Så ubegripelig urettferdig!

Tenkte å forklare litt her siden vi fortsatt får mye spørsmål om Tassen. Det var mamma og pappa sin hund, men de hadde ikke rukket å ha han så lenge før pappa fikk veldig kraftig allergi. Tassen var av rasen mittelspitz, som er allergifremkallende. For at de skulle unngå å selge Tassen til fremmede overtok vi han påsken 2016, da var han ca et halvt år gammel. Doc var hjemme med han i noen uker, så han hadde hele tida selskap i starten.

To av de fineste gutta i verden ❤️

Vi så ingen tegn til det da, men høyst sannsynlig kan han alt da ha fått et traume av å bli omplassert. Han var en rolig hund de første årene, men vi så etterhvert at han ble mer og mer stressa. Han utvikla også en seperasjonsangst som var mye sterkere til Doc enn meg, og likte ikke at Doc reiste seg fra sofaen. Dette ble verre, og med tiden kunne ikke eg legge fra meg tlf, eller Doc legge fra seg brillene, før Tassen klikka.

Snø var det gøyeste!

Det ble mer og mer stress, mer og mer angst, han turte ikke engang lenger å gå i trapper, og til slutt full panikk hver gang vi skulle noe. Han hadde veldig hyppig vannlating, klarte ikke alltid holde seg, og gjorde godt fra seg 4-6 ganger for dagen. Tydelige tegn på stress og nervøsitet. På siste bobilturen til Tassen fikk han sånn panikk at han hoppa i en kant hvor han slo ut ei tann og skada en labb. Da skjønte vi at han ikke hadde det bra.

Er så urettferdig at så fine gode skapninger ikke kan få lenger tid på jorda, men nå får han i det minste hvile ❤️

Veterinær Mona på Neskollen Dyreklinikk gjorde noen tester og fant ut at han i tillegg hadde svært nedsatt syn, noe som forsterka angsten da han ikke lenger hadde kontroll på flokken. Det forklarer også hvorfor han slutta helt å gå i trapper. Alt i alt hadde han det ikke bra stakkar. Avgjørelsen ble tatt oss i mellom, i samråd med mamma og pappa, og veterinær. Men likevel sitter eg igjen med dårlig samvittighet. Det å miste en hund er trist nok i seg selv, men å måtte ta en sånn avgjørelse forsterker sorgen.

Lille hjerteknuseren Gizmo på 3 kg ❤️

Gizmo som vi hadde før var det også vanskelig å miste, men samtidig enklere. Han var fysisk syk med hjerte- og lungeproblemer, han fikk hyppige hjerteinfarkt på slutten hvor vi hørte han hadde smerter. Det er noe helt annerledes med angst, fir det var ingen smerter, kroppen var i fysisk god form, men han hadde det ikke bra likevel. Til slutt vil eg bare si at dette med psykisk helse må tas på alvor uansett hvem som sliter, det gjelder både folk og dyr ❤️

Gizmo satte også dype spor ❤️
Følg gjerne på snap, der deles det meste!

Siste liten, på høyt nivå!

Eg hadde fantastisk elendig søvn i natt. Våkna et ukjent antall ganger av at en arm, et bein, en rompeball, eller halve trynet mitt sov, og det toppa seg da eg våkna på magen med armene unger hode, og begge armene sov så eg ikke fikk flytta på meg. Måtte åle meg utfor senga, og med et ordentlig dask i gulvet så eg nesten vekka Doc, fikk eg så vidt lea på ene armen. Måtte bare ligge der og vente i gode 20 min til eg klarte å bruke armene nok til å komme meg opp i senga igjen.

Meg som glansbildehusmor, med filter, smiler og alt er perfekt.

Sto opp i god tro på at eg bare skulle vaske badet og ta gulvene før jula kunne ringes inn her, men først en god frokost! Doc dro på Biltema for å få ny reim til snøfreseren, og i mens lagde eg eggerøre, fant frem fårerull, juleskinke, sylteflesk, røkt ørret og mye annet godt til han kom tilbake. Dette ble fortært sammen med lefser, brødskiver og kakao. Så for meg at den frokosten skulle bidra på energinivået, og tok med jif’en og tørkerull på do.

