Diett

Mat, Typisk Doc&Dask06.12.202106.12.2021

Makabert er det nye perfekte!

I motsetning til bakingen er i det minste leggen min bra nå, kjenner nesten ikke strekken lenger. Greit å være tilbake 100% på jobb igjen nå før jul, denne bakingen, all den gode maten, og ikke minst godteriet legger seg raskt på sidene om eg sitter for mye på ræv i sofaen. Da er det kanskje greit at det er travelt på min avdeling frem mot jul, så får eg gått av meg julegodtet fortløpende.

Tror eg nevnte her en dag at eg luska meg oppå vekta, og at den direkte ba meg ta en streng diett. Vel, hva kan eg si? Disse HER er riktig nok gode, men den såkalla dietten varte bare en dag. Eg orker ikke å se på god mat og tenke at det ikke er bra for meg, ikke pokker om det skjer! Da får eg heller bevege meg bittelitt mer så vekta i det minste stagnerer. Eg har to vinterkjoler med god stretch, så det står ikke på juleantrekket heller.

Videre kan eg fortelle at den lite idylliske bakemassakren i helga var ikke det eneste så kalla uperfekte førjulskos. Skulle du nå likevel etter helgas to innlegg se for deg et bonderomantisk bilde av denne budeia i rødrutet skaut og gjærbakst, kan eg drepe gleden. Vi glemte adventsstaken opp i hele kaoset, og adventskalenderen står uåpna på tredje luka.

Flere har kommentert og sendt mld hvor de takker for min latterlige ærlighet i går, som en motpol til det perfekte i sosiale media. På samme måte som unge føler seg udugelig av opererte og redigerte bilder, kan vi husmødre også føle oss udugelig av perfekt førjulsidyll når vi selv føkker opp hele kjøkkenet. Da blir jo også eg litt glad når eg får tilbakemeldinger som viser at eg slettes ikke er unormal! Det var ei som skreiv at det uperfekte er perfekt nok, og det bør faktisk gjelde over hele linja!

6 kommentarer

Helse, Typisk Doc&Dask16.04.2021

Litt dumme valg og vårstemning!

Leses gjerne med en god dose humor

Eg har gjort noe dumt. Det vil si, i går tok eg noen feile valg. Spiste appelsin. Tålte det i påsken og tok derfor sjansen, slafsa i mest så spruten sto. Seinere på kvelden ble eg fysen på snacks, noe eg ofte er, og eneste vi hadde var nachos med chili. Dytta nedpå og tenkte at i nøden spiser fanden fluer. Utrolig nok uten videre utfordring. Lykkelig over at magen nå tåler mer reiste eg på jobb i dag og tappa en kaffe mocca, noe sterkere enn vanlig.

I det eg tenkte at dette var for godt til å være sant begynte det å tordne i buken. Måtte brått slippe alt eg hadde i henda og løpe lynraskt mot den hvite hest. Bare på håret at eg rakk det, og ja, chili brenner like mye på vei ut som inn. Den er grei, ikke appelsin og chili samme dag. Etter en sånn HER og noen timer var buken ferdig å straffe meg, og det var tid for å ta helg.

Hjemme holdt Doc på å dulle litt med vogna. Det er jo fin vårsyssel. Vi fikk i fjor tak i vegger til markisa, og skulle nå prøve om denne passa. Markisa er fra Biltema, mens veggene er Fiamma. Tok jo dette for god fisk og tenkte det måtte være standard glidelås, men nå er vi da altså på jakt etter ny (gjerne brukt) posemarkise. Ingen ting passa der.

Kan ellers meddele at det er et nydelig vær her, men litt for mye trekk til at eg gadd sitte ute i kveld med tvilsom mage. Det ble wiener i lompe i solsteiken fra kjøkkenvinduet, og nå har eg fått i meg en pose chips. Eneste som plager meg er at eg ikke ble à jour med dipen, så eg vurderer å åpne en annen pose. Problemet da er at det vil bli for mye chips igjen, så tanken er å sette dipen bort til i morgen. Kanskje unne meg et glass vin i stedet.

1 kommentar

Helse09.03.2021

Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe!

Hadde egentlig tenkt å la vær å blogge i dag, for det har virkelig ikke skjedd noe spennende. Det er full lockdown, og sykdommen, som forøvrig er en del av hverdagen, har noen gitt uttrykk for at bare er kjedelig og høres ut som klaging. Her er likevel en kort oppdatering.

Merka alt i går at formen var på hell, men dro likevel på jobb i dag. Ble ikke lenge, for det var virkelig ikke ett organ i kroppen som fungerte. Da var det bare å dra hjem, og siden har eg stort sett sovet. Er jo begrensa hvor interessant en sånn dag kan gjøres på bloggen, og nå er eg bare nysgjerrig på hvor lenge dette skal vare.

For å unngå å gi dere traumer har eg valgt bilde fra arkivet i dag.

Bestemte meg for å begynne på en egenkomponert diett hvor eg utelukker samtlige matvarer som om mulig kan påvirke crohns, og står da igjen med maisbrød, ris, fisk og kylling. Én dag, og eg er alt lei den maten, vel, da klarer eg kanskje endelig å gå ned i vekt! Ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe, så da tar eg kveld i håp om å enten ta av litt, eller bli litt bedre igjen!

