Førjulsferien så langt

Den observante snapfølger har nok nå fått med seg at vi er på reis. I går morges pakka vi bilen, og da vi var klar for avreise på slaget ni måtte eg unngå ytterdøra og bare dreie rett inn til høyre på dass. Avreise ble dermed forsinka med 13 min pga crohns. Turen gikk via Jessheim for å hente Tonje, før vi deretter svinga vestover, vi skulle hjem til min familie på førjulsferie. Det gikk stort sett greit, litt is i veien og snøfokk på Hemsedalsfjellet, men ikke verre enn at vi kom greit fra det.

Joda, vi koser oss vi, med strikking og godt i glass! Er jo ferie!

Etter mange stopp, en Tass som nekta å drite i brøytekant, og ei datter som var mindre begeistra for antall tunneler, kom vi frem til duk og dekka bord på Radøy. Det sto moussaka på menyen, og Tonje hadde vegansk taco, så vi alle fikk noe godt vi ville ha. Utover kvelden i går ble det skravlings og snacks, før kvelden innhenta oss.

Dagen i dag starta med julekoldtbord, og deretter rett i sofaen hvor dagens planer ble diskutert. Vi ville egentlig inn til Bergen på Farmers market og pepperkakebyen, men da vi brukte så lang tid på å bestemme oss endte det på at eg og Tonje tok en sightseeng på Radøy. Hun fikk se vår kirke fra USA og Prærielandsbyen, og litt ellers rundtom. Kanskje ikke helt det samme som Bergen, men jaggu har vi kultur her også! Hva morgendagen bringer har vi til gode å finne ut.

Snap / Insta

Lang vei hjem

Ikke den beste søvnen i natt akkurat, men det var likevel godt å stå opp og ta en dusj. Mamma og pappa hadde frokosten klar da eg var ferdig, så vi spiste godt og prata ei lita stund. Det var tid for å dra fra Radøy tilbake til Kløfta, så etter en god klemmerunde var vi på vei, selv om eg helst skulle vært der ei stund til. Det har vært både tøffe og fine dager heime på Radøy.

Sliten alt etter første timen i bil.

Første stykket gikk greit, vi stoppa på Hylkje for å tømme dass og fylle diesel. Viere gikk turen mot Voss, og alt der begynte eg å bli sulten. Vi hadde egentlig ikke bestemt oss for hvilket fjell vi skulle krysse, så Doc svingte bare til venstre. Da var vidda utelukka, og vi satt igjen med Hol, Hemsedal og Filefjell. I Aurland klarte ikke eg mer, måtte ha vomfyll, så vi stoppa på Sogneporten og kjøpte lapskaus.

Joda, god den, men stiv pris. Og flatbrødene måtte spises uten smør, for det var så hardt at vi knuste første flatbrød i forsøket. Hvorfor skjønner ingen etesteder at meierismør må stå i romtemperatur? Mett i magen fortsatte vi mot Hol. Det er bittelitt kortere, og såpass dårlig vei at vi nesten er aleine der. Akkurat som vi liker det. Er jaggu godt vi har flere fjell å velge i, for Gud hvor lei man blir av samme veien etter 14 år på Østlandet.

Ikke mye til sauehund denne masekoppen her gitt!

Her ble vi vitne til sauesanking også, du hendelse for en kontroll den bikkja hadde. Men da vet man det er høst, når dyra skal ned fra fjellet. Resten av turen hjem gikk egentlig greit, sånn bortsett fra at Tassen var møkk lei og masa fælt de siste to-tre timene. Ikke engang mat, drikke eller reven hans fikk roa han, før vi hadde parkert og han fant veien inn i sofaen. Der ble han til siste dotur og leggetid. Nå er det også leggetid for tobeinte, og det blir greit nå.

Snap / Insta

Norske veier byr på spenning!

