Sånn fikk eg energien tilbake!

Vet vi bor i et vinterland, vet det er normalt med snø, vet det kan bli kaldt her, men vet også at vinteren er hard på selv det norske folk. Sånn, da kan vi utelukke besserwissere som måtte mene eg er helt idiot videre nedover her, ikke sant? Eg hater nemlig vinter og kulde intenst, mørket stjeler energi, og det er mindre sosialt når alle fryser og bobiler står. Derfor bestemte eg meg for å iverksette tiltak mot eget energitap. Mine metoder er kanskje ikke å anbefale, ikke helt etter boka, men det driter eg i, eg gidder ikke være trøtt lenger.

Før helga gjorde eg et kjapt Googlesøk, og det skulle være såre enkelt å få ekstra energi uten å måtte gape over alt av kunstig fremstilt vitamin i pilleform. Eg gidder nemlig ikke tygge piller uten at det er ytterst nødvendig, ser du meg ta en Paracet kan du like gjerne finne nr til legen. Eneste man må gjøre er å få i seg nok fisk, samt mye dagslys, også kalla sol. Alt man trenger er nemlig D-vitamin, så eg fant raskt frem til hvilken fisk som har mest. Laks!

Er faktisk antydning til lunk i sola!

Fredagen ble det dermed en heftig boost bestående av sushi med rå laks, ja, eg presiserer at laksen er rå da sushi faktisk ikke betyr rå fisk som mange tror, men edikkmarinert ris. Jada, eg kjørte nedpå en svær porsjon. Så var det den sola da. Veeet eg kunne skaffa terapilampe, men eg valgte solarium gitt. Det er ikke sunt, men etter tre uker med temperaturer mellom -16 og -23 dreit eg galant i det gitt. Dette fortsatte med både solarium og ovnsbakt laks i går, og alt i morges begynte eg å kjenne bedring!

Jobben gikk hakket bedre i dag, og etter jobb var det et nydelig vær! Eg kunne gå tur med Tassen i bare genser og tynn vest, da begynner det å ligne noe. Direkte påskestemning midt i januar! Er så pass at eg er ferdig med bærestykket på den berykta og forhatte genseren eg prøver å strikke, det burde egentlig si sitt. Alt som trengtes var rett og slett litt laks og 2×10 min i solarium, og joda, vårstemningen hjalp helt klart på saken. Nå kan eg snart ta på DENNE og begynne å løpe litt. At det kan komme mer snø får så være, vi går uansett mot lysere tider!

 

Følg gjerne på snap, der deles det meste!

Bare faker alt!

Dagen starta meget likt som gårsdagen, eg sleit med å grave meg ut fra dyna. Nede satt en Tass og skreik at han måtte drite, så eg hadde ikke annet valg enn å stå opp, gape over to Paracet, og loffe morgenruta så bikkja fikk gjort fra seg. Tilbake i sofaen fikk eg i meg noen crabsticks og litt grøntfôr, så dagens næring var sikra. Ble sittende og glane på noen Disneyfilmer fordi eg ikke klarte gjøre annet, mens eg egentlig helst skulle tatt på meg DENNE og løpt i skogen!

Bare meg som ligger her og leker syk…

Da eg sjekka bloggen i dag hadde det kommet inn en del kommentarer. De fleste hyggelig og koselig, men det var én som fanga oppmerksomheten min litt mer. Det var en person som «i beste mening» mente eg kunne tenke meg frisk, og at eg er for mye sykemeldt. Det er vanskelig å ta sånt i beste mening når det ligger så mye slagg under, så eg bestemte meg for å først svare, og deretter dele på snap nettopp fordi det er mange som dømmer fordi de er kunnskapsløse om sykdom.

Jada, eg er mer sykemeldt enn friske folk, men eg er også mye mer på jobb enn om eg hadde vært trygda. Og angående det å tenke seg frisk, kan man tenke bort betennelse? Kan man tenke bort magasjau? Kan man tenke bort smerter? Og kan man i så fall tenke på seg et amputert bein? Da vil eg gjerne lære hvordan! Nei, eg tar det ikke tungt personlig, men eg vil at folk slutter å tro at vi leker syk. Det finnes nemlig ikke noe moro å ha det sånn.

