Nå er det noen år siden sist eg gadd å tråle alle kjøpesentrene i mils omkrets for å skaffe julegaver til halve verden. Etter eg flytta østover har eg hatt en grei deal med muttern, for å slippe å dra med masse pakker på fly eller i bil (og for å få pakkene til rett juletre de åra eg har feira på Østlandet) har eg tidligere overført en sum til henne sånn at hun har stått for shoppingen.
Nå i gå som i fjor blir det bare julegaver til barna, og noen av de har eg sagt eg kan fikse selv i år. Dette betyr ikke at eg kommer til å sette mine bein inn på et stressa og overfylt shoppingsenter, nei eg har en mye smartere plan. Eg har nemlig vært så langt som helt opp i overetasjen her og bestilt noe hos Doc’s Trykk, hva det er kan eg jo ikke røpe her selvsagt. Men skulle du også mangle noen julegaver, kan du være lynrask å bestille noe HER, så kan du selv hente varen for å være sikker på å få den før jul!
I morgen er jo Lucia-dagen, og da skal man gosse seg med lussekatter. Hva er vel bedre husmorgjøremål enn å bake disse selv? Vel ikke helt selv da, fikk god hjelp av Toro. Det var såre enkelt å stikke på butikken i dag for å handle en pose ferdig bollemix, verre var det å finne den gule konditorfargen som gir den gylne fargen. Safran er jo så svindyrt, så heldigvis møtte eg på ei bekjent på butikken, og hun ba meg prøve med gurkemeie. Ikke vet eg om hun tulla eller om det funka, men nå har vi da prøvd dette.
Bakinga gikk veldig greit, det var bare å ha i litt gurkemeie, vann og smelta smør. Litt ekstra mel måtte til under eltingen, men det var eg forberedt på. Etter litt heving kunne eg dele opp og rulle ut, og deretter forme disse kattene. Kakka et egg og smurte med før steiking, tips; har man ikke pensel funker det med svamp. Men så har eg ikke rosiner, så eg brukte litt glasur til å pynte med i stedet. Funker det også, så blir det så mye bedre også da. Både gubben og bikkja godkjente bollene med god margin, så da er det bare for husmorpoengene å komme rullende!
Ja du leste riktig! Etter vi selv starta denne bloggen, har eg lest litt andre bloggere også. Må si det finnes mye forskjellig der ute, flere koselige bygdebloggere, som eg har nevnt i tidligere luke. Men også en ting som går igjen hos veldig mange kvinnelige bloggere, nemlig å ta vare på utseende. Det trenger ikke være sminke, det kan også være noe så enkelt som litt mosjon eller det å ta vare på huden.
Det er i dag tid for en runde med «rulla» igjen, ja eg døpte den rulla fordi den rulles over huden. Dette er et hudrulle med pigger på 0,2 mm pigger som dyttes ned i de to ytterste hudlagene, det gjør at huden tror den er sår, og legeprosessen setter hudcellene litt fortere igang. Vanligvis byttes hudcellene hver 4-6 uke, men dette gjør denne prosessen mye kjappere slik at du får babyhud i fjeset. Kan være litt småvondt der du har tynn hud, men eg kan garantere at det funker, har ikke hatt kviser på lang tid nå! En runde med hudrulla avsluttes med en god krem for å ikke tørke ut helt.
Det var dette med å gjøre husmorting da, vet ikke om akkurat dette teller, og det var jo egentlig ikke dette eg hadde planer om å skrev om i dag. Men nå har det seg sånn at det kom noe uforutsigbar vasking brått på meg i dag, og det måtte faktisk gjøres, så hvorfor ikke la det være dagens luke i husmorkalenderen? Det eg snakker om er offentlige toaletter.
Altså med crohns er man ikke alltid sjef over egen mage, må man så må man, med en gang, asap zulu! Jepp, man kan bokstavlig talt drite i å vente på at et annet toalett skal bli ledig. Man må bare ta det ene som er ledig, som også ser ut til å ha blitt henta direkte fra en tredje verden uten vaskemidler. La meg si det sånn; den boksen med antibac på veggen var så og si tom da eg var ferdig. Det var ikke måte på hvor mye forrige dogjenger hadde å by på her, så eg måtte faktisk vaske hele dassen og gulvet rundt før eg kunne gjøre mitt! Hvor mange andre har måttet vaske en offentlig do fordi de «bare måtte»? I dag teller eg det som husmorpoeng!
9.desember, og endelig ble det julevask på Tassen!
Sånn egentlig skulle vi jo ta full julevask på bikkja torsdagen, men da sofaen utfordra oss med en middagslur, ble det ikke sånn. Derfor ble det da et bas på Tassen i dag. Han liker vanligvis å bade, for han er faktisk litt jålete av seg. Ikke så barsk som han tror han er. Er det noe som blir hengende i pelsen, eller når han har vært dårlig i magen, løper han vanligvis med halen mellom beina rett i dusjen. Han vil ikke ha noe rusk i pelsen nei!
