Trodde det hadde skjedd lite i går, men der ble eg godt lurt gitt, for i dag har det jaggu skjedd enda mindre! Likevel har eg jo litt på hjerte da vettu, er nå liksom bare anlagt sånn. Etter en god eggefrokost var det på tide med en dusj, og deretter klesvask. Ikke store greiene, men ryddig å ta det fortløpende når man ikke har store plassen til skittentøykurv i bobilen. Det var da eg merka at neglene trengte oppussing, for lakken fra forrige uke begynte å svikte.
En som driter passelig tynt i hele Hans’n!
Vel, det fikk være nå, eg måtte ut til Hans en tur med Tassen. Det ruska godt i hetta på regnkåpa, så eg måtte snøre den så godt at eg ikke så annet enn Tassen og grøftekanten, men det gikk utrolig nok bra. Har jo blitt mer ull og innesitting, enn bikini og soling i år! Etterpå havna eg i den velkjente sofaen til muttern og fattern frem til middag, hvilket bestod av litt rester, noen wienerpølser og litt ordentlig servelat fra Bønes. Aldeles fortreffelig.
Følte meg fresh nå gitt, hadde vært freshere med vær til annet enn ull!
Så er det vel intet mer å melde om før siste tur med Tassen, like forblåst fortsatt. Men da Doc hadde fått Tassen i seng var det tid for egenpleie. Fikk prøve en ny lakk av mamma, DENNE ble dritfin på, så den må eg investere i selv også. Og midt under beste lakketid kom ene søstra med kake og greier, så det ble fråtsing også i kveld. Den badevekta skal jaggu få litt å stri med når vi kommer hjem! Men før det skal vi se om vi finner sola et sted, kanskje vi må nordover. Vi får vente og se hva som skjer, og hvor vi kommer frem…
I morges var vi noe usikker på hva vi skulle finne på. Tanken var i utgangspunktet å stikke mot Bremanger for å fiske mer, men der var det meldt så sterk vind og mye nedbør de kommende dagene at de sikkert ikke leier ut båtene engang. Nei, vi måtte finne på noe annet om vi skulle få til noe trivelig. Drittvær over hele fjøla, og et enda mindre innbydende vær hjemme på Kløfta, her måtte vi bare flykte videre! Det var da muttern kom med det geniale forslaget å dra hjem til de på Radøy hvor det var meldt hakket bedre.
Endelig havna vi utpå – sjøen ja!
Vi la oss på hjul etter de for å finne sjø, båt og fiskestang, og etter et handlestopp, ei ferge vi akkurat ikke rakk så Tassen fikk drite, og noen mil på veien, ankom vi Radøy den grønne øya, eller øyne som vi sier. Det var siste mila som bød på dagens største utfordringer. Om du tror det er smalt i Hardanger har du ikke kjørt bil her ute før. Men heldigvis er ny vei på vei, blir nok enklere å farte her når den er ferdig til neste år.
En håpefull Doc speider etter napp i strømmene.
Vel hjemme hos mor og far spiste vi en lett lunsj før vi dro til havs. Det vil si, muttern og Tassen ble igjen hjemme mens vi andre testa fiskelykken. Den lot i midlertid vente på seg, vi fikk virkelig testa tålmodigheten i dag. For de lokale; strømmen under Straumebrune var mye sterkere enn vanlig, og det blåste litt, så vi dreiv så mye at eneste napp var bunnen av moder jord. Etter å ha dratt opp både tang, hverandres sluker, og til og med noe som så ut til å være ei grillpølse, begynte det å nøkke kraftig i stanga mi.
Får ikke sagt det nok, ingenting er penere enn sola som glitrer i havskorpa!
Eg hadde mitt livs kamp der eg sveiva og dro, mens både Doc og pappa lo og trodde eg var i bunn. Da eg holdt stanga rolig så de fikk se hvor det nøkka ble de jaggu like ivrige som meg! Fisken kom opp med sporen først, og ga oss alle et forundra blikk, ikke engang den eg fikk opp hadde bitt! Og da Doc dro frem håven glapp kroken, så han var snau med å hanke den inn, dog med litt flaks. Det ble en lyr på 1 kg, selv om ingen beit! Litt lite til middag, så i kveld spiste vi heller kvalbiff, og skal ha stekt lyr til lunsj i morgen!
