Uka som gikk

Joda, stemmer det, skulle sånn i teorien ha kommet et innlegg i helga. Det ble glemt ja. Da tenker eg bare vi tar en recap av uka som gikk, for det var ei variert uke, altså ikke bare sofasliting.

Mandag var det igjen tid for medisin. Dro som vanlig først på jobben, og deretter på Ahus. Foruten kø for å få kølapp gikk det meste som smurt, så intet nevneverdig fra medisinrommet. Etter at Infleximab var innført i åra mi tok eg turen over på en annen avdeling, hvor eg skulle besøke fine gode Siw, ei venninne som har kreft. Da blir liksom mi halvdårlige helse en liten bagatell. Det var uansett koselig å få skravle litt med Siw, og å kunne gi henne en klem.

Bilde fra snap med filter for å føle oss litt freshe på Ahus.

Tirsdagen kom Tonje (dattera til Doc) innom med reisegaver fra Island, knallgod sjokolade og shotteglass med lava på. Da ble det selvsagt skravlings med historier derfra.

Reisegaver! Love it!

Onsdag var vi begge så plukk råtten og lat at middagen ble inntatt på Burgerking. Med burger på 850 kalorier gikk dietten litt skeis den dagen, kan man si. La gå, eg skulle raskt få opp pulsen igjen. Det var tid for å føre litt regnskap. Ikke største jobben, men så lenge blogg og sosiale media genererer litt cash må det føres. 

Sliten etter regnskap, tall tar på!

Da torsdagen ankom var det ikke noe poeng i å dra på jobb for min del, armene var vrak. I stedet for å dra på jobb ringte eg heller legen, noe som resulterte i sykemelding pga senebetennelse i begge armene. Ja, det var jo flott, da blir det ikke påskegenser i år heller gitt. Men eg stakk på apoteket og fikk tak i en god krem, og så handla eg. Skulle hatt vogn da ja.

Var vel Tassen som forbrant flest kalorier på denne, illsint vettu.

Fredags morgen gikk eg på vekta, og en milepæl var nådd. Eg hadde klart å gå ned 5 kg siden nyttår! På en måte var det litt teit på en fredag, for da kunne eg liksom fråtse i godteri og chips hele helga. Jepp, der røk flere dagers kaloritelling, så da prøvde eg å kompensere med litt husarbeid.

Løp og kjøp, den blir fort Utsolgt!

Lørdag fortsatte fråtsingen. Ute var det bare regn, og da blir man gjerne sittende inne og dunke nedpå sukker og fett. Dette resulterte selvsagt i kviser. Selv om eg nærmer meg 40 år (steike det ser mye ut svart på hvitt, men eg har et år igjen), så får man altså kviser av å spise så usunt. Doc var tok seg en tur på dagtid, og kom hjem med DENNE duften. Altså fy flate, skal du gi gave til en mann kan eg absolutt anbefale den uansett alder, fresh og ungdommelig uten å virke fjortis!

Søndag ja, du skjønner det at vi ble litt påvirka av Kompani Lauritzen i går, og skulle prøve oss på push ups. Doc kunne absolutt brilliere, men det sto verre til med meg. For ikke mange år siden tok eg over 20, så nå bestemte eg meg. Tiltak måtte iverksettes, men siden det er kleint å møte opp på treningsstudio aleine sendte eg mld til Tonje, og hun stiller gladelig opp. Hun har nemlig også lyst til å trene, så da kan vi være hverandres moralske støtte, og forbedre helsa gjennom litt styrke og trim ellers. DISSE toppene er forresten super til lett trening, det trenger ikke være dyrt vettu! 

Følg gjerne på snap, der deles det meste!

Folksomt på sjukehuset!

Eg var ikke aleine om å være tungstarta i morges, Forden ville heller ikke stå opp da eg vekka den. En halvtime seinere var eg påkledd og stelt, og Forden nesten tint. Ja, så kaldt var det at eg måtte skrape is enda den hadde stått i gang en halvtime. Vi kom oss på jobben, dog noen minutter forsinka. Mens eg gjorde min innsatts for økonomien der, dro Doc til Sverige for å forvalte økonomien, ja altså, han handla inn til jul.

