Så var dagen kommet for å dra hjem fra hytta. Vi kunne nok fint ha vært der til i morgen, men nå har vi vært så mye borte at eventuelle gjenferd, mus og rotter begynner å savne oss. Ei lita uke på Vestlandet, og ei enda mindre uke på hytta er det greit å ta siste døgnet hjemme. Dessuten begynner det å lukte så pass rart av oss at denne HER ikke gjør nytten lenger.
For oss har dette vært en fin ferie, vi har spist oss feite med familie på Vestlandet, dvs eg har spist meg feit. Doc har hatt moderat matlyst, noe eg krysser fingrene for å bli smitta av, ja bare matlysta selvsagt. Tror ikke lenger det er plass til stilongsen under arbeidsbuksa på tirsdag, men det driter vi i, for det er virkelig minste problemet i verden.
På hytta har vi fått slappa skikkelig av, der var største dilemma hvem som skulle ligge på sofaen og hvem som skulle sitte i godstolen. Og neste dilemma der ble jo matsvinn da ingen av oss likte proseccoen eg hadde kjøpt, det endte med at vi tømte den i vasken uten dårlig samvittighet, hvem lager egentlig sånt beskt skvip? Den seperasjonsdoen er også noe for seg selv, funker jo greit, men ikke noe videre luksus.
Det skal også nevnes at eg har sovet noe dårlig, spesielt siste natta. Eg ble nemlig liggende å høre på skrapelyder fra han i overkøya. Om det var bevisst for å lure meg til å tro det var mus, eller om han gjorde det i søvne, det vites ikke, men han lå i alle fall og skrapte på sengekanten halve natta. Og som om ikke det var nok er madrassene på hytta noe hardere enn den vi har hjemme, så det blir et lite pluss å vatre ut i egen seng i natt.
Veien hjem ble noe lenger enn forventa. Vi så for oss at det skulle være litt trafikk, for mange av de som ikke fikk vært i utlandet i jula har nok vært på fjellet. Joda, det var mye trafikk, mye mye mer enn forventa. Det så ut som påsketrafikken, og tempoet var 30-50 km/t fra Lillehammer til Mjøsbrua. Det måtte bli en liten stopp i Brumunddal, vi trengte å strekke på beina og få i oss litt feit mat som ikke hadde noe med jul å gjøre. Etter ei pølse og en burger med alt for mye dressing gikk ferden rett hjem til 10 cm nysnø, til egen do som vi begge setter både pris og bak på, og til Tassens store begeistring, reven hans som vi glemte hjemme!
