IBD infusjon

Helse04.12.2023

Folksomt på sjukehuset!

Eg var ikke aleine om å være tungstarta i morges, Forden ville heller ikke stå opp da eg vekka den. En halvtime seinere var eg påkledd og stelt, og Forden nesten tint. Ja, så kaldt var det at eg måtte skrape is enda den hadde stått i gang en halvtime. Vi kom oss på jobben, dog noen minutter forsinka. Mens eg gjorde min innsatts for økonomien der, dro Doc til Sverige for å forvalte økonomien, ja altså, han handla inn til jul.

Han skulle egentlig bare handle snus, men etter hvert som eg sendte mine ønsker fra både bolag og kolonial ble det selvsagt flere stopp. Spent på å se dagens bytte når eg kommer hjem. Akkurat nå sitter eg på Ahus og får medisin i armen, kom plutselig på det i sta at eg hadde time, og måtte bare dra fra jobb. Samme skjedde sist, at eg nesten glemte timen.

Sitter her og blomstrer mens eg får meg en juleboost!

Må si eg fikk sjokk da eg kom inn på Ahus, for der var det virkelig kø på laben. Var sikkert 20 mennesker i kø for å få kølapp, der må man jo si navn og sånt i luka for å få lapp, så det tar litt tid. Da eg fikk lapp var det ikke mindre enn 30 før meg på køen for øyeblikkelig hjelp, så etter 45 min venting fikk eg tatt blodprøver.

Ellos: Få 33% på hele bestillingen – og vårplaggene du vil elske

Regner alltid en halvtime der, men det var altså ikke nok. Vel vel, da eg kom til skranken for å melde meg var eg i feil bygg, og måtte bare hive meg videre. Lettere stressa kom eg dermed for seint til timen min, men kom til gjengjeld raskt inn, og har nå 15 min igjen med intravenøs før eg kan dra hjem og se hva Doc har hanka i land fra Charlottenberg! Det er ikke noe alvorlig, bare vanlig biologisk medisin (Infleximab) eg får hver sjette uke mot crohns.

3 kommentarer

Helse25.10.2023

Tanker fra sykehuset…

Hele dagen i går var litt merkelig. Svimlebygene fortsatte, eg var trøtt og sliten, og på ingen måte i form, men stilte på jobb i håp om bedring. Det gikk egentlig greit da eg ikke tok den tyngste jobben, og eg visste at eg skulle på Ahus og få medisin igjen. Turen til Ahus var jo et kapittel for seg selv, for først glemte eg tida og kom meg først avgårde et kvarter for seint. Heldigvis gikk trafikken greit uten forsinkelser.

Da eg ankom Ahus var parkeringa full. I tillegg til alle bilene som sirkulerte i håp om ei lita luke, sto det mange taksameterbiler der og bare oppholdt nonsjalant flere plasser. Etter å ha forsøkt i 20 min å få parkert kjørte eg bort til parkeringshuset. Der er det alltid plass, og faktisk litt billigere, men det blir jo et stykke å gå når man sliter med vonde bein i utgangspunktet.

Kjører arkivfoto da eg glemte å knipse bilder i går.

Endelig inne ved lab’en var det bare fem nummer før min kølapp, hvilket lover godt da eg sto i køen for Øhjelp. Men den gang ei, den vanlige køen ble prioritert, så den som sto og trippa og måtte ringe avdelingen for å si eg kom for seint, det var meg. To glass blod fattigere kom eg opp på «min» avdeling for å få medisin. Der gikk alt helt greit, og en halvtime seinere var eg «fylt opp» med ny boost.

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Da eg var ferdig ville eg besøke ei venninne som var på en annen avdeling, og kontakta henne. Hun satt med cellegiftbehandling på grunn av kreft. Eg ga henne en klem og vi skravla litt, før eg dro. Det setter ting litt i perspektiv. Her gikk eg og syns synd på meg sjøl fordi eg ikke finner parkering og må vente på blodprøve. Sånne ting betyr jo så lite i den store sammenhengen, tenker mer på hun som satt med cellegift stakkar, og ønsker bare at hun blir bra igjen!