Han skulle egentlig bare handle snus, men etter hvert som eg sendte mine ønsker fra både bolag og kolonial ble det selvsagt flere stopp. Spent på å se dagens bytte når eg kommer hjem. Akkurat nå sitter eg på Ahus og får medisin i armen, kom plutselig på det i sta at eg hadde time, og måtte bare dra fra jobb. Samme skjedde sist, at eg nesten glemte timen.

Sitter her og blomstrer mens eg får meg en juleboost!

Må si eg fikk sjokk da eg kom inn på Ahus, for der var det virkelig kø på laben. Var sikkert 20 mennesker i kø for å få kølapp, der må man jo si navn og sånt i luka for å få lapp, så det tar litt tid. Da eg fikk lapp var det ikke mindre enn 30 før meg på køen for øyeblikkelig hjelp, så etter 45 min venting fikk eg tatt blodprøver.

Regner alltid en halvtime der, men det var altså ikke nok. Vel vel, da eg kom til skranken for å melde meg var eg i feil bygg, og måtte bare hive meg videre. Lettere stressa kom eg dermed for seint til timen min, men kom til gjengjeld raskt inn, og har nå 15 min igjen med intravenøs før eg kan dra hjem og se hva Doc har hanka i land fra Charlottenberg! Det er ikke noe alvorlig, bare vanlig biologisk medisin (Infleximab) eg får hver sjette uke mot crohns.

Snap / Insta

Tanker fra sykehuset…

Hele dagen i går var litt merkelig. Svimlebygene fortsatte, eg var trøtt og sliten, og på ingen måte i form, men stilte på jobb i håp om bedring. Det gikk egentlig greit da eg ikke tok den tyngste jobben, og eg visste at eg skulle på Ahus og få medisin igjen. Turen til Ahus var jo et kapittel for seg selv, for først glemte eg tida og kom meg først avgårde et kvarter for seint. Heldigvis gikk trafikken greit uten forsinkelser.

Da eg ankom Ahus var parkeringa full. I tillegg til alle bilene som sirkulerte i håp om ei lita luke, sto det mange taksameterbiler der og bare oppholdt nonsjalant flere plasser. Etter å ha forsøkt i 20 min å få parkert kjørte eg bort til parkeringshuset. Der er det alltid plass, og faktisk litt billigere, men det blir jo et stykke å gå når man sliter med vonde bein i utgangspunktet.

Kjører arkivfoto da eg glemte å knipse bilder i går.

Endelig inne ved lab’en var det bare fem nummer før min kølapp, hvilket lover godt da eg sto i køen for Øhjelp. Men den gang ei, den vanlige køen ble prioritert, så den som sto og trippa og måtte ringe avdelingen for å si eg kom for seint, det var meg. To glass blod fattigere kom eg opp på «min» avdeling for å få medisin. Der gikk alt helt greit, og en halvtime seinere var eg «fylt opp» med ny boost.

Da eg var ferdig ville eg besøke ei venninne som var på en annen avdeling, og kontakta henne. Hun satt med cellegiftbehandling på grunn av kreft. Eg ga henne en klem og vi skravla litt, før eg dro. Det setter ting litt i perspektiv. Her gikk eg og syns synd på meg sjøl fordi eg ikke finner parkering og må vente på blodprøve. Sånne ting betyr jo så lite i den store sammenhengen, tenker mer på hun som satt med cellegift stakkar, og ønsker bare at hun blir bra igjen!

 

Snap / Insta

Først Ahus, deretter gjester!

