Forhasta oss på tur!

Jess, da har vi altså vært hjemme siden søndag. Doc fortsatt uten jobb, (sikkert fordi bedrifter foretrekker gjennomtrekk med unge fremfor en stødig voksen mann som kan mye), og undertegnede som sykemeldt med vonde bein. Ja, saken er jo at eg har gått med vonde bein i ganske mange år og trodd det var en del av crohns, mens det viser seg nå at eg har hatt betennelse i fettputen i begge hælene i ca fem år. Har fått såler som eg nå må venne meg til før det kan bli bra.

Back in bobil!

Eg er en meget rastløs person, så å sitte hjemme i sofaen og råtne bort er intet alternativ. Sa det til Doc i dag, at vi må på tur, og turen går vestover. Han var ikke sein å be akkurat, så kort tid etter var bilen pakka og vi var på vei. Vi var faktisk så kjapp at hadde det ikke vært for at Doc hørte rasling på badet, så eg måtte gå bak og finne et brett Somac på gulvet, så hadde vi nok ikke kommet på medisinene mine før det var for seint. Jepp, de lå igjen i beautybagen min hjemme, ved siden av noen klær eg skulle ha med.

Etter å ha snudd og henta dette var vi på vei igjen, i grevens tid til å få med oss rushtrafikken i Oslo. Et fascinerende skue når samtlige presser seg innimellom så speil og motorsyklister nærmest fyker. Ja, det holdt på å ryke en i dag, men han kom seg så vidt unna. Ellers la vi merke til at skremmende mange satt med en tlf i hånda mens de kjørte. Vi sitter litt høyere i bobil og har greit overblikk, og det var faktisk overvekt av de med nesa i tlf. Så til og med hva de dreiv med, gikk for det meste i Facebook, insta og snap.

Hobbyen vår lyser opp plassen!

Vel vel, vi kom omsider gjennom det med skinn og karosseri i behold, og kunne dure videre nedover. Nattens plassering ble Notodden. Helt grei bobilplass her, og vi står med fin utsikt over vannet. Doc trakk noen wienerpølser til middag, og kveldsmaten ble en pose Godt og blandet. Skittentøysposen vår har vi glemt hjemme, ja, vi har en fast tøypose til det formålet, men eg så DENNE fancy kurven nå. Den skulle eg hatt vettu, bare å slenge på ryggen når vi skal på sanitæranlegget og vaske, er sikkert praktisk for de som bor på hybel også!

Fikk se en rett over gjennomsnittet solnedgang også i sta, så ta måtte eg ut og se bedre. Tassen ble gladelig med ut på neset, men for å komme dit måtte vi over ei bro. Vet du hvem som bor der? Ca 800 kjempesvære ekle feite edderkopper! Fyttigrisen hvor nasty de var, eg holdt på å kaste opp. De holder til innimellom rekkverket på begge sider, så de som gikk kappgang tilbake midt på brua, jepp, det var mor og Tassemann!

Snap / Insta

Kø for harde livet!

Fortsatt kalde grader på morgenkvisten her, så eg må enda ut og starte Ford før eg går på badet. Det har plagd meg i hele vinter da det aldri har vært Forden som har stått nærmest døra. Eg har måttet sprade rundt på gårdstunet når vindkastene har jagd meg og morgenkåpa. I sta tok Doc Forden ut en tur, og selv om det var ledig rett utenfor døra parkerte han ved bobilen. Fader altså, da måtte jo eg ut og flytte den. Og så har eg selvsagt nevnt tema for han igjen.

Rød strek går nordover, lilla sørover, og blå tar bakveien. Blå lager kø for oss som skal nordover ved å ligge seg i venstre for tidlig.

Tilbake til dagens morgen da, for nå var det kø, lang kø. Dette er kraftig irriterende for oss som skal nordover på Kløfta. Er det kø sørover og folk velger bakveien legger de seg over i venstrefeltet sammen med oss som skal nordover, enda de kunne ha venta to rundkjøringer. Dermed ankom eg 17 minutter for seint på jobb, men ellers gikk det helt topp. Like før eg stempla ut ringte Doc, han måtte ha noe på Wurth som stenger kl 16. Det var bare tid og vei, så han ringte og bestilte varer som eg skulle hente.

Selvsagt hadde ikke eg fått med meg at Wurth hadde flytta, så eg kjørte feil og endte i kø nr to for dagen. Med hjerte i halsen under saktegående kø rakk eg akkurat Wurth. Kjørte videre for å fylle opp både bil og kjøleskap, hvor eg havna i kø nr tre. Fader så mange biler som var på veien i dag da, tenkte eg i håp om å få litt avlastning inne på butikken. Men nei, der hadde de samla seg alle som kunne krype og gå, og eg er sikker på at alle hadde med flere kull med arvtagere.

