butikk

Mat, Typisk Doc&Dask13.10.2023

Forglemmelse ga stor glede!

Med helga farlig nærme etter jobb stakk eg innom butikken for litt uunnværlige forsyninger til helga. Ja, du vet chips og sånn. Det var riktig nok andre ting på lista, mat og til og med frukt, er jo gysla godt da. Rasa gjennom butikken i rekordfart, kryssa ut det ene etter det andre på lista, og på vei til kassen rakk eg jaggu å fylle en pose smågodt også. Da eg sto i kassen ausa det på med kunder, men eg var jo straks på vei ut og slapp tenke på folk og kø.

Ikke engang drittværet kunne kødde til noe i dag!

Det var like før eg var hjemme i den berømte sofaen, skulle bare få varene i posen og kjøre hjem. Men fader, hvor var middagen da? Pokker, eg hadde pina meg glemt biffen, og måtte inn igjen i butikken. Spurte pent i kassen om han kunne passe på posen min et øyeblikk. Med indrefilet i tankene, målretta blikk, og hurtig gange fant eg raskt to perfekte stykker, og kunne trave tilbake til kassen.

Men hva skjedde her? Kø! Fulle handlevogner som indikerte alt annet enn inflasjon møtte meg, og eg som bare ville hjem til sofaen. Eg tok en lynrask risikovurdering hvor eg enten måtte pine meg gjennom kø, eller å komme hjem uten biff og skuffe mannen. Da hørte eg lenger fremme «har du bare det kan du gå før meg». Hjertet mitt smelta, eg ble altså så glad!

Eg slipper som oftest frem de som har lite om eg selv har mye, men det er første gang noen har gjort det for meg! Herlighet for en god følelse en sånn enkel gest kan gi, det gjorde virkelig dagen min. Så nå har eg tatt helg med ny giv, og bare gleder meg til i morgen tidlig, for da skal nemlig vekkerklokka holde helt kjeft! Og biffen? Den var selvsagt god!

1 kommentar

Mat05.06.202306.06.2023

Dette bør de ta på egen kappe!

Her om dagen leste eg et sted at de nå hadde starta å rulle ut årets første norske jordbær, ja, selvsagt fra drivhus, men norske! Eg ville naturligvis prøve ei kørj. Tok bilen fatt på jakt etter det røde gullet, og med på handlelista sto det fløte. Inn på en butikk og titta, men da ikke ett norsk bær var å se tenkte eg det fikk duge med import. Der skulle eg raskt få ombestemme meg, for eg tror ikke eg kunne klart å fylt ei eneste kørj med friske bær blant alle de mygla ekle bæra der!

Tura videre på neste butikk, men samme leksa der. Bare mygla bær å se, faktisk et så uappetittlig syn at eg vurderte å slå fra meg hele desserten. Kjørte likevel videre i rein desperasjon etter å få nyte ei skål norske bær med masse fløte. I neste butikk var det tynt med bær, og de få kørjene som sto der har nok andre kunder brukt til å sortere ut dårlige bær og ta noen ekstra gode bær fra, så det ble ikke handla der heller.

Siste butikken eg gadd prøve hadde også bare importerte halvdårlige bær, så eg så slaget tapt og var på vei til å gi opp hele handelen. Nå hadde eg vært innom fire butikker fordelt på tre kjeder, med bær fra Nederland, Spania og Belgia, hvor samtlige kørjer inneholdt bortimot halvparten dårlige ekle bær, og var på vei til å klikke bananas av dårlige grønnsaksdisker. På vei ut av butikken fikk eg helt tilfeldig se fire kørjer med danske bær, og den ene så ok ut.

Det ble omsider jordbær og fløte, dog ikke norske. Og med det har eg en beskjed til alle som driver dagligvarebutikk med frukt og grønt; om dere vil ha slutt på at folk plukker og sorterer bær, da må dere jaggu sette i gang å sortere selv! Dere må sørge for at det ikke er råtne bær i kørja, at de er frisk og innbydende, at vi ikke har behov for å sortere! Ikke klag i media når dere selv selger mygla bær. Og vi kunder? Vi må bli flinkere å levere tilbake kørjer med dårlige bær, ta mot til oss og klage på dårlig vare!

