Ukas rare og uheldige øyeblikk!

Dette har på mange måter vært ei innholdsrik uke selv om vi ikke har gjort så mye spennende. Det skjer jo alltid noe rart med oss da, lett blanding av uflaks og at vi er sporadisk vimsete. Sånn på generell basis er det første uka på lenge at føttene mine ikke lukter kadaver! Etter eg fikk sånne tilpassa såler mot betennelsen i føttene har det lukta helt forferdelig, men denne uka dynka eg sålene med DENNE. Nå lukter det helt normalt tåfis av tottelottene! Så går vi over til ukas små øyeblikk!

Akkurat dette må være ukas høydepunkt

Mandagen skulle vi ha fisk til middag, men uttalelsen av sausen ble litt ubestemmelig. For hvordan sier man Hollandaise egentlig? Eg sammenligna det med Bearnaise, og siden det var ca 50/50 med og uten S på slutten lagde eg nye ord for det; Daise og Naise. Fisk med Daisesaus.

Lukta er halve smaken!

Det skjedde ikke stort mer nevneverdig før eg onsdagen presterte å skalle ned to ishakker. Det vil si, de lå sirlig plassert oppå en pall og gikk litt i ett med omgivelsene, så da eg snudde meg og bøyde meg litt fort så eg stjerner. Endte med en lett hjernerystelse, men ikke verre enn at eg har vært svimmel, trøtt og litt mer surrehode enn vanlig. Ingen stor fare der. Torsdagen var det nøyaktig fem år siden låten vår kom ut, har du hørt den? Hvis ikke finner du den HER.

Og i går var det endelig helg gitt, det ble kylling, ris og naisesaus, etterfulgt av litt for mye godteri. Gikk verre da eg i sta skulle hente lørdagsmiddag på La Sandwicheria! Med knekk i knæra og lavt høydepunkt kom eg meg til bilen og fikk åpna døra, men gjorde den feilen å tro at eg var trygg med ei hånd på setet. Glei rett i spagat, tryna saftig inn i bilen, og eneste eg klarte å klore meg fast i var midt på rattet så fløyta joma over hele prærien her. Gul og blå på leggene fikk eg maten i hus så vi fikk fortært den! Da tar eg et glass vin, og så tales vi på snap!

Følg gjerne på snap, der deles det meste!

Til sengs med Hilljacks!!!

Jess, ingen tvil om at siste døgnet har vært interessant, i alle fall for undertegnede, gemal, og reisefølge. Som den observante leser fikk med seg sto vi hos Connie og Tore i natt, ja altså, Karina, Ståle, William og meg er «vi» da. Ståle kaller tunet Mjølkeruta camping. Det må være en av de triveligste stedene eg har campa, for her ble vi servert is, jordbær, kjeks, godterier, og alt annet som kan tenkes å være godt til nettopp is.

Det ble naturligvis en grei dose skravling, som er naturlig når likesinnede møtes. Alt annet ville vært unaturlig. Lokasjonen var Fevik, ikke lange kjørestykket fra Kjevik, hvor vi skulle møte Doc den påfølgende dag, i dag ja. Eneste som gjensto først var ei natt. Selv så åpen og allsidig eg anser meg selv, så finner eg det merkelig å i voksen alder skulle sove hos andre, og nå til og med i en bobil.

Jepp, jenter 12 år på leirskole!

Joda, de hadde flere senger, men de var også flere personer. Vi snakker vokalist og gitarist i Hilljacks, samt sønnen/minijacken, og da får undertegnede bittelitt prestasjonsangst når eminente artister skal lytte på unotene i min dur fra indre nesehule, også kalla snorking, og eventuell fjerting. Eneste eg husker eg angra litt på i går må være den forbannet gode kålstuingen til kjøttkakene. Vel vel, eg lot det stå til, det var dette som måtte til for å hanke i land en ny brukbar bobil!

Ståle og William la seg baki senga, mens senkesenga i front ble dedikert til Karina og meg. Joda, det eg frykta skulle bli merkelig ligna mest på leirskole for 12 år gamle jenter, til Ståles store frustrasjon. Vi fnisa og lo, skravla og tok selfies, og etter eg fikk masa meg til sikkerhetsnettet sovna vi begge to! Ja, det så litt skremmende ut å falle ned på det bordhjørnet.

