Dagen starta meget bra, kom meg raskt på jobb og alt var topp, så tok det en brå vending. Eg som ikke engang har glemt en sjampo i gymmen før, aldri glemt å ta med meg alt eg trenger, ikke engang glemt ting når eg har vært dritings, hadde nå prestert det kunststykket å kjøre fra snusen! Sto på jobben halvveis i panikk, og spurte pent etter å få bomme en snus på jobbens fb-gruppe, for så å sende en ordentlig smiskete mld til Doc hvor eg bad kvalmende pent om han kunne komme med snus til meg.
Innen kort tid kom en kollega ruslende med noe snus han hadde fått til meg av en annen. Den var riktig nok type hvit med smak av jalapeño og lime, men det fikk duge, bare det å kjenne klumpen i nebbet gjorde underverker der og da. Og innen en time etter sto Doc på parkeringen med en pakke snus til meg. Det ordner seg ofte for snille jenter, men det ordner seg alltid for gærne kjerringer som ikke har med nikotin!
Doc er god i tetris!
Vel hjemme var Doc ivrig på å vise meg garasjen. Den hadde eg nå sett utallige ganger før, og visste liksom hvordan den så ut, men la gå. Dilta lydig etter og fikk sjokk da eg titta inn, dæven så svær den plutselig var! Ikke bare hadde han rydda den, men også revet bardisken og satt opp enkle hyller. Hatt full dagsjobb i dag han. Nå får vi pokker meg plass til to biler der, det er nok lenge siden sist! Så får vi se hvor lenge det varer da.
Litt sliten, men nærmer seg vel både senga og helg!
Ellers har ei nabo vært innom på skravlings, så det var veldig hyggelig. Hun fikk også med seg noen sommerklær fra ryddesjauet til Tonje, skulle se om noe passer. Joda, vi er gode på gjenbruk her på bygda, kanskje til og med miljøvennlige. Det skal vi ha. Ellers har eg pakka i kveld, for i morgen er det tur igjen. Men den skal eg fortelle mer om i morgen, nå må eg lakke negl og komme meg i seng her!
Jepp, Yr lurte meg godt, de hadde nemlig ikke meldt snø. Det var riktig nok ikke store greiene her, ikke akkurat så de får kjørt skiløyper, høhø. Tok veien fatt og fikk til min store forskrekkelse alt før Jessheim se tjukt snødekke på 10-20 cm. Kort fortalt ble det en spennende tur til jobben i en «slede» med sommerdekk. Eg satte på 4wd, holdt god avstand og tok det det pent. Trafikken gikk uansett meget treigt, og eg kom frem i god tid.
Godt fornøyd med dagens fangst!
Nei, nå var ikke planen å prate om været, det har dere vel fått nok av fra andre kanter. Etter jobb skulle eg egentlig på shopping med Tonje, vi skulle på jakt etter nye sommerkjoler, men VG skremte oss bort fra shopping. Ifølge de var det så ekstremt kaos at vi slo fra oss å møtes på Jessheim, hvilket resulterte i at eg kjøpte en av kjolene eg posta i går! Jepp, eg har hørt på folket og tatt tilbakemeldingene i betraktning.
Det ble DENNE kjolen, og den leveres til uka. Gud som eg gleder meg til prøve den! Satser på å ha årets festivalkjole i boks der, og da gjenstår det å vente på sommeren. Jo, Tonje var forresten innom i kveld, hun hadde rydda klesskapet. Vi rakk å se nesten hele Cammo på NRK mens eg plukka ut de klærne eg ville ha, så da har eg velegentlig fylt klesskapet for i år. Cammo kan absolutt anbefales, meget oppegående serie!
Doc derimot, han har tilbrakt noen timer i garasjen. Dynamoen til Rolls’n kom i dag, så da var det bare å få den montert. Ut på ettermiddagen kom han stormende inn i full jubel «Nå lader’n!!» Klart det er moro når man får gamle ting til å virke, er jo som julekvelden på en fireåring det! Også moro for meg, for det betyr at vi snart kan dra på cruising igjen! Åååh, måtte sommeren komme fort!
Nå er det nok fryktelig sjelden at vi to drar på shopping sammen, men når vi gjør det, da shopper vi ordentlig! Vi kledde på oss det peneste tøyet, og fineste skoene vi har, satte oss i Forden og dro. Doc måtte nemlig handle inn litt til kreativiteten sin, for han har kjøpt seg sveiseapparat som nå brukes mye.
