Altså da vi nærma oss hjemme i går kveld var det en seanse som kunne vært manus i en halvdårlig komedie. Doc vred seg i lettere panikk og kjørte fortere og fortere for han måtte drite, mens Tassen samtidig satt og peip av stort sett samme grunn. Selv satt eg og sleit med å holde meg, nærmest gul i øynene. Vi brukte de siste tre minuttene på å planlegge hvem som skulle gjøre hva før vi kom frem.
Doc som bare skulle låse opp og løpe på ramma først, holdt på å glemme nøkkelen i bilen, og eg som skulle gå tur med Tassen ble stående på trappa og vente på at han låste opp. Joda, Tassen var i bilen, men refleksjakken var i gangen. Doc rakk dass, eg fikk jakken, og kunne gå med Tassen så han fikk lagt sine bomber. Da det endelig var min tur til å late vannet var det nesten ikke til å puste på do, så eg holdt mer eller mindre pusten under hele oppholdet.
Vi gikk til sengs utelukkende for å sove, det skjønner vel alle som har kjørt over 54 mil i strekk? Og med god tro på at dagen i dag skulle gå knirkefritt. Men den gang ei. Eg var fortsatt like trøtt etter 8 timers søvn, og kjapp i vendingen som eg er, sendte eg mld til sjefen hvor eg spurte om å få forskyve dagen litt. Jobber 7-15 nå, men i dag fikk eg lov å jobbe 8-16.
Etter en time ekstra med søvn skulle en gjerne tro at eg var våken, men nei, denne tøtta er nok et B+ menneske. Fortsatt i halvsvime sto eg opp for å lufte Tassen og dra meg på jobb. Her stoppa det seg vettu, for hva nå enn Tassen har drevet med, så måtte han dusjes. Gutten var ikke mye hvit i pelsen. Buret måtte også rengjøres før morgentur. Men da dette endelig var gjort kunne eg kjøre til jobb, for så å faktisk være like sløv der i åtte timer. Men eg var der i det minste. Fikk mld fra Doc, han var like sliten, så da var det på en måte greit.
Jeg visste at det merket ville være best på deres bil, og ikke min.. dere er tross alt 3 som holder på.
Haha ja det kunne ikke passa bedre
Igjen takk 