ENDELIG hjemme fra kø!

Etter å ha stått i kø for hver bidige vare, og i kassen, kunne eg endelig kjøre hjem og sveive i gang middagen. Du kan tro lykken var stor da Doc ville ha pølsegryte. Bare å dra ut Toroskuffa, velge en pose å få på kok, deretter kutte pølser og koke makaroni. Så enkelt og så godt! Siden har eg bare sittet i godstolen og sikla på kjoler, DENNE er så fin! Doc har skrudd Subaru i absolutt hele dag, den er nå endelig klar for etterkontroll etter å ha venta uendelig på deler. Blitt mye garasjetid på han nå, stakkars!

 

Snap/insta

Derfor ingen blogg i går…

Herregud, holdt på å glemme bloggen i kveld! I går orka eg ikke, hadde så heftig skallebank at eg var kvalm. Sånt som skjer av og til. Har nok oversett noen signaler i det siste og pressa meg litt mer enn det som var lurt, og det har resultert i at eg plutselig blør neseblod og får hodepine. Ingen fare, det er helt normalt når eg passerer grensa mi. Er i kjempeform igjen i dag, og alt er i skjønneste orden her!

Det vil si, selv om eg la meg tidlig i går var eg like fordømt mygla i morges, og måtte pines ut fra dyna. Kom meg på jobb og gjorde en innsats for fellesskapet før eg dro videre til storbyen, eller Lillestrøm da, storby i forhold til Kløfta og Jessheim. Måtte bare en tur i banken hvilket var et trivelig møte, og eg kan varmt anbefale Romerike sparebank! Derfra skulle turen gå raskt innom Kløfta og deretter rett hjem.

Der var vi i zen, lav puls og fullstendig avslappa!

Det gikk ikke raskt nei. Lå i 40 hele veien fra Lillestrøm til Kløfta. Hvor kommer alle disse bilene fra?? Vel vel, omsider rulla eg inn på senteret og fikk hanka inn noe mat og godteri en helg verdig, samt litt mat til Tassen. Da var det bare å ture raka vegen hjem til terrassen hvor det vanka vin og strikking i ettermiddagssola. Gud så deilig, og det var ikke akkurat vondt å se at Doc har fått kløyvd all veden nå.

Han hadde seg forresten en tur ut i sta, og da han returnerte hadde han med seg vin og vafler fra svigers. Kan det bli bedre? Nei, faktisk ikke. Nå tar eg kvelden her, for morgendagen byr på trim – mye trim! Vi skal prøve å få all veden inn i låven, og det er sikkert 10-12 kubikk. Skal ikke fryse til vinteren vi nei!

 

Snap/insta

Forsinka til begge legetimene!

Enda eg ikke har vært på jobb har denne dagen bydd på mer stress, mas og puls enn ellers. Svetteringene syns nesten gjennom både ullgenser og jakke mens eg prøvde å rekke alt i tide. Først skulle eg til Ahus og få den vanlige medisinen min. Var ikke kommet lenger enn ut på E6 ved Kløfta før køen begynte, men med min beregning, kø inkludert, skulle dette gå greit.

Midt mellom McDonald’s og Ahus, sto i park ei god stund her.

Kom ned på Karihaugen hvor det hopa seg ordentlig opp, og i 90 sona i Lørenskog sto det så og si helt stille. Tida gikk, og i vill panikk for å rekke dette svingte eg av ved McDonald’s. Sideveien måtte vel være raskere, men neida. Mens eg sto i park og så trafikken sige forbi på motorveien ble eg grepet av full anger, og klokka ga blankt faen der den passerte i lett jogg.

Da eg endelig nådde første rundkjøringa ved Ahus var det bare blålys og politi å se, og bak de en silhuett av en buss på tvers. Ifølge klokka hadde eg nå brukt over tre kvarter fra McDonald’s og hit, hvilket er snaue 300 m. Bilen fremfor meg fikk instrukser til omkjøring, og eg la meg på hjul etter, og tre biler dilta bak meg igjen.

Gikk jo greit dette, omsider.

Nå har det seg sånn at den fremste bilen hadde ikke fått med seg en dritt, så det var først etter tre bomturer vi fem kunne parkere på Ahus. Da var det egentlig tid for timen min, og eg måtte kaste meg på tråden og fortelle sykepleierne om morgenens strabaser. Ulykka var like utenfor vinduet til IBD avdelingen, og dermed fikk eg full forståelse for dette.