En liten ting til. Når du er syk, enten om det er en vanlig sesongsykdom, folkesykdom eller kronisk sykdom. Hvem hører du på da? Et kommentarfelt på Facebook? Noen fjernt bekjente? Naboen? De aller fleste hører på legen sin, og gjerne i samråd med egne erfaringer. Kanskje tillegg kan man til nød høre på andre som har erfaring med samme sykdom. Jepp, der er en av grunnene til at eg ikke vil ha «tips og råd» her og der, spesielt ikke når det rådet er å tenke meg frisk! Sånn, da er den saken utav min verden for denne gang.

 

Snap / Insta

En del av sjarmen

Nå tar det helt av her. Vet ikke om det er regnet eller alt som har skjedd i det siste, kanskje en kombinasjon, men dette skroget er klart for kondemnering, alt verker. Det er så sjukt irriterende, eg er ikke noe stakkarslig sofadeig. Saken er at dette er en del av sjarmen med crohns, det vil si, har du én autoimmun sykdom er sjansen stor for at du titter innom flere. Skulle tro eg er innom alle nå.

Føler meg som et takras og nekter bruke filter, så her er heller et bilde fra arkivet – på en bedre dag!

Mat er heller ikke noe høydepunkt nå, alt eg dytter i meg brenner bringa for deretter å gi mageknip, men det er jo bare flott egentlig. Ikke dumt å gå ned i vekt nå da med tanke på at vi snakker om å kutte ut snusen, den kommer nok til å bli kompensert med chips og smågodt.

Dagen i dag har derfor gått med til å gjøre minst mulig på jobben, spise paralgin forte, og ligge på sofaen. Da er det faktisk ikke så ille å ha passert 2800 skritt på klokka, enda den stadig maser om at eg må spasere. Ja, det står faktisk «Spaser rundt» på skjermen. Vel vel, dette ble kort, men nå trøkker eg nedpå noe reseptbelagt smågodt og tar kvelden her før eg bare ender med å høres sur og stakkarslig ut!

 

Snap / Insta

Kom meg ikke på jobb

Ny uke ny sykemelding, ja, for jobb ble ikke et alternativ i dag. Vet ikke om det er denne helgeturen hjem til familien, kommende væromslag, eller om det bare er lavt matinntak som har tappa meg, men eg hadde ikke nubbesjanse til å komme meg på føtter. Alltid tenkt før om andre som har det sånn, at de kan jo bare ta seg sammen og bite det i seg, men eg ser nå selv at det er faktisk helt komplett umulig.

Det er helt klart at det hjelper med litt kos fra han her!

Uret rakk å bikke 10.50 før eg hadde fått nok søvn. Kan ikke huske sist eg sov så lenge, og en skulle tro Tassen skjønte at eg trengte det, for han kom ikke opp. Da eg sto opp var det ingen matlyst å spore, men eg fikk i meg rikelig med vann før eg datt ned på sofaen. Hadde forresten satt på en klesvask som eg angra meg grønn på.

Det var deilig å bare ligge på sofaen tross nydelig vær, og Tassen var nok like fornøyd. Det ble selvsagt tur også, Tassen må drite uansett hvor dårlig menneskene er. Eg må ha hengt opp klærne like før eller etter turen tror eg, husker ikke helt, men de henger nå der.

Ellers har eg forsøkt meg på litt strikking da, Doc trenger en til sokk. Ble ferdig med første på Vestlandet, og prøvde å legge opp til ny på vei hjem i går. Det var tydelig at eg var i ustand, for etter å ha rekt opp hele dritten 5-6 ganger ga eg opp. Da eg prøvde på nytt i dag ble det mye rot og rare greier før eg til slutt fikk det til. Har ikke strikka så langt i kveld, for da nyhetene gikk var eg egentlig klar for søvn igjen, så nå hopper eg i loppekassa.

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Dra deg på jobb, du er ikke syk!

For en forrykende givende fredag da gitt! Nesten så eg ikke burde blogge i hele tatt nå, men eg gjør det likevel eg. Kanskje det er greit for mange å se at de ikke er aleine med dette, at noen trenger å føle seg forstått. Dette innlegget er uansett ikke for å syte eller klage, det er for å vise hvordan en dårlig dag kan være.