Tenk at vi for en gangs skyld hadde litt flaks??

6.30 våkna eg i morges. Full i flatulens og det som verre var! Med kålstuingen i bakhode fikk eg dratt over meg en genser, lurte et bånd på Tassen, og loffa ut i all stillhet! Endelig kunne eg slippe løs vinden som kålen hadde brakt på meg! Dette gikk over all forventning, og brått var alle oppe og klare.

Sett noe så flott a gitt??

Vi kunne kjøre og møte både Doc, og selger av vår nye bobil. Gjett én gang om eg var spent. Turen gikk egentlig fort, Ståle sin fot er litt tung, og brått lyste en 2006 Hobby 600 mot meg. Dæven for en bil! 14 år nyere enn den gode gamle, en god del bedre plass, og hakket bedre komfort. Eg lover å dele flere bilder i morgen, nå skal eg sove i vår «nye» seng!

 

Snap / Insta

Den steinharde hverdag!

Ett øyeblikk og to åndedrett etter var jula brått over. Hva skjedde der egentlig? Det var jo just midt i desember, og nå er vi alt på hverdag i nytt år og greier. Er merkelig det der hvor mye fortere tida går jo eldre en blir. Forskere har faktisk kommet frem til en konklusjon på akkurat dette. Når man er to år er ett år 50% av livet, når man er 50 år er ett år bare 2% av livet. 2% av livet går mye raskere enn halve livet, ganske logisk egentlig.

Vel vel, det var hardt å våkne tidlig igjen, hardt å starte bil kl 6, hardt å kjøre på jobb, men et riktig så trivelig møte med kaffeautomaten da. Og kollegene selvsagt. Eg er foreløpig 50% sykemeldt nå, men i løpet av januar blir det noen undersøkelser på Ahus, så eg regner med å være fullt tilbake innen få uker. I mellomtida tar eg disse HER for å gjøre utmattelsen mildere.

Tilbake på vannvogna, nå er det bare brus i helga. Full skjerpings! Lys og pynt får bli til den 13. dag jul.

Etter jobben måtte eg innom butikken, for det er visst hverdag i kjøleskapet også. Det fine med å handle rett over nyttår er at det meste fra høytiden er til halv pris, og man kan finne mange skatter. Jepp, nettopp det gjorde eg, fant mange skatter. Skulle ha fire ting, men det ble jaggu en stappfull pose til under 300 kr! Hjemme orka eg ikke ta av meg jakken riktig enda, det var bare 12 grader og tre vedkubber inne.

Fikk fart på ovnen og tok med vedkørja ut, men der ble det utfordrende gitt. Speilblank is dekka med tynt lag nysnø, perfekt for halvgamle lårhalser. Det var ingen elegant affære, men verre skulle det bli å ta med Tassen på tur. Det verste stykket var gårdsplassen her, eg gadd ikke gå med brodder hele turen for fem meter utenfor, og holdt dermed på å rive ned hele postkassestativet da Tassen dro på vei inn igjen. Siden har vi lagt på sofaen her både Doc, Tassen og meg.

 

@docogdask

Snakk om hell i uhell!!

Gud så deilig å fortsatt ha ferie selv om vi er hjemme. Og jaggu viste det seg at vi gjorde helt rett i å dra hjem! På vei hjem tirsdagen hørte vi noen rare dunkelyder under bilen, Doc mente han kjente igjen lyden fra en gang hjulboltene hadde løsna, så vi stoppa og sjekka. Da vi ikke kunne finne noen løse bolter hverken på felgene eller andre steder, kjørte vi videre mot hjem.

Godt han har været med seg når han må skru da.

Doc skulle bare sjekke en diesellekkasje i går, så han skrudde av reservehjulet som lå i motorrommet. Da fikk han se hvor heldige vi egentlig har vært, for den dunkelyden var en bolt i noe som har med bremsene å gjøre (eg er ikke mekaniker). Tør ikke tenke på hva som hadde hent om vi hadde kjørt videre flere dager på tur, så endelig fikk vi jo litt flaks da. Ny bolt er på plass der.