To staselige hunks, blir ikke bedre enn det!
Første stopp var i stallen hvor Karianne har den nydelige hesten sin Varden, for vi skulle få noen gamle hestesko. Det er vel ingen hemmelighet at det går en del hestesko når Doc lar sin kreative side få utfolde seg. Selv er eg godt fornøyd med dette, for det blir mye nytt og nyttig av det han lager.
These hooves are made for walking!
Tilbake til stallen; der fikk vi slått av en etterlengta prat med Karianne og gemalen. Hun kunne også vise oss noen artige triks hun har lært Varden, litt morsomt når en hest smiler på kommando. Og da vi gikk inn i stallen for å hente hesteskoene var det jo ikke bare et par stk, som vi hadde sett for oss, nei det var et svært spann. Doc og Kariannes gemal gjorde kort prosess og tømte det på planet på Forden, og etter å ha takka for praten og hesteskoene dro vi videre.
Doc måtte innom Jula for litt mer utstyr, så eg dilta gladelig etter. Jula er jo en trivelig butikk med mye både praktiske og mindre fornuftige varer, sånt som går under kategorien kjekt å ha. Litt fornuftige klarte vi å være, for vi handla bare det han trengte.
Det ble stativ til gitaren i dag!I går brukte jo Doc de siste hesteskoene på gun rack, derfor vi måtte ha nye i dag.
Vel hjemme har Doc alt laga mer kreativ og praktisk pynt, mens eg har tatt vintervasken på jacuzzien. Nå begynner det å bli riktig så stilig her hos oss, men all denne gjenbrukspynten Doc har laga, og mer skal det jaggu bli!
Nå har det seg sånn at vi syntes det er gøy å lage ting av ting som har vært brukt til andre ting og lage nye ting som igjen kan brukes til helt andre ting. Så i dag satt je å kjeda meg litt, og da ble det rota frem noen gamle hestesko og diverse annet skrap.
Ser du nå hva det er?
Je gikk i gang med sveiseapparatet, vinkelsliper og annet nødvendig verktøy, og skred til verks med godt mot og hue fullt av ideer. Litt sånn som han som skulle lage julegave til mor.
Se her da!
Det gikk så gnistrende fløy, og før je visste ordet av det fata det fyr i noen filler på gulvet, så hele jævla garasjen med gubb og mus nesten gikk fløyten. Etter litt hopping og spretting ble det slukket, og je kunne fortsatte arbeidet med å få denna ideen ferdig. Som vanlig jobbes det uten vater, vinkel og skyvelær, men likevel sto mesterverket ferdig og det ble til slutt et meget flott stativ til penbootsa våre.
Dragen be jaggu mæ så imponert at hun frivillig (ja helt uten tvang) tilbød seg å lage middag i dag. Burde ha skjønt at det var ei hake ved det, for de gangene hun tilbyr seg å lage mat blir det oftest fisk. Je tenkte det var best å bare ete opp så ikke dragen skulle begynne å blåse flammer her, og tror du ikke je til og med likte middagen da?
Vi har helt glemt bloggen i dag! Først var eg sliten etter jobb og gadd ikke sitte å skrive. Doc hadde lagd fårikål til middag, men ingen av oss var særlig fornøyd med det. Kjøttet var vassent og totalt smakløst, mulig fordi det var First price, så det kan lønne seg å betale litt ekstra når man skal ha en bedre middag.
Mens vi spiste fikk vi plutselig koselig besøk, det vil si, Doc visste at de skulle komme, og eg kan vel egentlig erindre i det fjerne at han kan ha nevnt det. Det var våre gode venner Mary-Ann og Magne som er på en ferietur med bobilen, de kom innom for å hilse på siden de var i nærheten. Det ble så klart mye skravling, for det er jo ikke så ofte vi ses i en tid hvor alt er skrenka inn.
Kreative hjerner i aksjon!
Praten utvikla seg til sveiseapparatet til Doc, for tuppen var knekt. Og du vet hva som skjer når to kreative hoder som Doc og Magne møtes over noe med potensiale til å ordnes. Som Magne selv sa så fint; er det ødelagt gir man seg ikke før noe er fiksa, samme hva og hvordan. Grei filosofi det.
Mens da Mary-Ann og eg skravla videre om andre ting, klarte de to mesterhjernene å fikse tuppen på sveiseapparatet. Deler av ei gammel gardinstang (som Doc har spart på sånn i tilfelle det skulle være noe) og ei slangeklemme var alt som skulle til, nå er sveiseapparatet fullt brukandes igjen. Men eg kjøper noen ekstra slangeklemmer i morgen for sikkerhets skyld.