Det ble derfor ingen problem å få Tassen i dusjen i dag, eg spurte helt enkelt om han ville bade, og da løp han rett i dusjen selv. Mens han sto der full i såpe kom han plutselig på at dette ikke var så kult likevel da, så han sto der som en sinna katt med krum rygg og halen rett ut. Men han sto stille, så eg fikk skylt av såpa før han ble utålmodig. Sånn ca 3 sekund før eg rakk å ta håndkle over, rakk han å riste seg skikkelig som takk for badet. Dokk omsider surra håndkle rundt han og tørka litt, men han kom seg løs og rista seg så hele badet ble vått. Fikk da til slutt tørka både Tass og bad, og dermed rein bikkje og reint bad! To fluer i en smekk, og igjen poeng til Dask!
Allerede i november kunne vi lese på sosiale medier om folk som hadde begynt å sette frem julepynten, og før første desember kunne vi se de første ferdigpynta juletrærne rundt i flere hjem. Det er nesten som om advent bare har blåst bort i vinden, det er ikke en ting lenger fordi jula har est utover. Personlig mener vi det har tatt helt av, fordi vi begge er vant til at det fra første søndag i advent skal være lilla pynt, og julen ikke settes frem før langt ut i desember.
I år har vi egentlig bare bestemt oss for å ikke pynte til jul. Ja du leste riktig. Ikke advent heller for den saks skyld. Vi har adventsstake i ett vindu, og en rød duk og to nisser stående i spisestuen etter at vi hadde et vennepar på ribbe. Men noe stort mer enn det gidder vi faktisk ikke i år. Ikke misforstå, vi har jo julestemning! Det er snø ute, og lysene vi hang opp mellom saloon og garasjen henger der og lyser fortsatt, noe som gir julestemning. Og vi spiser generelt mye julemat. Har vært gjennom mange måltider med ribbe og pinnekjøtt, og har kjøleskapet fullt av julepålegg. Vi koser oss med julefilmer og julebrus også.
Her i huset er det ikke antall nisser eller telys som gjør jula perfekt, det er samhold, medmenneskelighet og likeverd. Og ikke minst det å bidra til at noen andre kan få ei bedre juletid. En av tingene eg elsker ved Doc er at han er så omtenksom for alle, han henger ut brød og frø til småfuglene daglig. Han står opp tidlig på fridagene for å lufte Tassen og lage frokost til meg. Overskuddet fra hagefesten, som vi kunne brukt på oppussing og andre ting, gir vi bort til noen som trenger det så mye mer. Og det er nettopp denne gjengen tankene våre går til nå i jula. Superselma og alle barna de kan gi litt glede.
Doc på Birken for Superselma i 2016
Det Superselma gjør varmer så utrolig mye mer enn noen pyntenisser i stua her. Kreftrammede barn som er isolert på sykehus eller hjemme, som ikke kan ta del i de tradisjonelle juleaktivitetene, fordi de er under behandling. Hva med å bidra til at disse barna og familiene deres kan få en litt bedre jul i år? Vårt største juleønske er at disse barna kan få et lysglimt til jul, for de trenger det så mye mer enn vi gjør.
Nå vil eg ikke oppfordre noen til å droppe julepynten, tvert i mot, julegleden må bestå. Men meg og Doc sitt eneste juleønske i år er om folk vil hjelpe oss å bidra til at Superselma kan gi flest mulig et lysglimt til jul. Det gjør du ved å vipse ønsket sum til 77762. Har du en bedrift som vil støtte dette prosjektet kan du ta kontakt med Superselma på linken under her.
Vi vil med dette ønske absolutt alle, kjente og kjære, nære og fjerne, fremmede og trengende, en så god jul som omstendighetene tillater, med de beste ønsker til absolutt alle!
Ja nå som det endelig ble lørdag og fri fra jobben var det på tide å gjøre noe i hjemmet. Doc var nok litt utålmodig, for da eg skulle til å vaske badet hadde han alt gjort det. Helt greit for min del, tenkte eg mens eg gikk opp for å henge opp litt klær. Nå ble ikke hele julevasken tatt i dag da, men den ukentlige husvasken ble i det minste tatt. Og siden vi skulle ha pinnekjøtt til middag stakk Doc og Tassen på butikken for å kjøpe kålrot og diverse, mens pinnekjøtttet lå i vann.
Da var det jo ypperlig for meg å få gjort litt mer her hjemme. Etter litt kjapp støvtørking (ja, med spylervæske så klart) kunne eg dra over gulv og andre flater med støvsugeren. Ja, eg måtte benytte meg av sjansen nå som Tassen var med far på handling, for han er jo ikke noe begeistra for dette. Men da eg var nesten ferdig kom de hjem igjen, så den som ble stående i 10 min og bjeffe (nærmest skrike for livet) like bak meg var, ikke Doc nei, men Tassen. Vel blåst, huset ble litt reinere og triveligere enn det var da vi sto opp, og Tassen fikk ut litt energi så vi slipper å gå så lang tur i mørket i kveld! Og eg ble noen husmorpoeng rikere!