1 kommentar

Typisk Doc&Dask03.02.2021

Hersens paraply!

Du vet det man sier om paraplyen; når man tar den med blir det skyfri himmel, om man glemmer den kommer pøsregnet. Litt sånn er det også med potesokkene til Tassen. Da eg kjøpte de lå tempen på -20, og etter det har den ikke gått lavere enn -12, og vi har ikke trengt de mer enn den dagen de ble kjøpt. Men du kan banne på at det nå går troll i ord og tempen synker helt ned til blåfrosne tær. *BANKIBORDET

Sånn foruten at vi ikke bruker sokkene er mildværet ellers meget oppegående, og det er igjen mulig å oppholde seg utendørs mer enn sju minutter. Vi liker fint vær selv om vi stort sett holder oss inne.

Hjemme sitter eg og ser på dette fordømrade puslespillet, litt som paraplyen – har man noe å fordrive tida med gidder man ikke likevel. Mens eg lurte på om eg skulle gidde å utfordre tålmodigheten og montere noen brikker, har Doc satt opp noen kameraer her og der. Vi er jo litt nysgjerrige da, på hva Tassen driver med når han er aleine, så nå skal vi få svar på dette. Hva tror du han driver med?

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Kjøpte forresten chips til Doc i dag da. Det vil si, eg sto på butikken, hadde kommet til fruktavdelingen da eg sendte mld til Doc for å etterspørre evt manko i skap og skuffer på kjøkkenet, da eg tenkte det var på tide å bli sunn igjen. Det eg klarte å gå ned før jul kom brått tilbake, så da Doc svarte chips visste eg hva som kom til å skje. Likevel kjøpte eg den pokkers posen, og har nå har eg kjørt i meg halve faenskapen selv alt. Igjen som den paraplyen – går eg på butikken med diett i tankene kommer eg alltid hjem med chips!

2 kommentarer

Helse12.10.2020

Vinterkroppen 2020 er klar!!

Som eg delte i sta på snap, så jobber eg iherdig med vinterkroppen om dagene. Det har begynt å nærme seg vinteren for alvor, minusgradene lar seg ikke vente lenger. Det betyr noe så enkelt at stillongsen snart må frem, og den alt litt trange arbeidsbuksa blir enda trangere med enda et tøysett under. Man kan helt klart gå opp en str i bukse, men der setter stoltheten min ned foten gitt.

I fjor var det faktisk plass til stilongs under buksa, men etter å ha lagt på sofaen og forgjeves prøvd å vente ut et virus som store deler av befolkningen ser ut til å ha glemt, har arbeidsbuksa bare blitt strammere. Joda eg kunne sikkert bevegd meg mere i sommer, men å tvinge meg selv til å jogge funker ikke.

Summen på den vekta er sladda til alles beste.

Nå har eg omsider funnet en løsning, eg har helt enkelt kutta ut potetgull i ukedagene. I tillegg spiser eg ikke noe etter kl 18, og skrittelleren har bikka målet noe oftere enn før. Eg er nok litt «heldig» som har både crohns og hjertearytmi også, for det har gjort mye av jobben. Når magen klikker raser vekta, og med et hjerte som minner om en villhest med adhd og leddgikt, har eg sjelden hvilepuls. Fitbit appen står på forbrenning hele tida.

Alt nå ser det ut til å gå greit med stilongs, eg klarer å bevege meg med to lag benklær. Da er vel eg greit forberedt til vinterkulda plutselig er over oss. Er du også villig til å gå langt for å slippe å gå opp i str?

0 kommentarer

Helse07.11.2019

Sikker slankekur!

Så kom aldri denne sommerkroppen sånn som planlagt, men vinterkroppen er da godt vedlikeholdt. Nå har eg nok ikke prøvd så hardt å slanke meg akkurat, det har gått i mye feit mat og chips. Men eg ser det jo fort når eg går på vekta da, at noen tiltak kanskje må gjøres. Det har gått sakte men sikkert oppover. Nå er eg jo ferdig med cellegiften, og energien kommer snart snikende, så det burde være mulig for litt mosjon snart. Så er det dette med maten da, det er verre.

Det kan være at eg nå får en pangstart på dietten. Altså hver sjette uke får eg jo fortsatt biologisk medisin intravenøst, og når det minker på medisinen sånn før ny infusjon, så hender det at betennelsen i fordøyelsen blusser opp. Det har det gjort denne gangen. Før gårsdagens infusjon rakk betennelsen å nå munnen min, hvilket resulterte i tidenes største blemme på tunga. Det verker i halve hode, er vanskelig å snakke, og enda verre å spise. Ja det er virkelig heftig, nesten like farlig som en pjusk mann!

De siste dagene har det dermed blitt betraktelig mindre mat på meg, og absolutt ikke noe chips eller godteri. Eg har merka det allerede at buksa ikke er like trang i dag, og målet er jo å faktisk få plass til stilongs under arbeidsbuksa. Det er ikke plass helt enda, og nei, eg nekter å gå opp i størrelse. Nå satser eg på at denne blemma på tunga varer lenge nok til at både stilongs og bukse passer før jul!

0 kommentarer