La han få fred nå!

Eg hadde egentlig tenkt å skrive masse tøys om tjuveri og kjeltringfant her i dag, for vi har en politiker som igjen er tatt for stjeling. Og det ikke mindre enn fem ganger. Her kan vi lage utrolig mye humor, potensiale er stort, og eg har alt kommentert og lagt ut ting selv før eg rakk tenke meg om. Når eg aldri selv har opplevd å slite psykisk blir det vanskelig å forstå sånt ved første øyekast, men etter å ha lest mer og tenkt gjennom saken, skjønner eg at dette er reelt. Det er ikke noe å tulle med.

Synes oppriktig synd på fyren.

Da Bjørnar Moxnes forsynte seg med solbriller på Gardermoen kunne det tydelig ses ut som han hadde gjort det før. Han satt på Stortinget og hadde god nok økonomi til å kunne betale, men stjal likevel. Når man nå kan lese at han også har stjålet ost og laks, da skjønner man at dette ikke er en mann som stjeler for vinning eller fordi han ikke har råd. Dette er, som han sier selv, en destruktiv adferd fordi han sliter psykisk.


Det er ikke noe nytt at mange som opplever traumer eller har dårlig psykisk helse helt ubevisst formidler sine utfordringer gjennom forandra adferd. Man kan bli aggressiv, destruktiv, grenseoverskridende, isolere seg og så videre. Eg har ingen anelse om hvorfor Moxnes har dårlig psykisk helse, men siden han viser en ganske typisk adferd for noen som sliter, så tror eg på han. Det hjelper ikke for han å lese spydige vitser om seg selv på nettet.

Det skal heller ikke gå upåakta hen når noen begår kriminelle handlinger, men denne gangen er det faktisk ikke opp til oss å dømme. Moxnes tar sine konsekvenser, og han søker hjelp der det er riktig å få hjelp. Bare husk på én liten ting; alt du sier og tenker innenfor dine fire vegger trenger ikke bli skrevet offentlig, og det gjelder i mange sammenhenger. Man vet aldri hvordan folk faktisk har det før de tar steget og åpner seg.

 

Snap / Insta

Helga kunne vært lenger

Lørdag er jaggu en fin dag. Man trenger ikke haste ut av senga før fuglene fiser, og man kan nyte kvelden uten et fnugg tanke på morgendagen. Har forresten sett at flere offentlige arbeidsplasser på Island har gått over til firedagers arbeidsuke, og tro det eller ei, men det funker. De gikk fra 40 til 35 timer i uka uten å redusere lønna, og er likevel mer effektive enn noen gang.

Ligger her og nyter eneste dag hvor eg ikke stresser opp tidlig, og ikke trenger legge meg tidlig.

De gjorde et forsøk med 2500 ansatte fra 2015-2019, og opplevde merkbart økt effektivitet og omsetning. Og det beste? De ansatte opplevde mye mindre stress og press, de var mer uthvilt og hadde bedre helse. Siden dette gikk så bra gikk 86% av firmaene på Island ned til firedagersuke permanent.

Så hvorfor klorer vi oss gjennom fem dager med lav arbeidsmoral her på berget for å kunne ha én dag uten bekymringer, og en søndag hvor man mest bare venter på alarmen og stemplingsuret? Kan det være at færre hadde blitt ufør om vi hadde fire arbeidsdager? Flere land i Europa har begynt utprøving av dette, så hvorfor kan vi ikke teste i Norge også? Hvorfor må vi være sist med alt sånt?

Det ble hodebry til middag, mer jobb enn mat, men vel verdt det!

Vel vel, eg ligger nå her på sofaen og henter meg inn som vanlig, vel viten om at fire dager hadde gjort meg så enormt mye bedre enn fem. Sofaen er god den, spesielt nå etter en heftig førjulsmiddag bestående av smalahove og korrekt tilbehør, komplementert av riskrem til dessert. I morgen er det middag hos svigers, og mandag jobb igjen. Bare tenk så deilig det hadde vært å ha en dag ekstra å hente meg inn på.

 

@docogdask

Doc var skikkelig uheldig

Hvilken dag er det i dag?


Fredag! Nei det trengte eg kanskje ikke si, men nå er det uansett ikke tvil, det nærmer seg helg. Sånn omtrent nå gjør søstra mi seg klar til å hoppe i minien og rulle over fjellet, vi får besøk i kveld. Huset har vi tatt sånn noenlunde, bare bad og gulv igjen, men det rekker vi etterpå. Men først må eg gjøre meg ferdig med ukas siste arbeidstimer, så er faktisk fredagskvelden et faktum.

Tenkte forresten i går å skrive litt om psykisk helse siden det var dagen for det, men vi var opptatt med jacuzzirommet, og fikk besøk av svigers. Da blir man ikke sittende med tlf, iPad eller PC å skrive. Egentlig er det vel ikke så mye å si om vår psykiske helse heller. Vi er begge oppvokst i trygge kår, ingen av foreldrene våre er skilt, vi er oppvokst på hver vår gård i gode omgivelser. Altså ikke noe spesielt der. Men kanskje desto viktigere å vise at man bryr seg, gir tid til hverandre, prøve å forstå og være tilstede.

Får litt sydenfølelse her da

Mye av gårsdagen gikk jo med på å gjøre ferdig jacuzzirommet. Gulvet ble lagt og lister er på plass, og vi fikk inn både jacuzzi og litt pynt (dvs tre planter i plast). Planen er å få inn en helt rund hvit eller gul hengende lampe, en som kan minne om en sol siden rommet er veldig «syden». Om noen har noe sånt er det bare å skrike ut! Og så skal vi få på plass noen hyller da, som vi kan ha klor, rensemiddel og håndklær i.

Eneste som er litt synd er at Doc var litt uheldig i går. Så fint som alt annet har gått i denne oppussinga, så måtte det vel skje et uhell med tanke på vår flaks. Med jacuzzirommet klart, mangla jo bare selve jacuzzien, men den sto jo ute og måtte tømmes. Da var det greit at vi hadde ei lensepumpe stående. Doc kobla opp med friskt mot, satte pumpa nedi vannet og trykka «play». Det mest uforutsigbare skjedde, kabelen til denne pumpa ble så varm at den smelta hull i jacuzzien! Ergo, vi har et jacuzzirom med en jacuzzi som vi ikke får brukt. Heldigvis er det ikke verre enn at det forhåpentligvis kan fikses, så eg har kjøpt lappesaker på jobb i dag. Krysser fingrene for at vi får det tett og kan bruke det i helga!

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top