Forsinka til begge legetimene!

Enda eg ikke har vært på jobb har denne dagen bydd på mer stress, mas og puls enn ellers. Svetteringene syns nesten gjennom både ullgenser og jakke mens eg prøvde å rekke alt i tide. Først skulle eg til Ahus og få den vanlige medisinen min. Var ikke kommet lenger enn ut på E6 ved Kløfta før køen begynte, men med min beregning, kø inkludert, skulle dette gå greit.

Kom ned på Karihaugen hvor det hopa seg ordentlig opp, og i 90 sona i Lørenskog sto det så og si helt stille. Tida gikk, og i vill panikk for å rekke dette svingte eg av ved McDonald’s. Sideveien måtte vel være raskere, men neida. Mens eg sto i park og så trafikken sige forbi på motorveien ble eg grepet av full anger, og klokka ga blankt faen der den passerte i lett jogg.

Da eg endelig nådde første rundkjøringa ved Ahus var det bare blålys og politi å se, og bak de en silhuett av en buss på tvers. Ifølge klokka hadde eg nå brukt over tre kvarter fra McDonald’s og hit, hvilket er snaue 300 m. Bilen fremfor meg fikk instrukser til omkjøring, og eg la meg på hjul etter, og tre biler dilta bak meg igjen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå har det seg sånn at den fremste bilen hadde ikke fått med seg en dritt, så det var først etter tre bomturer vi fem kunne parkere på Ahus. Da var det egentlig tid for timen min, og eg måtte kaste meg på tråden og fortelle sykepleierne om morgenens strabaser. Ulykka var like utenfor vinduet til IBD avdelingen, og dermed fikk eg full forståelse for dette.

På ettermiddagen skulle eg til fastlegen med denne leggen min. Hadde rukket å handle litt og lufte bikkja, og hadde forholdsvis god tid da eg kjørte til Jessheim. På parkeringa til legekontoret er det gratisparkering en time så lenge man har sånn skive i vinduet, men der er få plasser.

Da eg skulle svinge av smatt en annen bil inn fremfor meg og tok eneste ledige, og mens eg snudde bilen fikk eg se at vedkommende slettes ikke skulle til legen. Han rusla nonchalant over gata og inn på en butikk, så den som måtte kjøre til en annen parkering med betaling, jo, det var meg.

Eg fant jo selvsagt ikke den hersens automaten, og måtte halte meg rundt og spørre. Den sto i borteste enden på parkeringen, så eg måtte hastehalte bort for å betale, for så å hastehalte tilbake, og videre over gata og bort til legekontoret. Da eg passerte legekontorets parkering fikk eg til min store glede se en parkeringsvakt stå ved akkurat den bilen og ta notater.

Selv om eg kom for seint til også denne legetimen kunne man lett skimte gliset mitt bak munnbindet i dag. Og joda, eg fikk gjort alt eg skulle, og med grei beskjed fra legen ligger eg nå på sofaen ut uka for å unngå å anstrenge leggen, som forøvrig har blitt enda vondere i dag.