Nei, her måtte det pauses! Liker å kalle meg klinisk lat, for det kommer sånne innfall av dovenskap i ny og ne. Sikkert fordi eg sov i rykk og napp i natt. Tenkte at noe fornuftig måtte eg få unna, så eg starta au pair’n i det minste. Etter diverse former for pauser fordelt på badegulv, kjøkkenbenk og på dass, ble badet omsider reint, og da var jaggu gulvene på magisk vis ferdig støvsugd og vaska også.

Meg uten filter, henslengt på sofaen, med fett hår, en tom Maarud, poser under øynene og rynker, og tuter julebrus. Også perfekt!

Trodde eg var ferdig med mine plikter, men måtte plutselig på butikken. Venta bare på at Doc kom hjem for tredje gang, så eg kunne kjøre varm bil. Du skjønner, han hadde fått feil reim og dro tilbake til Biltema, og ene turen hans var for å sikre oss dessert i morgen. Jada, siste liten på høyt nivå her i dag. Men eg kom meg på butikken og fikk gjort mitt ærend, og kom på et til. Måtte jo ha baileys til Kvelden før kvelden!

Vel hjemme, og igjen og trodde eg var ferdig. Men den gang ei, måtte jo dekke bord og lage medisterkaker! Bordet hjalp Doc med, og det viste seg at eg nå hadde litt flaks, for deigen var ferdig krydra, eg måtte bare rulle og steike. Da det var unnagjort kunne vi endelig sette oss på ræv i sofaen, med hver vår kopp kaffe/baileys og Kvelden før kvelden! I år var nok det mest for barna, og Grevinnen og hovmesteren? Var siste gang her. Når man ikke oppdager flere detaljer, og ikke ler, da har man faktisk sett det nok.

Snap / Insta

Virkelig på tide med den sprøyta!

Snakk om å være sløv! Så fort eg hadde slått på pc’en slo eg den jaggu av igjen, skjønte ikke om det var morgen eller ettermiddag der eg sto med kaffekoppen under armen. Det var nok stengt for både lys og vann i penthouse’n. Fikk tips om å sjekke matboksen, og om den var tom kunne eg dra hjem, men tror du denne vimsa hadde fått med seg noe mat i dag da? Nei, i sekken lå bare et eple og ei halvfull vannflaske.

Humøret er som været, lyst og livlig, men litt guffent!

Eg slo på igjen pc’en og ble værende på jobb, og sa fra til de andre at eg måtte dra litt før fordi eg hadde legetime kl 14. Dette gikk over all forventning, eg var så motivert og ivrig i tjenesten at da klokka var 14.15 greip panikken meg. Legetimen! I all hast rydda eg opp etter meg og spurta mot parkeringen, men med crohns skal det ikke mye stress til før man nærmest panisk må ta en u-sving tilbake til dassen.

Tre kvarter forsinka møtte eg på legekontoret, og der ble eg møtt med dagens dose flaks, de hadde tid så og si med en gang! Eg skulle bare ha ei vitaminsprøyte i stjerten, så det var ikke store jobben. Du vet du trenger vitaminsprøyte når du er så sløv at du glemmer timen til den… Roa ned stressfaktoren på gode 17 min under livsfarlige UV-stråler til stiv pris, før eg dro videre på butikken og tok helgehandelen.

Dagens syssel for Doc

Hjemme var Tassen i harnisk, han hadde vært helt aleine i hele dag, det var bare å komme oss ut på langtur. Doc skrudde bil, eller banka bil, om du vil. Han fikk låne en hall med løftebukk for å bytte bremser på Forden, og de skivene hadde selvsagt rusta fast. Stakkars gutten hadde banka i fem timer på bare den ene da eg tilbød meg å komme med burger til han, men heldigvis løsna den så eg slapp dra avgårde igjen. Omsider kunne en sliten Doc montere nye bremser, og eg gjorde kort prosess, stekte bare en pizza til han kom hjem. Mat hjelper alltid!

 

Snap/Insta

Prøveresultat fra Ahus, og henta bil!