Nå er det vel kjent at husmødre ofte leser mye, ja noen leser bøker, mens noen leser blader, og noen leser på nettet. Dette kan jo være alt fra skjønnlitteratur til nyheter, i alle fall ut i fra sånn eg har forstått det. Nå har eg aldri likt å lese noe særlig selv, så det eneste eg har lest med ekte engasjement tidligere er Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo. Men nå i seinere alder, etter at vi starta denne bloggen, har eg faktisk lest en god del blogg av andre. Etter å ha oppdaga at det faktisk er ytterst få rosablogger blant Norges 200 000 registrerte på blogg.no, at de aller fleste bare er helt vanlige men interessante mennesker, tenkte eg å kanskje anbefale videre de eg leser.
Først har vi Jernbanefrua, hun skriver også om livet på bygda. I tillegg til det får vi mye info om nye og gamle bøker som hun leser, og vi får med jevne mellomrom innblikk i hobbyrommet hennes. Der blir det laga mye fint. Gemalen til Jernbanefrua jobber jo innen jernbane, derav navnet på bloggen, og av og til får vi interessante innlegg om tog og jernbaner også.
Andre ut er Bikerpus som skriver litt om det å være jente i MC miljøet, pr hennes egen definisjon en oransjeblogger. Mennene i hennes liv er sykkelen Rusty og hunden Terror. Hun skriver ikke bare om MC livet, men har også en del fornuftige tanker å komme med. Ellers går det litt i bygdeliv og små og store hendelser hun er med på, rett og slett en blogger med beina trygt på bakken.
Tredje ut er Jannenordvang, her er det heller ikke noe ekstremt preg av rosa. Hun har blogga i noen år, men da hun i mars skreiv om mannen som fikk kloremerke på pungen nådde hun 1.plass på topplista, se innlegget HER! Jannenordvang skriver veldig levende, noen ganger historier om mannen, og litt om sønnene som kjører crossykkel. Her kan du også finne kakeoppskrifter og andre interessante innlegg.
Tanken slo meg at noe som er en typisk ting husmødre med barn ofte tenker på, er hvordan få grønnsaker i ungene. Nå har jo ikke eg barn, men Doc liker heller ikke kokte grønnsaker særlig, og derfor kan eg teste dette på han. Dette innebærer så klart at eg måtte stå for middagen i dag, så da valgte eg noe eg liker veldig godt. Bayonneskinke!
Av grønnsaker har eg valgt gulrøtter, sellerirot og poteter, og for å få i Doc dette kokte eg det sammen og moste det med smør og melk, så det hele bare ser ut som potetstappe. Kokte også lit blomkål, for det spiser vi begge. Skinka fikk trekke i 20 min i innpakningen for at eg skulle lage saus på skyen, men her var det ingen sky når eg åpna! Måtte være litt kreativ, så her kommer det faktisk et husmortips fra en blivende husmor; en halv tomatsuppepose blanda med litt vann, en buljongterning, og kraft fra blomkål ble en perfekt saus til dette.
Doc spiste seg god og mett, tok faktisk to ganske store porsjoner. Nå ligger han på sofaen og ser godt fornøyd ut, dette må jo eg ta som et kompliment. Men eg vet ikke enda om eg skal tørre å si hva eg hadde i stappen…?
I går ble det jo pepperkakebaking på kjøkkenet her, noe som faktisk ble vellykka. Men sånn som formen min er nå måtte eg utsette pyntingen til i dag. Å utsette ting har jo blitt vanesak de siste åra her, men samme det, ting blir som regel gjennomført likevel. Det å pynte pepperkaker har eg alltid sett for meg som noe koselig, og det blir jo så fint til slutt. Dermed hadde ikke eg sett for meg noe utfordringer med dette prosjektet.
Så på vei hjem fra jobben i dag stakk eg innom butikken for å kjøpe litt sånn ferdig glasur, for eg har ikke sånn sprøyte og alt utstyr. Der fant eg jo glasur i tre farger, litt strøpynt, og jaggu fant eg Lerum julebrus også, noe som er viktig for julestemningen. Spant hjem og fant frem pepperkakene fra i går og satte i gang. Dette ble jo likevel en utfordring, for hvordan pynter man en pepperkaketraktor? Eller rev og snegle for den saks skyld? Her måtte det tenkes, og ikke minst den tålmodigheten eg ikke har da. Det var tidkrevende og man fikk vondt i hånda etter ett brett, så det ble med det ene brettet ja. Her ble det til og med hjertesikte på noen av dyra, og ellers unike pepperkaker som eg selv har laga!
