På tur med bivirkninger!

Etter over 20 timers søvn var eg like mygla i dag, og reiste derfor ikke på jobb. Følte meg på ingen måte kjørbar, og ble heller liggende. Jaggu kan den vaksina slå ut et menneske skikkelig, men jaggu er det bedre å være plukk rotten i ett døgn enn å bli dausjuk i 14 dager med eventuelle senvirkninger opp til et år etter!

Vel vel, vi skulle uansett til Vestlandet i dag, og selv om eg var totalt zombie klarte eg å få på meg noe annet enn den utvaska morgenkåpa mi, så vi dro vel rundt 13-14 tida. Doc kjørte mens eg halvsov ved siden av. Er undervurdert å sove i bobil, man får virkelig mykna opp alt i nakke og skuldre sånn som hode henger og dingler rundt.

Beklager uklart bilde, eg er overtrøtt, og Doc dreiv å skremte meg underveis. Du ser han gliser lurt.

Feber og smerter ga seg egentlig temmelig raskt, men eg har vært helt i ørska i hele dag. Dautrøtt og sliten. Doc spurte på et tidspunkt «Hvilken lyd var det?» og eg trodde eg hadde sagt noe uten å legge merke til det selv. Viste seg å være radioen som klikka hver gang signalene var dårlig, uten at eg hadde merka noe.

Det ble et bedre herremåltid underveis, vi stoppa på Biltema på Gol hvor Doc spiste pølser og potetmos, og undertegnede gølva en burger. Uansett, fjellet var mildt, ikke noe fare for glatte veier der, men det regna sidelengs da. Nå har eg så smått begynt å kvikne til litt, det vil si, fortsatt trøtt, men heller mot overtrøtt. Det kommer seg, og vi har bare et par timer igjen!

 

Dette innlegget er skrevet med forbehold om skrivefeil da forfatter er noe svimete.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Ville Vestlandet!

Jepp, det ser faktisk ut som vi bare skal være først på badet annenhver dag her, for i dag var det eg som vant kampen. På jobben gikk det unna, holdt nesten på å glemme kaffen, men fikk da omsider i meg en kopp. Nå skulle eg ikke jobbe full dag, for vi skulle jo fyre opp Gamle Røver og røyklegge en fjellovergang i dag.

Etter jobb gikk turen kjapt hjemom hvor eg skifta klær og røska med meg sminketaska, som forøvrig inneholder alt annet enn sminke, og kasta meg ut i bobilen. Tur var alt vi tenkte på her! Doc hadde hatt et ærend, så han var alt kommet hjem, og satt mer eller mindre klar i bilen.

En av dritepausene. Denne gangen var Doc kjappere enn Tassen.

Selv om vi kom oss avgårde tidlig måtte vi raskt stoppe, for Røveren var tørst. Etter noen liter diesel var alt klart, vi ga gass vestover, og neste stopp ble like etter Flå. Der sto Hanne og lufta hunden sin, så vi måtte slå av en prat henne. Lenge siden sist, så det var veldig koselig.

Utrolig nok har det ikke vært så mye trafikk i dag, men vi har selvsagt hatt noen minutter bak bilister som kanskje burde vært fotgjengere. Når maksfarten er 50 i 80 sona er kanskje ikke trafikk din greie. Men været har vært upåklagelig, like før vidda klarna det opp, og siden har vi hatt sol.

Fint over vidda nå!

En liten handlerunde måtte til på Ustaoset, for vi hadde glemt å ta med noe spiselig og væsketilførsel, og Tassen var pissetrengt. Og like før Voss var det dritepause for Tassen, men her lukta det så mye tispe at tror du ikke pupertetslusa Tassen klarte å dra meg rett på ræv da?!? Joda, gikk bra. Nå begynner vi å nærme oss heima (Radøy ja), og der venter loff og reker til kveldsmat hos mine foreldre.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Slik har vi feira i dag!

God kveld godtfolk, håper dere har hatt en fortreffelig dag! Eg spurte på fb og insta tidligere i dag om hvordan folket har feira, for det er så koselig å se hvor tilpasningsdyktige vi mennesker er. Når alt er avlyst klarer likevel de fleste å få til noe trivelig. Og disse kortesjene som folk har satt i gang (ja både i fjor og i år), det er bare utrolig stilig.

