Stor stas!

Kan vel starte med at i går var første gang på flere uker at eg klarte å få ned et helt måltid uten å få vondt i bringa, så det var jo litt moro. Rakk bare ikke skrive om det her i går fordi eg følte for å adressere noen dårlige holdninger. I dag sto eg til og med opp med litt mindre smerter, så eg er tydeligvis på bedringens vei. Følte for å feire litt, fortjener eg ikke det nå? Doc var helt enig, så eg har faktisk klikka hjem DENNE kjolen nå! Lekker?

En god dag i dag gitt!

Vet du hvor digg det er å faktisk klare å reise seg helt opp og rette ut rygg og bein? Nå vet eg det, Gud så deilig når smertene avtar! Eg har også klart å gå litt lenger i dag, og ved hjelp av mange pauser fikk eg endelig brukt eplene fra hagen til familien min. Det er faktisk stor stas for meg nå! Eplene har lagt siden vi var på Vestlandet, så nå måtte de brukes. Det ble noen sjukt gode eplemuffins om eg får si det selv! Og her er oppskrift om du også vil lage, men bare så det er sagt, de finnes ikke sunne!

Deig:
150 g margarin
3 dl sukker
3-4 egg (alt etter størrelse)
3,5 dl hvetemel
1 ts bakepulver
0,5 ts vaniljesukker
Fyll:
3-4 epler (alt etter størrelse)
Sukker og kanel

Bland først sukker og margarin godt, ha så i ett og ett egg og bland godt. Til sist har du i mel, bakepulver og vaniljesukker og blander til du har en mellomting av røre og deig. Pisk den gjerne litt ekstra luftig. Fordel røra i muffinsformer, men bare fyll de ca 1/3 opp da de hever mye i ovn.

Er jo snop vettu, vi har snart spist de opp!

Skrell eplene og del de i båter (uten kjernen selvsagt). Ha litt sukker og kanel i en bolle (prøv deg frem med mengden) og vende eplebåtene i dette. Deretter dytter du eplebitene litt ned i røra i formene, hvor mange du vil ha i hver er opp til deg, men eg har to båter i hver. Ha gjerne bittelitt sukker og kanel oppå til slutt også, det er jo ikke diettmat vi lager!

Dette steikes i forvarma ovn på 175 grader i 20-30 min, og følg litt med, når de begynner å ta farge er de ferdige. La de hvile ei lita stund før du serverer, godt med vaniljeis eller krem på!

 

Snap / Insta

Endelig en bra dag!!!

Reklame |

Ble liggende mye våken i natt, for Doc er aggressiv i søvne. Ikke mot meg, men mot dyna og puten, men det kan forekomme et bomslag. Da eg lå der med en albue i sida hørte eg russen passere på motorveien, klager ikke, de må få feire at de snart er ferdig på skolen. Mindre opplagt var eg da eg sto opp i dag, hadde sikkert tidenes morratryne, fluene datt om da de så meg. Utrolig hvor det hjelper med litt frokost, Doc hadde forska på lakrissalami og ost på polarbrød i ovnen, så det holdt med litt.

Uansett hva eg gjør ser neglelakken bare oransje ut på bilde, er mer oransje-rosa da.

Har forresten fått noen spørsmål om neglelakken er har på nå, bildene lyger litt, den er mer oransje-rosa og passer til så og si alt, det er denne HER. Var vel den eg brukte mest i fjor også, når eg tenker meg om. Føler meg fresh og sommerlig med den.

Tok turen på butikken ut på formiddagen da eg følte meg mer opplagt, fikk handla inn alt eg trenger til kanapeer på 17. mai, samt litt forskjellig til baking. Ei stund etter eg kom hjem kunne Doc fortelle at vi var invitert til svigers på 17. mai. Da gjør vi kort prosess og tar kanapeer i morgen. Vi kan fint spise godt flere ganger vi, og i dag spiste vi noe som ligna enchiladas med resten av krydderet eg lagde. Krydderblandingen finner du HER.

Lett å se om Doc har kalde føtter nå da.

Etter middag fikk eg omsider gjort ferdig sokkene til Doc, og hadde tenkt å strikke et par til av restegarn. Det gadd eg ikke, nok sokk for nå. Men eg er veldig fornøyd med sokkene hans, begynner å få til mer og mer uten YouTube nå. Da er neste prosjekt et pannebånd, må bare finne ut hvor mange masker på rundpinne.

Ellers kan eg meddele at formen min endelig tar seg opp nå. Fortsatt en del som er vondt, som chips, surt godteri og brus, men eg fikk i meg normal mengde middag, og eg har ikke vært så trøtt og slapp. Det går veien dette, så nå skal eg pokker meg unne meg et glass vin til resten av Eurovision her!

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Pris for verste kokk går til meg!!!

