Som mange nå sikkert fikk med seg dro vi til Vestlandet da eg ble sykemeldt. Alt blir bedre hos mor og far vettu, litt moderlig omsorg gjorde susen. Det var da vi skulle østover igjen at utfordringene oppsto, for da hadde Hans rasert halve landet og stengt alle veiene hjem. Vi bestemte oss for å ta hjemreisen som en tur, og avgjørelsen om å dra nordover angrer vi ikke på da opplevelsene har stått i kø!
Artig med photobooth!
Torsdagen ble vi invitert på Trøkk n’ Truck i Førde, hvor vi fikk se hele convoyen og et heftig driftingshow. Turen videre gikk innom Molde, før vi igjen ble invitert på moro. Denne gangen Tornes Countryfestival. Joda, vi ville gjerne ta en dag der og få oppleve et once in a lifetime show, Hilljacks og Fat Fred and the possumhunters på samme scene. Så vi kjørte opp dit i går morges hvor vi fikk de to siste ledige plassene på campen, rigga oss til, og fant plass på fremste benk på konsertområde!
Fat Jacks burde nesten bli et fast innslag på Tornes!Herlighet for en energi!
Det må vi bare få sagt altså, for en flott festival! Har du sjansen bør du bli med dit neste år. Stilig sted, passe stor festival, super service, og kjempegod mat! Det var kjente navn som Frode Hårstad, Hilljacks, Fat Fred, men også artister vi ikke hadde hørt før, og du hendelse så dyktige alle var. Og så høydepunktet da, når Hilljacks og Fat Fred entra scenen under navnet Fat Jacks, dæven for en energi, det kan faktisk ikke beskrives. Det var helt rått, rett og slett det tøffeste eg har sett på en scene i Norge!
Ser mer spektakulær ut på avstand, Alversundsbrua heime er større!Men jaggu er det pent her, sjø på alle kanter, må bare nytes!Fint helt til det kom lyn og regn fra havet…
Med denne opplevelsen på minnet har vi i dag kjørt videre nordover, det vil si, vi har vel mest kjørt i ring. Doc fant et sted som hørtes koselig ut, men det var omkjøring, og vi kjørte nok litt for langt. Jaja, da fant vi ei sjappe med løvsteikmeny på veien, og med mette mager dro vi like greit ut på Atlanterhavsveien. Vært her før, den skakke brua er ikke blitt større, men det er fine steder å fricampe. Doc prøvde også fiskelykken og dro opp to makrell, ene rulla fint ned fra svaberget, og den andre var så liten at vi hadde stekt servelat på brødskive til kvelds.
Litt av en sommer! Kort oppsummert har dette vært en bedriten sommer. Vårtegna kom ikke akkurat som perler på ei snor. Juni var flott, men et blaff i vinden, for juli var mer som perler for svin. Om to dager er det august, sommerens søndag. Hvor været vanligvis er så ustabilt at man bare er hjemme og glor på TV, sånn at høsten ender opp med å bli for lang. Ja, nå høres eg negativ ut, men sånn er det. Vi lever for sommeren, og i år varte den i tre uker i juni.
Vi var jo faktisk tre generasjoner på festival i Skjåk i år! Mamma, Tonje og meg!
Joda, vi har jo hatt det fint også, selvsagt har vi det. Ferien starta i den gode gamle bobilen. Vi dro først til Flismoen på midtsommerblot med Norsk Redneckforening, hvilket var storveis. Derifra gikk ferien videre hvor vi møtte en annen gjeng, kjørte land og strand, over fjell og krøtterstier, og fikk se mange fine steder både med og uten mygg. Etter noen suverene dager på Toftemo turiststasjon var det duka for årets happening, countryfestival i Skjåk.
Vakkert bilde av meg på vei opp på en stein på Omlidstranda, tatt av ei god tante. Helt normalt.
Det dårlige været starta i Skjåk, men la ingen demper på festen. Slitne som få dro vi derfra søndagen, og etter ei natt på veien endte vi opp hjemme. Clutchen på gamlebilen ville ikke like langt som oss, så vi smalt på stortromma og fikk tak i ny bil i all hast. Den bilen fikk oppleve harryhandel og Omlidstranda før vi oppdaga fukt, og dermed var vi i gang på finn.no igjen. Nå fikk vi også solgt den gamle, og det ble en enda nyere bil igjen. Karina og Ståle meldte seg frivillig for å bli med og hente den.
Jepp, jenter 12 år på leirskole! Da vi skulle hente ny bil – igjen.Et litt bedre beskrivende bilde fra sørøstlandet kanskje.