Altså dagen i dag starta aldeles for tidlig. Tassen mente nok at vi hadde sovet alt for langt ut på dag, men vi kan nevne at han begynte å mase kl 5.30. Vel, Doc var den som måtte ut og gå. Eg merka forøvrig ikke en dritt, for eg våkna helt ubevisst i 8 tida av at Tassen satt i buret og masa. Da hadde Doc satt han der i morges fordi han var våt, ja Tassen. Da eg slapp løs Tassen var det pappa for alle penga! Forstå det den som vil
En sikker favoritt! Klikk på bilde eller linken under!
Vi sto opp, og Doc kokte egg, og holdt på å brenne ned hele bilen fordi han glemte å slå av blusset. Da var liksom dagen i gang. Vi spiste, stelte oss og satte oss ut. Været var skiftende, men ikke verre enn at eg fikk litt sol på skrotten. Har forresten fått mange spørsmål om den nye kjolen min, link til den finner du HER. Det er den perfekte campingkjolen, lett og ledig. Elsker den!
Jaja, så overlevde vi det og.
Ut på formiddagen rusla vi en lang tur. Vi tenkte vi trengte litt trim, ja, både vi og Tassen. Gikk i det uendelige på en grusvei her, det var faktisk deilig å gå litt. Doc fikk umiddelbart smerter både her og der, så vi antok det kunne komme dårlig vær og snudde. Da vi kom tilbake var Tassen dautrøtt, og vi følte oss forbannet sporty. Det var nok ikke så heftig, ifølge klokka mi hadde vi ikke gått mer enn 2500 skritt da.
Vi lurer jo fælt på hvordan arbeiderklassen har det nå da.
Det kom dårlig vær sigende, og vi satte oss inn og glodde litt på tv. Mens vi satt der kom det sigende kjentsfolk sigende. Jaggu, det var muttern og fattern, og et vennepar. Eller, det vil si, eg kaller de onkel og tante. Randi og Rune er bare så gode vettu, sånne som automatisk bare blir familie. Nå lader vi opp til festival mens vi lurer på hvordan arbeiderklassen har det.
Tassen var snill i morges, vekka meg med å legge seg på ryggen min og pipe forsiktig. Ikke noe biting eller hopping for en gangs skyld, så da var det litt mer koselig å stå opp. Doc hadde vært oppe ei stund alt og man kunne høre romling fra magen på lang avstand, så vi stekte glutenfrie baguetter og kokte egg. Enkelt og godt. Tror kanskje Doc også har godt av litt glutenfritt av og til, alle blir jo litt oppblåst av hvete.
Må nyte hvert snev man får av sommeren, selv om skyene lurer i bakgrunnen!
Etter frokost og litt strikking begynte det å bli overkommelig temperatur ute. Doc stakk på Biltema for å finne noe vi helt sikkert trenger i bobilen, mens eg og Tassen satte oss ut i sola. Eller, han i skyggen, og eg bak en levegg. Gatedøra sto på vidt gap for å få inn litt frisk sommerluft. Og ja, eg smurte både kropp og ansikt godt. Kan forresten anbefale denne HER. Har ikke sett så mye til disse vitiligo flekkene enda i år, men er nå føre var.
Doc kom hjem ganske fort med en nivåsensor til vanntanken. Det var lurt, da slipper vi å åpne benken og sjekke når vi lurer på en dusj. Smart han der vettu. Mens han begynte å montere denne sensoren kom det litt for mørke skyer sigende, ikke engang supermann kunne blåst de tunge skyene bort. Eg tok med Tassen inn. Sterk vind og mørke skyer får man ikke særlig farge av, kunne like gjerne ta husvasken mens det stod på.