I formiddag gikk eg rett i gang med nebb og klør, bokstavlig talt, med mer julebakst. Nå hadde eg fått svar at pikekyss og fløtekarameller tåler å stå lenge i tette bokser. La frem egg som skulle oppnå romtemperatur mens eg begynte på risboller. Dette gikk for så vidt greit, bortsett fra at røra virka altfor tynn. Ble litt furt og smurte hele greia i en form, så slapp eg bli klissete.

Riskaka så unektelig delikat ut før oppdeling…

Så var det tid for litt marengs, eller var det egentlig det? I en alder av 36 år må eg innrømme at eg aldri noen gang har skilt en eneste plomme fra hviten, og mista fullstendig motivasjonen. Det ble grisete, eneste metoden eg beherska var å bruke nevene. Fem egg skulle skilles, men da eg kom på fjerde egget var eg så klissete at eg mista plomma i bollen så den sprakk. Etter at Doc lærte 20 nye vestlandske gloser på 20 sekund var det bare å begynne på scratch. Fem nye egg måtte romtempereres, og det litt kjapt.

Nå hadde eg en ekstra bolle hvor eg skilte egget, så helte eg det over i bakebollen før eg skilte neste. Og nå hadde eg ekstra egg på benken i tilfelle flere plommeuhell. Med brask og bram, en del gloser, og en forrykende tålmodighet fikk eg omsider fem hviter i en bolle, og eg kunne starte mikseren. Kjørte på med litt og litt sukker, men fikk ikke røra tjukk nok. Etter å ha klagd litt for mye til Doc om hvor dårlig denne oppskrifta var, så eg at eg hadde målt opp for lite sukker.

Med riktig mengde av alle ingredienser, og en annen mikser (den gode gamle evighetsmaskina), fikk eg endelig marengsen tjukk og fast. Blanda så i litt grønnfarge og spruta de ut som små juletrær på steikeplata. Mens disse sto i ovnen skulle eg prøve å skjære opp riskaka, men da smuldra bare hele møkka opp, og Doc måtte overta. Nå var eg så oppgitt og irritert at han turte ikke anna.

Det får duge selv om de ser noe nedsnødd ut…

Saken er den at hver eneste gang eg skal gjøre noe på kjøkkenet, så ender det med at eg gjør feil. Da blir eg forbanna fordi eg får igjen bekrefta hvor ubrukelig husmor eg er, og Doc må som oftest overta. Kort fortalt, vi fikk til slutt riskaka i greie biter, og marengsen står nå til kjøling med masse små hull fordi det var luft i sprøyteposen. Men vet dere hva? Selv om det ser ut som takras, så smaker alt helt himmelsk.

Oppskrift på marengsjuletrær finner du HER, og risbollene som ble til riskake finner du HER. Fudgen eg lagde i går ligger på tredje avsnitt i gårsdagens innlegg HER. Håper du koser deg mer enn meg med årets julebakst, her blir det nemlig med tre slag i stedet for de fem eg planla! Fløtemandler og brente karameller utgår til fordel for husfreden. Når det kjekkeste eg gjør på et kjøkken er å rydde og vaske, da er det bare å se slaget tapt.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Utsatt pga fraværende erfaring!

Den store «Helene tester tålmodigheten på kjøkkenet» dagen! Det vil si, eg skulle lage fem slag i dag, og bare ett av de har eg lagd før. Starta med å stable alle ingredienser etter hvilke slag de hørte til, og da oppdaga eg flere avvik i systemet. Eg som var sikker på at siste rest var i boks i går, måtte på ny ut og handle. Før eg kjørte satte eg egg og smør ut i romtemperatur så det var klart til å brukes når eg var tilbake.

Til julebakst må måtte eg ha en julekaffe!

Rema leverte i dag, fant alt eg trengte raskt, og litt til som vanlig, og freste så hjem igjen. Da eg satte varene på plass var det noe som skurra litt. Hadde eg ikke satt delfiafettet på kjøkkenbenken? Joda. Men det lå en pakke til i kjøleskapet..? Ganske så riktig lå det en halv pakke der, og av datomerkingen kunne eg se at sist eg bakte var til jul i 2019, så denne gikk raskt i bosset!

Vel vel, nå skulle bakingen ta form her. Eller baking og baking, ikke mye som skulle i ovnen akkurat. Eg starta med julefudge, det virka enklest. En boks kondensert melk og et halvkilo hvit sjokolade skulle smeltes sammen, og så ei teskje vaniljeekstrakt. Dette gikk jo greit, tok bare litt tid. Etterpå smurte eg det utover i en stor form med bakepapir, pynta med røde og grønne nonstop, og satte det til avkjøling til i morgen. Da skal den skjæres i biter og pakkes tett med mellomleggspapir.