Tassen sov faktisk lenge i dag, helt til halv åtte. Da gjorde vi kort prosess, sto opp, spiste egg og kjørte avgårde. Tok ikke lange tida før vi havna bak en annen bobil, der sto det UK, og vi skjønte raskt at sjåføren ikke var helt vant til høyrekjøring. Det gikk i rykk og napp, like før han fikk parkeringsbot i hver sving, og i tunnelene lå han midt i veien og trodde nok høyst sannsynlig at han var fem meter høy.

Det beste med turen var nok å endelig parkere!

Enda mer spennende ble det da han skulle åle seg mellom en stor flokk kyr og sau i veien. Dette ble underholdningen vår et godt stykke til vi starta på nedstigningen. Fjord og fjell var nemlig også nytt for vedkommende, som ikke slapp bremsa ett sekund. Tror ikke vi hadde kommet halvveis ned mot Aurland før de svingte av, sikkert for å kjøle ned bremsene. Det vil eg tro de måtte, for så forsiktig Doc er med våre bremser i underbakke lukta det godt svidd da vi stoppa ved veiarbeid lenger nede.

Vel vel, det gikk ikke lange stykket før en polsk turistbuss svinga ut rett fremfor oss, men denne underholdningen ligna mer en skrekkfilm. Først lå den langt under fartsgrensa, og brått dro den på helt til vi havna bak en semitrailer. På de lange fine strekningene holdt den seg rolig, men så fort vi kom i en knapp høyresving fullstendig uten sikt, da la den seg ut og kjørte forbi. Doc kom med gloser som ikke stammer fra Odalen, mens undertegnede lukka øynene og skreik!

Elgsteik, sjølplukka kantareller i fløte, saus på krafta, og poteter og gulrøtter fra Karmøy! Ikke mye ultraprossesert mat her, Doc skulle vært kokk!

Med minne av buss og semi side om side i sving friskt i minne tok vi det ytterst pent. Kom noen få km lenger, og der sto jaggu bussen parkert på en bensinstasjon. Så viktig var det altså å komme forbi ja. Derfra og hjem gikk turen rolig. Hjemme på Radøy var ingen hjemme, så vi låste oss inn og lagde middag. Dvs Doc lagde middag. Elgsteik med sjølplukka kantareller og masse annet godt, så mamma og pappa kom til duk og dekka bord. Dagen ble fin tross merkelig og skummel underholdning.

 

Snap / Insta

Fiskere på flukt!

I morges var vi noe usikker på hva vi skulle finne på. Tanken var i utgangspunktet å stikke mot Bremanger for å fiske mer, men der var det meldt så sterk vind og mye nedbør de kommende dagene at de sikkert ikke leier ut båtene engang. Nei, vi måtte finne på noe annet om vi skulle få til noe trivelig. Drittvær over hele fjøla, og et enda mindre innbydende vær hjemme på Kløfta, her måtte vi bare flykte videre! Det var da muttern kom med det geniale forslaget å dra hjem til de på Radøy hvor det var meldt hakket bedre.

Endelig havna vi utpå – sjøen ja!

Vi la oss på hjul etter de for å finne sjø, båt og fiskestang, og etter et handlestopp, ei ferge vi akkurat ikke rakk så Tassen fikk drite, og noen mil på veien, ankom vi Radøy den grønne øya, eller øyne som vi sier. Det var siste mila som bød på dagens største utfordringer. Om du tror det er smalt i Hardanger har du ikke kjørt bil her ute før. Men heldigvis er ny vei på vei, blir nok enklere å farte her når den er ferdig til neste år.

En håpefull Doc speider etter napp i strømmene.

Vel hjemme hos mor og far spiste vi en lett lunsj før vi dro til havs. Det vil si, muttern og Tassen ble igjen hjemme mens vi andre testa fiskelykken. Den lot i midlertid vente på seg, vi fikk virkelig testa tålmodigheten i dag. For de lokale; strømmen under Straumebrune var mye sterkere enn vanlig, og det blåste litt, så vi dreiv så mye at eneste napp var bunnen av moder jord. Etter å ha dratt opp både tang, hverandres sluker, og til og med noe som så ut til å være ei grillpølse, begynte det å nøkke kraftig i stanga mi.