Da vi kom inn fikk vi se masse skitt i gangen, og rennemerker oppover hele dodøra. Lite skjønte eg og Tassen av hva dette kunne være, og sendte bilde ut til Doc. Han kom i hurtig gange, hvilket er et sjelden syn utenom når han er dritetrengt, og fikk store øyne. Hva i huleste kunne dette være? Eg sto med hode på skakke og et spørrende litt valpeaktig uttrykk mens Doc dreiv å sniffa på det, men ingen særegen lukt heller.
Det vi kom frem til, som Doc etterhvert ble skråsikker på grunnet klumper i flekkene på gulvet, var at dette må ha vært en bevinget type. En nebbete fyr har vært misfornøyd med gangen vår og valgte å drite der. Pokkers fuggel altså! Som om ikke det holder å deale med mus og rotter hele vinteren må vi også ha fjærkre inne om sommeren. Neste pippip som kommer inn går den veien høna sparker – med et spark fra dragen!
En helt vanlig dag på jobben i dag, sånn gjennomsnittlig trøtt, passe med kaffe, mye å gjøre, og god lunsj. Ja, og selvsagt denne HER til frokost da (de er faktisk sunn). I mellom slaga liker eg å holde meg oppdatert, så pausene går gjerne med til å bla litt på både sosiale media og nyheter.
I dag kunne både VG og Dagbladet blåse opp store skumle overskrifter; Farevarsel for lyn for første gang i historien! Dette var da svære greier tenkte eg, og gikk inn på yr, for eg er ikke overbegeistra for sånt vær selv om det er litt spennende. Nei yr viste bare lett overskya, så eg tenkte ikke stort mer over det.
Ikke mitt mest flatterende bilde, men; – Man skal ikke være sexy når man jobber. Sitat leieboeren.
Vel hjemme var været fortsatt nydelig, og Doc foreslo å skru av hengerfeste på bobilen. Det er svært og tungt, og vil bidra til mer vektplass til sykler og fiskeutstyr. Det var bare ett problem med denne ideen; Doc er ikke i form om dagen, så her måtte eg trå til. Greit, men det begynte å blåse opp, og yr hadde nå forandra seg betraktelig, så det måtte jobbes fort.
Kjøpte jo bobil for å slippe å dra henger, da trenger vi ikke dette.
Eg satte i gang, gjorde alt eg fikk beskjed om, lydig som eg er, og etter litt klabb og babb var hengerfeste løst! Vi veide det til 55 kg, og er da godt og vel i mål på vekt! Da skulle alt være klart for ferie, og foreløpig hadde det bare vært noen få drypp fra himmelen. Den venta nemlig litt med å åpne seg. Det var da eg på siste tur med Tass hadde stoppa hos naboen og skulle gå hjem at det kom, både vind og ordentlig vestlandsregn! Nå venter vi spent på lynet.
Så lang tid kan eg ikke huske at vi har brukt over fjellet noen gang, men nå er vi endelig på sofaen. Nå er vi slitne både sjåfør og passasjerer, men det var litt koselig å komme hjem til snø. Skal nevnes at det har vært snø stort sett fra Måbødalen og hit, og mye skikkelig vinterstemning. Og fine vinterveier uten salt, ikke minst!
Joda, vi var ganske lei av å sitte i bilen etterhvert…
Vi hadde en liten pitstop i Flå, hvor eg sånn egentlig bare skulle pisse. Det var selvsagt en renholder som vaska damedoen, så eg måtte gå i andre enden av senteret. Greit nok, eg fikk gjort mitt, men da måtte eg forbi polet. Ble så overraska av at det var åpent, så eg måtte nett innom og ha noe sprettkork til nyttårsaften.
Ut i bilen igjen ble vi enige om drive thru på McDonald’s. Det var da det begynte vettu, for det gikk ikke lange tida etter vi hadde spist at magene våre buldra om kapp, og mageknipen kom sigende.