Vi fant litt godvær på sørøstlandet, hvor vi tilbrakte noen gode dager sammen før vi skilte lag. Det ble ei natt på Sutøya som vi har stirra lengselsfullt etter i over åtte år på våre turer til ville Vestlandet, og derfra gjorde vi et byks opp til Trøndelag til gode venner. Her ble vi noen dager, og vi kosa oss maks! Men alt har en ende, og vi begynte på turen hjem igjen. Det ble bare ei natt på veien, hvor vi trossa både mygg og knott uten hell med fiskestanga.
Go’gjengen på etagilde! Trøndelag leverte, folket også!
Siden vi kom hjem har det vært surt og kaldt, og ned i 7 grader på kveld og morgen. Da er det bare å sove bort sumarnatta og krysse fingrene for bedre ferie neste år, for i morgen er det tilbake på jobb. Siste uka har eg vært sykemeldt, eg skal ikke belaste føttene pga betennelse i begge hælene, så eg må si meg spent på morgendagen. Skal bare jobbe 50% denne uka, så eg gjør uansett et ærlig forsøk. Selv en amputert ferie fortjener et «takk for laget», for når vi ser tilbake nå, så har vi virkelig kosa oss masse med mange gode mennesker!
Så var det resten av Skjåk da, nei, vi har ikke glemt det! Lørdagen var det til og med sol sånn innimellom. Gjengen begynte å merke festivallivet på kroppen, men vi måtte jo ha med oss alt da. Som alltid starta dagen på campen, med litt frokost og iste med gjengen. Etterhvert kom det andre ting på bordet, og folk kledde seg i de flotteste klærne. Det ble pølser til lunsj, og bobler til dessert.
Doc som tilber Hilljacks et lite øyeblikk der før han satte seg!
Green Hill leverte også lørdagen, med både Fat Fred og Hilljacks. Ja, de spilte flere ganger i løpet av festivalen, men det er fordi det er sånn vi vil ha det. Er musikken god, gi oss mer! Etter at vi hadde fått med oss både konserter og spikerkonkurranser tusla vi ned igjen på campen. Ikke bare eg som hadde startvansker tredje dagen på festival tydeligvis, så noe skarpt i små glass gjorde susen! Ja, og mat og sånn selvsagt.
Alltid like flotte Anne Hilde som bare smiler var også med, hun var festivaljomfru, og trivdes godt!
Doc var sliten av både fest og fibro, så han måtte hvile litt, men vi andre gikk opp igjen for å få med oss flere artister. Først ut på hovedscenen var Get Rhythm. Har du ikke hørt de gutta har du virkelig gått glipp av noe. De er ganske så unge, men ingen spiller Johnny Cash bedre enn de! De har stilen og imaget inne, og dansefoten sitter løst på hele parketten!
Sjekk de fine gutta! Gemal til leieboer i tidenes flotteste skjorte, Doc og Ronny!
Da Shane Worley etterpå inntok scenen hadde Doc kvikna til, og kom luskende oppover. Nå var gjengen samla med topp stemning og god musikk rett fra Nashville, så det ble godt med liv atter en gang. Siste konserten som ble holdt av Von var vi dessverre flere som gikk glipp av, nå var vi så segne og metta på musikk og fest at det eneste som lokka var mat og seng. Det ble utlevert noen burgere og kjøttkaker fra nattkiosken før vi tok kvelden.
Get Rhythm i storslag!
Det fine med at vi la oss tidlig alle mann var at vi blåste 0.00 og var kjørbar ganske så tidlig. Ja, vi var jo slitne, men hadde jo tatt det pent kvelden før. Vi klemma og takka for laget både her og der før gjengen splitta lag, og vi dro til Dombås og henta Tassen. Den gjensynsgleden kan bare ikke beskrives, både Tass, Doc og undertegnede var like happy! Og etterpå kjørte vi til Elstad camping hvor vi møtte igjen noen av gjengen vår og tok en slapp kveld. Takk til Lena og Geir Ove for nok en fantastisk festival, de vet å lage stemning. Gleder oss max til neste år!
Altså Skjåk leverte nok en gang, det er så mye artig som skjer at det spørs om eg må ta det i flere omganger nå. Det var meldt mye regn, men vi ga blanke. Litt vann får ikke ødelegge en god fest. Leverte Tassen som planlagt, og dura avgårde mot Skjåk. Etter en handlerunde i Vågå og dasstømming i Lom var vi plutselig ved innsjekk, og like etter ferdig parkert.