Av søvn kan det nok ha blitt litt i minste laget i natt da døgnet nærmest ble snudd etter Karmøyturen, så joda, det var hardt å stå opp i morges. Enda hardere var det å løpe ut i morgenkåpa og starte bil i -13,4 i morges. Spent på om våren i hele tatt dukker opp her på prærien, for det meldes blå grader så langt yr kan se. I fjor på denne tida satt eg ute i T-skjorte og strikka, det er bare å drite i nå, det blir nok DENNE ei god stund til, ja!

Det standard sykehusbilde vettu, bare nå også med glovarm panini!

Jobben gikk sin vante gang, bortsett fra at nå var det tid for medisin igjen. Etter fire timers sjauing på lageret dro eg dermed innover til Ahus. Mye rart å se på veien, og utrolig fascinerende hvordan kjøremønsteret brått endres så fort det er en lensmann på veien. På lab’en på Ahus pleier eg være i Øhjelp-køen fordi eg skal videre rett inn på timen min, men det tror eg de hadde glemt. Ble sittende i det vide og breide, og sulten pressa på som en rambukk mot låst dør.

Etter å omsider ha tappa noen glass var eg snar med å hanke i land en panini, hvilket eg begynte å gølve før eg rakk kjenne hvor varm den var. Med brent gane fikk eg i neste luke stotra frem «IBD?», og de sendte meg inn på medisinrommet. Her fikk eg vite at de ikke lenger brukte Øhjelp-kø, så eg må bare møte opp enda litt tidligere for blodprøver neste gang. Greit!

Mamma og pappa stod også for kveldsmaten i dag!

En pose Infleximab (biologisk medisin) seinere var eg alt på vei hjem. Det vil si, innom Kløfta først for å hente en pakke garn, og deretter hjem. På tunet sto en velkjent bobil, og på kjøkkenet dufta det snart mat. Mamma og pappa hadde ankommet, og Doc var godt i gang med en middag lagd på ribberester fra mamma og pappa. Dermed ble kveldens sysler skravling og strikking. Nå må eg få ferdig sokkene til Claes så eg kan begynne på genser!

 

Snap/insta

Fikk mer enn forventa!

Våkna opplagt til normal tid i dag, ja altså, normal tid på en fridag er for meg før kl 9. Kom meg på føtter før Tassen rakk å komme opp, så han ble greit overraska av at mor var så tidlig nede. Han visste ikke helt om han skulle være glad eller få panikk, for nå har eg ikke stått opp så tidlig på mange dager. Og han hadde delvis rett. Eg skulle avgårde i dag, bare ikke helt enda.

Det var da eg gikk i dusjen, at panikken til hans slo ut for fullt. Tassen er ikke dum, han skjønte jo hva som var på ferde, for han vet at eg ikke gidder dusje på morgenen om eg bare skal være hjemme. Etterpå hadde eg litt tid, så vi satte oss i sofaen og delte en karbonade til frokost. Da roa han seg ned igjen, mat vettu, er som tryllestøv. Han fikk også en tur før eg skulle kjøre, og da var alt i skjønneste orden.

Ganske så avslappende å få medisin!

Eg hadde vel egentlig bare tid og vei, så da parkeringen på Ahus var full av taxier på kryss og tvers holdt det på å klikke for meg, men eg fant heldigvis en plass raskt. Inne var det de vanlige blodprøvene før eg kjøpte meg iste, og så rett bort på gastro for å få biologisk medisin. Før de kobla meg opp med nål og slange nevnte eg i forbifarten hvordan tilstanden min har vært siste to ukene, og da ville de gjerne hjelpe siden morgendagens time er utsatt.

Etter å ha sittet min halvtime med en pose boost, og sett på Mandelmanns gård på tv, fikk eg komme inn på legekontoret. Der fikk eg frem alt eg har slitt med siste to ukene, og eg ble tatt seriøst med en gang. Skulle egentlig hatt en gastroskopi i dag, men siden det var lang venting på narkose (nei, eg klarer ikke uten) satte de meg på en helt ny medisin med en gang. Ikke sikkert eg hadde fått den av legen eg skulle til i morgen. 