Skikkelig fint vinterføre, med gran i veien og greier…
Dette gikk forholdsvis greit ei stund. Men da vi kom til Roa kom vi på at vi måtte ta gamleveien over Åsen, hvilket tar en del lenger tid. Vi kjørte på, lite trafikk og fin vintervei. Men vi skulle ikke kjøre lange stykket før det var bom stopp. Ei gran hadde lagt seg over hele veien, og flere så falleferdige ut, snøtunge og slitne. Nå begynte det nesten å bli kritisk for fordøyelsen. Etter en halvtime kom vi oss omsider videre, og ferden hjem gikk tåelig greit.
Vi parkerte litt før åtte i kveld, og den våkne leser kan sikkert huske fra forrige innlegg at vi kjørte ca 9.30 i dag tidlig. Vi har altså brukt over ti timer på en tur som vanligvis tar i overkant av sju timer. Fikk rydda inn raskt, og Doc løp først på dass, så var det min tur, og til sist gikk eg ut med Tassen så han også fikk gjort sitt. Nå har skuldrene senka seg!
Festen i går gikk over all forventning, Doc imponerte stort. Maten, været og stemningen var perfekt, tror alle koste seg maks. Oppryddingen gikk relativt greit unna i dag, men det er takket være sjefen og kollegene til Doc, de rydda mye i går. I dag var det stort sett bare å vasking, selv om det kan være tøft nok dagen derpå.
Ellers har vi ikke gjort så mye i dag. Var en tur på Biltema i sta, vi måtte ha litt olje til bilene. Forden tar jo nesten ti liter. Og så kjøpte eg et lite basseng til meg og Tassen, vet ikke om Doc gidder å duppe seg, men eg som stort sett sitter i sola, og ulldotten Tassen må kjøle oss ned litt.
Greit å ha basseng da! Måtte legge en stol over så det ikke blåser bort.
Fikk akkurat blåst det opp og se at det egentlig var litt stort, før det braka løs på himmelen. Rakk så vidt å ta med Tassen inn før himmelen åpna seg, men fordelen er at det nå er skjult bunn i bassenget, og lufta er mye friskere. Og siden har vi sittet inne i sofaen, hvilket var lurt, for nå kommer det mer uvær. Jaggu sitter vi her med et basseng vi ikke får brukt, lyn og torden, og har dratt ut TV… Det beste med dagen i dag? At det ikke er søndag!
Flere enn meg som elsker sommeren? Joda, Doc har også sommeren som favorittårstid, og vi regner med mange er enige med oss. Det er så mye bedre å svette enn å fryse, og svetting har det jaggu blitt mye av i det siste. Vi har hatt et nydelig vær hittil i sommer, noe i alle fall vi utnytter til det fulle her.
Hvem elsker ikke sol og sommer?
I går var vi så varme at eg skrudde ned tempen på jacuzzien, sånn at vi skulle kunne bruke den til å kjøle oss ned når sola står på som verst. Og i dag bestemte Doc seg for å gi Subaruen en skikkelig vask, så han har stått ute i varmen og svetta om kapp med bilen mens han har fått den gullende rein.
Naturen er sterkest av alle
Men så, mens eg satt ute og slikka sol (med slippers ja) etter jobben begynte det plutselig å blåse. Joda, deilig med litt vind, tenkte eg og satt hellig i ro litt til. Men så skya det så kraftig til, og plutselig braka det som lyn fra klar himmel, ja nesten bokstavlig talt. Det ble et heftig uvær med masse lyn og torden, og regndråper store som tennisballer.
Dette er jo typisk når Doc har vaska bil, og like typisk når eg har skrudd ned tempen på jacuzzien. Men det skal nevnes at det trengtes nå, og egentlig burde det kommet litt mer regn. Selv om vi elsker sommeren er det helt greit at Thor frisket opp litt med hammeren innimellom. Da er vi klare igjen med denne HER i morgen!
