Fotseng til besvær!

Starta dagen i full panikk, eg skulle til ortoped og hadde glemt hvor hardt det var å stå opp tidlig. Som en forvirra fjert i en korgstol prøvde eg å finne klær, bilnøkkel og lommebok. Dusje gjorde eg i går, så det var ikke på agendaen, da tok eg en runde med DENNE etter noen uker i bobil. Digg! Omsider kom eg meg avgårde, men hadde bare tid og vei. Med null tålmodighet for sinker tok eg E6 i håp om å kunne passere i venstrefeltet, men da det stoppa like før Lillestrøm, måtte planen om å kjøre av ved Olavsgård ryke til fordel for Skedsmokorset!

Satt ikke lenge før eg ble ropt opp, og etter litt tid var mine nye fotsenger, som det heter på fagspråk, ferdig tilpassa. Dette var merkelige greier, med en klump midt under foten, men la gå, de kan faget bedre enn meg. Vel hjemme har eg gått noen korte turer med Tassen for å teste ut disse vidundersålene. Ble rakrygga gitt, det er ikke verst etter 38 år med samme holdning som Mette-Marit. Men at det trengs tilvenning er en annen sak, for legger og kne verker som et uvær etter snaue 100 meter.

Funker sålene kan eg snart trimme litt igjen!! (Eg sa litt!)

Ut på ettermiddagen begynte eg å lese over reaksjoner på gårsdagens innlegg, eg ville prøve å svare flest mulig. Mange var enige i at all plasten på grønnsaker var unødvendig, og en god del opplever selv det samme, at grønnsaker og sopp råtner fortere av kondensen i plasten. Eg trodde jo det var allmennkunnskap at sopp aldri skal i plast da det starter forråtnelsen, men det vet i alle fall ikke leverandørene.

Noen få var helt uenige med innlegget og mente plasten ikke har noe å si for verken kondens, forråtning, eller naturen. Og at de til og med fordeler det i enda mer plast for å fryse ned. Jaja, da nådde ikke poenget ut der, greit nok. Men visste du at store deler av Sverige har gått tilbake til løsvekt og papirposer? Det funker faktisk der, så hvorfor må vi fortsatt kjøpe blaute grønnsaker i for store plastpakker mens vi betaler dyre bæreposer for å få ned plastforbruken?

 

Snap / Insta

Enkel ostekremet pasta!

Dette er ei veldig enkel og rask oppskrift som samtidig kan redde mat. Eg er oppvokst bonde og har sett hvor mye jobb som kreves for å få mat på bordet, det er utakknemlig å kaste «den jobben» rett i søpla. Samtidig synes eg det er fryktelig bortkasta å slakte dyr for å kaste 1/3 av det. For det er nemlig det vi gjør i Norge, vi kaster 1/3 av maten, og det må vi snu. Både for matnyttighet og for å kunne være mer økonomisk.

Så godt! Og selvsagt brød med Kviteseidsmør.

Du trenger:
– Ca 300 g kjøtt i strimler eller terninger
– Ca 200 g spagetti
– 1 tubeost
– 1 håndfull grønnsaker av det du har
– 1 fedd hvitløk

Trenger ikke være avansert for å bli godt!

Vi har enda mye kalkun i fryseren etter jul, så da ble det kalkun her. Hadde også noen halvfulle tubeoster som måtte brukes, da ble det litt med chili og cheddar, og litt med mager kyllingost. Av grønnsaker tok eg noen gulrøtter, litt blomkål og brokkoli som sang på siste verset, greit å få brukt det også.

Begynner å lukte godt!

Starta med å få spagettien på kok, følg anvisningene på pakken. Deretter finhakka eg hvitløken og freste den litt i smør, så hadde eg i kjøttet. Siden det var rester skulle det bare varmes. I mellomtida kutta eg opp grønnsakene i så små biter at barn og vrange menn ikke får pirka det ut, og hadde det i panna med kjøttet. Lot det surre på svak varme til spagettien var kokt.

Da gjensto det bare å helle av vannet på spagettien, men eg lot det være igjen ca to spiseskjeer vann. Hadde så i osten og rørte godt, og blanda inn kjøttet og grønnsakene. Voila, ferdig! Kan serveres med rundstykker eller brød.

 

Snap/Insta

Sulten stril koker under tvil!

Endelig helg? Joa, fint det, men når man har gått hjemme i halvsvime ei uke, da merker man ikke store forskjellen gitt. Det skal nevnes at det har gått oppover hele veien, og i morges følte eg meg enda bedre. Doc var ute et ærend, så eg fikk på meg fillene og rusla ut med Tassen. Han gjorde sitt og var glad og fornøyd. Etterpå tok eg en runde med DENNE. Sulten min begynte derimot å skape litt friksjon i humøret, hørt om ordet hangry? Hungry + angry, så sulten at man blir sint.

Det å få fyr i ovnen kan tidvis være et herk, virker nesten som det går på flaks her. Doc hadde fyrt i morges før han dro, men der hadde nok siste gnist svunnet hen lenge før undertegnede fikk øyner. Eg kan teknikken, ingen grunn til å prøve å belære meg, men noen ganger vil det bare ikke blusse opp. Åtte briketter, et sinneutbrudd og 30 min seinere åpenbarte det seg et inferno bak flammeglasset, og eg kunne letta lukke ovnsdøra helt.