0 kommentarer

Helse01.08.202301.08.2023

Mange skjebner…

Det var ingen enkel sak å stå opp i dag heller, faktisk hakket verre enn i går, men med DENNE føler eg meg alltid fresh nok til dagslyset, den gir en fin glød. Som i går var det topp å se kolleger, topp med rutine, topp å føle meg nyttig, mens beina hater meg litt mer. Finnes det ei heks der ute, som kan kaste en trolldom over betennelsen i beina mine? Evt en healer som ønsker å motbevise meg om at det kanskje funker likevel? Hadde vært artig å kunne gå uten å se ut som eg har gjort i buksa.

Vel vel, etter jobben dro eg innom Ahus for å få bukt med en annen utfordring. Du legger merke til at eg skriver utfordring i stedet for problem? Et problem begrenser, mens en utfordring åpner muligheter! Ikke lås deg inne med problemer, speid heller etter muligheter. Det var igjen tid for medisin mot crohns, du vet den eg får hver sjette uke. Stikk i venstre for blodprøver, og stikk i høyre for infusjon, grei prossess.

Null stress i arbeidsdress, eg rakk det med god margin, og da eg kom ut fikk eg se flere bekjente. Ble selvsagt stående og prate med de ei stund. Der og da slo det meg at mine utfordringer er minimale, magetrøbbel og vondt her og der er nada med tanke på hva andre har å stri med, og det var godt å kunne gi en klem til ei som trenger det mer enn meg nå. Er mange skjebner der ute, ta vare på hverandre, vær grei og vis omsorg og empati.

Jaggu dukka sola opp ut på kvelden. Husk å nyte alle fine øyeblikk!

Hjemme lagde Doc noen fantastisk gode kyllingburgere som vi fortærte nærmest i andakt før eg slokna på sofaen. Må være noe sovemedisin i den infusjonen eg får. Noen ganger sovner eg tvert, mens andre ganger blir eg lys våken av den. Det fine er at eg alltid føler meg kvikkere dagen derpå alt, og er klar for å erobre verden. Men akkurat det står nok og henger på føttene mine nå da, så vi får da se når eg går i gang der.

0 kommentarer

Helse30.03.202230.03.2022

Advarsel: Her kommer litt drittprat!

Seks uker har gått siden sist, og det var igjen medisindag. Får jo, som mange har fått med seg, biologisk medisin i armen hver sjette uke, hvilket foregår på Ahus. Men det eg ikke har nevnt før er hvilken prøve eg må ta nesten hver gang, og hvorfor skal det være så tabu egentlig? Nå skal eg ikke gå i detalj, men alle med crohns og ulcerøs kolitt vil kjenne seg igjen. Det kalles fekalprøve, og tas kort fortalt på do. Er du mer nysgjerrig kan du Google det.

Der ble eg sittende og blomstre som en nålepute litt ute av fokus, med mine trange blodårer.

Vanligvis er det ikke noe heft å gå på do for en med inflammatorisk tarmsykdom, det er når det må skje for en grunn at utfordringen kommer. Her måtte en katalysator til, hvilket pleier være lite søvn og sterk kaffe. Sto opp en time tidligere enn vanlig og blanda meg en kopp med noe som minna om gammel motorolje. Da eg endelig var ferdig skulle eg vært på jobb for en halvtime siden, og bilen hadde gått på tomgang i 45 min.

Gikk jo fint dette her da, og veldig gode strikkestoler!

Dro avsted og jobba som pokker noen timer før turen gikk videre mot Ahus, hvor eg måtte ta blodprøver minst en halvtime før timen min. Panikken greip meg da labben ikke fant blod på tredje forsøk, og eg ble sittende å vente på at neste sykepleier skulle få prøve lykken. På fjerde stikk fikk hun omsider tappa nok og eg fikk sett på klokka, da senka skuldrene seg. Eg hadde feilberegna en halvtime, og hadde fortsatt god tid til å kjøpe meg en Frappe før timen min.

Resten gikk helt som normalt, eller nesten da, det nye var at eg hadde med spøte. Eg rakk å strikke noen runder der eg satt, med veneflon og en pose på stativet, og har dermed passert halvveis på pannebåndet. Hjemme ble det pizza til middag, og eg har slappa av mens Doc har fiksa litt på badet. Det er nye vegger på gang, hvilket eg synes er dritkult, mens Doc, han mener det ligner Koreapanel. Vel, vi får se da, når sluttresultatet er innen rekkevidde.

3 kommentarer

Helse06.01.2022

Litt for godt trykk i årene gitt!

