Hadde satt vekkerklokka på i morges for å ha god tid, men våkna nesten en time før likevel. Var som om alt i meg var forberedt på dagen, vi visste hva den skulle bringe. Mens eg sto opp gikk Doc med Tassen, og etterpå fikk vi en god frokost inne hos mamma og pappa. Nå var det bare å gjøre oss klar, eneste eg hadde i fjeset var DENNE dagkremen, og vi kledde oss i de svarte penklærne.
Eg vil ikke skrive for mye her av hensyn og respekt for de nærmeste, men kan si så mye at vi har vært i en begravelse. Vi har tatt farvel med et utrolig fint og godt menneske, en person som vil bli dypt savna av mange. Samtidig som det er både ubegripelig og trist, så var det også en fin og verdig begravelse.
Eneste bilde eg har fra i dag er fra kveldsturen med Tassen.
Resten av dagen har blitt tilbrakt med nære og kjære, og vi har fått slappa av. Det er som Doc sier; man blir sliten av en sånn dag. Derfor har det vært veldig stille fra meg på sosiale media i dag. Har ikke hatt krefter til å poste. Nå er det natta her, men husk å ta vare på hverandre, man vet ikke hva morgendagen bringer.
Jaggu vart det fredag igjen, og den er god akkurat nå. Kan være eg hadde fiksa å dra på jobb i morges, men det måtte uansett utgå. Vi sto opp i vettug tid, stelte oss og spiste en enkel frokost. Tassen var litt fortvila da vi hadde kledd oss i plagg vi ikke går i til daglig, han skjønte vi skulle utomhus. Eg hadde på DENNE buksa for anledningen, både fin, lang nok og komfortabel. Det var plussgrader, så vi slapp tine bilen, det var bare å dytte en dentastix i Tassen og kjøre.
Synes de har ei flott kirke i Sør-Odal’n
Turen gikk til Ulleren kirke, vi skulle i begravelse. Av hensyn til de nærmeste uteblir navn fra bloggen, det er ikke sikkert de vil ha det næreste av privatlivet smurt utover offentligheten. Men det som kan sies er at begravelsen var fin, det var en god prest, fine taler, og fin musikk. Det å sitte i kirka gjør helt klart inntrykk, selv for de mindre religiøse. Det gir en indre ro.
Da vi kom hjem tok eg med Tassen på en lang tur mens Doc fyrte opp og ordna noe greier med Rolls’n, og etterpå stakk eg på butikken for å handle litt. De varene eg hadde sett for meg ville koste 5-600 kr kom på over 800, det er helt sjukt hvor dyrt mat har blitt, rett og slett skremmende! Joda, litt godteri ble det jo, men hallo liksom!
Utover ettermiddagen tok vi det temmelig piano. Doc sto for middagen, flatbanka indrefilet rulla inn med ost, sjalottløk og paprika. Rett og slett nydelig, men vi var enige i at paprikaen satt litt for mye smak. Og siden har det blitt smågodt, chips og dip her. Nå har eg en pause i godtespisinga så eg kan ta medisinene rør eg legger meg. Heldigvis bare noen få dager igjen av kuren, så da blir formen mye bedre! Håper å komme meg på jobb mandag.
Dagen starta da pappa hadde egg og bacon klart i morges. Eg tok en dusj i bobilen, og dagens eneste skjønnhetsrutine ble DENNE. Da vi kledde oss oppdaga eg at eg hadde tatt feil str i den toppen eg kjøpte i går, men heldigvis er det en vid modell, så den satt faktisk veldig bra. Det var en veldig fin begravelse i dag, og etterpå dro vi tilbake til mamma og pappa.
Nå igjen??
Det ble god mat med familien, litt avslapping og lek med grandtantebarn, før vi begynte å tenke på hjemveien. Doc og pappa var ute og snakka litt bobil da eg plutselig fikk se panseret oppe igjen. Hva var det nå da? Intet mindre enn en gåen toppakning. Etter litt undersøkelser kara i mellom fant de ut at den ikke hadde røket helt. Pappa fant litt olje, så var bilen klar for en rolig tur hjemover.
Epler er best fra slang!
I mellomtida hadde eg vært på epleslang. Det vil si, ene søstra mi har epletre, og eg spurte faktisk om lov å ta. Det var helt greit, for pappa går likevel og snoker i epletreet hele tida. Han snoker så mye at guttungen til niesa mi vurderer å sette opp ei «oldefarfelle» for han. Eplene eg tok er tenkt til eplemuffuns, veldig enkel og god høstkos.
