long covid

Typisk Doc&Dask24.01.2023

Gladsak og gjester!!

I dag våkna eg tids nok, dog uten nok energi. Lot det stå til, dro de tynne flisene bak i DETTE strikket som faktisk holder tynt pistrete hår, føyk på jobb og fylte på med kaffi til eg ikke så sur ut lenger, og fikk gjort det eg skulle der. Lunsjen var dagens høydepunkt, ikke fordi jobben var noe negativ, men fordi eg elsker oppattvarma middagsrester. Eg er en enkel sjel, ikke tenk på det. Og da eg seinere stempla ut var energien på topp. Eg har altså jobba meg oppover på sett og vis.

Var velfortjent å slenge rævva ned i sofaen i kveld!

Dagens glade! Kan meddele at eg igjen har snakka med legen i dag, ikke fordi eg er syk, men fordi han er så steike flink til å følge opp at han ringer av og til for å spørre hvordan det går. Stolt som ei høne kunne eg da be om å ikke forlenge sykemeldingen. Ryggen er bedre, og eg føler eg endelig er «på plass» etter sommerens korona. Kjenner på meg at nå bør eg fikse fulle dager på jobb. Ja, altså full tid, ikke full på vin om du skjønner.

Alt klart for hun som skal sove her, inkludert en liten «mann» i kroken!

Etter jobb har det gått i ett her. Vi får besøk i helga, og da trenger det ikke se ut som Tsjernobyl. Nå som eg har friskmeldt meg selv finnes der ei heller unnskyldning, så det var bare å sette i gang med tørkerull og spylervæske. Planen var å vaske hele overetasjen, men nå trenger for så vidt ingen gjester gå inn på kontoret og soverommet vårt, så det ble med gangen og gjesterommet. Og så har eg gjort klart alt på gjesterommet, inkludert en liten «gjestemann» da.

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Må si eg gleder meg max til helga, er ei stund siden vi har vært sosiale med andre enn familien, så det er på tide! Og så har vi gått glipp av mange konserter med Hilljacks på grunn av helsa. Dette blir livat, og gjett om vi skal kose oss! Nei, nå må eg gi meg, farmen er i gang her, vi tales!

2 kommentarer

Helse16.01.2023

Smerter etter undersøkelsen

Som forventa ble natta lang, og med nøyaktig null minutters søvn var eg ferdig dusja og klar da Doc sto opp kl 6. Slapp jo å forsove meg da. Satt klar i sofaen og mimra tilbake til de glade fjortisdager da døgning var spennende og moro, da vi satt oppe hele natta i sånne HER uten en bekymring i verden, mens eg nå ikke kunne fatte at eg en gang digga det. Det som var mest spennende i natt var om eg rakk en dusj mellom doturene.

Det obligatoriske sykesengbilde, klar for action!

På vei innover var det litt kø, men vi rakk det greit. Det vil si, eg løp inn mens Doc kjørte videre på noen ærender. Ble møtt av en travel gjeng, de dreiv å flytta litt på avdelingene, så eg fikk seng på en annen avdeling. Der fikk eg den tradisjonelle lange skjorta og en vakker shorts med åpning bak, og fikk det på meg i en fart. Følte nesten eg hadde glidd rett inn på Granka i dette antrekket da det minna om tunika og tights.

Det gikk ikke lange tida før eg kom inn. Der fikk eg en spray som bedøvde halsen, og heftig sovemedisin i armen, og borte ble eg. De kunne sikkert ha gjort hva som helst med meg, men eg stoler jo greit på fagfolk da, og lot det stå til, de skulle bare ta koloskopi og gastroskopi. Eg våkna i toppform, og da de etterspurte formen kunne eg stolt svare «som tre Jack og cola». De flira og sa det var bra. Etter ei stund spurte de igjen, og da eg svarte «som én Jack og cola» trilla de meg tilbake til første rommet.

De så ikke noen merkbare forandringer, og da det ikke er mulig å teste for long covid ble det ikke dratt noen konklusjon i dag. De sa bare at det sannsynligvis var long covid som gjorde det. Etterhvert fikk eg gå, og gikk da rake vegen ned på Narvesen, nå skulle eg ha MAT! Kjøpte ei ekstra stor ostepølse og rusla ut på parkeringen hvor Doc nå venta.