På ettermiddagen skulle eg til fastlegen med denne leggen min. Hadde rukket å handle litt og lufte bikkja, og hadde forholdsvis god tid da eg kjørte til Jessheim. På parkeringa til legekontoret er det gratisparkering en time så lenge man har sånn skive i vinduet, men der er få plasser.

Da eg skulle svinge av smatt en annen bil inn fremfor meg og tok eneste ledige, og mens eg snudde bilen fikk eg se at vedkommende slettes ikke skulle til legen. Han rusla nonchalant over gata og inn på en butikk, så den som måtte kjøre til en annen parkering med betaling, jo, det var meg.

Bare å halte avgårde!

Eg fant jo selvsagt ikke den hersens automaten, og måtte halte meg rundt og spørre. Den sto i borteste enden på parkeringen, så eg måtte hastehalte bort for å betale, for så å hastehalte tilbake, og videre over gata og bort til legekontoret. Da eg passerte legekontorets parkering fikk eg til min store glede se en parkeringsvakt stå ved akkurat den bilen og ta notater.

Selv om eg kom for seint til også denne legetimen kunne man lett skimte gliset mitt bak munnbindet i dag. Og joda, eg fikk gjort alt eg skulle, og med grei beskjed fra legen ligger eg nå på sofaen ut uka for å unngå å anstrenge leggen, som forøvrig har blitt enda vondere i dag.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Rekker vi det tro??

Reklame | Cubus

O store reisedag! Skulle stå opp litt tidligere for å rekke å dusje og komme litt tidligere på jobb i dag, la oss si eg rakk å dusje i det minste. På jobb kom eg raskt i gang, så etter to doturer og grei produksjon stempla eg forventningsfullt ut kl 10.37. Føyk hjem, spiste og tok på meg denne kjolen HER (ny favoritt der ja), så var vi klar for tur!

Nå kan dette innlegget muligens bære preg av hakking, det er i så fall fordi vi måtte bytte på å kjøre siden Doc fikk andre dose i går, og er dermed ikke helt i form i dag. Men ja, vi kom oss avgårde, og første stopp ble Kiwi på Roa, måtte ha snacks og drikke på veien. Her løp bare Doc raskt inn.

Hei hvor det går!!

Turen gikk videre i god driv tross mye trafikk, det vil si, fra Gol og opp på vidda var det få biler, men de få bilistene var nok litt redd. Vi skal jo selvsagt ikke ha på oss å være sinker selv om vi kjører en gammel røver, så det ble foretatt noen høyst kontrollerte forbikjøringer på lange strekninger.

Etter å ha raskt lufta Tassemann midt på vidda freste vi videre. Hadde nå god margin på ferja vi skal rekke, så vi slappa helt av og har faktisk ikke vært over fartsgrensa. Men så, på vei ned mot Eidfjord ble det plutselig bom stopp pga en frontkollisjon lenger fremme. Da vi så biler snu grep panikken oss begge, men heldigvis løste det seg opp greit.

Vi har nå noe kortere margin til ferja, og må i tillegg levere Tass hos barnevakt. Dette blir faktisk litt spennende i kveld, så dere får følge med på insta og snap, vi kommer nok til å dele litt der utover kvelden.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

I beste Kari Jaquesson ånd!

Reklame | Doc og Dask Butikkene

Hva for noe spennende har vi gjort i dag da? Jo, vært på jobb og innom matbutikken. Det hendte til og med noe interessant i dag. Det var på en utflukt i det sosiale, i form av en handlerunde på kolonialen, da eg nærma meg kassakøen. Det var to køer, ikke så lange, men like mange i hver kø, og eneste som skilte køene var at i den ene var det flere korger enn vogner. Da var valget greit, eg stilte meg bak gjengen med korger og færrest artikler.

Snart var det min tur, bare ett vedkommende igjen før meg. Gikk jo radig dette, tenkte eg før eg måtte bite i meg den tanken. Kunden før meg gjorde den store oppdagelsen av en feil pris på skjermen, og for å gjøre den butikkansatte oppmerksom på dette, valgte kunden å bøye halve overkroppen rundt pleksiglasset, helt opp i nebbet på den ansatte for å si fra.

Siden det ville bli dumt å ta bilder av scenen som utspilte seg i kassen, får det holde med snap’en eg tok diskrét i all beskjedenhet.