God som ny uten å koste noe ekstra!
Da Mary-Ann og Magne reiste videre gikk vi inn igjen til sofaen og satte på en film. Det ble Fantasy Island, en passe sjuk film i kategoriene eventyr, skrekk og si-fi. God underholding med masse gode effekter. Nå har vi lagt oss, og om du er helt stille hører du kanskje ei svak murring i det fjerne, det er i så fall bare Doc som snorker. Dermed er det tid for å ønske god natt herfra!
Dette har vært en sånn dag hvor man kjenner at man lever, eller kanskje at man lever litt mindre? Tja hva skal man si? Kroppen var i ustand i dag tidlig. Vel, eg kom meg ut av senga og i dusjen, men da eg skulle kle på meg stokka alt seg. Etter å ha brukt 30 min på å få på meg en sokk ga eg opp, og hårbørsten veide minst fem kg.
Bikkja og kråkereiret
Halvveis påkledd med et kråkereir på hode, lufta eg Tassen før eg slang meg bare på sofaen. Det ble ikke engang frokost. Sånn er det noen ganger, og det er helt greit, for de fleste dager er jo bra. Har jo ikke vondt noe sted i dag, det virker bare ikke.
Etter noen timer helt flat på sofaen kvikna eg til litt. Klokka var rundt 12, og eg kunne sikkert dratt på jobb da, men da hadde nok ikke kvelden og morgendagen blitt noe bedre. Ble heller hjemme og brukte energien der. Hadde eg reist på jobb hadde eg ikke hatt overskudd til å vaske badet og børste Tassen. Dette må jo gjøres uansett, er greit at ikke Doc må gjøre alt selv om eg har dårlige perioder.
Ut på ettermiddagen ble vi bedt bort i hagen til naboen, hun hadde rydda garasjen og skulle gi bort masse. Der var det jo mye rart, og mye spennende. Vi fant så klart noen skatter. Det ble nye lamper til nattbordet, en styggtøff ananaslampe til saloon, nye sko, Irish coffee glass, og ellers litt diverse.
Mye fint man kan finne i garasjen til naboen
Vi fant jo så mye at Doc måtte hente ATV’en for å få dette med hjem da. Nå har vi fått tørka av garasjestøvet og rydda dette på plass, og er tilbake på sofaen, igjen like sliten. Men men, eg har for det meste slappa av i dag, så eg tror det har gjort godt. Satser på å dra på jobb igjen i morgen.
Dette miljøhysteriet har virkelig tatt helt av. Tror jeg snakker for veldig mange når jeg ber alle om å stoppe opp og puste litt. Slik som media, enkelte politikere og noen forskere driver på nå, er det ikke rart at barn og unge gråter seg i søvn. Eg (og alle andre) forstår at det er visse ting vi kan forbedre oss på, men å drive å flytte problemer, skylde på hverandre og skrike om krise, det er unødvendig. Ja for Oslo kommune driter i klima så lenge problemet er utenfor bygrensa. De bare flytter eksosen utenfor byen, så er den «helt borte».
Det vi alle kan være enig i er denne bruk og kast mentaliteten. Tar du en rask titt på blogg.no eller Instagram vil du fort se mange influencere som er veldig opptatt av miljø, men når de samme spyr ut rabattkoder på billige klær flere ganger om dagen, eller flyr åtte ganger i mnd, da gidder ikke eg ta de seriøst. Men du kan jo spørre deg selv, trenger du egentlig ny jakke, eller er den fra i fjor fortsatt hel og brukbar? Trenger du nye sko akkurat nå? Trenger du 26 bukser i skapet? Trenger du virkelig siste mote hver mnd for å kunne leve? Nei. Ikke kjøp ting du ikke trenger. Eventuelt kan du sjekke om du finner noe brukt på nettet.
Her ser du et prakteksemplar på gjenbruk. Både badetøy og stoler er fra 70 tallet, og funker helt fint enda. Fra venstre; meg og leieboeren
Så har vi den plasten da. Det er flere «øyer» i havet av plast, til sammen på størrelsen av 9 ganger Frankrike. Ja du leste riktig, ni ganger størrelsen til Frankrike med plast! Det er fare for levende liv i havet, som igjen kan gå ut over hele jordens økosystem. Vi vet at enkelte land bruker sjø og elver til å lempe søppel i, kanskje disse miljøavgiftene våre kunne gått til opplæring av avfallshåndtering i disse landene, i stedet for å flytte problemene rundt innad i eget land? Det du selv kan gjøre er å kaste eget søppel andre steder enn i naturen, plukke søppel om du ser det i naturen, og unngå overforbruk av engangsplast.
