Det var endelig tid for å dra dette skinnet tilbake på jobb. Energien var på, motivasjonen var på, arbeidslysten var på, men det var pokker ikke vekkerklokka. Den hadde eg av rein rutine (i det siste) glemt å slå på. Pleier å våkne et par ganger på natta, og da eg våkna første gangen kom eg på vekkerklokka og snudde meg for å slå den på. Hva f…?!?!? Klokka var alt 7.08, og eg skulle ha vært på jobb?!
Føyk ut av senga raskere enn lysets hastighet, raska med meg ei rein sånn HER, og løp på dass! Her gikk det unna, med tannbørste i ene hånda og hårbørste i andre ble eg brått klar, eller klar nok, og kom meg avgårde i en fart som bare en stukken gris kan oppnå. Rakk dermed å stemple inn før kl 8. Er 20% sykemeldt til og med i morgen, da jobber eg to timer kortere, ergo ingen krise. Og eg satt på vekkerklokka til i morgen med en gang. (Dobbeltsjekka i skrivende stund også)
Det gikk radig på jobb, eg sto på og gjorde min plikt med glans, om eg så får si det selv. Var så ivrig at da eg skulle file bort skarpe kanter på knekt negl filte eg meg til blods. Sånn passe sliten stempla eg ut etter endt arbeid, og ferden gikk videre. Neste stopp var kolonialen, hvor eg for en gangs skyld klarte å bare kjøpe det som sto på lista, applaus til meg! Og deretter raka vegen hjem så Doc kunne overta bilen. Han skulle hente en del til Forden. Tassen rakk knapt nok bli glad for å få mor hjem, før panikken greip han i det far forsvant ut døra.
Det var bare å starte forberedelsene til middagen så Tassen fikk tankene over på noe spennende. Doc var raskt tilbake, og da nærma det seg mat. Det ble pasta med fetaost og tomater, oppskrifta finnes HER om det hørtes spennende ut. Kan også skryte på meg en lang tur med Tassen, samt makrell i tomat på knekkebrød. Står i fare for å bli sunn av hele greia her og velger med det å ta kveld.