Siste arbeidsdag denne uka, og det merkes, eg klarte det kunststykke å gå rett forbi kaffeautomaten og måtte gå tilbake etter eg hadde starta pc’n! Men det går foreløpig helt greit, alt er innafor forventningene. Det fine var at det gikk mot helg, og etter jobb hadde eg mange timer på meg til avslapping med DETTE før gjestene skulle komme. Trodde eg. Vel hjemme var Doc klar, nå ville han ut og lufte seg. Vi burde sikkert fått i oss noe middag, men i stedet dro vi til Kløfta på handling.

Ikke spist her enda? Gjør det om du har mulighet, verdt hver krone!

På veien ringte tlf til Doc, og ut fra samtalen hørtes det positivt ut. Eg ble naturligvis utålmodig av å måtte vente med å spørre hva det gjaldt, er kvinne må vite, nysgjerrig av natur. Da han endelig la på bare gliste han; Forden er klar, og vi kan hente den! Jaaa! Endelig to biler igjen! Men først måtte vi selvsagt handle, måtte rekke polet og litt diverse. Deretter spiste vi en nydelig middag på Kompis. Så bar det raka vegen mot Skarnes for å hente Ford! Digg med automat igjen!

Ellers kan eg meddele at eg har fått prøveresultatene etter gastroskopien sist uke. Det var ikke like kult egentlig. Vi har jo lurt på om koronaen har kødda til crohns’en og gitt oppbluss i bringa, så det var eg spent på. Nei. Det var ikke tegn til forverring av crohns, men derimot var det magesår – igjen. Ikke første gang, men smertene og allmenntilstanden er lett å forveksle med crohns. Da blir det hestekur i ti dager, og så må eg ta ting med knusende ro, null stress!

Eg er en person som lett girer meg opp. Er det travelt på jobb setter eg inn både ett og to gir ekstra, og i tillegg irriterer eg meg av rot og bagateller. Må nok dra på dyrebutikken og kjøpe meg skylapper. Og så passa det fryktelig bra at vi er en gjeng som skal på Hilljacks i helga da, men eg skal kose meg på eget nivå eg, så går det nok helt fint. Nå har eg ikke gjort en dritt etter vi kom hjem annet enn å lakke neglene med DENNE, og resten av kvelden blir i vater med julebrus i glasset. God helg!

 

Snap/Insta

Mindre ideell morgenrutine!

Det var endelig tid for å dra dette skinnet tilbake på jobb. Energien var på, motivasjonen var på, arbeidslysten var på, men det var pokker ikke vekkerklokka. Den hadde eg av rein rutine (i det siste) glemt å slå på. Pleier å våkne et par ganger på natta, og da eg våkna første gangen kom eg på vekkerklokka og snudde meg for å slå den på. Hva f…?!?!? Klokka var alt 7.08, og eg skulle ha vært på jobb?!

Man har ALLTID tid til å ta et illustrerende bilde i det minste! Her midt under påkledning.

Føyk ut av senga raskere enn lysets hastighet, raska med meg ei rein sånn HER, og løp på dass! Her gikk det unna, med tannbørste i ene hånda og hårbørste i andre ble eg brått klar, eller klar nok, og kom meg avgårde i en fart som bare en stukken gris kan oppnå. Rakk dermed å stemple inn før kl 8. Er 20% sykemeldt til og med i morgen, da jobber eg to timer kortere, ergo ingen krise. Og eg satt på vekkerklokka til i morgen med en gang. (Dobbeltsjekka i skrivende stund også)

Det gikk radig på jobb, eg sto på og gjorde min plikt med glans, om eg så får si det selv. Var så ivrig at da eg skulle file bort skarpe kanter på knekt negl filte eg meg til blods. Sånn passe sliten stempla eg ut etter endt arbeid, og ferden gikk videre. Neste stopp var kolonialen, hvor eg for en gangs skyld klarte å bare kjøpe det som sto på lista, applaus til meg! Og deretter raka vegen hjem så Doc kunne overta bilen. Han skulle hente en del til Forden. Tassen rakk knapt nok bli glad for å få mor hjem, før panikken greip han i det far forsvant ut døra.