2 kommentarer

Typisk Doc&Dask02.05.2023

Kø for harde livet!

Fortsatt kalde grader på morgenkvisten her, så eg må enda ut og starte Ford før eg går på badet. Det har plagd meg i hele vinter da det aldri har vært Forden som har stått nærmest døra. Eg har måttet sprade rundt på gårdstunet når vindkastene har jagd meg og morgenkåpa. I sta tok Doc Forden ut en tur, og selv om det var ledig rett utenfor døra parkerte han ved bobilen. Fader altså, da måtte jo eg ut og flytte den. Og så har eg selvsagt nevnt tema for han igjen.

Rød strek går nordover, lilla sørover, og blå tar bakveien. Blå lager kø for oss som skal nordover ved å ligge seg i venstre for tidlig.

Tilbake til dagens morgen da, for nå var det kø, lang kø. Dette er kraftig irriterende for oss som skal nordover på Kløfta. Er det kø sørover og folk velger bakveien legger de seg over i venstrefeltet sammen med oss som skal nordover, enda de kunne ha venta to rundkjøringer. Dermed ankom eg 17 minutter for seint på jobb, men ellers gikk det helt topp. Like før eg stempla ut ringte Doc, han måtte ha noe på Wurth som stenger kl 16. Det var bare tid og vei, så han ringte og bestilte varer som eg skulle hente.

Selvsagt hadde ikke eg fått med meg at Wurth hadde flytta, så eg kjørte feil og endte i kø nr to for dagen. Med hjerte i halsen under saktegående kø rakk eg akkurat Wurth. Kjørte videre for å fylle opp både bil og kjøleskap, hvor eg havna i kø nr tre. Fader så mange biler som var på veien i dag da, tenkte eg i håp om å få litt avlastning inne på butikken. Men nei, der hadde de samla seg alle som kunne krype og gå, og eg er sikker på at alle hadde med flere kull med arvtagere.

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Etter å ha stått i kø for hver bidige vare, og i kassen, kunne eg endelig kjøre hjem og sveive i gang middagen. Du kan tro lykken var stor da Doc ville ha pølsegryte. Bare å dra ut Toroskuffa, velge en pose å få på kok, deretter kutte pølser og koke makaroni. Så enkelt og så godt! Siden har eg bare sittet i godstolen og sikla på kjoler, DENNE er så fin! Doc har skrudd Subaru i absolutt hele dag, den er nå endelig klar for etterkontroll etter å ha venta uendelig på deler. Blitt mye garasjetid på han nå, stakkars!

0 kommentarer

Helse31.01.2023

Litt mye stress i dag…

Fata tak i noe å ha til lunsj og frokost, og kasta meg av gårde til jobben i morges. Litt småstressa stempla eg inn rett over sju, men kom til gjengjeld raskt i gang og så for meg at dette ble en produktiv god dag. Det var først da klokka nærma seg elleve at noe ikke stemte, så eg sjekka lappen i lommeboka mi, og jaggu! Eg skulle på Ahus i dag, måtte kjøre seinest 11.15. Frokosten hadde eg fått i meg i ni-pausen, så eg slukte lunsjen mens eg rydda, og kom meg i bilen.

Ankom Ahus i god tid, men på parkeringen var det smekk fullt. Det vil si, eg spotta én ledig plass. Det var bare en hersens taxi som sto midt i kjørebana der, som de ALLTID gjør! Det var null reaksjon da eg blinka intenst med lysa, først etter å ha fløyta to tre ganger rygga han bak én meter. Men det var jo ikke nok må du tro. Etter å ha stått der og krangla i ti min flytta han seg endelig så eg kunne rygge inn. Eg nevnte dette i resepsjonen, og de var også møkk lei. Håpet er at avisa gidder lage en sak på det, kanskje det hjelper.

Er så bedagelig å sitte her at det var nummeret før eg sovna da eg var så stressa i dag!