Det var uansett ingen tvil om at eg har betennelse fra munn til magesekk, og denne nye medisinen er en smeltetablett som bare virker fra munn til magesekk. Apoteket har alt bestilt de inn til meg, så eg gleder meg til å få prøve de i morgen. Nå driter eg i eventuelle bivirkninger, for alt eg ønsker er å kunne dytte i meg både Pepsi Max, sjokolade og chips uten å bli kvalm eller få vondt! Møkk lei vann og jogurt nå!

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Forsinka til begge legetimene!

Enda eg ikke har vært på jobb har denne dagen bydd på mer stress, mas og puls enn ellers. Svetteringene syns nesten gjennom både ullgenser og jakke mens eg prøvde å rekke alt i tide. Først skulle eg til Ahus og få den vanlige medisinen min. Var ikke kommet lenger enn ut på E6 ved Kløfta før køen begynte, men med min beregning, kø inkludert, skulle dette gå greit.

Midt mellom McDonald’s og Ahus, sto i park ei god stund her.

Kom ned på Karihaugen hvor det hopa seg ordentlig opp, og i 90 sona i Lørenskog sto det så og si helt stille. Tida gikk, og i vill panikk for å rekke dette svingte eg av ved McDonald’s. Sideveien måtte vel være raskere, men neida. Mens eg sto i park og så trafikken sige forbi på motorveien ble eg grepet av full anger, og klokka ga blankt faen der den passerte i lett jogg.

Da eg endelig nådde første rundkjøringa ved Ahus var det bare blålys og politi å se, og bak de en silhuett av en buss på tvers. Ifølge klokka hadde eg nå brukt over tre kvarter fra McDonald’s og hit, hvilket er snaue 300 m. Bilen fremfor meg fikk instrukser til omkjøring, og eg la meg på hjul etter, og tre biler dilta bak meg igjen.

Gikk jo greit dette, omsider.

Nå har det seg sånn at den fremste bilen hadde ikke fått med seg en dritt, så det var først etter tre bomturer vi fem kunne parkere på Ahus. Da var det egentlig tid for timen min, og eg måtte kaste meg på tråden og fortelle sykepleierne om morgenens strabaser. Ulykka var like utenfor vinduet til IBD avdelingen, og dermed fikk eg full forståelse for dette.

På ettermiddagen skulle eg til fastlegen med denne leggen min. Hadde rukket å handle litt og lufte bikkja, og hadde forholdsvis god tid da eg kjørte til Jessheim. På parkeringa til legekontoret er det gratisparkering en time så lenge man har sånn skive i vinduet, men der er få plasser.

Da eg skulle svinge av smatt en annen bil inn fremfor meg og tok eneste ledige, og mens eg snudde bilen fikk eg se at vedkommende slettes ikke skulle til legen. Han rusla nonchalant over gata og inn på en butikk, så den som måtte kjøre til en annen parkering med betaling, jo, det var meg.

Bare å halte avgårde!

Eg fant jo selvsagt ikke den hersens automaten, og måtte halte meg rundt og spørre. Den sto i borteste enden på parkeringen, så eg måtte hastehalte bort for å betale, for så å hastehalte tilbake, og videre over gata og bort til legekontoret. Da eg passerte legekontorets parkering fikk eg til min store glede se en parkeringsvakt stå ved akkurat den bilen og ta notater.

Selv om eg kom for seint til også denne legetimen kunne man lett skimte gliset mitt bak munnbindet i dag. Og joda, eg fikk gjort alt eg skulle, og med grei beskjed fra legen ligger eg nå på sofaen ut uka for å unngå å anstrenge leggen, som forøvrig har blitt enda vondere i dag.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Hastetur til Ahus!

Nå som denne uka likevel har handla litt om mat og lunsj, så passer det seg å starte med at eg hadde med tortillalefser i dag. De var fylt med masse greier, både pålegg og grønt. Da eg nærma meg ferdig på jobb sendte eg mld til Doc for middagsplaner, og i samme mld lurte eg inn et hint om takeaway. Kort fortalt, det ble sushi til middag. Er for lettvint vettu, i motsetning til veien hjem i dag hvor det var veiarbeid og omkjøring så nært hjemme at eg faktisk så huset!