Se hva eg har klart! #stolt Nå gjenstår det å se i morgen om det ble riktig!

Nå var det tid for litt marengs, og kanskje fløtekarameller. Før eg begynte på dette titta eg på diverse forum for å bli inspirert til enklere oppskrifter enn de Google hadde. Fant ikke det, men eg fant ut at slike bakverk ikke står allverdens med tid. Jøye meg! Hva? Er det holdbarhet på pikekyss også nå? Men ingen visste hvor lenge det kunne stå, så da lurer eg på; er det noen her som vet hvor lenge hjemmelaga pikekyss og fløtekarameller kan stå? All videre baking utsettes på ubestemt tid.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Skremmende merkedager!!

I dag er det pokker meg både morsdag, valentinedagen og fastelavn på en og samme dag. Mor har selvsagt fått en sms, og valetins blir som dagene flest, ikke noe ekstra her. Er valenties hver dag her, og når Dragen fant ut at det var fastelavn, ja da skulle det pinadø meg bakes boller med krem og alt mulig.

Må alt se så perfekt ut da?

Kenwood’n ble dratt frem fra glemselen med brask og bram, og jeg forsto fort at dette kunne bli en dag der husfreden ville være fraværende. Deretter ble alt av inngridienser kastet opp i tilhørende beholder, det var mjøl, gjær og gud vet hva. Da ante jeg at dette kunne bli høylytt med gloser og strofer få før har hørt.

Jeg vurderte å sette på tv boksen og sette meg i stua, men fant fort ut at det muligens var tryggest i garasjen. Som sagt så gjort. Etter en kort stund hørte jeg lyder helt ut i garasjen. Det kunne høres ut som et middels bruktbart hjemmesnekra garasjeband, men skjønte raskt det bare var Dragen som hadde starta maskina inne på kjøkkenet.

Du vet det er best å holde avstand når denne står på benken!

Lyden stilnet litt etter hvert. Jeg tenkte at det kanskje var mulighet for en smaksprøve, og ruslet stille og rolig inn. Men «gud bedre» tenkte jeg når jeg kom inn på kjøkkenet, og jeg sa til meg selv «håper ikke lensmann kommer nå». Det så jo ut som Pablo Escobar hadde hatt en sikkelig fest med tilhørende hvitt pulver! Første tanken var å få låst døra og finne frem støvsuger’n før jeg i hele tatt vurderte å spørre om smaksprøve. Og neste år blir det valentinsgave til Dragen, hun får dette HER!

Deigen som var akkurat ferdigheva, og så ut som noe Dragen har operert bort flere ganger, ble raskt dytta i ovnen for noen minutters bruning. Og i mellomtida sto Dask og piska krem som om den hadde sagt noe dumt på fylla, før hun dytta den full av jordbær og sjokolade.

Dragen hadde gjort seg flid med to typer krem da!

Selv om ferdig form på delikatessene ser ut som noe tassen kunne dratt inn, så var det velsmakende nok til at vi nå sitter her og nyter noe som skal forestille fastelavnsboller. Det er jo smaken som teller, og så lenge de gjør nytten trenger ikke utseende alltid være så perfekt.

Ha en flott fastelavn!

– Doc

Noe bedre enn gårsdagen

Først vil eg takke for absolutt alle tilbakemeldinger på gårsdagens innlegg. De fleste var veldig positive, mens noen få hadde innvendinger. Det er helt greit, det tar eg med meg videre. Selv om eg (med flere) synes det er vondt å få «god bedring» er det andre som synes det er helt greit. Om du skulle være usikker på hva du skal svare en kroniker kan du f.eks si «Håper du får en bedre dag i morgen» eller «Ta vare på deg selv» Dette mottas gjerne som mer oppløftende uten å minne oss på at vi ikke blir stort bedre.

Så ellers i dag da, formen har variert fra minutt til minutt, men så lenge eg ikke spiser annet enn DETTE går det bra. Nå er jo kanskje ikke det så smart heller, for eg har en tendens til å bli «hangry» altså kort lunte når man er sulten. Og siden dette gjerne går ut over både mann og bikkje, måtte eg bare bite det i meg, eller rettere sagt slurpe det i meg. Det ble altså ei rett-i-koppen suppe til frokost.

Du kan tro eg var stolt da dette ble vellykka! (Og ikke tenk på håret, eg er sjukemeldt for pokker)

Da magen hadde roa seg etter suppa, som for øvrig var alt annet enn god, meldte kjedsomheten seg. Det ble til at eg satte på vaskemaskina, og rydda ut av oppvaskmaskina. Deretter ble det nok en liten pause, til eg igjen kjeda meg. Ja de er i det minste varierte disse sykedagene, men humøret er da oppe og nikker i dag.

