Passe flaut!

Intet nytt denne morgenen, fortsatt trøtt, godt med kaffe, og i greit driv på jobben. Det mange høyst sannsynlig har rukket å få med seg hittil er at undertegnede har crohns, hvilket er en tarmsykdom hvor man gjerne tilbringer mer tid på dass enn hva som er vanlig. Og når man må på dass er det fullstendig nytteløst å vente, man har bare tid og vei. For mye info? Det hører med til hva eg nå skal fortelle, ei stinkende flause for å si det beint ut.

Med crohns får man mye tid på den hvite hingst!

Det hadde ikke gått lange tida før eg kjente romstering fra buken, og visste at nå var det bare å gå målretta mot den hvite hingst, ingen tid å miste. Første dass var opptatt, andre også. Lettere bekymra løp eg opp i garderoben, bare for å oppdage at også der var det opptatt. I full panikk trava eg rundt som ei hodeløs høne i jaget på en ledig dass, og da eg endelig fant en var det «no holding back»!

Fikk vrengt av buksa i all hast, satte meg godt tilrette på ramma, og lot det stå til. Og der gikk brannalarmen på hele bygget! Faen! Det var for seint å snu nå, har faktisk ikke noe valg akkurat der. Ingen kan styre crohns, men den kan styre mye. Hørte noe roping i gangen mens eg satt der, ble litt engstelig, men kunne til slutt gjøre meg ferdig, vaske hender (ja selvsagt, ikke engang brannalarmen kommer før det) og trave ut til møtepunktet.

Absolutt alle var der, eg var aller sist ut. Noen blikk fortalte meg at folk visste nøyaktig hvorfor eg kom langt etter, og det må eg ærlig innrømme var litt pinlig. For å rett og slett eie det og slippe å være flau ropte eg til ene lederen «Du måtte ha brannøvelse mens eg satt på dass ja?», og latteren tilbake ufarliggjorde faktisk det hele. Men eg lurer jo litt da, hvorfor er verdens mest vanlige ting, som alle gjør, så forbanna flaut og tabu egentlig?

 

Snap / Insta

Tanker fra den hvite hest!

Merker at eg er tilbake i full jobb ja, det går helt greit, men blir jo sliten selvsagt. Tar det med knusende ro og satser på at det går seg til. Det går med litt kaffe og gulrøtter, aner ikke om gulrota gir noe energi eg, men er det så viktig? Den er sunn da, så da føler eg meg i det minste litt sunn, og så er den god.

Visste du forresten at man ofte er mer kreativ på dass? Eg begynte f.eks å skrive mens eg satt på den hvite hest nå, og så da eg var ferdig på do satte eg meg oppå dasslokket for å fullføre skrivinga, men da forsvant hele leksa gitt. Hadde innlegget klart i penthouse’n, men det forsvant som en vind så fort eg dro opp buksa. Vel vel, vi får da se hvordan dette blir, mulig at energitanken bare har gått tom for koffein nå.

Direkte fra den hvite hest!

Forresten så skulle eg vaske badet i dag, men det er ikke aktuelt nå. Da Doc foreslo at han kunne ta det var det nummeret før eg ble nyforelska igjen. Den gutten vet hva eg liker, han har til og med tatt gulvene i dag. Så da gjensto det faktisk bare for meg nå å redusere bunken med regninger, det er ikke så tungt heldigvis. Og i morgen skal eg vaske sofaen da vi har en Tass som løper rett fra lettsalta asfalt og inn i sofaen hver dag.

Ellers vil eg tørre å påstå at eg føler meg ganske ung tross skavankene mine, for når eg så meg i speilet på badet så eg ut som en halvstekt grandis i fasaden. Siste året har det poppa frem mer kviser enn eg rakk å få gjennom hele puberteten til sammen. Fikk tips om at DENNE skulle ta det meste, så nå er planen å smiske litt med husets herre. I disse inflasjonstider er det greit å ta sånne uventa utgifter i plenum, sånn for husfredens skyld. Så får vi se om det blir noe bedre.

 

Snap/Insta

Oppdatering fra kosekroken!

Jess, da er vi direkte inne fra ramma. Her er vi åpen og ærlige, og de som synes akkurat dette blir for mye info må tenke over om det kan være de som gjør det så vanskelig for mange å ha slike sjukdommer. Det er nemlig dritt nok fra før, om det ikke skal være ekkelt og tabu i tillegg. Vi er ganske så mange med diverse fordøyelsessykdommer, det er ikke så unormalt.

Rett fra kosekroken!

Grunnen til faste og tømming er, som nevnt i forrige innlegg, at eg skal undersøkes på Ahus i morgen. Eg gruer meg ikke til selve undersøkelsen, men til å sitte halve natta på dass, og å måtte møte opp så tidlig som 07:30. Morgener er sjelden det beste en med crohns vet, så det å stå opp tidlig etter lite søvn blir nok det verste.

Nå kommer ikke eg til å merke stort uansett, for eg får koloskopi og gastroskopi i full narkose. Før fiksa eg det greit uten, men etter en hendelse der slangen butta i halsen, og flere holdt meg nede så det hele ble traumatisk, har eg ikke klart det. Synes uansett det er helt topp å ikke vite hva som skjer, og ikke merke noe. Det morsomme blir jo selve innsovningen og oppvåkningen, det er alltid litt merkelig, og faktisk moro.

Doc har sagt seg villig til å kjøre meg, så den delen er i boks. Han har noen ærend han kan få unna i mellomtida, to fluer i en smekk der. Så er eg bare glad det er Narvesen på Ahus, for etter undersøkelsen skal eg ha den feiteste ostepølsa de har liggende, helst med bacon rundt og overlast av ketsjup og sennep! Gud eg er sulten nå!