Får ikke sagt det nok, ingenting er penere enn sola som glitrer i havskorpa!

Eg hadde mitt livs kamp der eg sveiva og dro, mens både Doc og pappa lo og trodde eg var i bunn. Da eg holdt stanga rolig så de fikk se hvor det nøkka ble de jaggu like ivrige som meg! Fisken kom opp med sporen først, og ga oss alle et forundra blikk, ikke engang den eg fikk opp hadde bitt! Og da Doc dro frem håven glapp kroken, så han var snau med å hanke den inn, dog med litt flaks. Det ble en lyr på 1 kg, selv om ingen beit! Litt lite til middag, så i kveld spiste vi heller kvalbiff, og skal ha stekt lyr til lunsj i morgen!

 

Snap / Insta

Eg har hamstra litt!

Ikke fullt like spretten som i går klora eg meg ut fra den lune hule, seig kontrollert ned trappa og måtte stake opp øynene med tannpirkere. Hva skjedde? Mulig eg sov dårlig i natt, det vites ikke, men trøtt var eg i alle fall da eg fem min forsinka stempla inn i morges. Hadde null lyst til å jobbe, null lyst til å være blant folk, men tok meg selv i det velkjente håndtaket alle fra Radøy har i ryggen og skjerpa meg. Ga gass med kaffe og eple, og brått var eg i gang!

Det var nok bare startvansker, for resten av dagen gikk smertefritt i dobbel betydning. Etter jobben freste eg innom på senteret, måtte ha nye forsyninger av piller, og så skulle eg se etter nye neglelakker. Favoritten min, DENNE, minker, og da går eg mellom ild og vann for å få ny, for den er så steike fin og fresh på sommeren. Da de ikke hadde på butikken må eg nok bestille på nett og smøre meg med tålmodighet i tre fraktdager. Det får gå, eg MÅ ha den!

Å herregud så underbart å kle av seg i stedet for å pakke seg inn når man går ut!

Ellers hamstra eg skatter i datohylla i dag, middagen ble dermed en billig pizza med nedprisa både ost og bunn. Pølser og beinfrie koteletter ble også med hjem derfra, hvilket passer meget da vi har tenkt å grille i morgen. Ikke ei eneste Pepsi max fikk komme inn i varmen her, men så er ikke det noe vi drikker mye av, så den saken er jo grei. De som drikker mye Pepsi max får ha den i fred, men det skal nevnes at det har minka tydelig på en del varer i butikkhyllene.

Hjemme fikk eg raskt varene på plass, monterte pizzaen og fikk den i ovnen, deretter datt eg ned i en hagestol på terrassen hvor det endte med at både Doc og undertegnede glemte hele pizzaen. Pokker. Bunnen er ikke sprø før det knaser i pepperonien. Vi dynka den med rømmedressing og nøt måltidet. Etterpå måtte eg lea på meg og tok Tassen med på langtur. Siden har vi sittet/lagt temmelig urørlig både gubbe, kjerring og bikkje her.

 

Snap/insta

Skifter fort!

Happy humpday liksom. Det er vel ikke nødvendig å si at snøen fant veien til oss også, men heldigvis ikke på langt nær den mengden som kom hjemme på Radøy i går. Det ironiske er jo at østlendinger ler av oss striler; «høhø tåler døm itte litt snø?» Da kan eg fint meddele at det ytterst få østlendinger som hadde klart å kjøre på Radøy sommersdagen engang, må bruke fantasien når man møter bil. Hardanger har motorvei i forhold til Radøy, og da blir det naturligvis noe mer utfordrende med 30-50 cm på en formiddag der enn steder som er vant til det.