Kom meg faktisk ikke på jobb i hele tatt i dag. Var ikke dårlig, ei heller smerter. Bare helt utslitt, og siden eg likevel skulle innom Ahus brukte eg morgenen på å slappe litt av. Litt kosetid med Tassen gjorde susen, egentlig burde bikkjer komme på blå resept, de gjør bare alt bedre.

Skolda meg litt i en kokvarm dusj og kledde på meg, og like før eg skulle kjøre innover kom Doc hjem fra sine undersøkelser. Ja, han går jo til utredning for smerter og utmattelse, så du kan vel si vi kler hverandre også der. Tassen var så strålende fornøyd da far kom hjem, at han knapt nok fikk med seg at eg dro.

På Ahus har eg samme faste rutine som eg nå har hatt siden desember 2018; først blodprøver på lab’en, de må alltid tas 30-45 min før timen min. Da de får svar settes veneflon, og så tar det vanligvis ikke mer enn 30 min å medisinere meg for seks nye uker.

Den rutina ble tøyd i dag. Det var ikke lett å finne villige årer på lab’en, men etter pirking og flere stikk ble glassene fylt. Da veneflon måtte settes i ei allerede bestukket åre sto blodspruten. De fikk stoppa det fort, men her var det så mye trykk at det ble motstrøm når medisinen skulle inn. Gjengen på gastro visste selvsagt råd, kjørte på med saltvann, og plutselig funka det. Og utover ettermiddagen var det bare rein avslapping, og vips så er eg i toppform igjen!

1 kommentar

Helse, Typisk Doc&Dask24.11.202124.11.2021

Forsinka til begge legetimene!

Enda eg ikke har vært på jobb har denne dagen bydd på mer stress, mas og puls enn ellers. Svetteringene syns nesten gjennom både ullgenser og jakke mens eg prøvde å rekke alt i tide. Først skulle eg til Ahus og få den vanlige medisinen min. Var ikke kommet lenger enn ut på E6 ved Kløfta før køen begynte, men med min beregning, kø inkludert, skulle dette gå greit.

Midt mellom McDonald’s og Ahus, sto i park ei god stund her.

Kom ned på Karihaugen hvor det hopa seg ordentlig opp, og i 90 sona i Lørenskog sto det så og si helt stille. Tida gikk, og i vill panikk for å rekke dette svingte eg av ved McDonald’s. Sideveien måtte vel være raskere, men neida. Mens eg sto i park og så trafikken sige forbi på motorveien ble eg grepet av full anger, og klokka ga blankt faen der den passerte i lett jogg.

Da eg endelig nådde første rundkjøringa ved Ahus var det bare blålys og politi å se, og bak de en silhuett av en buss på tvers. Ifølge klokka hadde eg nå brukt over tre kvarter fra McDonald’s og hit, hvilket er snaue 300 m. Bilen fremfor meg fikk instrukser til omkjøring, og eg la meg på hjul etter, og tre biler dilta bak meg igjen.

Nå har det seg sånn at den fremste bilen hadde ikke fått med seg en dritt, så det var først etter tre bomturer vi fem kunne parkere på Ahus. Da var det egentlig tid for timen min, og eg måtte kaste meg på tråden og fortelle sykepleierne om morgenens strabaser. Ulykka var like utenfor vinduet til IBD avdelingen, og dermed fikk eg full forståelse for dette.

På ettermiddagen skulle eg til fastlegen med denne leggen min. Hadde rukket å handle litt og lufte bikkja, og hadde forholdsvis god tid da eg kjørte til Jessheim. På parkeringa til legekontoret er det gratisparkering en time så lenge man har sånn skive i vinduet, men der er få plasser.

Da eg skulle svinge av smatt en annen bil inn fremfor meg og tok eneste ledige, og mens eg snudde bilen fikk eg se at vedkommende slettes ikke skulle til legen. Han rusla nonchalant over gata og inn på en butikk, så den som måtte kjøre til en annen parkering med betaling, jo, det var meg.

Eg fant jo selvsagt ikke den hersens automaten, og måtte halte meg rundt og spørre. Den sto i borteste enden på parkeringen, så eg måtte hastehalte bort for å betale, for så å hastehalte tilbake, og videre over gata og bort til legekontoret. Da eg passerte legekontorets parkering fikk eg til min store glede se en parkeringsvakt stå ved akkurat den bilen og ta notater.

Selv om eg kom for seint til også denne legetimen kunne man lett skimte gliset mitt bak munnbindet i dag. Og joda, eg fikk gjort alt eg skulle, og med grei beskjed fra legen ligger eg nå på sofaen ut uka for å unngå å anstrenge leggen, som forøvrig har blitt enda vondere i dag.