Og så har vi dette med mat da. Nå er ikke eg noen ekspert, men hvor mange bønner eller linser fra Sør-Amerika må vi spise for å dekke behovet for et stykke biff fra naboen? Hvordan er det reelle regnskapet der? Eg prøver bevist å spise mest mulig kortreist, og eg prøver så langt det lar seg gjøre å ikke kaste mat. I Norge kastes nemlig to tredjedeler av all mat, tenk så mye vi kunne spart miljøet om vi faktisk spiste hele kua. Satt på spissen er ett av tre dyr helt bortkasta, helt forgjeves. Kjøper du norskprodusert mat, bruker opp igjen restene, og unngår å kaste noe, da sparer du inn hele 1/3 av miljøutslippene som kommer av mat.
All denne praten om miljøet, alle tiltakene som nå er satt i gang, og ikke minst hysteriet, det meste er veldig overdrevet, samtidig som det aller største problemet i verden overhode ikke er nevnt ett eneste sted. Folkeveksten. Jordas befolkning øker DAGLIG med ca 220 000 mennesker. Da eg gikk på skolen var vi ca 5 milliarder mennesker, nå er vi rundt 8 milliarder. Der har du det virkelige problemet. Vi må slutte å formere oss som kaniner, ellers blir det meget trangt om 50-100 år. Dette er noe som går ekstremt ut over forbruk, utslipp, og avfall, så eg tror ikke på en eneste forsker som ikke nevner disse tallene.
Vi er så heldige å bo i et i-land, og at vi har i-landsproblemer. De aller fleste av oss har tak over hode og minst tre måltider daglig, vi har TV, Internett og smarttelefoner. Vi har mange eiendeler, hvilket fler og fler selger videre for gjenbruk, vi har blitt flinkere å minske overforbruket, noe alle burde være glad for. Det er kanskje bare en bagatell, men det som ofte skjer når man legger ut en gjenstand for salg på bruktmarkedet dukker ett av disse i-landsproblemene fort opp. Det skjer så fort man har noe man skal selge, og legger det ut på nettet.
Alt fra bil til julekuler, da dukker de opp alle disse besservisserne, som til en hver tid skal kommentere hva de mener. Og de har utrolig stor greie på alt som selges, spesielt bil. Skulle nesten tro de hadde levd lenge før mister Ford tenkte på å lage bil, for de har tydeligvis greie på alle merker og typer bil. Veldig mange av de som kommenterer er overhode ikke interessert i å kjøpe noe, de skal bare fortelle hvor dårlig salgsobjektet er. At den evt bilen du prøver å selge bare er en tidstyv for verksted, eller at det merket kan man skru seg ihjel på. Noen hadde sikkert til og med klart å klage på noe sånt som DETTE!
Eksempelbilde fra vår nyeste salgsannonse. Denne Subaruen er fortsatt til salgs, men vi går ikke under 8500,-
Og så har vi disse som tror de skal få ting gratis, fordi det for eksempel er en gammel bil med mange km på telleren. Hva regner de med å få for mellom 5000 og 10 000 kr da? En rustfri bil uten feil? Kunne forstått det om varen var overprisa, men når man selger en 20 år gammel for 8500,- er det virkelig ikke overprisa. I praksis betyr det at man da betaler 5500,- for bilen, da du er 100% garantert å få igjen 3000,- i vrakpant.
Vi har også et veldig gjentagende spørsmål, om den går igjennom neste EU kontroll. Ikke vet jeg for jeg jobber ikke som mekanikker, og bilen har ikke vært på førkontroll enda, men jeg vet at det jeg selger virker. Om det så er en snøfreser, sykkel, lampe eller hva det nå skulle være, er det spørsmål om det virker. Jo altså, om det ikke står noe i annonsa om varens tilstand, da virker det mest sannsynlig.
