Pent er det, men ikke like praktisk!

Hva er greia med Hardangerbestikk egentlig? Joda, det er ikke tvil om at det er pent, og det funker jo helt greit til å dytte mat ned i brødhølet med, og er uendelig mange varianter av det, men det er jo kul umulig å få dette stålet rent og pent!

Etter middagen julaften ble maskina stappa som om vi spilte tetris med livet som innsats, så eg kan forstå fettflekkene etter den runden. Neste runde gikk 2. juledag, da med noget mindre kjørl, og ingen kjeler. Næh, fortsatt like flekkete, men nå var mye av fettet bytta med såperester som ikke lot seg tørkes bort.

Godt nok!

Etter å ha latt dette ligge på stuebordet i tre dager nå tok eg saken i egne hender, eller i egen kum. For å være sikker skrubba eg kjøkkenkummen med zalo først, fikk bort alle muligheter for fett og møkk. Fylte opp altfor varmt vann og zalo, og gikk løs med oppvaskkosten så hender og fingrer brant i det varme vannet, og deretter skylte det godt i reint vann.

Til slutt tok eg to reine kjøkkenhåndklær til tørkinga, og her måtte det gnikkes og gnukkes, nærmest poleres. Likevel er det fortsatt flekker på noen av delene. Jaggu godt det er pandemi og at vi har bestikk nok til flere enn vi har lov til å ha besøk av nå, så slipper vi å ta frem det som fortsatt er flekkete når vi får gjester til nyttårsfuggelen!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Farlig godt – Bokstavlig talt!

Har fått enormt mange tilbakemeldinger på gårsdagens blogg. Det har kommet inn tips om hansker, som forøvrig bare er tungvint her, og om såpe og vann i stedet for antibac, som er bedre for skrittelleren enn effektiviteten på jobb. Men ingen har besvart det eg faktisk etterspør i innlegget, hvordan man lar vær å tenke på smerter. Vel, det er vel sosiale media-syndromet, hvor alle vil bidra, men ikke helt får med seg hva det går i. Takker uansett for mange tips og omtanke, er jo veldig hyggelig det da.

Mat er veien til lykke!

Over til noe helt annet, Doc jobba litt lenger i dag, hvilket ga meg en gyllen mulighet til å bestemme middag. Når eg hadde så god tid, trodde eg i alle fall, så måtte eg jo lage noe vi spiser alt for sjelden. Eller det vil si, man bør kanskje ikke spise det for ofte. Baconkake består nemlig ikke av de sunneste ingrediensene, men av de beste! Hvem elsker ikke bacon, potet og ost?

Når eg lager dette tar eg det litt på feelingen, mengder kommer jo veldig an på hva du selv liker og vil ha. Skal prøve å forklare så godt som mulig.

Det eg kjøpte inn (men ikke nødvendigvis brukte opp) var;

1 pk revet cheddarmiks

1 pk Synnøve revet

1 pose Beate poteter

2 pk Gilde bacon skivet á 380g (de store pakkene)

Salt og pepper har man stort sett stående

Og en rund ildfast form, denne HER er perfekt!

Du ser alt her at dette blir bra!

Man trenger en rund ildfast form til dette, for her skal baconet plasseres fra midten og utover som solstråler så det dekker hele formen, og blir liggende utenfor. Se bilde. Og så skal potetene skjæres i tynne skiver, du kan selv velge hvor tynne, men helst mindre enn 5 mm.

Fett er godt, ikke sant?

Legg lagvis poteter og ost med salt og pepper i hvert lag, til du er fornøyd med mengden. Tror det gikk med fem-seks poteter, hele pakken med cheddar og noen never med Synnøve, og ca halvannen pakke bacon. Til slutt tar du det baconet som henger utenfor formen og bretter over alt.

Ser ikke dette godt ut, så vet ikke eg!

Du kan selv velge om du vil grille det under lokk, eller sette det i ovnen. Det skal stå på 100 grader i ca 2 til 2,5 timer, og gjerne hvile 10 min før servering. Og bare for å ha advart, dette er fett, veldig fett, anbefales ikke for sarte sjeler, eller om man er på slanker’n, men veldig godt med rista brød og en frisk salat til for å nøytralisere litt. Eventuelt som tilbehør til grillmat. 

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Ikke skyld på jula!

Da har kvelden kommet første juledag, og nå har roen virkelig senka seg. Det kan jo ha noe med metthetsfølelsen å gjøre også. Men det har virkelig gått i ett denne jula, ikke at eg klager på det, men nå var det helt innafor med bare en liten gjeng rundt noen skåler med chips og sjokolade. Og ja, en cider tillater eg meg faktisk nå. 

Helt greit å blogge hos muttern og fattern nå.

Fredagen ankom vi seint, takket vært mye trafikk og stengte tunneler, så det ble nesten rett i seng. Lørdags formiddag stakk vi innom Veronica for å freshe sveisen litt siden vi skulle på julebord om kvelden, og tidenes julebord kan du lese om HER. Dermed ble jo søndagen slakk. 

Gårsdagen var det julaften, noe de fleste nå bør ha fått med seg. Da skulle eg og Doc være med Monica og Olav på tur i skauen, men siden lørdagen fortsatt ikke ville slippe taket her, sendte eg bare de avgårde. Eg fikk både slappet av skikkelig, og hjelpt muttern litt med å forberede julekvelden. Det ble så klart et etagilde uten like, med pinnekjøtt til den store gullmedaljen. Og desserter i alle tenkelige varianter. 

I dag har eg og fattern hatt en tur innom bestemor, ja altså superbestemor. Det er jo noe eg prioriterer høyt hver gang vi drar vestover, og i dag hadde vi med litt sjokolade. Hun satte nok pris på det, og hadde ellers mye å fortelle. Det gode humøret og humoren hennes må man bare elske! 

Siden ble det igjen etagilde her, med alle etterkommerne til muttern og fattern. Det var julekoldtbord, da med den obligatoriske kakaoen med krem. Vi har altså igjen spist oss alt for mette, og vi føler oss gjerne litt større enn før. Derfor kom eg i sta til å tenke på julelåten til Linni Meister og Erik Follestad, Juletragedien, hvor Linni synger «Ikke skyld på jula, du var feit i august». Hun har jo et poeng da, og ja man kan legge på seg med crohns når plutselig fløte er det beste for magen.

Sannheten om hvordan eg ser ut akkurat nå…

Follow my blog with Bloglovin

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top