Kjedsomheten førte meg til vår nye Kenwood (sånn HER tror eg) som vi arva fra mamma og pappa i jula, det var på tide å stifte bekjentskap med denne. Eg, som nevnt i mange innlegg tidligere, hater kjøkkenet, og kjøkkenet hater  likeså meg, men med ei maskin som gjør hele jobben er det verdt forsøket. Eg googla oppskrift på rundstykker, fant to inntørka pakker med gjær som eg fikk god hjelp på insta til å løse opp, og satte i gang.

Form og størrelse er ikke det viktigste, eg har faktisk bakt uten at noe tok fyr eller ble ødelagt!

Skal nevnes at hevingstiden ble mer enn dobla, for her måtte det legges inn pause i tillegg til bikkjelufting. Men rundstykkene ble vellykka, faktisk så godkjente Doc de også! Og etter de var ferdige kom eg på klesvasken eg hadde satt på, så de hang eg opp mens Doc lagde middag. Etter mat var magen kjørt igjen, så nå er det bare sofa som gjelder ut kvelden her.

Doc har blitt bortskjemt!


Det at eg ikke er i form og har ufrivillig tilbrakt hele dagen på sofaen, og at leieboeren spanderte middag på oss i dag, var tydeligvis ikke godt nok for Doc. Han er nemlig i det krevende hjørne i dag. Han mente det var skikkelig synd på han som bor med to kvinnfolk, og ingen hadde bakt fastelavnsboller til han, så han beklagde om sin vemodige fastelavnssøndag på Facebook.

Der var det mye sympati å hente. Mange mente jo at dette var triste greier, og leieboeren visste ikke annen rå enn at hun så seg nødt til å ordne opp i denne tragedien. Eg som fortsatt sliter med magekramper, stilte meg til disposisjon som moralsk støtte, både for far i huset som ville ha boller, og for leieboer som tok bakinga på alvor. Vi hadde jo alle ingrediensene til hveteboller, eller småboller som vi sier på ville Vestlandet.

Leieboeren var godt i gang, faktisk satt deigen til heving, da vi alle kom på at vi ikke hadde verken fløte eller krem. Kan ikke spise fastelavnsboller uten krem. Dermed fikk leieboeren en unnskyldning til å lufte vettet litt, og stakk på butikken for å handle. Eg piska krem mens leieboeren steikte bollene, og vi kunne etter hvert montere de med både krem og syltetøy.

Tror du Doc var fornøyd da eller? Bortsett fra at han mente bollene var for små, likte han de faktisk!

Blåmandag og baking

Reklame |

Blåmandag! Lørdagen var det jo lukka arrangement med Hilljacks på scenen, og vi tok an helt ut, for å si det sånn. Vi hadde det virkelig moro, dansa både swing og linedance, og møtte mange kjente fjes. Sånne bygdefester er aldri feil. Eneste som var småskummelt var å dra på jobb i dag, for helgas vakter er kolleger av meg. Alltid spennende å møte kolleger etter en fest, spesielt når de har vært edru og ikke vi, men det gikk jo helt fint.

Denne gjengen vet å lage liv! (Fotokred: Hilljacks)

Formen i går var jo som den pleier være etter en fest, og i dag har eg vært litt slapp og fått skallebank. Det gikk fort over med hjelp av to Paracet, heldigvis, for i kveld ville leieboeren bake litt. Her skulle den siste literen med feilinnkjøpt surmelk brukes, og planen var å prøve oss på brødbaking. Joda, leieboeren satte flittig i gang. I manko på en sånn HER, så måtte alt skje på gamlemåten.

Etterhvert oppdaga vi at bakebollen ble litt i minste laget, så leieboeren fikk litt utfordringer med å røre i hop ingrediensene. Ja, det kan vi jo bare si med en gang, hun gjorde mesteparten, og alt eg gjorde var å smøre brødformene og rydde. Leieboeren elta som gal på kjøkkenbenken, litt i forbannelsen over manko på kjøkkenmaskin. Og selv om brødene sto til heving lenger enn de skulle, skjedde det fint lite i formene.

Av hensyn til leieboeren legger vi ikke ut bilde av henne, bare av brødene hennes!

Så fort de kom i ovnen heva de jo til dobbel størrelse, og etter endt steiking var vi alle spente på disse brødene. Ville det bli bakverk, eller kanskje makkverk? Doc fikk de ut av formene, så de kunne få kjøle seg litt ned. Vi merka jo fort på vekta at de likevel hadde blitt litt kompakte, og da vi skjærte de opp oppdaga vi at ei brødskive hadde vært nok til å ha ihjel noen. Men da vi fikk på litt smør og pålegg var det likevel helt underbart, leieboeren hadde altså klart å redde siste skvett av den feilinnkjøpte surmelka!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top