Til deg som skriver negative kommentarer på alt som er til salgs, fordi du tror du kan og vet alt om produktet, du har ikke tenkt tanken at selger kan ha hatt det ganske lenge og vet selv hvordan det funker? Beklager å måtte si det til deg, men skjerp deg. Du som sitter bak en skjerm vet ikke nøyaktig hvordan akkurat denne bilen, julekula, snøfreseren, eller hva det måtte være fungerer selv om du, en slektning, eller naboen din har vært uheldig med noe lignende før. For alt både du og vi vet, kan det være de har vært uheldig fordi de har vært dårlig på vedlikehold. – Doc
Her om dagen så eg at Andrea Sveinsdottir la ut et innlegg med 10 grunner til å bo i Oslo, og hun skal legge ut et lignende om Kristiansand for å sammenligne byene. Slike innlegg er jo alltid moro, så dette inspirerte meg til å skrive om 10 grunner til å bo på bygda, for der er det nemlig mange fordeler også.
Jungeltelegrafen. Selv om bygdedyret vet at du har sluppet en fjert før du selv kjenner lukta, bor de for langt unna til å selv kjenne noe. Altså folk snakker, men du slipper å se folk hele tida. Man kan sole seg i egen hage uten å bli stirra på, og det er ingen som ser inn til oss.
Restauranter, hvem trenger det? Selv om man må kjøre på butikken for å få tak i mat og diverse, kan man ha så mange kjøkkenmuligheter man bare vil. Hvem trenger takeaway når man har sju griller, egen røyker, støpejernskomfyr, gasskjøkken og potetbaker i tillegg til kjøkken hjemme?
Man har ikke alt tilgjengelig, men man har muligheter. Kino eller kultur er ikke nødvendig, vi har nemlig skau, bål og venner rundt hvert hjørne. Vi har nok av aktiviteter å velge mellom også. Sommeren er det redneck OL, og på vinteren er det så klart herjing i snøen. Epleslang er også en artig aktivitet, selv i voksen alder.
Internett dekker det vi ikke rekker. Nå kan man få tak i hva som helst på nettet, så hvorfor gå rundt og stresse i butikker når alt kan gjøres fra sofaen? Bloggen administreres også fra sofaen.
Man kan kjøre over alt. Vel, med rette bilen kan man i alle fall det. Det er mindre bomstasjoner på bygda, stort sett gratis parkering over alt, og de fleste hjem har en hobbymekaniker/handyman som fikser det meste. Du slipper å tenke på om du rekker tog eller buss, for det er sannelig ikke alle steder på bygda som har slikt.
Alle kjenner alle. Her er man på fornavn med både lensmann, tannlege og lege. Ingen er bedre enn noen andre selv om yrke og inntekt er varierende.
Natur. Bikkja får føle gress mellom potene hver dag helt til han får snø i stedet, og turmulighetene har ingen ende. Like utenfor døra har vi skog, utmark, turstier om sommeren, skiløyper om vinteren, og mye plass å boltre oss på.
Rikt dyreliv. Rundt huset her ser vi jo mye hjort, rådyr og elg, men vi har også sett ulv, grevling og hare + mange andre flotte dyr. Nå er det jo klart at man må passe seg litt for noen av disse dyra, men heller ulv enn skyskraper som nærmeste nabo.
Studietilbudene er kanskje ikke de beste. Men på bygda lærer man helt andre ting, her lærer man faktisk hvor maten kommer fra, ja man kan til og med lære å jakte selv. Man lærer mer om daglig gjenbruk, og man blir gjerne mer oppfinnsom i stedet for å bare kaste ting for å kjøpe nytt. Altså mer miljøvennlig uten å ta helt av.
Pub/uteliv. Noe av det beste med å bo på bygda er at i stedet for å bruke flere tusen på å gå ut på byn, har vi plass til å ha både små og store fester i hagen. Hver sommer har vi også vår årlige hagefest med ca 300 gjester og innsamling kreftsyke barn, sist kunne vi overrekke hele 40 000 kr til Superselma. Her har vi flere store artister, egen camping, salgsmartna, loddsalg og mange andre aktiviteter. Om du vil kjøpe billett til dette kan du ta en titt HER.
Ja bygda er altså helt gull, og skulle du mene denne bygdebloggen er interessant, morsom, engasjerende, eller noe annet positivt, ja da kan du nominere/stemme på oss på Vixen award (prisutdeling for bloggere). Siste sjanse for å stemme er i dag, og hvor kult hadde det ikke vært om to bygdetullinger danker ut de store bloggerne fra byen da?
Du kan stemme her (legg oss inn med docogdask.blogg.no eller vår Instagram @docogdask)