Det var bare å starte forberedelsene til middagen så Tassen fikk tankene over på noe spennende. Doc var raskt tilbake, og da nærma det seg mat. Det ble pasta med fetaost og tomater, oppskrifta finnes HER om det hørtes spennende ut. Kan også skryte på meg en lang tur med Tassen, samt makrell i tomat på knekkebrød. Står i fare for å bli sunn av hele greia her og velger med det å ta kveld.

 

Snap/Insta

Helga kunne vært lenger

Lørdag er jaggu en fin dag. Man trenger ikke haste ut av senga før fuglene fiser, og man kan nyte kvelden uten et fnugg tanke på morgendagen. Har forresten sett at flere offentlige arbeidsplasser på Island har gått over til firedagers arbeidsuke, og tro det eller ei, men det funker. De gikk fra 40 til 35 timer i uka uten å redusere lønna, og er likevel mer effektive enn noen gang.

Ligger her og nyter eneste dag hvor eg ikke stresser opp tidlig, og ikke trenger legge meg tidlig.

De gjorde et forsøk med 2500 ansatte fra 2015-2019, og opplevde merkbart økt effektivitet og omsetning. Og det beste? De ansatte opplevde mye mindre stress og press, de var mer uthvilt og hadde bedre helse. Siden dette gikk så bra gikk 86% av firmaene på Island ned til firedagersuke permanent.

Så hvorfor klorer vi oss gjennom fem dager med lav arbeidsmoral her på berget for å kunne ha én dag uten bekymringer, og en søndag hvor man mest bare venter på alarmen og stemplingsuret? Kan det være at færre hadde blitt ufør om vi hadde fire arbeidsdager? Flere land i Europa har begynt utprøving av dette, så hvorfor kan vi ikke teste i Norge også? Hvorfor må vi være sist med alt sånt?

Det ble hodebry til middag, mer jobb enn mat, men vel verdt det!

Vel vel, eg ligger nå her på sofaen og henter meg inn som vanlig, vel viten om at fire dager hadde gjort meg så enormt mye bedre enn fem. Sofaen er god den, spesielt nå etter en heftig førjulsmiddag bestående av smalahove og korrekt tilbehør, komplementert av riskrem til dessert. I morgen er det middag hos svigers, og mandag jobb igjen. Bare tenk så deilig det hadde vært å ha en dag ekstra å hente meg inn på.

 

@docogdask

Helt desperat han her!

I går skreiv eg om hvordan Doc tar like mye plass i senga som hunder og katter, og at man må ligge helt rolig for å ikke vekke de. I dag derimot, er det Tassen som er mest irriterende. Han er en god hund, frisk og rask, derom ingen tvil. Saken er at det er løpetid i bygda, hvilket Tassen forteller oss 100 ganger daglig.

Rolig nå, blir ikke noe annet enn pledd på deg uansett!

Han er nå over 6 år gammel, har opplevd ganske mange løpetider da det er mye bikkjer i bygda, men aldri reagert sånn. Vanligvis er det litt pesing i to-tre dager, men nå har han vært fullstendig hyper i tre-fire dager. Løper, bjeffer, uler, peser, piper, opp og ned fra sofaen konstant, absolutt hele tida. Ikke ett sekund fred å få her. På tur er det like ille, han trekker som bare det, og markerer, men glemmer å gjøre fra seg.

Etter et kvarters hardkjør på pleddet om kvelden er han rolig. Og ja, han sover som en undulat med pledd over, han blir sur om han er løs på natta.

Det er veldig mange hunder i område, og de fleste går forbi innkjøringa vår på turen, så det funker ikke å bare gå en annen vei. Har prøvd å gå på jorde, men da trekker han imot veien igjen. Han får 4-5 turer daglig pga hyppig vannlating, så han lider ingen nød akkurat. Og pleddet hans ligner ei helsetrøye, det har fått kjørt seg disse dager.

Tassen er ikke kastrert, men siden han er godt passert 6 år vil ikke det hjelpe, det er ikke aktuelt med kjemisk kastrering eller hormonchip heller. Vi er nå passe lei og lurer på om det finnes noe å gjøre med dette. Har hatt hannbikkje før, og Tassen er som nevnt 6 år gammel, så bikkje er ikke akkurat nytt for oss. Det er bare akkurat denne reaksjonen som er helt ekstrem, og vi begynner å bli rimelig oppgitt og rådløse her. Er vel ikke helt bra for en hund å være så stressa heller.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Et resultat av kulde og stress!