Hit, men ikke lenger. Du ser nesten hustaket rett over nærmeste skau bak søpleskuret.

Etter maten fikk eg det brått travelt, tlf vibrerte, og skjermen viste at eg hadde time på Ahus fordi eg er med i NorVac, en studie om vaksine. Kasta meg i dusjen og skrubba rubbel og bit i en heidundrende fart, for så å vrenge Forden ut fra gårdsplassen, ja, påkledd, vel å merke. Med bare tid og vei var det ikke lagt inn i beregninga at det var lang kø på E6, som viste seg å være glanekø fordi en bil sto på veiskuldra.

Vel fremme på Ahus var det lett å finne parkering i dag, tydeligvis ikke like mye som foregår kl 18 der inne. Var verre å få kjøpt parkeringsbillett, det var der det skulle hope seg opp nå. Med billett sirlig plassert på desjbordet kunne eg omsider entre sykehuset kl 18.05.

Satt nå her og blomstra et godt kvarter før eg oppdaga at eg hadde gått feil…

Gikk i kappgang rett på B101, som det sto i innkallingen, men her var det ikke ett menneske å se. Det sto to tlf nr på skranken, så eg prøvde å ringe de et par ganger. Etter å ha stått der i et godt kvarter fant eg ut at det sto et tlf nr i innkallinga på mailen, så eg ringte der. Jepp, eg hadde gått feil. Det var B101 som var ansvarlige, men eg skulle møte på forskningslab’en. Logisk nok.

Nesten 25 min forsinka var eg på plass. Her rapporterte eg inn samtlige bivirkninger på vaksina, og ga litt blod til denne forskningen. Som nevnt en eller anna gang tidligere, så er eg med på en studie om hvordan koronavaksina og Infleximab (medisinen mot crohns) påvirker hverandre. Og så får eg så oppdateringer på hvor mye antistoffer eg har, hvilket er veldig praktisk nå som samfunnet er åpent og eg fortsatt går på immunhemmende medisin.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Derfor fikk eg tredje dose

Reklame | Hjemmetest

Noe labert energinivå da eg dro på jobb i dag, tenkte det kunne ha en sammenheng med en aldri så liten forsoving, og la ikke mer i det. Skulle uansett bort fra jobben en liten stund i dag, så lunsjen ble frokost i 9-pausen i stedet. Da starta romsteringen i magen vettu, den klementina eg åt i går har lagt og godgjort seg, og var nå klar for opprør.

Påfyll av antistoff

Sånn i 13 tida stakk eg ut en tur, det var tid for tredje vaksinedose. På grunn av crohns går eg jo på den immunhemmende medisinen Infleximab, og det er dermed anbefalt tre doser. Eg er også med i en studie om hvordan medisin og vaksine påvirker hverandre, så da var det jo greit da. Eg hjelper både meg selv og forskning ved å vaksinere meg, tar en for laget vettu.

Visste du forresten at du kan kjøpe hjemmetester for korona? Grei å ha liggende om man er litt snufsete, så slipper man belaste helsevesenet mer enn nødvendig. Hjemmetest finner du HER. De er veldig enkel å bruke.

Etter vaksina stakk eg innom jobben igjen ei stund igjen, før eg kjørte hjem. Her har det skjedd fint lite å skrive hjem om. Etter første vaksinedose ble eg bare svimmel, etter andre dose fikk eg litt skallebank, men etter denne tredje ble eg slått rett ned i støvlene, gitt. Eg har lagt flat med pledd i hele ettermiddag og sovet, og ligger nå med vondt i alle ledd og i halsen. Heldigvis er dette en kjent bivirkning, så eg regner med å bli bedre utover natta eller morgendagen.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Da er vi klar for tur!!