Bobla over vettu!
Bare for å gi et perspektiv på hvor stor gjeng vi var, vi hadde over 20 plasser på campen. Gjett en gang om det ble livat! Antrekkene mine for årets festival var forresten veldig inspirert av Beth Dutton fra Yellowstone. Søte sommerkjoler i DENNE stilen og fasongen, til gamle godt brukte arbeidsboots, sånn som hun går kledd hjemme på gården. Digger dama, men eg som garantert er noen kg mer kunne da i det minste kalle meg Fat Beth.
Flere som bobla over gitt!
Så fort folk begynte å komme seg på plass var det bare å få ut stoler. Vi satte oss bort til nærmeste nabo, som var leieboeren (søstra mi ja) og gemalen Jan, og det gikk ikke lange tida før vi var ganske mange der. Bordene var fulle av artige og praktiske kopper og glass, som inneholdt varer fra både pol og bolag. Og bort kom jaggu vokalisten i Bootlegs med sin fru, da fikk vi live musikk på campen. Foreløpig uten en eneste regndråpe.
Litt ut på dag kom regnet, men da satt eg inder teltet på Green Hills (en av scenene på countryen) og så på Frode Haarstad og Jan Ytterland, så det gikk helt fint. Litt seinere spilte Fat Fred and the possumhunters inne i låven, også da gikk vi klar regnet, men her dukka en ny utfordring opp. Strømmen gikk plutselig! Men hva gjør vel det? Fat Fred fortsatte å showe i mørket til strømmen ble fiksa.
Too Far Gone!!! Foto: Thomas Pettersson
Siste konserten vi fikk med oss torsdagen var Too Far Gone på hovedscenen, og de feira 30 år på veien, så der ble det fest! Nå fikk vi merke regnet, men eg tror oppriktig at alle ga beint blanke. Dansegulvet var ikke akkurat tomt der vi plaska rundt, og Gud så gøy vi hadde det! Etter den konserten var eg faktisk så pass oppegående at eg gikk rett og la meg, måtte bare få av de våte klærne og kaste meg under dyna. Tror ikke Doc var stort seinere i seng heller.
Men vet du hva? Vi må fortsette i morgen, for det blir for lang blogg med alt i en! Noen få bilder har havna på instaen vår, ellers har du sikkert sett mye rart på snap. Vi prates uansett videre i morgen!
Først må eg bare beklage for å ha tatt bloggfri denne helga, vi har rett og slett hatt det så moro at vi valgte å ta fri. Vi har vært på countryfestival, og det var som å være på en annen planet i forhold til hvordan vi har hatt det siste halvanne år. Dette trengte både arrangør, banda og gjestene nå!
Sheriffen Frode og hans deputy’s pappa og Doc
Frode’n som driver Jacks Country Saloon i Bergen hadde arrangert countryfestival på Fedje. Da sier det jo seg selv at vi måtte ta med gjengen vår og stille mannsterke. Muttern tok ansvar og ordna med plasser, så da var det bare for oss andre å stille opp.
Vi ankom torsdagskveld, og da var det alt masse liv på campen, ingen tvil om at mange savna en fest nå. Så vi bare parkerte og kasta oss rett inn i flokken med stemning.
Fredag var det The Boots Band som sto for dansen, og de lagde bra med liv. Hæla i taket og stor trivselsfaktor, og vi møtte både gamle og nye kjente. Virkelig trivelig!
Du vet det blir en bra kveld når konserten så og si starter på bordet! Her er det Karina i Hilljacks som setter stemningen.
Lørdag var det klart for våre favoritter Hilljacks, og da var formen min helt totalt rævva. Nå har ikke de spilt sammen på halvanne år, både vi og de gleda seg til dette. Eg kunne bare ikke gå glipp av det! Heldigvis kom søstra mi innom og mota meg opp, så eg kom til slutt i form, og det ble uten tvil en heidundrende kveld med dans og dram!
Hadde selvsagt med penklær ja!
Når man sitter i bobilen nå og ser tilbake på denne helga er vi utrolig takknemlig. Frode’n er virkelig en pådriver, han har stått på fra tidlig morgen til seine kvelder for å dra dette i land, bartenderne har løpt av seg en buksestørrelse, banda har levert så til de grader og i tillegg kosa seg selv. Og vi gjestene har virkelig fått valuta for pengene denne helga!
Sjekk også gjerne ut Froden sin blogg, der kommer det oppdateringer innen både fotball og livet i resturantbransjen.
