Stadig påminnelse om ensomhet

Gårsdagen vår gikk jo som nevnt med i kos og hyggelig lag med familie, hvor eg til og med hadde pynta meg litt for familien, kan forresten anbefale DENNE. Men kos og hygge som så mange av oss elsker, kan også være noe av det verste noen andre hører. Ensomhet varer hele året, men det er spesielt i høytider, og særlig i jula at det blir en ekstra påminnelse for de som ikke har noen. For det er nemlig mange.

Sitter her med pinnene og filosoferer litt igjen.

Hvor enn vi snur oss, inkludert på denne bloggen og våre andre sosiale media blir det stadig delt om venner og familie, og kanskje mer i høytidene. Reklamer på TV, reklamer i butikker, i aviser, på nett, i julefilmer, ja egentlig over alt blir det hausa opp hvor koselig man skal ha det sammen, alle samles både her og der. Det er ingen som viser en jul hvor ensomme kan relatere, og da blir denne påminnelsen ekstra tøff for mange.

Eg er ikke så oppfinnsom at eg klarer å tenke ut en løsning på dette, så om noen har en ide, gjør det, og del ideen så flere kan gjøre det. Kom gjerne med ideer under her også. Eneste eg kan oppfordre til er å invitere inn noen du vet er aleine, og ikke bare på julaften, men gjerne til julelunsj eller på filmkveld i romjula også. Den sære naboen som aldri snakker med noen, kanskje h*n ikke har noen å snakke med?

Den nyskilte forelderen som for første gang må feire jul uten mann og barn, den eldre naboen som du unngår fordi h*n skravler for mye, bonden som ikke kan reise bort til familien fordi dyra må stelles. De har alle et behov for å bli sett og hørt, tenk så enormt mye det kan gi et menneske å få føle på en tilhørighet, og tenk om det kanskje til og med kan bli et godt vennskap for livet. Hva har man egentlig å tape?

 

@docogdask

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top