Kødder ikke med utsulta stril!

Det skjedde ikke stort før Doc kom tilbake, men da skravla vi som et gammelt ektepar ei stund før det nærma seg middagstid. Doc var rask og tok Tassen med ut, så eg endte over grytene. Nå var det på tide å teste ordentlig mat her, eg MÅTTE ha næring før eg klikka fullstendig. Og er det én ting eg har tatt med fra Vestlandet er det at ingenting gir næring som fisk og grønnsaker. Her på Kløfta er det ikke så mye å få på kroken, men fiskeburger med 80% fisk, sammen med ovnsbakte grønnsaker fikk duge.

Var passe nervøs da eg satte gaffelen i fiskeburgeren, men lot det briste eller bære, og dytta nedpå både fisk og grønt. Til min store begeistring var det ikke lenger så vondt å svelge, men du så fort eg ble mett nå! Det er jo klart, har jo ikke spist ordentlig siden søndags morgen. Energien kom i takt med mageknipen, ordentlig mat var nok uvant for magen, men det går helt fint. Eg virker og humøret er tilbake!

Og til sist vil eg bare si; ikke vær forbanna på Ahus for at én lege glemte eller unnlot å skrive om sårt spiserør i rapporten. Eg er veldig fornøyd med alt de har gjort for meg ellers, og feil kan skje. Eg har jo overlevd, og kom til og med fra det to kg lettere! Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe!

 

Snap/Insta

Kjøkkentjeneste!

Det har vært nevnt ved flere anledninger hvilken ekstrem stor fiasko eg er på kjøkkenet, så det er sjeldent eg gidder gjøre store kunstverk der. I går fant eg ut at det var på tide å prøve lykken igjen, så eg stakk på butikken for å hente hjem essensielle ingredienser.

Da det nærma seg middagstid i dag gravde eg frem Kenwood’n fra den glemte skuffa, ja det lønner seg faktisk å ha ei sånn HER om man skal lage noe annet enn nudler og pølser. Snappa litt med muttern for å forsikre meg at eg ikke ødela noe, og satte i gang.

Var fryktelig spent da eg kobla opp denne maskina i dag.

Ingredienser:

1 kjøttdeig

1 vårløk

1 gulrot

3-4 store dotter blomkål (de duskene du kutter av selve greia)

1 egg

1-2 ss potetmel

En dæsj melk, det var kanskje en liten dl

1 neve revet ost

Salt, pepper og annet ønskelig krydder (eg brukte paprikakrydder og tørka chili og hvitløk)

 

 

Sånn skal det visst se ut før steiking

Reiv gulrot, blomkål og vårløk først med raspefunksjonen, deretter en runde med kniven for å få det så smått som mulig. Blanda det først med kjøttdeig og krydder, så egg og melk, etterfulgt av potetmel. Til slutt en god neve revet ost før eg lot maskina stå og gå 5-6 min ekstra for å få alt jevnt. Smurte en brødform og hadde deigen i.

Ferdig produkt og stolt skaper!

Dette sto i ovnen i ca 50 min på 180 grader, sammen med potetbåter med masse olje med chili og hvitløk, pluss litt salt og pepper. Og vet du hva? For en gangs skyld naila eg det! For en gangs skyld klarte eg å lage en vellykka rett uten at en eneste ting gikk galt, ikke ødelagt noe, ikke mista kniv i foten eller kutta meg, og ikke brent noe. Og det smakte utrolig nok helt fantastisk, saftig og godt. Til og med Doc likte dette, tross alle grønnsakene!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Advent! Luke 5!

5.desember og nytt forsøk på et husmorstunt.

Tanken slo meg at noe som er en typisk ting husmødre med barn ofte tenker på, er hvordan få grønnsaker i ungene. Nå har jo ikke eg barn, men Doc liker heller ikke kokte grønnsaker særlig, og derfor kan eg teste dette på han. Dette innebærer så klart at eg måtte stå for middagen i dag, så da valgte eg noe eg liker veldig godt. Bayonneskinke!

Av grønnsaker har eg valgt gulrøtter, sellerirot og poteter, og for å få i Doc dette kokte eg det sammen og moste det med smør og melk, så det hele bare ser ut som potetstappe. Kokte også lit blomkål, for det spiser vi begge. Skinka fikk trekke i 20 min i innpakningen for at eg skulle lage saus på skyen, men her var det ingen sky når eg åpna! Måtte være litt kreativ, så her kommer det faktisk et husmortips fra en blivende husmor; en halv tomatsuppepose blanda med litt vann, en buljongterning, og kraft fra blomkål ble en perfekt saus til dette.

Doc spiste seg god og mett, tok faktisk to ganske store porsjoner. Nå ligger han på sofaen og ser godt fornøyd ut, dette må jo eg ta som et kompliment. Men eg vet ikke enda om eg skal tørre å si hva eg hadde i stappen…?

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top