Synes det var litt rart at den pølsa ble så vond å svelge, men fikk trua den ned. Hjemme titta vi litt på TV før eg slokna fullstendig, litt usikker på hvor lenge eg sov, men trengte det virkelig. Da eg prøvde å spise ut på kvelden var det komplett umulig. Nå er det så vondt i bringa at ikke engang spagetti glir ned, og det er litt uvanlig. Hatt gastroskopi mange ganger, men aldri med sånne smerter etterpå. Fortsetter det i morgen ringer eg Ahus, må jo ha mat!

6 kommentarer

Helse07.11.202207.11.2022

Kaos på Ahus!

Dagen starta på jobben, det vil si, eg var ikke våken nok til å ha minne før det, må ha kommet meg dit halvveis i koma. Gode kolleger gjorde dagen ganske så bra, så endelig litt opptur der. Da eg kjørte i meg en liten jogurt kom kvalmen sigende, har hatt litt kvalme i det siste faktisk, samt kaldsvetting. Tok en sånn HER, en pause og tenkte det fikk gå sin gang, for eg skulle uansett inn på Ahus i dag.

Om du nå tenker på å gli inn i kommentarfeltet med en gammel gravidevits, ikke ta deg bryet. Samtlige damer over 14 år har hørt alle vitser i forbindelse med kvalme, det er oppbrukt. Blir på ingen måte krenka, men det slutta liksom å være morsomt før eg passerte seksuell lavalder. Ingen ler av samme vits mer enn tre ganger, med mindre din egen fireåring forteller den.

Det var unektelig underholdende å se disse taxisjåførene drive å stresse frem og tilbake da de ble fløyta på!

På Ahus skulle det vise seg å være en utfordring å få parkert. Eg pleier stå på parkering ved hovedinngangen, det er enklest i forhold til de avdelingene eg skal på. Men der er det ofte trakkende fullt av håpefulle taxisjåfører. De har sin egen ventesone langs ene sida, men når den køen går gjennom halve parkeringen, sperrer gjerne 20-30 plasser og sinker pasientene, da er det på tide å få inn en parkeringsvakt.

Oppdateres live: Følg Black Week-tilbudene

Da eg endelig fikk parkert løp eg heseblesende inn til blodprøve, etterfulgt av en panini med ost fortært i regn på vei til IBD avdeling. Det gikk greit med medisinen, og eg fikk en samtale med sykepleier. Hun kom frem til at symptomene stemmer overens med enten long covid, eller overgangsalderen. Da får eg ta en blodprøve på det hos fastlegen, så blir eg seinere innkalt til gastrolege på Ahus.

Sånn er det på hele bakre rekke på parkeringen, og det blir fler og fler for hver gang eg er der.

Tilbake på parkeringen var det fortsatt fullstendig kaos. Det var ikke plass til at biler kunne møtes, for taxiene lekte fortsatt lang lang rekke. Folk sto og fløyta for å komme seg inn og ut av plassen. Eg hadde litt flaks nå, for fremfor bilen min var det ei lita luke som eg kunne lirke meg ut av, men det er sjelden. Det må da gå an å gjøre noe med alle disse taxiene, hva om en bil tar fyr? Aldri i livet om en brannbil hadde klart å lirke seg inn mellom alle de taxiene der!

2 kommentarer

Typisk Doc&Dask26.10.2022

Vært på vift i dag da!

Det var ikke Tassen som vekka meg i morges, men han kom i full galopp så fort eg satt beina i gulvet. Mens eg spratt i dusjen gjorde Doc ferdig frokosten. Vi har spist sammen alle fire hver dag nå, fått i oss mer enn kvoten med egg. Selv hadde eg det noe travelt i morges, skulle til legen. Det som alltid skjer når eg har det litt travelt skjedde jo selvsagt, eg ble sittende på dass og kom et par minutter for seint.

Så digg å få lufte meg litt utom heimen, selv om det var en tur til legen!

Først sjekka vi allmenntilstanden, for eg har vært i ustand siden i sommer. Siden pusten har blitt så mye bedre tenker legen at det nå kan være mer relatert til crohns enn long covid, så det skal tas videre med Ahus. Og så til denne ankelen da, eg fikk beskjed om å ligge med foten høyt ut uka, ikke anstrenge eller belaste den, og unngå sko som trykker der det gjør vondt. Ingen ting er knekt eller revet av, men strekt og forslått. Da er det vel over om få dager.

Hjemme igjen måtte det støvsuges, og da må Tassen ut av huset, ellers gjør han et iherdig forsøk på å likvidere støvsugeren. Ikke særlig begeistra for den, nei. Samtidig var det tomt for bikkjemat, så eg og pappa dro for å kjøpe det mens Doc tok gulvene. Automatgir og Birkenstock funker jo på sett og vis, og pappa sto for bæring av bikkjematen.