Nå begynner hverdag og rutiner å gå seg litt til her på Lundsletta. Vi bruker disse HER enda, men foruten pandemien har vi det etter forholdene ganske så bra. Men vi har fått en del spørsmål om blant annet nyttårsforsett nå da, siden vi ikke har skrevet noe om dette enda. Da er det vel på sin plass å fortelle litt om våre forsetter, planer og ønsker for året.
Nyttårsforsett
Mens eg aldri har hatt noen form for nyttårsforsett fordi de likevel blir brutt innen få dager, har Doc ett som faktisk bekymrer meg litt. Hvert år har han det samme, hvilket skremmer meg da det tyder på at dette må ha blitt brutt, nemlig å slutte å spise gul snø. La oss bare håpe han tror det er øl.
Man kan ønske så mangt, men skal vi være realistiske må det være at vaksina virker og flest mulig tar den så kulturlivet kan åpne igjen. Vi savner ikke bare å klemme familie og venner, men også en god fest. Høres muligens snodig ut, men vi savner å drikke oss i null med masse venner og fremmede til live countrymusikk.
Mål
I fjor skulle vi bytte kledning på garasjen og male den. Det ble utsatt, og utsatt, og utsatt, og plutselig var det for kaldt, så dette MÅ vi fikse til våren. Og så har vi lenge hatt planer om å pusse opp bad og stue. Dusjkabinettet på badet er muligens pent å se på, men mer skranglete dusjkabinett skal man leite lenge etter. Ikke kjøp dusjkabinett på Jula. I stua er det egentlig bare taket som må fikses, men eg har noen tanker om litt mer. Kommer til å lufte det for Doc en lørdagskveld han er i sprudlende humør, så får eg nok viljen min.
Er klart vi savner en tur, det må vi prøve å få til!
Planer
Om det lar seg gjøre uten videre karantene og smittefare må vi få tatt oss en utenlandstur i år. Men om det blir Granka eller Texas avhenger av hvor mye som går med til oppussing, og hvordan tilstandene er over dammen utover.
Wow! I dag har eg bodd 11 år på Østlandet! Og dette uten å ha endra dialekta, så det har vi feira med pizza og potetgull nå. Men her er månedens spørsmål og svar!
Meg før eg flytta østover, linedance midt i Bergen sentrum. Helt normalt.
Er dere medlem i norsk redneckforening, og har dere kontakt med noen der?
Nei vi er ikke medlem der. Har mye kontakt med Rype, og litt kontakt med noen av de andre. Vi har en forening sammen med Rype og noen flere da, Forente Rednecks, den starta vi i 2014 og er gratis å være med på.
Hvilke festivaler skal dere på neste år hvis det blir gjennomført?
Helt ærlig er vi redd det ikke blir festivaler, men vi har bestilt på Skjåk sånn i tilfelle. Og så blir det countryweekend på Fedje, og muligens en på Bergen travpark. Blir spennende å se hvordan neste år blir.
Skjåk i fjord, dette er Norges fineste festival!
Hva tenker dere om at Sverige ikke er stengt når Norge er rødt?
Det har vi ikke ofra en tanke, for vi har ikke behov for å reise utlands nå. Tenker at hvis man ikke har råd til å handle det man trenger i Norge, da bør man kanskje gå gjennom prioriteringene sine.
Har dere noen drømmer for fremtiden, eller tenker dere å fortsette samme greiene som nå?
Njæææs, trenger vi det? Vi har det ganske bra nå da, begge er i fast jobb, vi eier eget hus med garasje og låve, og har det vi trenger. Eneste måtte være om vi vinner mye i Lotto, da blir det feriested i Texas!
Hvordan er en romantisk kveld for dere?
Nå er ikke vi blant de mest romantiske akkurat, så det er ofte de helt enkle små tingene som teller. Å grille pølser på bålet, med marshmallows til dessert og en liten dram kan være nokså romantisk, eller en middag i saloonen. En fisketur takker eg sjelden nei til! Eller noe så enkelt som en is i drive thru på McDonald’s eller Burger King er veldig koselig.
Dette er romantisk!
Er det liksom om å gjøre å kle seg mest mulig shabby?
Vi har arbeidsklær på jobb, penklær til pent, og praktiske og komfortable klær ellers. Det er fantastisk deilig å slippe å bry seg om hva andre mener om våre klær i hverdagen, i tillegg til at vi slipper bekymre oss for flekker på denne HER.
Serier å anbefale på Netflix?
Vi er så gammeldagse at vi fortsatt har lineær TV, så her går det i hva som enn går på titteboksen. Hender vi ser litt film, da går det mest i skrekk eller humor.