Ellers gikk medisineringen greit på Ahus, og eg kunne kjøre hjem i et heise tett snøvær, da via butikk og apotek. Merkelig nok var det meste av tilbudsvarer blåst fra hyllene, men eg fikk da med noen godbiter. Ukas spenning blir å se morgendagens priser. På apoteket fikk eg bare ut to av fire medisiner. Ahus hadde glemt å lage ene resepten, og apoteket var tom for den siste. Da må eg innom i morgen også da, det er jo bare typisk.

Oppdateres live: Følg Black Week-tilbudene

Hjemme sjekka eg om klokka mi var ferdig lada. Den er så genial at man bare tar av reimen på ene sida og stikker der rett inn i usb-porten. Eneste problemet var at den løse reimen nå var helt borte. Spurte Doc om han kunne ha rydda den bort fra spisebordet. «Næææi, tror da itte det..?» Joda, det viser seg at han trodde det var noe søppel, og har pina meg prestert å kaste den i ovnen. Artig at dette er sånn billig klokke som ikke selger reimer separat da, men den varte da i to mnd, ikke verst det. Da var det bare å slenge seg i vater på sofaen, ingen teller skrittene mine likevel nå!

2 kommentarer

Typisk Doc&Dask07.02.2022

Nå skal ragget vaskes ordentlig!

Har du noen gang hatt samme varen på handlelista i over ei uke bare fordi du har glemt den hver gang du har vært innom en butikk? Det hadde eg nå. Når eg bare har to-tre ting igjen på lista tenker eg alltid at det siste husker eg i hode, så legges tlf trygt i lomma. Siste varene er som oftest såpe, sjampo, tannkrem eller noe sånt, og det tar man i forbifarten på vei til kassen.

Vel, for å si det sånn; vi har vært tom for vanlig sjampo ei stund nå. Har jo hatt en sånn jallasjampo stående her, men den er bare til nødstilfelle fordi vi begge får eksem av den, men den har vi nå brukt i ei uke. Etter jobb i dag var eg derfor ekstra nøye når eg gikk inn på butikken. Henta det eg skulle ha av grønt først, deretter direkte mot hygieneartiklene og plukka med sjampoen. Problemet var bare at eg da glemte snusen i stedet.

Ute i bilen satt eg og vurderte om eg skulle gidde å gå inn igjen, men kom frem til at vi forhåpentligvis hadde nok begge to. Eg hadde dessuten lovd å lage middag til en sulten Doc som satt og venta, så eg svingte hjemover. På veien fikk eg derimot andre tanker. Ikke nye tanker egentlig, men de samme tankene eg har hver dag på vei hjem. Hvorfor i huleste kjører aldri 440 ruta i mer enn 40 i 60 sona? Eg havna igjen bak bussen mellom Kisa og Algarheim, blir like oppgitt hver dag.

Da eg omsider kom hjem så eg at vi hadde nok snus, så eg overtok middagen som Doc hadde starta på. Det ble grateng med makaroni, pølser, raspa gulrot, hakka brokkoli, vårløk og Dolmio sin cheddarsaus. Helt nydelig, om eg så får si det selv. Etter å ha latt maten sige på sofaen noen timer, skal eg nå endelig i dusjen og vaske ragget med riktig sjampo. Det blir nok ikke feil!

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask20.04.2021

Kommunikasjonssvikt i hjemmet

Er det en ting eg burde ha lært nå etterhvert, må det være at det nytter ikke å sende mannfolk på handling. Eg har vært i noen forhold, og har gått på samme smell en del ganger. Men når Doc melder seg frivillig til å ta på seg denne HER og troppe opp på eneste samlingssted midt i en pandemi, nemlig kolonialen, da er eg bare glad eg slipper.

Hadde skrevet ei halvlang handleliste som eg egentlig skulle dra nytte av i morgen, og du vet, når du skriver lister for deg selv, da er de som oftest forståelig bare for deg selv. Men når den lista plutselig skal i henda på en mann, da må den modifiseres kraftig med utdypende forklaringer. Eg brukte gode 15 min på å legge inn forklaringer, og skreiv til og med leverandør på enkelte poster.