Etagilde 24/7 her! Dietten tar vi når det passer.

Da vi kom hjem lukta det regntung sau i hele huset, for der holdt Doc på med fårikål. Svigers hadde tatt turen innom, og vi tilbød de å bli til middag, men de hadde ikke tid. Vi andre spiste til det ikke var mulig å få i oss mer, forflytta oss til sofaen, og fortsatte å kjøre i oss pepperkaker og snacks til dessert. Etter en mikroskopisk pause i etingen kom muttern med ost og kjeks til kvelds, så nå er det bare stretch som duger på denne gjengen.

0 kommentarer

Helse21.09.2022

Dette så eg faktisk komme…

Eg visste på forhånd at forrige uke kom til å bli travel, men prøvde å slappe av innimellom. Dro først til Vestlandet tre dager for begravelse, og deretter til Dublin fire dager for konsert, med til sammen 43 timer i reising sist uke. Når man da har crohns og hjertearytmi, som forøvrig klikker av stress og og press, da sier det seg selv at det blir en reaksjon. Særlig når eg i tillegg måtte utsette timen til medisin sist uke.

Våkna dermed med tjukk hals i morges. Hadde ikke feber, men feberfølelsen var der, vond i hals og ellers smerter i hele kroppen. Det er helt typisk for hvordan mine oppbluss er, så nå må eg nok ta det litt piano fremover. Skulle det bli verre er jo det positive at eg sikkert ikke får i meg mat, og raser ned i vekt igjen, sånn som i vår. Akkurat det hadde jo vært greit da! Det som er enda mer typisk er at ingen apotek har sterk nok hostesaft nå, så det går en del av DENNE om dagene. Er i det minste på tilbud da.

Sa fra til sjefen ståa ikke er helt optimal, så eg kom til å ta det rolig på jobb. Hun var bare glad for at eg i hele tatt var der. Det har ikke akkurat vært min mest arbeidsomme sommer med tanke på long covid og ting som har skjedd ellers, så eg vil virkelig ikke være borte fra jobb mer nå. Etter jobb har eg ikke gjort stort annet enn å sove, men det er jo en konsekvens eg velger å ta for å i hele tatt kunne dra på jobb.

2 kommentarer

Camping / Reise28.08.2022

Topptur og fiskelykke!

Det ble en meget variert frokost i dag da vi er varierte mennesker. Bordet var dekka med brød, masse pålegg, frukt, jogurt, noe vegansk og stekt egg. Eg ble forresten meget positivt overraska av vegansk postei. Vel vel, alle ble mett og god, og det ble litt avslapping og noen turer på do. På dagsorden sto det både fisking og topptur, så vi splitta lag for å dekke over alt.

Klare for kamp – eller i det minste Svangkampen!

Gutta, ja Doc og Tassen, tok med fiskestang, mens vi damene kledde oss for tur. Tonje skal gå fjelltur i Spania om noen uker og må trene til det, da eg ikke svigermor og undertegnede vonde å be. Nå har eg uansett begynt å trene opp pusten etter long covid, så det kunne ikke passe bedre med en tur opp Svangkampen. Vi gikk på med friskt mot, uten å tenke hverken på hvor bratt det var, at svigermor er en voksen dame med korte bein, eller at eg enda sliter litt med pusten.

Tonje, sprek som få, gikk på med nebb og klør, og en svær ryggsekk, for den må hun venne seg til før langtur. Det gikk ikke langt før bakken ble brattere og stegene høyere, så eg gikk bak beredt på å ta i mot, mens Tonje gikk fremst og hjalp svigermor opp de verste stykkene. Etter litt kamp, litt marsj, og mange pauser nærma vi oss omsider toppen. Den ligger forresten 1149 moh, fra parkeringa er det 590 høydemeter, og tur-retur er det 9,9 km.

Da vi passerte tregrensa sa svigermor stopp, så eg dilta etter henne og satte meg mens Tonje trava ivrig videre. Hun skulle til topps ja. Var topp nok for meg å sitte igjen med svigermor, vi koste oss med frukt mens vi venta. Før vi visste ordet av det var Tonje tilbake, hun fikk selvsagt også litt pause. Da ble det brødskiver, kjeks og kaffe før vi loffa oss rolig nedover igjen. Folk sier at ned er verst, eg synes nå det er greit da det er mindre tungt, men skjønner godt hva de mener.