Hva synes dere om pedofili?
Når man selv tar det valget å gjøre noe som går fryktelig ut over barn, da fortjener man ikke livets rett. Det er en helt spesiell plass i helvete for sånne folk.
Hva er lønna på lageret?
Den er over gjennomsnittet i Norge, så eg lider ikke noe nød.
Hvem er Norges morsomste?
Åh vanskelig å velge! Leif Juster, Øyvind Blunk, Hege Schøyen, Rolv Just Nielsen, Einar Rose. Eller mente du blant de som er aktive nå? Tja, Cess er jo morsom, og Dagfinn Lyngbø er ikke så verst. Ellers er jo Doc ganske morsom innimellom!
Hvorfor stemmer folk på mdg?
Nei du det kan man lure på. Kan forstå at folk vil ha reinere luft, men da må de heller slutte å formere seg så mye at man må bygge ut alt hele tida.
Trygt å drikke så mye Pepsi max?
Er ikke mindre trygt enn annen brus, saft eller iste, så eg ser ikke noe problem her. Noen forskere sier lettbrus ikke er bra, mens noen forskere sier det er toppers. Er nok mye som er mer farlig en litt brus, energidrikk f.eks er mye verre.
Hvorfor blogger du? Er jo bare sykdom, negativitet og hundelufting.
Vel, vi har selv valgt å dele vår hverdag, og vi begge har autoimmune sykdommer, da blir det veldig feil om vi skal juge på oss en glansbildehverdag hvor alt bare er perfekt. Du burde se på det som veldig positivt at vi faktisk mestrer både jobb og blogg, nettopp på tross av sjukdommer som ville parkert de fleste. Nå er det ikke så ofte vi vier bloggen til å klage om sykdom heller akkurat.
Hva jobber Doc med til vanlig?
Han er målekonsulent, altså tar målinger av vibrasjoner og støy under sprenging. Så ja han jobber innen sprenging, men det er heldigvis ikke han som står for selve sprengingen!
2016 ble siste gang vi var hele helga på Vinstra, i 2017 reiste vi fredagen. Delvis fordi vi begge ble syk med bronkitt og feber. Men de siste årene vi var der har det ikke vært like moro, nettopp fordi det det bare blitt mer og mer rølp, og mindre country. Folk går rundt med sånne HER og tror seriøst det har noe med country å gjøre. Etter festivalen i 2017 sa vi:
«Merk mine ord, denne festivalen har blitt så ødelagt at det ligner mest på et russetreff. 90% av gjestene vet ikke hvem de amerikanske artistene er, de vil bare høre norsk rølpecountry. Denne festivalen har blitt så rølpete at det skulle ikke forundre om selveste Staysman plutselig står på scenen her!»
Og alle bare «Dét er å overdrive, nå er du helt på bærtur» Vel, hvem hadde rett?
Nå har det jaggu skjedd, countryfestivalen Vinstra annonserte for ei stund siden at de ville åpne for gjesteartister i flere sjangere. «Jaha?» tenkte vi og lurte fælt på hvem som skulle få gjeste Vinstra. Så kom nyheten for noen dager siden, en artist med en ubestemmelig sjanger blanda av russemusikk, party, rølp og pop, skal spille på en av Norges største countryfestival. Tenker litt på de amerikanske artistene, de må jo få et forvrengt inntrykk av Norge nå?
Ikke misforstå meg for mye her, Staysman er helt sjef i sin stil og sjanger, han er en artig skrue som får til mye kult. Selv med 30 års fartstid i boots med Garth Brooks på øret, kan eg også fint høre på musikken hans. Det passer kanskje bare ikke helt inn på en countryfestival. Når han annonserer konserter er det hans egne ord at «det blir tidenes rølpefest». Ganske mange har alt klagd i flere år på at Vinstra har blitt for rølpete fordi band som Vassendgutane trekker folk som egentlig ikke hører på country, da er jo dette spikeren på kista for oss som vil ha ei langhelg med bare country.
Gjeng som ikke leker country, her fra 2016
Vi klandrer altså ikke noen av gjesteartistene, de er alle dyktige. Men hadde festivaldrifterne satt pris på oss som i alle år har vært der for musikken, hadde de satsa mer på den gode tradisjonelle countrymusikken vi aller helst vil betale for å høre. Det som nå skjer er at flere countrytilhengere trekker bort fra Vinstra, og søker mot andre festivaler, og de få ekte countryartistene står igjen og spiller for helt tomme tribuner.