Ellers har Doc drevet og kikka etter membraner til dieselpumpa i dag da, for det er der lekkasjen er. Han var gjennom ei skikkelig melkerute for å til slutt finne ut at dette måtte bestilles på nettet. Det vil si, ett sted hadde de inne, men da til ca 30 ganger prisen på nett. Doc bestilte selv delen med membran, og vi krysser fingrene for at den kommer innen onsdag!

Sommerlig kaloribombe til kvelds!

I mellomtida har eg gjort fint lite egentlig. Har vaska en sommerkjole og sengetøyet til bobilen da, og ellers bare vært ute i sola og irritert meg over det høye antallet innpåslitne blomsterfluer. Jo, så lagde eg vafler med is og masse tilbehør til kvelds, det er sommer det! Google vaffeloppskrift, kjøp vaniljeis og masse dilldall, og kjør det hele i gapet, bon apetitt! Skulle du være på slanker’n finner du masse godt til isen HER!

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Meget utfordrende dessertjakt!

Der kom avslappinga ja, var på tide nå. Men uteområde begynner å ta seg til, så om denne pandemien fortsetter blir det luksusvilla her gitt! Middagen i dag ble indrefilet med potetbåter og maisstuing til, helt nydelig. En stund etter vi hadde spist fikk vi begge plutselig lyst på softis. Det ble til at vi tok med Tassen, kasta oss i bilen og kjørte avgårde på jakt etter den beste isen.

Turen gikk først til Jessheim. Det var Doc som kjørte mens eg googla dessertmenyen til McDonald’s, vi var frista av McFlurry. Men det skulle ikke bli noe enkel oppgave å komme seg inn til McDonald’s i dag, for hele innkjøringa var full av biler som viste seg å stå i kø til drive thru. Dette gadd vi så visst ikke, var minst tjue biler i kø der.

Ferden gikk videre til BurgerKing på Kløfta, ikke samme utvalget der, men vi hadde sett oss ut en sånn King Fusion. Heldigvis var det noe mindre kø her, men det tok likevel lang tid. Og da vi endelig kom frem til skravlekassa fikk vi til svar at de ikke hadde is. Hva? Ikke is?!? Hva skulle vi gjøre da? Måtte likevel følge køen videre, så da kjøpte vi heller sånne små pannekaker med sirup.

Ikke akkurat Hellstrøm dette, men sirupen var søt da…

Mens vi sto og venta på de, ja for det tok jo sin tid, så fikk Doc øye på noe. Esso’en hadde et stort skilt med softis til 35 kr! Da var det gitt, vi skulle få oss is likevel. Når de pannekakene endelig kom, stakk vi rett over parkeringen, og dermed fikk vi den etterlengta isen vår. Og pannekakene? De gikk på høykant så fort vi kom hjem igjen, selv om de var noe smakløse!

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Glemte noe viktig i dag!

Nå har eg faktisk fått bittelitt skrivesperre, enda eg føler eg har mye å fortelle. Er ikke store greiene kanskje, men nok til at eg ikke aner hvordan eg skal sette det sammen i en tekst. Beklager på forhånd om dette blir rotete, eg bare gjør så godt eg kan, så ser vi hvordan dette blir.

[Tar meg en kunstnerisk pause og dytter en snus i nebbet, mens eg funderer over mitt dårlige ordforråd i dag]

Først må vi si vi er overlykkelige for at Tassen nå ser frisk ut, han leker og herjer, maser ikke lenger om flere turer enn normalt, og er generelt i bra form. Han skal fortsette på antibiotika til og med fredag, vi følger selvsagt alle råd fra Neskollen Dyreklinikk. I dag var han i søppelbøtta på badet og rota, så det er tydelig at han er frisk nok til rakkerskap igjen. En frisk pelsrakker = lykke!

Men, over til en annen sak, de aller fleste på min alder og oppover har vel på ett eller annet tidspunkt smakt eller sett isen Kræsj Pink? Husker en gang da eg var liten og fikk den isen av pappa en sommerdag, han lo og kalla den Kerrs Pink, og synes det var hysterisk morsomt at en is hadde nesten samme navn som ei potet. Eg ler faktisk enda av det, er jo litt snodig at en is er oppkalt etter ei potet.

 

Lettere i sjokk over å ha glemt noe så viktig som relansering av tidenes beste is!