Og så klarna det opp igjen, litt friskere i lufta
Litt heldige var vi jo da, for vi har mista tellingen på hvor mange grillribber, pølser, maiskolber, laksefileter og flintsteiker vi har fordøyd direkte fra kølet, og hadde alt bestemt oss for å lage middag inne. Det kunne ikke passe bedre med vårruller på stekepanna når været ble som det ble.
Det startet den 4. januar. Jeg hadde pakket i bilen og startet den lange turen fra Radøy til Kløfta. For de av dere som har litt hukommelse, husker kanskje at det var mye uvær og stengte fjelloverganger over nyttår. Jeg valgte å dra fredagen, for å ha noen dager å komme meg på plass i min nye midlertidige bopel. Det var dumt. Hardangervidda var stengt, så jeg kjørte mot Hemsedal. På veien stoppet jeg flere ganger og sjekket forholdene på nettet. Det så greit ut. Kom så til Voss og der ser jeg at også Hemsedalsfjellet var stengt. Jaja. Filefjell var åpent for kolonnekjøring, så jeg kjørte videre.
Uvær og dårlig sikt
Etter en stund sjekket jeg igjen. Jepp! Som magefølelsen sa; Filefjell var også blitt stengt. Med min flaks (ja, enten har jeg veldig flaks, eller veldig uflaks), så var min eldste søster og familien på hyttetur i Myrkdalen akkurat den helga. Så da var valget enkelt, de fikk seg et uplanlagt besøk. Etter en god natt søvn i stuen, kom jeg meg tidlig østover og fikk være med en kolonne over fjellet. Litt utpå lørdagen var jeg på plass på Kløfta.
Det hele begynte egentlig på høsten i fjor, da jeg bestemte meg for å bli student. Ja, er 39 år og har endelig bestemt meg for en utdanning! Sa opp min faste jobb og tok en sjans. (Ja, jeg savner alle de fine kollegaene mine der!)
Heldigvis for meg, er Lillestrøm i nærheten av Doc og Dask. Når jeg fortalte at jeg måtte leie hos de, hadde de ikke så mye de skulle sagt. Og som sagt, så gjort!
Funnet meg godt til rette i «Østen»
Nå har snart to måneder gått, og i slutten av mai skal jeg litt videre på min ferd. Tanken var at jeg skulle hjem igjen for å ha praksisperioden der, men nå havner jeg på Jæren istedenfor. Sikkert fint der også.
På disse månedene har jeg rukket å bli kjent med mange herlige mennesker, både på skolen og i nærmiljøet rundt her. Jeg har lært meg hvor det lønner seg å kjøre feil, og hvor det er mindre praktisk.
I tillegg har jeg fått solgt min elskverdige Mini Countryman (for å kvitte meg med lånet), og kjøpt meg en ny (eldre) Volvo. Jeg var litt skeptisk da jeg skulle å se på denne bilen. Jeg dro sørover mot Oslo og avtalte å møte selgeren i en parkeringskjeller (?!). Jeg sendte snap til de nærmeste og fortalte hvor jeg var på forhånd, i tilfelle krig! Det viste seg å være en hyggelig herremann og en flott bil. Jeg kjøpte den!
En liten detalj jeg ikke hadde sjekket skikkelig, var den berømte registerreima. Helt riktig… denne skulle vert skiftet for lenge siden. Doc tipsa meg om en hyggelig gjeng på Borgen som sikkert kunne bytte den. Jeg ringte og fikk en meget god pris, og en eksemplarisk service. Berthelsen Bil & Karosseri AS heter det der, og en mer smilende gjeng skal du leite lenge etter. Så nå har jeg en strøken Volvo S40 fra 2007, men ny registerreim og vannpumpe!
(Nesten like god som denne HER)
Takk til Berthelsen Bil & Karosseri AS for god og rask hjelp!
Sånn utover at det har vert noen travle uker, koser jeg meg. Tassen har vendt seg til at flokken nå er på 3 stk tobeinte, og han maser like mye på meg som de to andre her i huset.
Jeg kommer tilbake med et innlegg litt seinere. Da skal jeg ta for meg hvordan det er å bo i samme hus som disse her, i detaljer!