Turen har gått ganske så bra hittil, men ikke helt uten bekymring. Doc påstår han begynner å bli gubbe, for han synes det er ubehagelig å kjøre i mørke. Selv har eg tilbudt meg å overta rattet flere ganger, men det går han ikke med på. Det er nemlig mer skummelt å sitte på. Vi har nå parkert ved Samegammene for natta, så tar vi resten av turen i morgen. God natt folkens, og ta vare på hverandre!
Doc diska opp med smilende egg til frokost, og de ble inntatt på brødskiver med litt for mye smør, majones og løvtynn skinke. Grei start på dagen det! Doc har titta litt mer på bobilen, og fått det siste klart for EU kontroll. Det blir travelt denne uka, ikke bare drar vi til Vestlandet i begravelse, for denne uka skjer det mer. Noe eg har venta på hele livet, dagen eg har telt ned til i over et halvt år, kommer også denne uka. Det kommer til å bli travelt emosjonelt også.
I morgen er det EU kontroll, og like etter drar vi, som tidligere nevnt, hjem til familien. Bestemor skal begraves på tirsdag, og etterpå samles familien. Vi regner med å være hjemme igjen onsdag, for da skal vi ut og spise med Tonje, dattera til Doc. Hun skal dra bort i 5-6 uker på fottur i Spania, så vi vil selvsagt ønske henne lykke til på reisen.
Torsdag øker spenningen i kroppen, da skal vi selv ut og fly. Bereiste Tonje mener vi har bestilt billetter hos et dårlig flyselskap, så det kan jo bli interessant. Turen går uansett til Dublin, hvor vi skal tilbringe langhelga. Endelig skal eg få oppleve min store favorittartist Garth Brooks live!
Satser på vi kommer like nærme som det Monica og mamma gjorde i 2018! Monica som står midt i her med tlf i hånda.
Eg har billettene enda fra den avlyste konserten i 2014, i 2015 spilte han bare to timer unna der vi var på bryllupsreise, men Doc orka ikke dra, og i 2018 skulle eg ha vært med søstra mi til USA på konsert. Denne gangen er alt i boks (bank i bordet), og vi skal møte søstra mi Monica og gemalen hennes Jan der. At eg nå får oppleve Garth kan vi takke Jan for, det var han som ordna billetter og hotell.
Skal prøve å oppdatere dere hver dag, men om eg ikke rekker skrive kommer eg til å bruke Instagram til å dele mer der, både på story og vanlig post. Følg oss gjerne på docogdask der for de ferskeste oppdateringene.
Hjertelig takk for så mange fint ord og mye omtanke, det gjør godt. Ting har gått greit her i dag, det er egentlig fint at menneske som er mett av dage kan få sovne stilt og fint inn og få sin hvile. Bestemor var jo opptatt av at alle skulle kose seg, så eg er sikker på at hun fortsetter å kose seg der hun er nå. Kanskje hun til og med møter noen kjente og kjære hun ikke har sett på lenge?
Begravelsen er på tirsdag alt. Vi drar selvsagt hjem for å ønske henne lykke til på reisen, og få være litt med familien, hvilket er godt i sånne tider. Det blir litt travelt, men det fikser vi. Bobilen skal på EU kontroll mandag, og vi drar like etterpå. Doc har stått på og fått bilen klar, og i dag har vi vaska den både utvendig og innvendig. Eg skulle egentlig dra og kjøpe DENNE i dag til begravelsen, men rakk det ikke, så eg må finne noe i skapet.
Tok litt lenger tid i dag enn vanligvis.
Vanligvis er det kjempemoro å vaske og klargjøre bobilen for tur, men i dag sleit eg litt. Er veldig frynsete, så eg føler meg sliten, og tårene ligger helt klart lettere. Når man klargjør bobilen for å dra i begravelse til noen som har betydd enormt mye i livet, da er det ikke mye moro.
Da eg bytta sengetøy kom tårene igjen. Hver gang eg som barn var på overnatting hos bestemor pleide eg å vekke henne med et kyss i panna. Det nyvaska sengetøyet i bobilen lukta akkurat som senga hennes på hytta.
Bestemor og besteHarry kom i bryllupet vårt sammen med onkelen min i bobilen hans, og det ble eg også sittende å minnes. Bestemor hadde kosa seg så mye i den, og skrøyt over hvor smart det var med bobil. Hun var overraska over hvor lettvint alt var, og ikke minst praktisk. Der har hun helt rett.
Glad for all tiden eg fikk med superbestemor.
Da eg tørka av TV i bilen kom eg på den gang hun skulle lure folk med at vi hadde møtt kjendiser. Eg måtte sitte fremfor TV så hun kunne ta bilde av meg og de som var på TV, du kan jo tenke deg hvor mange som beit på det med de svære pikslene på 90 tallet! Men vi lo likevel. Ble alltid mye latter når vi møttes, både som barn og voksen. Ja, det er mange minner, men absolutt bare positive, morsomme og gode sådan.