Men denne isen forsvant fra markede i 2012, og mange engasjerte seg for å få den tilbake. Både på Facebook og Instagram har eg sett engasjementet. Og det hjalp! I dag er dagen hvor Kræsj Pink er tilbake i butikken! Men dette klarte eg å glemme. Planen var å stikke innom butikken på vei hjem fra jobb, men det ble altså glemt! Er det mulig å glemme noe så viktig?!? Min favoritt-is gjennom tidene! Leieboeren er heldigvis ute og kjører i kveld, og hun får ikke komme hjem igjen uten en Kræsj Pink til meg, om butikken har noen da. Gleder meg til å smake på herligheten!

Ellers er eg støl som pokker etter trening i går. Det ble hovedsaklig rumpe, bryst og triceps i går, akkurat det eg egentlig ikke skulle trene pga ryggplagene. Men eg kompenserte ved å trene litt rygg også. Er bare litt ivrig på å motarbeide tyngdekraften og få bort grevinneheng, er det feil å tenke sånn for ei kvinne på snart 35 år? Får bli litt mer rygg neste gang da, kanskje i morgen om leieboeren maser.

Du husker vel denne? Nå er den i butikk!!

Kaos og dumskap

Tidlig ferdig på jobben? Vel, det hadde tydeligvis ikke en pøkk å si i går. Vi hørte alt på onsdag hvor glatt det var på hele Østlandet, men selv om folk har hørt det, kan de umulig ha registrert det. Og i tillegg har vi de som legger seg ut i venstrefil, men ikke tør å kjøre forbi, så de sørger for å sinke alle uansett.

Forden kan eg i alle fall stole på!

Da eg skulle kjøre fra jobben i går lå det en lastebil på tvers i veien her, da er det jo ekstra flott at dette er eneste vei fra jobb med litt størrelse på bilen. Omsider kom eg da forbi denne, og kunne kjøre videre. Da slo det meg, de hadde fått lastebilen opp fra grøfta så den kunne kjøre videre, men hvorfor satte han ikke på kjettinger? Når man først har kjørt ned til lageret vet man hvordan veien opp igjen er, da burde man kanskje være føre var – bokstavlig talt. Og etter man har hatt en tur i grøfta og sperra veien i tre timer, da burde han virkelig funnet frem noe kjetting. 

Vel videre via Jessheim fikk eg plutselig se en kar gående og vase i ei rundkjøring, så eg måtte bare stoppe. Han gikk og prata i tlf og var mindre oppmerksom på bilistene som denne rundkjøringa var konstruert for. Eg måtte innom apotekene der (som forøvrig ikke hadde medisinen min), og da eg kom tilbake til den samme rundkjøringa fikk eg se en lastebil like bortenfor. Aha! Denne vimsen med tlf i rundkjøringa skulle sikkert guide en bergingsbil på rett sted. Men ei heller her var det noe kjetting å se, og vimsen hadde så klart ikke noe tegn til refleks. 

På senteret på Kløfta var det mange biler som var nære på å få ferske riper, for der hadde de bare strødd kjørebana. Selve parkeringsfeltene var ikke strødd, så bilene kom i normal fart når de skulle parkere, og dermed mista kontrollen. Eg parkerte godt unna for å unngå slike tullinger. Apoteket her hadde så klart ikke medisinen min heller. Da eg kom ut igjen var det mange ledige plasser, men eg ble stående lettere fascinert over et par som kjørte rundt og leita etter «the perfect spot». De kjørte forbi det store åpne området, for å presse seg inn mellom to biler, som for øvrig sto litt for tett fra før. Det gikk heldigvis bra, så eg kjørte hjem. 

Ca 500 m hjemmefra var det slutt på saltet, og Forden skulle få teste 3 cm stålis med regnvann oppå. Joda det gikk greit det. Men hvorfor kom ikke noe strø her før langt ut på ettermiddagen? Og når grusen hadde lagt seg som et lokk på isen, da først kom saltebilen forbi. Forstår jo at de ikke kan være over alt hele tida, men nå var det jo som en fin grusvei, og saltet verken behøvdes eller hadde nytte for seg. 

Jepp det var dagens utbrudd. Satser på at denne dagen blir bedre! Medisin har eg fått tak i, og svigers inviterte oss på middag i dag, så det blir bra.

Follow my blog with Bloglovin

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top