Tida som skulle være så fin…

Siden eg i dag stort sett har lagt på sofaen med vond legg har eg fått tid til å tenke en del. Joda, trodde eg skulle til legen, men fikk time i morgen, og har ikke vært ute annet enn for å lufte Tassen. Men det er har tenkt på er jo denne julestria som kommer hvert eneste år som et lyn fra klar himmel. Først klager de fleste på at jula starter så alt for tidlig, før de panikkhandler på tilbud, for så å stresse ræva av seg siste dagene for å få tak i alt de glemte under panikkhandelen.

Saken er at Black Friday og Black Week forvirrer oss, lurer oss. (Ja, eg hadde BW annonse i fjor, men det var første og siste gang). Menneskehjernen er en finurlig liten sak. Den fungerer slik at vi tror vi fortjener alt det rælet som selges til nedsatt pris, nettopp fordi vi har vært «flink» og venta på tilbud, vi tror vi sparer penger på å kjøpe unødvendig fjas til litt nedsatt pris. Det er belønningssenteret i hjernen som gir deg følelsen av at du fortjener det.

Denne toppen har eg hatt i 11 år, og brukt til mange forskjellige bukser og skjørt. Bare varier sammensetningene, så har du flere nye antrekk!

Sannheten er en helt annen. Det bidrar til et ekstremt overforbruk av ting du mest sannsynlig ikke hadde ofra en tanke om du ikke hadde oppdaga det nettopp denne fredagen, eller uka for den del. Du fortjener ikke nødvendigvis den duppeditten som små barnehender har laga uten mat på tredje dagen, du fortjener ikke den buksa som faktisk forurenser mer sydenturen din. Klesindustrien ligger på 2. plass innen forurensing i verden, i tillegg blir ikke klær brukt mer enn 10 ganger gjennomsnittlig. Sjukt!

En annen ting å tenke på er hvorfor vi kjøper gaver til hverandre. Vi burde lære litt av Saint Nicolas, som er forgjengeren til det amerikanske nissenavnet Santa Claus. Han arva en svær formue da foreldra døde, og ga alt, rubbel og bit, til de fattige, men han gjorde det i skjul for å unngå å ta noe ære. Mens julegaver i dag skal helst være overdådige og overgå alt så vi blir huska som den kuleste på julaften.

Den beste gaven du kan gi er sammensatt av et smil, vennlighet og din tid.

Vi slutta å kjøpe gaver til voksne for flere år siden. I begge våre familier er det bare barna som får gaver, det er jo mest de jula er for. Vi voksne trenger vel egentlig ikke å bytte penger via gaver til en avtalt sum, for å si det rett ut. Man kan jo spørre seg, trenger virkelig far et nytt slips? Trenger søsken nytt sengesett? Trenger mor nytt skjerf? Trenger samboer/ektefelle/partner en svær flott gave?

Nei. I stedet for å bruke halve lønna (eller hele for noen) på gaver andre mest sannsynlig ikke trenger, kan man kjøpe det man selv trenger, og heller samles i hyggelig lag i jula. Få hele familien med på en aktivitet. Gå en tur, ut å ake er moro for store og små, spille brettspill, samles rundt bålpanna med kakao eller gløgg, og eventyrfortelling. Ja det er mye man heller kan gjøre enn å kjøpe ihjel både seg selv og kloden.

Og en tanke til; før du løper ned ene naboen din på Black Friday for å få tak i ting du ikke har bruk for, kan du ofre en tanke til den andre naboen din som ikke engang har råd til julemiddagen. Inviter de heller med på en moro aktivitet. 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

18 thoughts on “Tida som skulle være så fin…

  1. Jeg liker presanger, men det er kanskje fordi jeg ikke får så mange av dem. Her er bare snuppen min og meg, siden vi ikke har barn får vi ikke noen hjemmelaga hyggelige kort, vi har ikke noen annen familie heller her, så alle de aktivitetene med familie utgår. De som bor langt unna kjøper til sine barn og hverandre, fir den greia med å ikke ordne presanger til voksne har jo fått vokse blant folk, så snuppen min og jeg står ikke på noen lister. Så enhver presang er kjærkommen, en kan bli ganske deprimert av å se inn vi duene til folk som koser seg med alt mulig i jula. Men vi henger opp julelys som blinker, det løfter humøret, så kjøper snuppen min og jeg gaver til hverandre og til og fra dyrene til hverandre og kitt sånn på kryss og tvers, så blir det litt jul og julepapir på oss også. Artige bilder forresten spesielt det nederste, men posituren på det øverste var også gøyal. God natt til dere D&D.

  2. Endelig noen som har skjønt det! Var 11-12!år gammel da heg mista interessen for gaver både tolv jul og bursdag. Har alltid synes juletradisjonene er viktigere enn å ha press på meg for gaver. Fordi jeg har hatt lav inntekt pga studier i over 9 år. Nå arbeidsledig pga helsa. Så skaper dette unødvendig press for oss som ikke har så mye. Bedre at de gir til Frelsesarmeen eller noe fint i stedet for slik at de som faktisk ikke har noe kan få en fin jul. Mye bedre det enn at man får gaver man ikke trenger og med stor sannsynlighet blir skuffet uansett 😂🙈

  3. Du har heltvrett og det er ikke alltid den gaven som huskes best er den som er dyrest
    Når jeg tenker tilbake på julegaver som virkelig har gjort inntrykk er det da Storesøster på skoletur til Oslo med ungdomsskolen hadde tatt seg tid til å gå på Speidersport å kjøpe det nye speiderskjerfet til meg. Venninna mi som hadde strikketcet nydelig sjal til meg. Fikk det til jula i 82, og bruker det fremdeles. Et kjært minne, ikke minst fordi hun døde så alt for tidlig. Ja, og så husker jeg selvsagt venninna som kom for noen år siden med ei skikkeligctung, diger pakke. Viste seg å være et trekningen med 7 flasker rødvin. Kjekt å få, og er for lengst borte

  4. Dette er en veldig viktig påminning, ja advarsel..Vi kjøper mye vi ikke hadde ofra en tanke over at vi trengte, men kjøper fordi det er nedsatt/”billig”..Hva nå billig er for noe..når vi fint klarer oss uten det..Takk til deg!

  5. Jeg lager spiselige julegaver til familien, det vet jeg de setter pris på. Så det kommer nok brente mandler og hjemmelagde fløtekarameller pent pakket inn i år også. Og noen ganger blir det i tillegg hjemmestrikka sokker eller tøfler, de slites jo etter noen år. 🙂
    Og alle i familien venter på de hjemmestrikka oppvaskklutene. 🙂
    Så det trenger ikke koste skjorta, og så er det noe som kan brukes. 🙂 God førjulstid.

  6. Vi er en liten vennegjeng som liker både å gi og få. Dog er det vi gir vår tid, kunnskap og omtanke. Det er f.eks. et blad i vedkommendes interesse, et glass med tørka skogsopp fra den som kan plukke det. Gode, varme sokker fra den som kan strikke, og litt ved fra den som trives med hogst og stabling hvert år. Rørte bær fra den som elsker å tusle i skogen, eller sylta rødløk til julematen fra den som har en bit i et andelslandbruk . Kanskje lite for noen, men mer verdifullt enn noe annet for oss. Ha en god, stressfri juletid !

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top