Etter jobben i dag var det helt innafor å sitte utafor ei stund, solveggen var god i ettermiddag. Doc og Tonje har lærekjørt noen timer i dag, så de satt også utenfor da eg kom hjem. Da ble det jaggu terrassens første strikkeklubb, for det må vel være første gang at mer enn ett menneske sitter og strikker der. Ja, altså, det var bare Tonje, mamma og undertegnede som strikka, Doc og pappa hadde på den tida rusla bort i bobilen for å fikse popanlegget.

Glemmer jo å ta bilder når eg driver med noe, så da får det bli kveldsbilde av og til.

Etter at eg svippa Tonje hjem ble det for kaldt til å sitte ute, og vi forflytta oss inn, mamma og eg. Kara var fortsatt i bobilen. Men nå drøyde det veldig med middagen synes eg, eg begynte å bli hangry. Da turte ikke Doc annet enn å ringe etter to pizza, og dermed ble det enkel servering. Strikkingen fortsatte, så det nærmer seg raskt to sokker her nå. Ellers har det blitt de faste turene med Tassen da, er jo han som styrer klokka har i huset.

 

Snap/insta

Fremme etter minimalt med søvn!

Reklame |

Hørt flere si at det er så fint å ta en natt på rasteplassen ved Kvåle på Voss. Vel, for å si det sånn, de kan ikke ha stått ved siden av et vogntog med kjøleaggregat. Lengste perioden med stillhet der var neppe over tre minutter, det hørtes ut som noen sto og rusa opp en gammel Zetor hver gang det starta, og gikk urovekkende ujevnt hele natta. Da vogntoget endelig hadde kjørt og vi fikk blunde, nei da tenkte Tassen at det var på høy tid å stå opp.

Rundt kl 7 labba eg ut med Tassen, og like etter kvikna også Doc til. Da var det frokost. Før vi kunne kjøre videre måtte eg også ta morgenstellet, for det rakk eg ikke da Tassen måtte på do. Nevnte forresten en gang at dagkremen min var så god at den til og med tar arr, og har i den anledning fått noen spørsmål, det er DENNE eg har brukt i mange år. Nå har vi alle forskjellig hud, men de fleste kan bruke noe i samme serien.

Ble brått blond igjen!

Turen gikk raka vegen til Radøy den grønne øya, og jaggu var her grønt og frodig her i forhold til Kløfta. Tok ikke noe bildebevis da det regna så mye at alt på kamera ble grått. Men her har vi slappa av på høyt nivå, og eneste eg har gjort var å pusse søljer med mamma, spist litt og rusla med Tassen. Helt lugnt og fint.

Følte meg veldig vel med så lyst hår igjen!

På kvelden fikk eg besøk av barndomsvenninna mi Veronica, og det var som om startskuddet gikk, for kjeftamentet har gått jevnt på begge to siden. Mye å ta igjen hver gang vettu. Og så har hun hjelpt meg med håret, for det er litt vanskelig å få så jevne fine striper på egenhånd da vettu. Ble så fornøyd, skikkelig fin farge til våren! Da vi hadde fått skravla fra oss dro hun hjem igjen, og nå er det vel bare natta igjen før det braker løs for konfirmanten i morgen!

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Traumatisk barndomsminne!

Siden det har vært en fryktelig innholdsfattig mandag tenkte eg å fortelle om noe som skjedde for mange år siden. Du husker kanskje leieboeren som bodde her mens hun studerte? Ja, det er søstra mi, og vi har gjort mye rart opp gjennom årene. Denne historien eg nå skal fortelle hente når eg var rundt 10, og da var vel leieboeren rundt 14 tenker eg.

Vi kjeda oss litt, og hadde på ett eller anna vis fått tak i noe penger, så hun kom med forslaget å stikke og kjøpe pommes frites. Var ikke stort mer penger enn det nei. Når mine eldre søstre ville ha meg med på noe var eg alltid klar, kult å få henge med de vettu!