Joda, det var så bratt, og som du ser tok vi alle det med et smil!

På de verste partiene sto Tonje klar for å hjelpe svigermor, mens eg sto bak, klar for å holde igjen. Men er du klar over hvor sta den dama er? Nei, hun legger seg heller på magen og glir ned, enn å ta i mot hjelp. Hun skal klare seg sjøl ja! «Bare vent til dere er på min alder!» lo hun mens hun seig elegant nedover. Joda, tøff dame, det skal hun jaggu ha! Og nøyaktig tre timer etter vi forlot bilen var vi tilbake.

Vi kom først tilbake til hytta, hvor vi belønna oss med litt vin og godteri, og like etter kom Doc og Tassen, med en flott ørret! Doc kunne fortelle at Tassen var like stolt av ørreten, hadd passa på den hele veien tilbake. Absolutt fullverdig fiskekompis det. Middagen i dag ble lapskaus etterfulgt av godteri, julebrød og yatzy. En meget fin dag!

4 kommentarer

Camping / Reise26.08.202226.08.2022

En fryktinngytende dag på hytta!

Doc var ikke overbegeistra for å klatre opp i overkøya i går, så vi tok et annet soverom enn det vi pleier bruke så vi begge kunne lade oss på bakkeplan. Det betød også helt andre madrasser enn de vi er vant til her, hvilket holdt meg våken halve natta. Det trøtte trynet kan heldigvis fikses med DENNE da. Beklagde meg forsiktig om den steinharde madrassa, for eg vil jo ikke snakke negativt om hytta. Den er gull, og vi trives forbasket godt her, ferdig snakka!

Bare Tassen som har sett sau og holder på å drite på seg i det han løper hjem i full panikk!

Doc, på sin side, synes senga han lå i var alt for myk, så han hadde sovet dårlig også. Vel, hva er da problemet? I natt bytter vi bare seng, så kan han sove på den skiferhella og eg på ei rosa sky. Tassen blir på plassen sin, der han alltid trives best. Ja, altså i buret med pledd over, som en undulat. Han blir forbanna og uler hele natta om vi ikke gjør som vi får beskjed om.

Etter en god frokost bestående av egg og bacon tok Doc og Tassen seg en lang tur, sånn at eg skulle få hvile i fred. Tror vi alle hadde godt av det, for eg var ikke akkurat solskinn på formiddagen i dag, ligna mer den dragen som Doc frykter. Da de kom tilbake var Tassen så panisk at han ikke fikk frem et ord, og Doc kunne fortelle at de hadde møtt masse sau på veien, dritfarlig sau! Tassen er nemlig livredd sau…

Neste på agendaen var å fikse et tett avløp under hytta. Kan ikke i min villeste fantasi forestille meg at Doc gleda seg til dette, men det måtte gjøres. Vi har riktig nok ikke innlagt vann, men avløp så vi slipper gå ut for å tømme oppvaskvannet. Doc mota seg opp og krøyp under, mens eg ga velvillig verktøy etterhvert som han skreik. Det verste var når han skulle ut igjen, for det er ikke veldig romslig, og Doc er ikke 17 år lenger, selv om han gjerne vil tro det.

«Nei, nå får det holde for i dag, bare je kommer meg ut herfra!»

Ved middagstider nøt vi en bedre gryterett direkte fra Toro, italiensk sådan, med smurte lomper til. Ble da mett om ikke annet. Lot maten sige ei lita stund, og fylte på med chips og seigmenn. Nei, dette gikk ikke, vi kunne ikke sitte på ræv og dytte i oss hele tida, så vi gikk en tur. Ikke fryktelig langt i følge mange, men likevel mye lenger enn vi pleier. Og det var deilig! Det beste? Long covid begynner endelig å avta nå!!

2 kommentarer

Helse17.08.2022

Vært i møte i dag

Sto faktisk opp med friskt mot og før Doc i dag, eller kanskje det var samtidig? Husker ikke helt, litt surrete vettu. Uansett spratt eg i dusjen, fikk stelt meg og kled meg fortere enn du kunne sagt svettelukt. Glemte å spise før eg dro ut døra, men fikk i meg litt iste da. I dag skulle eg ut og se folk, andre enn han eg bor med og butikkdamene eg nærmest er på fornavn med nå etter hvert. Eg hadde nemlig oppfølgingssamtale med sjefen.