Det kreves nesten like mye å skrive handleliste til noen som ikke vet dine innerste tanker, som det å dra på butikken selv å kjøpe det du ser for deg i hode.

Øverst på lista sto det «LES LISTA NØYE», ja med store bokstaver i håp om at han skulle klare dette. Han har jo tross alt kommet hjem med mye rart tidligere, til og med udefinerbare varer. Sendte han denne lista i det han dro fra gardsplassen, og trodde at dette skulle være idiotsikkert.

Da han kom hjem med med posene var eg like spent som en snørrete russ etter en koronatest. Doc plasserte varene på kjøkkenbenken så eg kunne rydde det. Med nervene i høyspenn, og dragen rett under huden, begynte eg å sette varene på plass, noe forundret over at det meste var riktig.

Sett noe så søtt? Skulle nok ha skrevet STOR fløte.

Det var faktisk imponerende dette her, bare alt for lite fløte og bacon, og en godt overmoden søtpaprika. Ang fløten var det nok en skivebom fra min side da eg ikke hadde skrevet noe om mengde, og baconet var riktig nok rett leverandør, og det var eneste pakken. Joda, eg ser den, er nok ikke enkelt for Doc å vite hvilke middagsplaner eg har oppi mitt hode, så det sier vel bare at eg enda har forbedringspotensiale på kommunikasjon. Greit, tar det på mi kappe!

8 kommentarer

Typisk Doc&Dask21.01.202121.01.2021

DETTE VAR PINLIG!!!

Sykehusbesøket i går gjorde underverker, og medisinen er godt infiltrert alt, så i dag var eg tilbake på jobb. Formiddagen gikk sin vante gang uten ekstra strabaser, mulig kaffe og vann skal ha takken for det. Men etter lunsj merka eg motstand. Siden eg sjelden spiser frokost nettopp fordi eg blir dårlig av det, tenkte eg ikke over at eg fortsatt får vondt etter måltider, så resten av arbeidsdagen ble heller rolig.

Da eg endelig traff sofaen med et godt knirk både i kropp og sofa, var lykken stor, nå skulle eg ikke gjøre mer i dag! Trodde eg… Kom på at eg hadde time hos fysioterapeut, og begynte å grue meg skikkelig. Med en mage i ulage, og bøy og tøy i kne og hofte var det ikke godt å vite hva som kunne skje.

Panikken brer seg av krefter som står over over min makt…

Skjelven i kroppen begynte eg å gjøre meg klar, tenkte det fikk bære eller briste. Gølva en sånn HER, gjorde de merkeligste øvelser etter beste evne i håp om å få ut litt vind før eg skulle kjøre, og gikk til og med tur med Tassen uten hell. Men nå måtte eg kjøre!

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

I det eg parkerte begynte det å romstere litt i magen, men eg måtte bare løpe inn. Der var det som ventet mange forskjellige øvelser eg skulle lære meg, og takk høyere makter for at man ikke kjenner annet enn egen ånde i disse munnbinda, for tror du ikke det lurte seg ut en liten smyger? Virka ikke som hun merka det, og siden det ikke lukta fis fortsatte eg, og lata som ingen ting. Men enn om det bare stoppa her…

Etterpå måtte eg innom Biltema, og da kom trangen igjen. Eg kneip så det må ha sett ut som eg var enda dårligere til beins enn hva eg faktisk er, og dette gikk utrolig nok helt fint. Videre inne på matbutikken var magen i gang igjen, men også her klarte eg å holde igjen.

Flira litt for meg selv før eg kjørte hjem, enda så flau eg var…

Da eg kom ut til bilen klarte eg å gli på isen, men eg var så opptatt av å ikke miste bilnøkler og pose at eg glemte egen kropp, og det kom en god braker! Etter å lynraskt ha sondert terrenget fikk eg til min pinlighet se at eg overhode ikke var aleine der. Da var det bare å loffe forsiktig inn i bilen og kjøre pent derifra, og rett hjem vel vitende at eg ikke er aleine…

6 kommentarer