe opp til meg etter sin morgentur, og da var det bare å stå opp.

Med under to timer til avreise var det bare å sluke noe potetsalat før eg kasta meg i dusjen. Det er nyttårshelg, og de siste to dager skal tilbringes i Sverige, bobilen var så godt som klar, Tassen også. Eg tok meg tid til å male på meg et litt mer våkent ansikt, og kan virkelig anbefale DENNE for oss med korte uregjerlige vipper, og DENNE er meget enkel og god på bryna.

Så var vi avgårde da, på de livsfarlige veiene. Det vil si, det har vært helt bar fin asfalt der vi har kjørt, så null problemer. Tassen leverte vi hos «tante og onkel», der vet vi han koser seg og har det helt topp, han har det nok mye bedre der enn på nyttårsfest i Sverige. Og vi kunne ture videre.

Det ble selvsagt et lite stopp i Charlottenberg for å fylle kjøleskapet. Vi får servering dit vi skal, men er nå uansett greit å ha noe å bite i sånn i tilfelle. Vi hadde også kjørt fra håndklær og diverse, så det måtte investeres i nytt. Dessuten skulle vi innom bolaget også, det blir ikke akkurat avholds i helga. Nei, nå får vi avslutte her, så skal vi se om vi får ut et årets siste innlegg i morgen! Kos dere, det skal vi!

4 kommentarer

Typisk Doc&Dask29.12.2022

Vi må samarbeide!

Hadde det ikke vært for Tassen hadde eg sikkert sovet rundt i dag. Late dager vettu, man blir fort slapp av å gjøre ingenting, og det har vi gjort mye denne jula. Til og med Tassen har begynt å drøye på morgenen, ikke alltid han våkner før Doc lenger, men han er kjapp så fort han hører Doc. Etter deres faste morgentur har ikke Tassen tid til dentastix, da skal han rett opp og vekke meg, samle flokken. Da er det bare å kjøre på med DENNE og la dagen starte!

Det er ikke så veldig mye å skrive hjem om nå egentlig, men vi kan da dele det lille som er. I går ble det vaska klær etter juleferien sånn at vi er klar til nyttårshelga. I dag måtte eg derimot på butikken, det var liksom noe som mangla. Som om ikke vi har heva nok i jula måtte vi ha litt godt her. Eg freste avgårde tross advarsler om glatt vei. Helt ærlig kan eg ikke si eg merka noe til glatten, veien til Kløfta var tåelig grei den, så lenge man holdt seg i hjulsporene, vel og merke.

Klar for nyttårshelga med stussa tupper og fresh lakk på klørne!

Fikk raska med meg både godt og frukt, lurte meg til en lynvisitt hos frisøren for å fjerne slitasje, og deretter røska eg med noen truser på salg. Veien hjem var heller ikke veldig glatt, men mellom feltene lå det et tynt lag slaps. Tenkte ikke stort over det, eg hadde ikke behov for å bytte felt, men lenger frem, like før avkjøringen på E16, der blinka det fælt. Da eg kom nærmere så eg det bedre, en bil hadde snurra i motgående felt og truffet autovernet.

Det må akkurat ha hendt, for det så ut som fører var på vei ut av bilen. Flere hadde alt stoppa, og det så ut som de hadde kontroll, så eg kjørte bare rolig og pent forbi. Er mye ulykker for tida, derfor vil eg bare oppfordre alle til å ta det pent, vær obs på glatte partier, ikke ta unødvendige sjanser, og la bilen stå om du er usikker. Man kan i verste fall risikere å ta med seg andre i fallet, det er ikke verdt det. Trafikk er samarbeid, la oss holde veien trygg sammen.

0 kommentarer

Meninger28.12.2022

Vinterens evige strid!

I dag har vi gjort fint lite, så da passer det å få ut litt frustrasjon. Det er nemlig sesong for uenigheter og egoisme igjen. Hele sommerhalvåret krangles det mellom syklister og bilister, men så fort snøen faller byttes sykkeltrikot og irritasjon over biler i bilvei ut med skidress og irritasjon over turgåere på turstier. Det som er turstier 10-11 mnd i året blir man utskjelt for å gå i ved litt snø, da blir man kjeppjagd av skigåere på lavt amatørnivå.

Bilde bare for å illustrere årstid og skisesong. Tatt i fart på vei hjem i går.

Neida, nå skal eg ikke male fanden på veggen her, de aller fleste skigåere tåler ett og annet fotavtrykk i løypa. Det er bare som med alt annet, noen få som endelig får en ekstra grunn til å surmule, de som klager høyest. Særlig om man i tillegg har bikkje. Du har til og med de som prøver å stikke både folk og bikkjer med stavene, sjuke i hode vettu.

Noen mener det er farlig også, at man kan knekke armer og bein om det er et fotavtrykk i sporet. Om du ser sånne utfordringer som en fare i stedet for mulighet for utvikling, da er kanskje ikke ski noe for deg likevel. Men igjen, må være deilig å syte og klage siden så mange gjør det.