Blir vel det mest tidsriktige bilde eg kan oppdrive av oss.

Det var bare ett minus, eneste sted på Radøy som hadde ordentlig pommes frites på den tida var gamle meieriet i Bøvågen, det var ombygd til pub og restaurant, og for å komme dit måtte vi sykle en vei gjennom tett skog. Alle nord på Radøy har nok på et tidspunkt i livet frykta Bømarkane.

Bort gikk det fint, var jo dagslys og det hele, og sikkert ikke mer enn ei mil tenker eg. Pommes frites’n var knakende god med grillkrydder og ketchup. Det var da vi skulle sykle hjem at spenningen steig. Vi nærma oss skogen, og skumringen kom sigende litt for fort.

Da hørte eg ei forferdelig gauling bak meg. Snudde meg for å se hva det kunne være, og det var bare leieboeren som mente at synging ville skremme bort alle blotterne i skogen. Jepp, eg var yngst, men eg tror aldri eg har ledd så mye verken før eller etter! Blottere faktisk! Dessuten, ingen i vår familie kan synge, så om det hadde vært blottere der, ja da hadde nok de fått fart på seg! Skal også nevnes at latteren min var nok noe nervøs, for selv trødde eg i rekordfart livredd for hjort, og nå blottere i tillegg!

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Utfordrende tur, men god dessert!

Jadda vi kom trygt frem til Radøy, skal nevnes at det var fryktelig mye trafikk her, og det er ikke bare bare når vi bare har ett felt som fører begge veier. Å møte buss når vi har 8,20 fullbredde bak er ikke det verste, men noen som kanskje tror de har større bil enn de har. Omsider fikk vi da parkert hos mine foreldre.

Ble en stopp i Vøringsfossen fordi Tassen måtte drite.

Kanskje ikke helt smart å blogge nå, for etter middagen ble desserten irish, og til middagen ble det vin og øl. Men vi har det uansett storveis. I skrivende stund er klokka 21.30 og temperaturmåleren viser nok til at vi sitter i t-skjortene og gensere. Nå er nok vinteren over!

Utover kvelden blir det bare pur hygge med familien min, og i morgen går turen videre. Skal fortelle mer om dette i morgen. Akkurat nå burde eg konsentrere meg om å få i meg denne irish’en før den blir kald, og prate med gjengen eg er her for å treffe. Ha en fin himmelsprettkveld, vi tales ved!

 

 

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Folksom avslapping

Det blir en kjapp oppdatering i kveld bare. Vi kjørte direkte til Radøy, til muttern og fattern i går, for vi var slitne og trengte litt ro. Målet for helga er en samling i en nabokommune, for før corona var det planlagt en countryweekend der. Når dette ble avlyst ringte muttern ut og sa at vi kommer uansett vi, og gjengen er klar for samling selv uten countryweekend.

Se så fin gjeng da!

Alt dette var greit, og de som eier stedet har hyra inn en trubadur til å lage litt liv likevel. Nå blir vi jo ikke så mange, det er visse begrensninger på grunn av corona, men vi får en samling med godgjengen i det minste. Det blir bra!

Tassen er forresten eneste bikkje i nyere historie, som har fått lov til å grave i blomsterbed på tunet her

Da vi ankom muttern og fattern i går var det alt en bobil og en vogn på plass, men slitne som vi var ble det raskt sengetid på oss. Skulle kanskje tro vi var pensjonister, men det tar bare kraftig på å ha ferie. Spørs om ikke denne HER hadde gjort nytten. I dag har det kommet en bobil og ei vogn til, og flere er på vei. Nå har vi akkurat samla oss rundt lapskaus med noko attåt, og i morgen turer vi mot helgas reisemål.

Vi har forresten testa teltet til leieboeren, ser någet skakt ut, men vi har modifisert litt så det funker.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top