 

Snap/Insta

Doc ble skremt, men eg dreit meg ut!

Nå føler eg det trengs en liten oppklaring her, for selv om det var Doc dom ble skremt i går, så var det eg som dreit meg ut i går. Om du ikke fikk med deg gårsdagens ubevisste prank kan du lese om det HER. Historien fikk nemlig en artig vending da vi posta det i går, vi fikk noen tilbakemeldinger angående den gamle ødelagte vannkokeren.

Du husker denne fra i går?

Den vannkokeren som eg hadde satt på kjøkkenbenken skulle eg kaste, for den varma jo ikke lenger. Saken er den at denne mye omtalte vannkokeren slettes ikke var ødelagt, den var ikke en vannkoker i hele tatt! Jøss… Joda, må nok krype til korset og ærlig innrømme at eg følte meg litt dum da eg fikk forklart at dette var en melkeskummer, noe a la DENNE HER. Meget praktisk da, og perfekt julegave for kaffeelskere!

Siden det er et ord eg ikke har hørt siden fatteren solgte melkekvoten (slutta med melkekyr, for de som ikke skjønte det) så måtte eg frem med Google. Det er altså noe fancy greier til å skumme melk til sånn kaffe man får i by’n. Den «grå greia» aka vannkoker var dermed fullt funksjonell til sitt bruk, noe vi overhode ikke har bruk for.

Koser meg med blogging på kontoret!

Ellers kan eg meddele at eg nå har begynt igjen å blogge på dass. Vetta pokker om det har med alder eller helsa å gjøre, men eg har plutselig fått konsentrasjonsvansker. Når TV står på, Doc er på TikTok, og Tassen ligger og maser om å legge seg, da får ikke eg til å skrive noe innholdsrikt. Men det skal sies at det er trivelig på dassen her, varmt og godt, stille og fredfullt også. Så da tar eg lett ti min på dasslokket på kveldstid for å kunne fortelle dere siste nytt fra DD Ranch!

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Dette er noe dritt

Altså da vi nærma oss hjemme i går kveld var det en seanse som kunne vært manus i en halvdårlig komedie. Doc vred seg i lettere panikk og kjørte fortere og fortere for han måtte drite, mens Tassen samtidig satt og peip av stort sett samme grunn. Selv satt eg og sleit med å holde meg, nærmest gul i øynene. Vi brukte de siste tre minuttene på å planlegge hvem som skulle gjøre hva før vi kom frem.

Ja det er begrunne for at dette står i bakruta på Forden, det gjelder oss alle tre!

Doc som bare skulle låse opp og løpe på ramma først, holdt på å glemme nøkkelen i bilen, og eg som skulle gå tur med Tassen ble stående på trappa og vente på at han låste opp. Joda, Tassen var i bilen, men refleksjakken var i gangen. Doc rakk dass, eg fikk jakken, og kunne gå med Tassen så han fikk lagt sine bomber. Da det endelig var min tur til å late vannet var det nesten ikke til å puste på do, så eg holdt mer eller mindre pusten under hele oppholdet.

Vi gikk til sengs utelukkende for å sove, det skjønner vel alle som har kjørt over 54 mil i strekk? Og med god tro på at dagen i dag skulle gå knirkefritt. Men den gang ei. Eg var fortsatt like trøtt etter 8 timers søvn, og kjapp i vendingen som eg er, sendte eg mld til sjefen hvor eg spurte om å få forskyve dagen litt. Jobber 7-15 nå, men i dag fikk eg lov å jobbe 8-16.

Kreativ latskap

Etter en time ekstra med søvn skulle en gjerne tro at eg var våken, men nei, denne tøtta er nok et B+ menneske. Fortsatt i halvsvime sto eg opp for å lufte Tassen og dra meg på jobb. Her stoppa det seg vettu, for hva nå enn Tassen har drevet med, så måtte han dusjes. Gutten var ikke mye hvit i pelsen. Buret måtte også rengjøres før morgentur. Men da dette endelig var gjort kunne eg kjøre til jobb, for så å faktisk være like sløv der i åtte timer. Men eg var der i det minste. Fikk mld fra Doc, han var like sliten, så da var det på en måte greit.

Offentlig toalett

Absolutt alle som har slitt med en eller annen form for dårlig mage, enten det er en IBD-sykdom eller generelt magetrøbbel, har på ett eller annet tidspunkt sett seg nødt til å benytte seg av offentlig do. Når det å knipe igjen ikke lenger er et alternativ, og man faktisk får litt panikk så man begynner å kneppe opp buksa på vei til dassen, og har bare tid og vei før ting begynner å skje. Da er det litt dritt å komme inn på en dass hvor vedkommende før deg hadde samme problemer, bare uten å rydde opp etter seg. Hjemme kan man jo bruke DETTE, men det blir litt verre på offentlige dasser. Eg skreiv et dikt om dette for noen år siden, men det er absolutt like aktuelt i dag.

Dette burde stå på alle offentlige toalett


Det starter med mageknip

Du har akkurat spist noe billig skvip

Kjenner romling og smerte

Får gjerne et bankende hjerte

Eneste du stotrer frem er et pip

Ser deg rundt etter en do

Begynner å miste all tro

Endelig en mulighet i det fjerne

Du begynner nå å se stjerne

Klar for å huke nedpå nr to

Inne på do slår deg en odør

Du hiver etter pust som aldri før

Skåla er sprøytelakkert etter forrige gjest

Skulle tro vedkommende hadde pest

Må vaske etter den som i magen var mør

Endelig kan du gjøre ditt

Åh hvor det føles fritt

Gjør doen hvit som blenda

Forter deg ferdig og vasker henda

Neste i køen kjenner det lukter skitt

 

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top