4 kommentarer

Typisk Doc&Dask13.10.2021

Tidlig morgen og mye venting!

Vi våkna brått i 5 tida i natt av et lite smell og noen rare skrapelyder. Mens Doc snudde seg på andre sida og sovna igjen, ble eg mer nysgjerrig. Satte meg opp i senga og lyste litt rundt med mobilen, og tror du ikke det var ei ny mus i fella på kontoret da? Eg sovna igjen med senka skuldre av at det ikke var noe verre.

Alarmene ringte og Doc kvikna til først, så eg ba han tømme musefella. Da hadde han glemt at vi våkna kl 5 i natt, men han fikk ut musa og satte fella på plass. Eg sto opp så fort det var ledig på badet. Hadde smurt matpakke i går som eg tok med på jobb, men på jobben kom eg på at eg skulle innom Ahus og få medisin i dag. Hadde ikke trengt å ha med mat, men dytta det i meg sammen med en sånn HER før eg dro til Ahus, så sparte eg pølsepengene i det minste.

På Ahus fant eg ledig plass helt bakerst på parkeringa. Gikk som vanlig først på laben og tok blodprøver, for så å stikke bort på IBD’en for en infusjon med medisin. Alt gikk som vanlig her, og eg kunne returnere til bilen.

På parkeringen var det nå mange ledige plasser bakerst, men likevel ikke tilgjengelige. Der sto det nemlig taxier på rekke og rad fremfor alle plassene. Vet ikke om de venta på kunder eller bare hadde pause, men dette er intet nytt fenomen. Eg har flere ganger sagt fra om dette inne, men ingen ting skjer! Selv måtte eg vente litt før eg kunne kjøre, mens andre sirkulerte og ikke fikk plass, for denne gjengen hadde ingen planer om å flytte på seg.

Også en helt vanlig dag på Ahus, taxi så langt øyet kan se.

Omsider kom eg meg hjem, og i det eg parkerte kom det en mld om en pakke. Det var nye mobilen min som hadde kommet til utleveringssted, dermed måtte eg ut og kjøre etter middagen. Ny tlf er jo stas det, men nå tør eg ikke ta den i bruk før eg får kjøpt deksel og skjermbeskytter. Vi har også fått mld om et skap som skulle bli levert før kl 21 i kveld, men det har vi nå gitt opp å vente på i dag.

0 kommentarer

Helse14.04.202114.04.2021

Har eg blitt deprimert?

I morges dro eg på jobb som vanlig morgengretten, men etter å ha titta på nettet følte eg meg deprimert. Nå som store deler av Norge gjenåpninger og noen kommuner fortsetter med de samme tiltakene, nei da har Ullensaker bestemt å skrenke inn enda mer da vettu. Matbutikker må sperre av varer som ikke går inn under kategori vanlig kolonial, og man skal heller ikke ha gjester hjemme nå. Ser nok ut som munnbind og avstand er kommet for å bli gitt.

Når vi først er inne på dette med munnbind, eg prøvde å dele et tips mot maskne i sta, men linken funka ikke. Maskne er kviser eller akne som kommer av at vi bruker maske. Finnes nok mange gode kjerringråd mot dette, men det som faktisk funka for meg var denne rensen HER. Bare husk å også bruke en god ansiktskrem til din hudtype.

Har det egentlig ganske så greit med gjengen på Ahus.

Humøret steig i takt med kaffeinntaket på jobben, så da hadde eg nok heldigvis bare vært normalt sur og lei på morgenen. Godt det ikke var verre, for eg skulle videre på Ahus for påfyll av medisin. Sikkert ingen helsearbeidere som hadde fått en bra dag med en gretten drage av en pasient.

Var forresten veldig tidlig ute i dag, det vil si, man må innom lab’en en liten time før man får medisin, og eg hadde beregna tida ut fra hvor lang køen der var sist. Jaja, greit å beregne feil når det er den veien. Fikk til og med komme inn til infusjon før tida, så det gikk bare strålende i dag.

0 kommentarer

Helse20.01.2021

Mye rart som foregår på et sykehus

Da var seks uker gått, og igjen tid for infusjon. Eg så for meg et kaos på veiene i dag, og løyste derfor fortøyningene noe tidlig. På veien innover var eneste utfordring at det minka på spylervæske, så eg var en halvtime for tidlig på Ahus. Men dette var nok ikke så dumt likevel, for selv på en halvfull parkeringsplass var det kaos og kamp om plassene. Da gjorde eg bare kort prosess og stilte meg bakerst.