Tror du den gjengen koser seg eller?

Vi så forresten sikkert 50-60 båter som kom under Nordhordlandsbrua i sta i et nydelig vær, da ble eg en smule misunnelig. Mens familien min feirer med å se på den lokale kortesjen, god mat og noen typiske 17.maileker i hagen i et nydelig vær, har vi har nemlig tilbrakt dagen i komfortable klær i Forden i retning Østlandet og regnvær.

Joda det var riktig nok planlagt å legge ut på hjemreisen i dag, men når det bare er drittvær hjemme skulle vi helst hatt noen dager til med familien på ville Vestlandet.

Dette var før vi begynte å gå lei ja.

Nå nærmer vi oss hjemme, og begge er passe lei av å sitte i bilen, spesielt når det har regna siden Geilo. Vi har jo alltids vogna på slep, så vi kan både hvile, spise og gå på do. Men målet er å komme oss helt hjem. Vi har noe grillmat i kjøleskapet i vogna, samt litt potetsalat som leieboeren har laga, og det skal vi kose oss med så fort vi er hjemme.

Ha en fortsatt flott feiring og kos dere! Og fortell gjerne i kommentarfeltet under her hvordan dere har feira!

🇳🇴

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Har glemt noe viktig til ferien!

Endelig var det helga! Ja denne uka var lang gitt, blir helt greit med noen fridager nå. Starta forresten dagen med ei lita økt yoga av alle ting. Har lagt litt skakt i natt og fått kink i nakken, så ei kollega tok ansvar og ga meg en liten innføring i enkel yoga rett og slett. Det hjalp faktisk! Etter jobb fylte eg opp tanken på Forden, for hjemme sto vogna klar. Det er dags for årets første campingtur!

Vi gikk kappgang om hverandre mens vi pakka og dusja, og Tassen ble så gira at Doc bare plasserte han i bilen hvor han satt pent og venta lykkelig over at vi skulle på tur igjen. Disse HER er forresten fast inventar i vogna. Etter å ha sjekka alt tre ganger var vi klar, og satte dermed kursen vestover.

Sikker på Doc aldri hadde sett for seg å dra til Vestlandet så ofte, men de siste sju åra har han måttet tåle det. Har enda ikke fått noe inntrykk av at han lider der.

Nå skal det bare nytes i ei uke!

Et stykke på vei stoppa vi og handla, og da vi pakka varene inn i vogna slo det meg. Eg har glemt noe vesentlig hjemme, og det er alt for seint å snu! Hvordan i alle dager skal eg overleve ei uke på camping uten joggebuksa mi?

Dette er faktisk litt krise. Har jo turbuksa mi som er meget komfortabel, men dette er første gang i livet mitt at eg har reist noe sted uten joggebukse. Så nå ligger vi henslengt på hver vår sofa med turbukse og ser cowboyfilm i vogna på Gol, og i morgen går turen videre.

 

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Derfor havna eg på Østlandet!

Denne uka skjer det fryktelig, ja faktisk helt ekstremt lite. Fantastiske ingenting, som forsvaret sier. Bare magen som overrasker innimellom, men det stoppes med disse HER. Derfor tenkte eg det kunne passe med en liten historie. Vi får jo ofte spørsmål om hvorfor en stril havna på Østlandet, hvordan eg takler det, og hva eg savner fra ville Vestlandet.

Eg har flytta litt rundt i voksen alder, på jakt etter lykken. Kan vel med en gang si at begge mine adresser innenfor bergen kommune ble rimelig kortvarig, selv om de var helt på utkanten. Det var for nære by’n, og det var for mye folk.

Fra min tid i Lærdal

Men da ei venninne flytta til Sogn og Fjordane ble vi enige om at denne urolige sjela mi skulle søke jobb og flytte etter. Og jobb ble det på en solcellefabrikk, så eg måtte da selvsagt si opp min stilling på smelteverket til Rolls Royce i Åsane, fant fort et hus eg kunne leige i Lærdal, og så var alt klart! Mens eg bodde der ble eg kjent med en gjeng på Østlandet, det var jo ikke mer enn fire timer i bil for å bli med de på fest.