Nå begynner det å ta seg opp her, det går greit å stå opp tidlig og er greit å jobbe. Og i dag måtte eg til og med dra litt tidligere, eg måtte på Ahus. Ingen grunn til panikk, eg måtte bare ha den faste dosen medisin som holder crohnsen i sjakk. Dette har etterhvert blitt en fast rutine, først innom lab’en, og etter blodprøver tar eg alltid en matbit på Narvesen for å slå ihjel tid. Og deretter en halvtime med pose på stativ.

Riktig så bedagelig å sitte her da.

Noen ganger blir eg virkelig dautrøtt etter infusjonen, men det hadde eg ikke tid til i dag. Etter Ahus dro eg nemlig på polet og handle litt forsyninger til helga, og når det endelig skjer noe over flere dager blir det ei kørj på armen. Ja vi skal faktisk på minifestival på Fedje, og Hilljacks er headliner.

Den store forskrekkelsen slo meg i trynet som en knyttneve, de var utsolgt for Passoa, og får ikke inn mer på to uker! Helt lamslått, ja både av synet på utsolgtlappen og av medisin, ble eg gående og vandre hvileløst rundt, helt uviten på hva eg da skulle finne på.

Det beste nå ville være å plukke det Doc skulle ha og vin først, og se etterhvert hva som kunne erstatte Passoa. Etter mye frem og tilbake, og ha forhørt meg om tips, fant eg noe som heter Peachtree. Er litt spent på denne, men om den ikke er god drikker eg bare litt vin først, så løser resten seg. Med arm og barskap fylt opp er vi klar for tur!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Mye rart som foregår på et sykehus

Da var seks uker gått, og igjen tid for infusjon. Eg så for meg et kaos på veiene i dag, og løyste derfor fortøyningene noe tidlig. På veien innover var eneste utfordring at det minka på spylervæske, så eg var en halvtime for tidlig på Ahus. Men dette var nok ikke så dumt likevel, for selv på en halvfull parkeringsplass var det kaos og kamp om plassene. Da gjorde eg bare kort prosess og stilte meg bakerst.

Klar for medisin!

Inne gikk det som vanlig, en vakt spurte etter innkalling, og om eventuelle symptomer på korona, og om eg hadde vært utenlands eller var i karantene. Jøss, tenkte eg. Joda, de har spurt om dette hver gang siste 10 mnd, og det er jo flott det. Men da lurer eg, om noen prøver å komme seg inn på Ahus etter en utenlandstur eller i karantene, ville de da svart denne vakten ærlig? Det er nok rein rutine, og eg tok imot en sprut med sprit som eg gnikka i hendene.

Vel inne var det lang venting på lab’en. Øhjelp, øyeblikkelig hjelp, der venta eg i 20 min i dag, så det var ganske folksomt. Og så fikk eg slått ihjel litt mer av den gode tida mi da. Etter blodprøvene måtte eg bare løpe på ramma, og mens eg satt der sto noen utenfor og prøvde å rive av dørhåndtaket. En ting er at de kan være fargeblinde og ikke se det røde merket som indikerer opptatt, men det burde holde å kjenne én gang på dassdøra.

Sitter bare her og chiller…

Ut med noe, og inn med annet, det ble en hotdog på Narvesen før eg gikk over til IBD infusjon i det andre bygget. Her gikk ting egentlig bare lekende lett, gjengen der er alltid så smilende og hyggelig. Og eg huska til og med å spytte ut snusen før eg satte på munnbindet. Fikk forresten tilbud om å bli med i forskning om korona, hvilket eg takka soleklart ja til. Alt som kan stoppe viruset er bra!

Hjemme igjen er eg så sliten at eg ikke har gjort annet enn å varme gårsdagens middag, tømme oppvaskmaskina, og ellers grodd fast i sofaen. Her har eg sittet med blanke øyner til Garth Brooks som sang Amazing Grace for Joe Biden. Dæven nå er det et faktum, USA er på bedringens vei!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top