Og så har vi den årlige kommentaren «du hadde ikke gått i snøen om det ikke var kjørt ned løyper der». Jo faktisk. Når det er tursti der som folk bruker jevnlig, så blir snøen kontinuerlig trakka ned, og vi slipper gå i høg snø. Det man ikke ser er at snøen mange steder er trakka ned under skisporet nettopp fordi folk har gått der helt til sporet og de sinna skiløperne kom.

Det er flott med skispor, topp at skiinteresserte får drømme om å bli den nye Dæhlie der de staker avgårde etter beste evne. Det eg lurer på er hvorfor samtlige turstier absolutt må kjøres om til løyper så fort snøen daler, så alle som trives best med sko blir tvunget til å gå tur på asfalt, is og trafikkert vei.

Joda, noen stier er nok rydda for at det skal kjøres skiløyper til vinteren, men det gjelder langt fra alle. Hadde det vært mulig å la noen fine stier være igjen til alle med foretrukken friksjon og bikkje? Eller kan man bli enige i å dele sånn som bilister gjør med mosjonistene resten av året?

2 kommentarer

Camping / Reise27.12.202227.12.2022

Var nære på i dag…

Reisedag! Doc var den ivrige av oss på morgenen i dag. Første forsøket på å vekke meg var nok heller mislykka, for litt etter glefsa han «Je kjører kl 10 uansett!» Greit, da fikk eg bite det i meg og krype ut av dyna da. Fikk på meg fillene før vi gikk inn en tur. Der fikk vi som vanlig en nydelig frokost, og deretter ble det klemming, farvel, og den faste «kjør pent» fra mor og far.

Turen gikk knirkefritt et godt stykke, vi var ved godt mot, hadde nok å bite i, og fulgte nøye med på fjellovergangene. Det var meldt storm flere steder, og da er det greit å forberede seg. Hadde til og med DENNE klar i tilfelle stopp, den er god også til voksne. Mellom Voss og Lærdal fikk vi en snap fra Sonja, hun og Bård hadde pakka bikkjer og katter i bobilen og var også på veien, så vi avtalte å møtes ved Borlaug.

Var pent over fjellet, og snøen føyk trolsk fra toppene.

Etter klemming og prat kjørte vi til høyre og de til venstre. De skulle over Filefjell, mens vi bestemte oss for Hemsedal da den så fin ut nå. Vi bestemmer oss aldri før Borlaug om vinteren, for det skifter så fort. Turen opp gikk meeeget saaakte da vi lå midt i ei lang rekke bak noen tunge trailere, men da vi kom opp gikk det bedre. Det var greit føre og blå himmel, et vakkert vinterlandskap.

Etter å ha passert ca halvveis over la Doc merke til at vi ikke hadde noen bil bak oss lenger, han nevnte det bare uten at vi tenkte noe mer over det. Det var ikke før det tikka inn varsel fra 175 at vi skjønte hvorfor. På varselet sto det at Hemsedalsfjellet var stengt pga bilberging, og da vi kom ned til bommen på andre sida så vi køen. Bilen som hadde lagt bak oss har vært i ei møteulykke med to andre biler.

Tør ikke tenke på om vi hadde kjørt et halvt minutt seinere, da kunne det vært oss! Litt skremmende tanke, men samtidig krysser vi fingrene og håper det gikk bra med alle involverte. Sjekka også veikamera på fjellet da, og da var det et ordentlig snøvær, så vi skal uansett være glad vi kom oss over. Ellers har turen gått veldig fint for oss, det ble en burger på Biltema på Gol. Vi parkerte hjemme for en stund siden og har landa på den velkjente sofaen, takknemlig for ei nydelig flott julefeiring.

4 kommentarer

Camping / Reise, Festligheter26.12.2022

Siste innspurt av jula!

Der var siste juledag straks over. I dag sov eg lenge, merker det jo på kroppen at det skjer andre ting enn vanlig, og at det spises mye feit og sterk kost. Ikke helt på topp, men fortsatt ved godt humør gikk eg inn og fikk lempa i meg noen brødskiver med både sylte og fårerull. Som om eg ikke har fått nok av det. Dagen i dag har hovedsakelig gått med til avslapping.

Doc og pappa hadde seg ei lita melkerute for å få tak i mer gass, begynte å bli småkjølig i bobilen. Da tok eg meg en dusj i mellomtida, følte liksom eg måtte få bort litt fett etter all maten, ikke at det hadde hjulpet med DENNE engang akkurat nå. Da Doc og pappa returnerte ble det klippfisk med potet, kålrotstappe og pinnefett til. Nesten bedre enn pinnekjøtt vettu.

Sånn ellers etter bittelitt mer avslapping var det på tide å bevege oss litt, så vi bevegde oss i underkant av fire km inn til de tidligere nevnte Randi og Rune. Så nå sitter vi her og koser oss videre med litt snacks på bordet og godt i glasset. Riktig så trivelig vettu. Men nå må eg være sosial, så vi avslutter her, kos dere max videre!

0 kommentarer

Sammen kan vi klare alt