Dere fikk med dere at eg var hjemme fra jobb i går, og at eg var hos kardiolog. Crohns og hjertearytmi er nok ikke den beste kombinasjonen alltid, selv om eg er utrolig heldig oppi dette her, som har for det meste gode dager. Utfordringa mine er at begge diagnosene påvirkes ofte av de samme faktorene, stress, væromslag, kosthold osv. Når det først skjærer seg gir det gjerne både smerter, hjertebank, dårlig mage og utmattelse.

Bare ligger her og dytter nedpå litt kjapp energi for å klare å skrive dette innlegget!

Sånn har det vært i går og i dag. Det er ikke verdens undergang, eg er alt mye bedre enn i formiddag, men eg vil forsøke å gi en forståelse til dere som er «friske» om hvordan det er å ha en autoimmun sykdom. Har man én får man ofte symptomene til flere, og det er fort gjort å bli litt slått ut.

I dag har eg fått oppleve en runde med fatigue. Tannbørsten var så tung at eg måtte ta pause i morgenstellet, det var så tungt å tygge at eg spiste ei brødskive i tre omganger, eg måtte hvile en time etter en 10 min tur med bikkja, og til middagen skjønte eg ikke hvordan eg skulle steike kjøttdeig lenger og kjefta på Doc fordi eg ikke fikk det til.

Likevel vil eg si eg er heldig. Sånn som dette har eg det ytterst sjelden, men det er mange andre som sliter mye mer enn meg. Utrolig mange opplever disse dømmende blikkene og prating bak ryggen som verre enn selve sykdommen, og det må vi forsøke å snu.

Når man ser en kronisk syk ute på f.eks butikken, fest, ferie osv tenker mange; «Se der ja, hun/han klarer det, da klarer hun/han fint å jobbe også ja!».

Prøv å snu den tankegangen til; «Oy så flott at hun/han kommer seg ut litt tross sykdommen, så fint at hun/han har noen gode dager da!».

Og til sist vil eg beklage om dette ble rotete fremstilt, tror ikke et glass vin hjalp så fryktelig på hjernetåka her. Men la det være sagt, eg skal kose meg selv om eg er slapp i både kropp og topp!

Om du synes dette var greit nok fremstilt, og om du kjenner noen som kan ha godt av dette innlegget, da er det bare å dele!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Brått en tur til legen i dag!

Nei så kom eg meg ikke på jobb i dag, eg kom meg faktisk ikke opp av senga før Tassen begynte å bli forbanna på meg. Da først krøp eg fra dyna og direkte inn i onepiecen min så eg kunne følge han ut. Uansett hvor synd man måtte synes på seg selv, har man bikkje, så må den ut og drite av og til.

Etter å ha lufta Tassen ringte eg sjefen og fortalte om ståa, og deretter ringte eg legen og fikk time på dagen. Det var greit å få hilst på denne fastlegen, har hatt han i et halvt år uten å ha vært innom før nå. Grunnen til at eg dro til legen i stedet for jobben i dag er så enkel at med crohns og hjertearytmi har helsa en tendens til å svinge mye, og eg har ikke lytta til kroppen i det siste. Eg har pressa meg for hardt, så hos legen kunne vi konstatere at eg har møtt den berømte veggen, og det er faktisk ikke noe spøk.

Det føles mest som ei ekstrem fyllasyke, hvor alt bare er veldig vondt og tungt, er kvalm og svimmel, og magen lever sitt eget liv med både smerter og et helsikes leven. Litt sånn typisk utmattelse av crohns, minner litt om fatigue. Eg gikk ikke med på noe langtidssykemelding da, så i neste uke alt er eg tilbake på 50% bare for å prøve og se om det funker. Så satser vi på at eg kommer sterkt tilbake etter en liten stund på halv gass.

Hjertesjokolade, fortjener det kanskje ikke, men det hjelper på det meste!

Vil også nevne at vi har fått en klage på at vi skriver om sykdom på bloggen. Bare for å ha sagt det; nå er jo dette en blogg om vår hverdag, og dette er faktisk hverdagen vår. Det er ikke hver dag vi er på topp lenger, og da kan vi ikke lyge på oss masse fjas heller. Dette er oss helt ekte og ærlig.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top