Det har altså gått fire uker siden eg ble sykemeldt med long covid, og jobben er pliktig til å høre hvordan det går. Joda, de er også pliktig til å se om det er noe alternativt eg kan gjøre nå som eg er sykemeldt. Skjønner jo det at samtlige arbeidsgivere er gira på lavest mulig fravær, men samtidig er det bra de følger opp så man ikke blir helt glemt, og så vi ansatte ikke glemmer jobben.

Siden legen min har sagt at det er litt tidlig å begynne med opptrening, og at eg tar medisiner med rød trekant, ble vi enige om å vente litt til før eg prøver meg på jobben. Kanskje like greit. Det å håndtere støvsugeren i egen stue er liksom ikke helt samme greia som kjøre til jobb, styre trucken og håndtere flere datasystemer når eg er surrete og svimete av røde trekanter.

Vel hjemme var eg så vidt innom brødskuffa og sofaen før eg fant frem den nylig nevnte støvsugeren. Doc hadde satt seg på sitteklipperen for å ta noen rolige runder på plenen, og Tassen sto på trappa og fulgte nøye med mens han gneldra på den livsfarlige maskina. Da hadde eg fred og ro til å få opp siste ukas rusk og pels fra gulvet. Pusten ble jo så som så etterpå, men godt det er ei stund til neste dans med altetende Miele.

1 kommentar

Camping / Reise, Festligheter13.08.2022

På tur igjen?

Ja, vi sitter i bobilen på vei bort nå. Eg våkna faktisk før planlagt tid i dag, og hadde utrolig nok god tid. Det var jo litt spennende å få oppleve. Doc har alltid god tid, og han mobber meg av og til fordi eg vanligvis er treigere enn sirup om morgenen. Selv om det var deilig å ha god tid kan eg ikke love at det blir en vane, liker fortsatt litt for godt å sove lenge.

Nå er det ikke ferietur vi skal på da, det er 50 årsdag og feiring av sølvbryllup. Vi ble invitert for lenge siden og har gleda oss veldig til dette. Siden formen er så skiftende som den er tar vi bobilen, da har vi vår egen stue, seng og dass om vi skulle trenge å slappe av litt. Og så er det fryktelig praktisk å slippe å styre med taxi og sånt for å komme oss hjem til Tassen. Han er heller med oss.

De vi skal til er Anne Hilde og Morten som vi var i Grebbestad med i vår, utrolig hyggelige gode mennesker. Antrekket for dagen er en pen kjole fra Match, men eg har med DENNE i tilfelle det blir for varmt, veldig fin den også. Sikker på at tross helsa vår blir dette en uforglemmelig fest med bare greie og morsomme mennesker. Vi får tales, for nå er vi snart fremme, og da vil vi være sosiale!

0 kommentarer

Helse, Typisk Doc&Dask12.08.2022

Dagens utfordringer

Husker knapt nok hva eg gjorde i morges og når eg slo opp øynene, var nærmest i koma da Tassen hoppa opp i senga, og like fjern da eg seig slapt ned trappa. Synes å minnes eg god frokost, så da må Doc ha servert egg og bacon. Han dreiv å vimsa hvileløst rundt i hus og hage ei stund, før han satte seg i bilen og kjørte, hadde noen ærend og måtte inn igjen til legen.

Akkurat her var det antydning til trekk!

Eg gikk hvileløst rundt her hjemme og prøvde å finne den svaleste plassen på tunet, og det uten videre hell. Greit nok at damer i slekta mi har kommet i overgangsalderen tidlig, men at eg i en alder av 37 ikke fikser skyggen på 22 grader, det er litt skummelt. Neida, tror ikke det er overgangsalderen, kan sikkert skylde long covid for dette også.

Fikk tatt et kult bilde da eg gjemte meg i skyggen bak hekken da

Omsider kom Doc hjem, da med noen kabler hengende fra skjorteerme. Han skal gå med blodtrykksmåler til i morgen. Bad han prøve å spise litt mindre salt og fett, men fikk bare «ugh ugh» til svar. Nei vel, han får gjøre som han vil, voksen gutt og alt det der. Da gjør eg som eg vil også, er ikke verre.

Ut på ettermiddagen skulle Doc og Tassen rusle ei stripe så Tassen fikk gå på do, og da det deo ut litt vel lenge skjønte eg at naboen hadde bydd på frisk kald drikke, ja, til både mann og hund. Eg kunne ikke gjøre annet enn å fullføre to påbegynte poser med chips, og to halvspiste dip’er. Det gikk jo tross alt en halvdårlig film på titteboksen. Og det beste? Eg slapp gå siste turen, for den tok Doc på vei hjem fra naboen!

4 kommentarer