Sto på med godt humør og greit opplagt i dag. Fortsatt travelt på jobb, så den kaffen eg faktisk har klart meg uten i tre uker nå måtte få fri flyt i dag. Koppen ble igjen fylt til randen, og energien kom med stormskritt. Fordelen med travle dager er at tida går fort, men samtidig kan det gi hakket mer stress enn hva som er overkommelig.

God erfaring!

Joda, eg takler vanligvis litt stress, men det kombinert med denne kulda får naien min til å eksplodere fullstendig. I går gikk dette helt greit, men i dag var det verre å stoppe det, og eg beklager til vaskepersonalet om eg ikke fikk bort alt på dassen. Nå er det ikke farlig å blø neseblod, gjorde det ofte før i tida så barndomsminnene kom strømmende på. Men det er kvalmende og ekkelt hvis man sliter med synet av blod. Så joda, eg ble svimmel, men ikke verre enn at eg kunne fortsette å jobbe.

Etter jobb har eg ikke virka så mye egentlig. Eller jo, eg har faktisk vært ute og jogga med Tassen. Kanskje ikke lurt i -10 grader med ei sart nese, men la gå. Hvis eg skal kunne kose meg med å dytte fett og sukker i kjeftamentet med god samvittighet hjelper det med litt trim, ellers blir rutet svor det eneste som skiller meg fra ribba på julaften.

Refleks i speilet = speilrefleks.

Nå som munnbind er på moten igjen er det faktisk en fordel angående frost i nesa, for det holder utrolig nok naien varm. Nesten så eg vurderer å bruke det når eg lufter Tassen. Etter joggeturen tok eg en skryteselfie i speilet, og oppdaga at eg har jo pokker meg speilreflekskamera på tlf! Det vil si, refleksen i lua mi lyste opp i speilet av blitsen. Følte meg unektelig litt morsom et lite øyeblikk der ja. Tar det som et tegn på at det er kvelden eg.

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Luke 21; forhasta skjønnhet

Nå begynner eg å merke at det minker på tida her, for eg hadde jo flere ting eg skulle gjennom før jul. Denne veka var nå liksom målet en slags oppsummering hvor eg gjør de tingene som faktisk funka, men så har eg ikke fått testa varmvoksen enda, så på leggene er det nesten dreads. Skikkelig lekkert.

Disse hettejakkene hjelper nok ikke på femininiteten, men de er til gjengjeld fryktelig praktiske.

Selv om eg feila i de fleste luker på min vei til å bli feminin, (vi glemmer vel ikke den forferdelig ujevne selvbruningen?) var det jo helt klart noe som funka. Ja til og med så bra at eg fikk en klaps på baken av Doc en dag, tror det var fordi eg hadde sminka meg og bytta joggisen med dongeri.

Noe av det som faktisk gjorde at eg følte meg som ei dame var jo det aller enkleste, disse ansiktsmaskene eg driver å tar. Da føler eg meg riktig så fresh etterpå. Å farge bryna funka også, for da ser de ikke så tynne og pistrete ut. Ellers funka jo den hårkurer hvor eg blanda 50/50 vann og Aloe Vera og klinte utover håret, men nå er eg tom for Aloe Vera. Og neglelakk, når den holder seg mer enn én dag da.

Akkurat her følte eg meg kanskje ikke så vakker, men etterpå derimot..! Dette er en vegansk maske fra Normal, tungvint å smøre på, men renser bra.

Siden eg måtte bruke dagen i dag til å pakke både penklær og ull til vestlandsturen, og eg måtte pakke inn gaver, da er det ikke mye tid igjen til noe jåleri. Skjønte fort at om dette skulle funke måtte eg multitaske, så mens eg pakka gaver satt eg med både maske og brynfarge. Med min flaks glemte eg selvsagt tida, og brynfargen sitter nå like godt i huden som i hårene. Vel vel, krysser fingrene for at det blir borte, og satser på å fikse neglene i morgen. Så får eg se om eg rekker å rake leggene, om ikke har eg ei tjukk svart strømpebukse til kjolen på julafta.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top