Inne gikk det som vanlig, en vakt spurte etter innkalling, og om eventuelle symptomer på korona, og om eg hadde vært utenlands eller var i karantene. Jøss, tenkte eg. Joda, de har spurt om dette hver gang siste 10 mnd, og det er jo flott det. Men da lurer eg, om noen prøver å komme seg inn på Ahus etter en utenlandstur eller i karantene, ville de da svart denne vakten ærlig? Det er nok rein rutine, og eg tok imot en sprut med sprit som eg gnikka i hendene.

Vel inne var det lang venting på lab’en. Øhjelp, øyeblikkelig hjelp, der venta eg i 20 min i dag, så det var ganske folksomt. Og så fikk eg slått ihjel litt mer av den gode tida mi da. Etter blodprøvene måtte eg bare løpe på ramma, og mens eg satt der sto noen utenfor og prøvde å rive av dørhåndtaket. En ting er at de kan være fargeblinde og ikke se det røde merket som indikerer opptatt, men det burde holde å kjenne én gang på dassdøra.

Ut med noe, og inn med annet, det ble en hotdog på Narvesen før eg gikk over til IBD infusjon i det andre bygget. Her gikk ting egentlig bare lekende lett, gjengen der er alltid så smilende og hyggelig. Og eg huska til og med å spytte ut snusen før eg satte på munnbindet. Fikk forresten tilbud om å bli med i forskning om korona, hvilket eg takka soleklart ja til. Alt som kan stoppe viruset er bra!

Hjemme igjen er eg så sliten at eg ikke har gjort annet enn å varme gårsdagens middag, tømme oppvaskmaskina, og ellers grodd fast i sofaen. Her har eg sittet med blanke øyner til Garth Brooks som sang Amazing Grace for Joe Biden. Dæven nå er det et faktum, USA er på bedringens vei!

2 kommentarer

Helse02.09.202002.09.2020

Kroppskontakt og middag for én!

Jaggu gikk det greit på Ahus i dag også. Ingen nevneverdige forandringer i prøvene, og infusjonen (medisinen ja) er kommet i armen. Fikk spurt om mye rart, og sagt fra om hvordan formen min har vært, og da fikk eg jaggu gå tilbake på seks ukers intervall igjen. Da slipper eg de smertefulle siste dagene før neste infusjon!

Siden eg alltid blir sliten av denne medisinen, satt eg i bilen på vei hjem og gleda meg til DENNE og litt pelskos av Tassen. Men nei. Hjemme var ingen Tass, han hadde blitt med Doc på hytta igjen. Eneste form for kos (eller evt kroppskontakt om du vil) var tre innpåslitne fluer som absolutt skulle ta en promenade på armen min. Ja eg lot det til og med skje!

Men det var ikke det verste, eg måtte nemlig lage middag sjøl i dag. Er så kjedelig å lage mat til bare meg, så eg prøvde å være litt kreativ. Hadde kjøpt inn alt for mye rotgrønnsaker til lapskausen her om dagen, så for å unngå å kaste noe ville eg bruke det.

Kakka opp en liten håndfull av persillerot, sellerirot, gulrot, kålrot og reddiker. Hadde alt i ei smurt ildfast form sammen med litt vårløk, maldonsalt og pepper, og noen ekstra desjer smør, og lot det stå i ovnen på 210 grader i ca 40 min. Og du dæven hvor godt det ble! Kan tenkes at dette passer best til biff eller stekt fisk, men alt eg hadde var tre medisterkaker. Funka det også!

Etter maten ble eg sittende hvileløst i sofaen. TV står på, men eg følger ikke med, for nå har medisinen kicka inn for fullt her. Blir sliten og trøtt, og kjenner en sånn rar kribling i hele kroppen, sånn som eg gjør hver gang eg får medisin. Vanligvis har eg jo både Doc og Tassen her etter medisin, men akkurat nå er det nesten som eg savner de tre fluene. Jøss, der kom de svinsende tilbake!

Det fine med den kriblinga og trøttheten er at da vet eg medisinen virker, og den gjør underverker allerede. Da blir det ei god helg her hjemme selv om gutta mine er på hytta!

0 kommentarer