Altså… Det er faktisk en grunn til at de har pleksiglass fremfor kassen, er ikke til pynt liksom. Og da den ansatte gikk gjennom tilbudene i kassen var det ikke lagt inn tilbud på denne artikkelen, men kunden sto på sitt. Det endte med at den ansatte måtte gå gjennom hele butikken for å sjekke pris fysisk i hylla. Den ansatte kom tilbake med samme beskjed, varen var ikke på tilbud.

Kunden som fortsatt sto nærmest innforbi pleksiglasset ga ikke opp av den grunn, nei ikke før så og si hele køen i andre kassen var gjennom valgte kverulantkunden å se slaget tapt. Så fort kunden fikk gitt fra seg litt kontanter, komplementert av noen skadende blikk i beste Kari Jaquesson stil, var det endelig min tur. Og selv om tålmodigheten min var som sunket i jorden valgte eg å smile og være superhyggelig, for dette var nok like frustrerende for den ansatte som for alle oss i køen.

Etter nok av lignende tilfeller, har vi funnet ut at det i alle fall ikke blir noe shopping utover mat. Så da vi ble kontakta ang et digitalt kjøpesenter på nettet var vi ikke vanskelig å be. Og ja, du leste riktig, vi har fått samla de butikkene vi bruker mest i et nettbasert kjøpesenter. Og ikke nok med det, de har opp til 60% tilbud i noen av butikkene!

Stikk inn på Doc og Dask Butikkene (Linken tar deg direkte til tilbudene) for å se om det er noe du har bruk for, her finner du ting til friluftsliv og hytta, bildeler, oppussing og hage, ting til hunden, noe kjøkkenutstyr til kona, og ellers masse artig. Dermed slipper også du å dra ut og risikere kverulerende kunder, tørrhoste og seinskader for både viktige og helt unødvendige «kjekt å ha» varer!


(Historien er sann, men alle parter holdes anonym for å ikke henge ut noen)

 

 

TikTok / Insta / Snap

Borte bra, egen do best!

Så var dagen kommet for å dra hjem fra hytta. Vi kunne nok fint ha vært der til i morgen, men nå har vi vært så mye borte at eventuelle gjenferd, mus og rotter begynner å savne oss. Ei lita uke på Vestlandet, og ei enda mindre uke på hytta er det greit å ta siste døgnet hjemme. Dessuten begynner det å lukte så pass rart av oss at denne HER ikke gjør nytten lenger.

For oss har dette vært en fin ferie, vi har spist oss feite med familie på Vestlandet, dvs eg har spist meg feit. Doc har hatt moderat matlyst, noe eg krysser fingrene for å bli smitta av, ja bare matlysta selvsagt. Tror ikke lenger det er plass til stilongsen under arbeidsbuksa på tirsdag, men det driter vi i, for det er virkelig minste problemet i verden.

Takk for denne gang «Fjellro»

På hytta har vi fått slappa skikkelig av, der var største dilemma hvem som skulle ligge på sofaen og hvem som skulle sitte i godstolen. Og neste dilemma der ble jo matsvinn da ingen av oss likte proseccoen eg hadde kjøpt, det endte med at vi tømte den i vasken uten dårlig samvittighet, hvem lager egentlig sånt beskt skvip? Den seperasjonsdoen er også noe for seg selv, funker jo greit, men ikke noe videre luksus.

Det skal også nevnes at eg har sovet noe dårlig, spesielt siste natta. Eg ble nemlig liggende å høre på skrapelyder fra han i overkøya. Om det var bevisst for å lure meg til å tro det var mus, eller om han gjorde det i søvne, det vites ikke, men han lå i alle fall og skrapte på sengekanten halve natta. Og som om ikke det var nok er madrassene på hytta noe hardere enn den vi har hjemme, så det blir et lite pluss å vatre ut i egen seng i natt.

Borte bra, hjemme best

Veien hjem ble noe lenger enn forventa. Vi så for oss at det skulle være litt trafikk, for mange av de som ikke fikk vært i utlandet i jula har nok vært på fjellet. Joda, det var mye trafikk, mye mye mer enn forventa. Det så ut som påsketrafikken, og tempoet var 30-50 km/t fra Lillehammer til Mjøsbrua. Det måtte bli en liten stopp i Brumunddal, vi trengte å strekke på beina og få i oss litt feit mat som ikke hadde noe med jul å gjøre. Etter ei pølse og en burger med alt for mye dressing gikk ferden rett hjem til 10 cm nysnø, til egen do som vi begge setter både pris og bak på, og til Tassens store begeistring, reven hans som vi glemte hjemme!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top