Lykken varte dog kort i Lærdal, da den kommunen stort sett bestod av et veikryss og en tunnel. En mellomting ville nok passe meg bedre, så i påvente av en god ide flytta eg hjem til Radøy – den grøne øya. Pussa så opp kjelleren hos muttern og fattern og lagde leilighet der, men her ble eg bare i to mnd før eg flytta over til en i den gjengen på Østlandet. Han hadde tross alt lovd gull og grønne skoger.

At han var en cowboy kan betviles, men han likte USA og countrymusikk. Det holdt for meg i starten, men så gikk eg nok på en real smell. Skjønte etterhvert at vi fungerte ikke sammen, nei der skulle han fungere og eg adlyde. Dette var verken gentleman eller cowboy, ingen gull, og i alle fall ikke grønne skoger, så eg kjøpte leilighet uten å si noe, og kunne flytte lykkelig for meg selv tre år seinere. Ja etter litt om og men, rusk og rask, men desto mer lykkelig singel.

Det stod vel bare om tid før det bare plutselig skulle bli oss!

God jobb hadde eg fått, og i tillegg blitt kjent med masse folk på Østlandet, så det var ingen tvil om eg skulle fortsette å bo her. Brått ble eg med på innspilling av en noget rølpete TV serie, hvor Doc også var med, vi likte overhode ikke hverandre, og resten av historien kjenner dere vel?

Noe av det beste eg vet, men det blir litt for sjelden…

Kløfta vs Radøy, eller Øvre Romerike vs Nordhordland, det kan ikke sammenlignes. Nordhordland har sjøen, familien og venner som eg savner fryktelig mye, men samtidig er stedet som en ballong hvor Nordhordlandsbrua er tuten. Det er langt å kjøre til alt. Eg fikk nesten klaustrofobi av å bo der, bare havet var åpent. Mens her på Kløfta er det helt fritt, og vi har mange veivalg. Og så har eg svigerfamilien her, de har eg virkelig vært heldig med! Her har eg virkelig funnet roen.

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Vi skal til ville vesten!

Årets siste fridager er i gang, og da kan vi ikke bare sitte på ræv hjemme, så vi er på vei mot et annet sted å sitte på ræv. Vi er altså på vei til ville vesten, jo altså, til familien min på Vestlandet da. Det kan fort forveksles med ville vesten, for det går i boots og hatter på ranchen der hjemme også. Vi er bedt på to nyttårsfeiringer, og da stiller vi så klart opp. Den første med familie og venner er i morgen alt, sånn at vi skal være sikker på å bli kjørbar til 1. januar. Den andre blir med familien på nyttårsaften, noe vi ser veldig frem til.

Tassen er så klart med, og han har fått både lufteturer, mat og vann underveis

Nå er det jo meldt mye vind og ca 110 mm nedbør i morgen, men fordelen med Vestlandet er jo at uansett hvor mye drittvær det måtte være, er det alltids en tunnel, ja nærmere bestemt 37 stk bare fra Voss og hjem. Vi har ikke merka noe til dette drittværet enda. Vi hadde et pitstop på Gol for å hilse på Anette og Svein Olav, og for å kjøpe nye vindusviskere. Anette og Svein Olav har jo bare verdens nydeligste mikroskopiske hund, som så klart Tassen la sin elsk på. Han gjorde alle sine kunster som gentlehund, men til ingen nytte, lille Shakira var overhode ikke interessert.

Litt artig bensinstasjon/gatekjøkken på Vinje, hadde så klart pitstop her

Turen i dag har gått helt greit. Vi har ikke hatt sjanse til å kjøre utfor, eller seile på isete vei, det har livredde bilister fremfor oss sørga for. Når endelig en har svingt av, kan du jo banne på at en annen smetter inn fremfor deg ved neste kryss. Noen tror til og med de er helt aleine på veien, ikke snakk om å slippe forbi, selv om de ligger i 40 i 80 sona. Og en la seg midt i veien der det var forbikjøringsfelt. Men men, nå har vi hatt vår siste pitstop på Vinje (litt før Voss), og da er det rake vegen (gjennom 37 tunneler) hjem til mors klippfisk, NAM!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top